Martin Bekkelund

Jeg har sett nærmere på utfordringene med å drite penger…

Etter å ha grublet litt på hvordan det ville være å drite penger har det dukket opp et par innlysende spørsmål på veien.

Hvilken valuta kommer ut?
Er det sedler eller mynter (måtte Gud forby)?
Hvilken størrelse er det på sedlene eller myntene?
Kanskje det er tusenlapper?
Det heter jo sorte penger, men disse er kanskje brune?

Etter å ha tenkt litt over det vil det sies ganske kjedelig hvis det ikke kom ut gangbar valuta. Dette er jo tross alt en teit fantasi, så jeg antar videre at det kommer ut sedler av typen norske tusenlapper.

Hvis vi videre ser på hvor mye man kunne tjent på dette er vi litt tilbake til dilemmaet jeg nevnte innledningsvis. Det er jo innlysende at mengden penger som kommer ut er proporsjonalt med inntaket av mat. Normale mennesker går på do for å gjøre bommelom 1, kanskje 2 ganger om dagen. (Bortsett fra Kverna og Biffen, da.)

Det store spørsmålet er jo hvor mye som kommer hver gang. Det er liten vits hvis det kommer mindre enn en tusenlapp. Da tjener man jo mye mer ved å jobbe og hele poenget med å “drite penger” forsvinner, eller blir rett og slett litt tamt.

For å få en pen avkastning må det være snakk om et sted mellom 5 og 10 tusenlapper pr. gang. Spørsmålet er nå hvor mye mat man må spise for å få til dette kunststykket. Her har vi et skikkelig dilemma. Jo mer man spiser jo mer kommer ut. Videre må man bruke tilsvarende mye penger på mat for å få forbrenningen og omløpet på god gli.

Etter denne konklusjonen har jeg begynt å så tvil om hvor lukrativt det egentlig er å drite penger. Medaljens bakside er garantert vektøkning og et skrudd forhold til mat. Jeg velger å holde min slanke positur og gå til en utrygg arbeidsplass hver dag, fremfor å drite penger.

Martin

Det slår meg: Er det meg, eller alle de andre?

Jeg irriterer meg. Fem dager i uken, to ganger om dagen. Det slår aldri feil. Det er alltid en eller annen jævel som må irritere meg i trafikken, som må ødelegge det tradisjonelle kjøremønsteret.

Det er gjerne det klassiske “mann-med-hatt” syndromet, en dust i en ny BMW uten blinklys eller en snobb i sin nye ML med overdreven angst for å kjøre i grøften på glatt føre. Ironisk nok.

Allikevel skal det være en folkerett å få førerkort. Alle skal på liv og død igjennom kjøreopplæring og skaffe seg et førerkort. De stryker fire ganger på teorien og syv på oppkjøringen. Allikevel skal de ha førerkort. De kjører sakte, skaper kø og farlige situasjoner. De bråskifter fil uten blinklys. De irriterer meg.

Martin – litt irritert