Om Martin
Martin liker
Enoksen ute å kjøre
mandag 24. april 2006 • 21 kommentarer
Bokstavlig talt. For skattebetalernes penger har Odd Roger Enoksen fått en Volvo XC90 til 800 000,- kroner. For meg innebærer ikke dette et problem, for all del, jeg unner ham en flott bil. Hadde jeg hatt penger skulle jeg gjerne kjøpt en selv.
Det ironiske i denne saken er derimot hvordan Enoksen forsøker å forklare pengebruken sett opp mot bilprisen. I stedet for å si at han syntes det er en steintøff bil som han sikler veldig på, forsøker han å forklare kjøpet med at det er en miljøvennlig bil, og det er her argumentene faller på sin egen urimelighet. Hvis bilen er så miljøvennlig som Enoksen hevder (hvilket den faktisk er), hvorfor er den da så dyr? I Sverige koster den samme bilen kun halvparten, omtrent 400 000,- kroner.
Poenget er at regjeringens avgiftspolitikk gjør at denne bilen, som ikke er så avskrekkende dyr i utlandet, blir en uoppnåelig luksusbil for barnefamilier med et reelt behov for en bil av denne typen, for eksempel på grunn av dårlige veier og mange unger.
21 kommentarer
-
Skal jeg si hva jeg mener er jeg helt enig, Lasse. Han kunne fint fått en 4WD til en halv million mindre, og trenger han samtidig plassen kan han kjøpe seg en VW Transporter eller noe deromkring.
Men jeg lurer på en ting, Lasse. Enoksen fremhever XC90 som en miljøvennlig bil. Den har et lavt forbruk, partikkelfilter, lavt CO2-utslipp og 85 prosent av delene er resikulerbare. Hvorfor bør den koste så mye?
-
Det meste av avgiftene følger effekten. Så motspørsmålet er hva han trenger all den motorkraften til. Med et drivstofforbruk på mellom en og opp mot to liter på mila, har ikke denne bilen det jeg i dag vil kalle et lavt forbruk, og det er ikke miljøvennlig å flytte to og et halvt tonn stål med seg når man skal ut å kjøre bil – det finnes gode, sikre biler som veier godt under halvparten.
At Enoksen og Volvos markedsførere fremhever XC90 som en miljøvennlig bil, betyr ikke nødvendigvis at dette er riktig. At delene er resirkulerbare er dessuten ganske uinteressant – stort sett alt er resirkulerbart. Det interessante spørsmålet er hvor mye av bilens materialer som er resirkulert, det blir ikke godt miljø av det før vi bruker ressursene på nytt.
Luksus-SUVer med masse motor som sluker en liter eller to på mila må godt koste mye for min del.
-
Jeg kan ikke svare på vegne av alle som måtte ha behov for en slik. Behovet er helt sikkert individuelt, og veksler helt sikkert fra ren show-off til bønder med behov for arbeidsredskap.
I spesifikasjonene til XC90 kan du lese at oppgitt gjennomsnittlig forbruk er 0,82 liter per mil, noe som ikke er vesentlig mer enn din Focus. Til sammenligning er min Focus oppgitt til 0,62, men reelt forbruker som regel 0,56 i snitt. Du må også huske på at en underdimensjonert motor i en bil (uavhengig av bilstørrelsen) ofte forurenser mer enn en større motor i den samme bilen.
Det slår meg for øvrig som merkelig at du trekker Volvos spesifikasjoner i tvil. Det er ikke opp til markedsførerne å stikke finger’n i lufta og tippe utslippene. Dette gjøres av ingeniørene og er underlagt strenge kontroller fra EU.
Jeg kan heller ikke forstå at det er uinteressant hvor mye som er resirkulerbart, for det er langt i fra alt som lar seg resirkulere slik du hevder.
Poenget mitt er at denne Volvoen ikke nødvendigvis er en luksus-SUV. Hvis ikke det hadde vært for avgiftene ville dette vært en bil flere kunne hatt råd til. Derfor er det litt snålt at samme bilen koster halvparten i Sverige.
Ellers er jeg enig i at de som faktisk bruker mye drivstoff, har høye CO2-utslipp og forurenser mest også bør koste mest.
Vi er nok enige, men et av poengene er at det ikke er noen automatikk i at stor og tung er lik et forurensende monster. Min Focus slipper ut 155 gram CO2, mens Enoksens slipper ut 239 gram. Til sammenligning slipper Porsche Cayenne ut 378 gram og verstingen Range Rover 389 gram.
-
PS. Ta gjerne turen innom nyhetsgruppen no.teknologi.bil. Det er en av gruppene med mest trafikk i no-hierarkiet.
-
Jeg har mine spesifikasjoner fra volvocars.no. Der ligger forbruket i spennet fra 0,74 på landevei med sparsommelig dieselmotor til 1,83 i byen med “værste” motoralternativ.
At du ikke forstår at det er uinteressant hvor mye som er resirkulerbart, forundrer meg litt. Det brukes langt mere energi på å lage nytt enn å gjenbruke, så med mindre man kan vise til at resirkulerbarheten faktisk fører til gjenbruk, er det bare pene ord. Og hvis Volvos miljøbidrag er å gjøre det lettere for andre å rydde opp etter seg, synes jeg det ikke er mye å rope hurra for …
At bilen koster halvparten i Sverige kan nok komme av mange ting. Blant annet har Sverige en egeninteresse av at folk bytter bil ofte, etter som de har en vesentlig bilproduksjon. Videre har Sverige høyere skatteprosent enn oss, lavere lønn og forholdsvis dyrere bensin, så de har nok ikke råd til å betale så mye for en bil som oss.
Og at det ikke er noen automatikk i at en stor og tung bil er et forurensende monster er tildels riktig, men hvis man fulgte med i fysikktimene på ungdomsskolen, vet man at det krever energi å flytte masse, og at det kreves mer energi jo mer masse. Så lenge bilene brenner opp ikke-fornybare ressurser som samtidig produserer klimagasser, da er det umulig å argumentere for store, tunge biler ut fra et miljøperspektiv.
-
Jeg har mine spesifikasjoner fra volvocars.no. Der ligger forbruket i spennet fra 0,74 på landevei med sparsommelig dieselmotor til 1,83 i byen med “værste” motoralternativ.
Nå diskuterte vi bilen til Enoksen, dieselvarianten. For de andre alternativene er jeg enig med deg.
At du ikke forstår at det er uinteressant hvor mye som er resirkulerbart, forundrer meg litt.
Hvor har du dette fra? Jeg forstår da dette utmerket godt. Hvis du leser min forrige kommentar på nytt kan du se at jeg undres over hvorfor du mener det er uinteressant med hvor mye som faktisk kan resirkuleres når bilen først er bygget. Jeg er selvfølgelig enig i at man også må vektlegge hvor mye som faktisk er resirkulert når bilen skal bygges.
Jeg mener vi bør lære av Sverige. Billigere bil, dyrere bensin. På den måten vil vi til enhver tid ha en bilpark med oppdatert teknologi som forurenser minst mulig. Bare det å kjøpe noe så gjennomsnittlig som en Toyota Avensis her til lands er i dag en alt for dyr affere.
Ellers hadde jeg ikke fysikk på ungdomsskolen, det kom først i andre klasse på videregående, hvor jeg hadde både 2FY og 3FY. I min forrige kommentar argumenterte jeg også for at en (for) liten motor i en stor bil forurenser mer enn en større motor i den samme bilen, ettersom den store motoren arbeider mindre anstrengt.
-
Nå leser jeg sikkert for lite om statsrådsbiler, men jeg hadde ikke fått med meg at det var oppgitt at Enoksen kjørte diesel. Men det er en ting jeg lurer på: Dieselutgaven koster omtrent 660.000. Hvordan får man den opp i 800.000 uten å øke effekten? Best i ekstrautstyr!
Jeg mener det er uinteressant med hvor mye som faktisk kan resirkuleres når bilen først er bygget siden vi uansett resirkulerer alt for lite av det som i dag er tilgjengelig på grunn av alt for lav etterspørsel etter resirkulert materiale. Det går med andre ord på tilbud og etterspørsel. Det å gjøre det mulig, eller egentlig bare enklere å tilby mer resirkulert materiale er meningsløst så lenge man ikke gjør noe med etterspørselen.
Hva Volvo gjør på dette området vet jeg egentlig ikke, men jeg vet at andre bilfabrikker opererer med krav om å kontinuerlig øke andelen gjenvunnet materiale i bilene sine (og ikke bare stål, som er en enkel måte å få vektprosentandelen gjenvunnet materiale til å se imponerende ut), og dette øker etterspørselen og dermed lønnsomheten i gjennvinningsindutrien. Dette er god miljøpolitikk, og det er etterspørselen som driver gjenbruksteknologien fremover, tilbudet er allerede meget bra.
I min forrige kommentar argumenterte jeg også for at en (for) liten motor i en stor bil forurenser mer enn en større motor i den samme bilen, ettersom den store motoren arbeider mindre anstrengt.
Joda, men det er fremdeles ikke noe miljøargument for stor, tung bil. En liten motor i en liten bil er alltid utgangspunktet hvis vi i det hele tatt skal tenke miljø i forbindelse med biltrafikk.
Det neste poenget ditt, om at vi må ha billige biler for å få hyppige utskiftinger slik at vi har biler som er energieffektive og slipper ut lite CO2 tar antageligvis ikke hensyn til at energiforbruket ved produksjon og markedsføring av en gjennomsnittlig ny bil for det norske markedet er beregnet til 31-32 MWh, mens de tilhørende CO2-utslippene er beregnet til rundt 7 tonn. Det er vanskelig å forsvare miljøaspekter ved privatbilisme.
-
Dieselutgaven koster omtrent 660.000. Hvordan får man den opp i 800.000 uten å øke effekten?
Jeg kjenner ikke bakgrunnen for tallene til Enoksens bil, utover hva jeg har lest meg til. Ekstrautstyr er dyrt, og her tjener forhandlerne gode penger. Ser eksempelvis det på min egen bil, så at en bil som Enoksens fint kan tillegges utstyr som øker verdien med 140 000,- kroner tviler jeg ikke på.
Jeg mener det er uinteressant med hvor mye som faktisk kan resirkuleres [...]
Det kan jeg ikke forstå. En ting er å bygge en ny bil med resirkulerte materialer, en annen ting er å sørge for at de resirkulerte materialene kan resirkuleres på nytt.
En liten motor i en liten bil er alltid utgangspunktet hvis vi i det hele tatt skal tenke miljø i forbindelse med biltrafikk.
Ja, men nå må du huske at folk har forskjellige behov. Du kan ikke si at folk bare kjøper “store, tunge biler” ut i fra et skapt luksusbehov.
[...] energiforbruket ved produksjon og markedsføring av en gjennomsnittlig ny bil for det norske markedet er beregnet til 31-32 MWh [...]
Satt på spissen spiller det ingen rolle hvor mye energi som forbrukes, men hva slags type energi som forbrukes. Vet du hva slags energi Ford benytter i sine fabrikker?
Skal det virkelig bli noe sving over miljøpolitikken her i landet må man starte med offentlig kollektivtransport. I Oslo-området er tilbudet horribelt dårlig. Resultatet er at alle innfartsårene er stappfulle av biler med en eller to personer i hver bil.
Jeg har for øvrig ingen problemer med å være enig i at det er vanskelig å forsvare miljøaspekter ved privatbilisme. Derimot har regjeringen én viktig oppgave i det de pålegger ekstra avgifter for både kjøp og bruk av bil, og det er å tilby et fullverdig alternativ. Det har jeg til gode å se.
-
Vi spiller som vanlig pingpong her. Selv om jeg prøver, greier jeg ikke helt å slutte, men jeg skal nøye meg med å kommentere bare litt av det du skriver.
En ting er å bygge en ny bil med resirkulerte materialer, en annen ting er å sørge for at de resirkulerte materialene kan resirkuleres på nytt.
Mmmm, nei. Det er stort sett overskudd på resirkulert materiale ute på markedet, og lønnsomheten i gjenvinning er på mange områder tvilsom. Jeg sitter i representantskapet til et større avfallshåndterings- og gjennvinningsselskap, så dette har jeg hatt gleden av å høre mye om. Dersom man da gjør mer resirkulert materiale tilgjengelig, vil markedslovene da føre til at prisene synker ytterligere, og lønnsomheten dermed blir null eller verre. Å øke tilgjengeligheten uten å gjøre det samme med etterspørselen er ikke noen fordel for såpass kostbare virksomheter som gjenvinningsbransjen består av.
Markedsøkonomisk er ikke dette noe problem, men dersom man ønsker en høy grad av gjenvinning, er det mye viktigere å sørge for etterspørsel enn tilbud.
[...] nå må du huske at folk har forskjellige behov. Du kan ikke si at folk bare kjøper “store, tunge biler” ut i fra et skapt luksusbehov.
Vel – jeg tror ikke mange privatpersoner kjøper en stor og tung bil for å utføre en jobb det er umulig å gjøre med en lettere og mindre bil. Jeg er såpass naïv at jeg tror bil er statussymbol for mange mennesker. Selvfølgelig dekker store, tunge, dyre og flotte biler behov. Men mange av disse behovene ligger langt oppe i Maslovs behovspyramide, og få av dem er kompatible med miljøtenkning.
Satt på spissen spiller det ingen rolle hvor mye energi som forbrukes, men hva slags type energi som forbrukes. Vet du hva slags energi Ford benytter i sine fabrikker?
Dette er en populær misforståelse. Det spiller ingen rolle hva slags energi som forbrukes. Ford, Volvo, Rimi eller Martin Bekkelund bestiller ikke 40KWh kullkraft, bølgekraft eller hva som helst. Det er kraftselskapene som leverer energi. De leverer alltid det billigste de kan få tak i til den høyeste prisen de får solgt det for. Det er jo derfor vi er i den ironiske situasjonen at Norge eksporterer vennkraft og importerer kull- og atomkraft.
Energi er en mangelvare i verden i dag. Uansett hvilken type energi du utvinner, er den salgbar. Om Volvo kun bruker Nordnorsk vannkraft, risikerer vi at det fører til at nordnorsk industri må importere kjernekraft fra Sverige. Så lenge vi har et umettelig energibehov, har vi ikke noen reell mulighet til å velge bort forurensende energikilder. Hvis Ford ikke vil ha forurensende, polsk kullkraft, er det noen andre som kjøper den. For eksempel en av Fords underleverandører i Litauen eller noe sånt.
Så lenge energi er mangelvare, sliter vi uansett.
-
Vi spiller som vanlig pingpong her.
Som vanlig. Jeg er notorisk kverrulant.
Det er stort sett overskudd på resirkulert materiale ute på markedet, og lønnsomheten i gjenvinning er på mange områder tvilsom. Jeg sitter i representantskapet til et større avfallshåndterings- og gjennvinningsselskap, så dette har jeg hatt gleden av å høre mye om.
Ja, men betyr det at bilprodusentene skal slutte å bruke materialer som kan resirkuleres i bilene sine? Tror ikke det.
Jeg har for øvrig fått min del av informasjonen via svigerfar. Han er barndomskammerat og advokat for Hellik Teigen, en av Norges største aktører innen gjenvinning.
Men mange av disse behovene ligger langt oppe i Maslovs behovspyramide, og få av dem er kompatible med miljøtenkning.
Hun jeg bor sammen med kjører stordyr som veterinær. Det vil si at hun kjører mellom gårder ute i distriktet. Dette krever en bil som har plass til mye utstyr, har god fremkommelighet og gjerne tar en hestehenger i tillegg. Til formålet bruker hun en Jeep Cherokee. Ikke akkurat verdens beste bil, men den tjener formålet bedre enn noen annen bil. Jeg garanterer deg at du ikke oppnår det samme med en liten Suzuki. Hvis du fortsatt fremholder at dette ligger langt oppe i Maslovs pyramide er det noe galt med virkelighetsforståelsen din.
Ellers er jeg fullstendig enig med deg i at bil er og blir et statussymbol, uten at jeg nødvendigvis ser det som problematisk. Først når vi snakker om aksjemeglere bosatt i Holmenkollåsen som kjører sin Range Rover Sport tur-retur jobben snakker vi unødvendig jåleri som man mer enn gjerne kan betale høye avgifter for. Det gjelder bare å huske at det er ikke alle som kjøper store biler som har et markeringsbehov.
Det spiller ingen rolle hva slags energi som forbrukes. Ford, Volvo, Rimi eller Martin Bekkelund bestiller ikke 40KWh kullkraft, bølgekraft eller hva som helst. Det er kraftselskapene som leverer energi.
Fords fabrikker er 100 prosent selvforsynt med strøm produsert av vindmøller plassert på fabrikkområdet. Dermed opprettholder jeg nemlig påstanden om at det faktisk ikke spiller noen rolle. For Ford. Visste du dessuten at flere større bilprodusenter stiller miljøkrav til produksjonslinjene hos sine underleverandører? Selv har jeg mesteparten av energibehovet mitt dekket av gass fra Nordsjøen.
Jeg kunne godt tenke meg å høre noen visjoner for hvordan dere i SV vil utbedre kollektivtilbudet for å kompensere på de høye avgiftene privatbilismen er pålagt. Per i dag er det valget mellom pest eller kolera.
-
Hun jeg bor sammen med kjører stordyr som veterinær.
Lite relevant, all den tid jeg snakker om privatbillisme. Jeg mener heller ikke at vi skal kjøre tømmer i langtransport med Fiat Punto.
Fords fabrikker er 100 prosent selvforsynt med strøm produsert av vindmøller plassert på fabrikkområdet.
Det visste jeg ikke. Det er jo en god ting, men det endrer egentlig ikke realitetene. Hvis Ford hadde produsert færre biler, kunne denne energien for eksempel forsynt et sykehus. Strøm er fremdeles en mangelvare.
Og veldig mye, jeg tør kanskje tippe det meste, av energibehovet knyttet til nybilproduksjon kommer nok fra transport av deler og av ferdige biler.
Jeg kunne godt tenke meg å høre noen visjoner for hvordan dere i SV vil utbedre kollektivtilbudet for å kompensere på de høye avgiftene privatbilismen er pålagt.
Når jeg kommenterer i bloggen din, representerer jeg ikke noen andre enn meg selv, da. SVs program for kollektivsatsingen finner du her:
http://www.sv.no/politikken/kollektivtrafikk/ og hvor mye av det vi får til i regjeringssamarbeid, kan du lese mer om i Soria Moria-erkleringen. -
Apropos miljøvern og bil:
http://www.vg.no/pub/vgart.hbs?artid=104371
“Og så trenger vi en som kan trekke en 2,5 tonn henger med masse utstyr, blant annet en 16 fots gummibåt og 50-hesters påhenger bak, påpeker Oddekalv”
-
Oddekalv er en morsom type. Og så er han sånn som litt for mange andre på miljøvernsiden, “min ressursbruk se det ikke så farlig med, de er de andre som må tas” …
Jeg har veldig sansen for Fremtiden i våre hender, jeg. Hvis Steinar Lem kjører børstraktor, blir jeg skuffa …
-
Lite relevant, all den tid jeg snakker om privatbillisme.
Hvorfor det? Bilen er like forbanna kjøpt privat, og hun er garantert ikke den eneste her i landet som kjører sin private bil i jobbsammenheng.
Hvis Ford hadde produsert færre biler, kunne denne energien for eksempel forsynt et sykehus. Strøm er fremdeles en mangelvare.
Nå flåser du, Lasse. Ford betaler for sin egen energi produsert av dem selv. Det er ingenting som forhindrer et sykehus i å gjøre akkurat det samme. Dette er frittstående kraftverk og ikke en del av den totale energisyklusen. Nå kan du snakke om å falle på sin egen urimelighet.
Ellers har SV mye god miljøpolitikk. Personlig tror jeg det er mye å hente bare i de større byene, hvor du må være ihugga miljøvernekstremist for å ta kollektivtransport. I hvert fall for oss som er avhengige av å være fleksible med tanke på både tid og sted. Veien er nok lang å gå.
Tror jeg meldte meg inn i Framtiden i våre hender i 1999, da jeg bodde i Oslo og var drittlei all reklamen som kom med posten hver dag.
-
Bilen er like forbanna kjøpt privat, og hun er garantert ikke den eneste her i landet som kjører sin private bil i jobbsammenheng.
Nei? Poenget er at hun trenger bilen i jobbsammenheng. Hun har et transportbehov som går utover det å flytte seg selv, og som veterinær, regner jeg med at hun må rykke ut, også. Om hun i tillegg bruker bilen privat, blir mindre relevant da. Hun har en funksjon som rettferdiggjør og til og med nødvendiggjør en slik bil.
Er dette egentlig noe å diskutere?
Nå flåser du, Lasse. Ford betaler for sin egen energi produsert av dem selv. Det er ingenting som forhindrer et sykehus i å gjøre akkurat det samme.
Jeg trodde da du var høyremann, jeg? Da regnet jeg med at du forsto hvordan markedet fungerer, men jeg kan ha tatt feil. Energi er en faktor i produksjonen blant alle andre. Vi har mange eksempler på bedrifter som har produsert sin egen energi, men som etter hvert har funnet ut at det er bedre butikk i å selge denne energien, enn å selge det de egentlig var skapt for å produsere.
Hvor fort tror du aksjonærene ville funnet seg andre ting å bruke pengene sine på dersom Ford hadde skapt sitt eget kraftverk av en annen grunn enn å tjene penger?
Sykehus starter sjelden egne kraftverk. De har ikke de innsatsfaktorene som Ford har. De har heller ikke de samme energibehovene. Det blir neppe regningssvarende for et sykehus å satse på vindenergi. Jeg regner med at du ikke kjører på eget vindkraftverk hjemme, heller?
Jeg våser ikke. Mener du at vi har for mye energi i verden i dag, og at energi ikke er noen mangelvare?
-
Poenget er at hun trenger bilen i jobbsammenheng. Hun har et transportbehov som går utover det å flytte seg selv, og som veterinær, regner jeg med at hun må rykke ut, også. Om hun i tillegg bruker bilen privat, blir mindre relevant da. Hun har en funksjon som rettferdiggjør og til og med nødvendiggjør en slik bil. Er dette egentlig noe å diskutere?
Her forstår du poenget mitt, nemlig at det finnes personer med behov for en stor bil med kraftig motor. Bilen er dyr i innkjøp, takket være høye avgifter skapt av personer som deg. Som vanlig må vi ned på dette detaljnivået for at du skal forstå at verden ikke er sort / hvitt, men at folk har forskjellige behov og livssituasjoner. Balansen mellom et faktisk behov og et jålete ønske kan være hårfint til tider, så jeg forstår at det er en delikat problemstilling.
Jeg trodde da du var høyremann, jeg?
Jeg tilhører ikke noe parti, men mener at de fleste partier har både gode og dårlige saker på sitt program.
Hvor fort tror du aksjonærene ville funnet seg andre ting å bruke pengene sine på dersom Ford hadde skapt sitt eget kraftverk av en annen grunn enn å tjene penger?
Det sier seg selv. Poenget mitt var å bevise at selv om Ford er storforbruker av energi, er ikke dette energi som er tilgjengelig for resten av markedet, men for å forsyne sine fabrikker med billig strøm. Den muligheten har alle, også sykehusene hvis staten sørger for nødvendige innsatsfaktorer. Jeg sier ikke at det nødvendigvis er praktisk, men det var du som dro sykehus inn i diskusjonen.
Jeg regner med at du ikke kjører på eget vindkraftverk hjemme, heller?
Nei, jeg benytter hovedsakelig gass.
Mener du at vi har for mye energi i verden i dag, og at energi ikke er noen mangelvare?
Nei, absolutt ikke. Poenget mitt var imidlertid at ikke all energi er tilgjengelig for alle, og at om en produsent velger å være selvforsynt med energi trenger ikke det å være en avgiftsbelastning for oss forbrukere når politikere intetanende tror at alle produsenter er storforbrukere av energi fra en felles energikilde.
-
Her forstår du poenget mitt, nemlig at det finnes personer med behov for en stor bil med kraftig motor. Bilen er dyr i innkjøp, takket være høye avgifter skapt av personer som deg.
“Personer som deg” er sjelden noen korrekt eller konstruktiv frase å bruke i en debatt. Rent bortsett fra det, er det slik at firmabruk av bil blir noe litt annet enn privat bruk av bil, samt at profesjonell bilbruk kan og skal legge kostnadene knyttet til dette over til kundene.
Å hevde at store biler må være billige fordi at noen kan ha bruk for dem, er et håpløst prinsipp – faktisk et som ligger litt til høyre for høyre. Det er mange prinsipp jeg prioriterer foran dette.
om en produsent velger å være selvforsynt med energi trenger ikke det å være en avgiftsbelastning for oss forbrukere når politikere intetanende tror at alle produsenter er storforbrukere av energi fra en felles energikilde.
Å knytte akkurat dette opp mot norske bilavgifter blir litt for puslete og navlebeskuende, synes jeg. Et av de største problemene verden står ovenfor i dag, er et øyensynlig umettelig energibehov. Hvis alle skal bytte biler oftere, akselererer det problemet, og jo større biler vi velger, jo verre blir det.
Hvis alle i verden skal leve som oss, mangler vi ressurser tilsvarende to jordkloder. Nordmenn har med andre ord et økologisk fotavtrykk som er tre ganger større enn det skal være dersom vi skal ha en bærekraftig utvikling.
Det er i det perspektivet jeg ser energiforbruk og privatbilisme og annen transport.
-
“Personer som deg” er sjelden noen korrekt eller konstruktiv frase å bruke i en debatt.
Skal være enig i det, men du forstod utmerket godt hva jeg mente.
[...] profesjonell bilbruk kan og skal legge kostnadene knyttet til dette over til kundene.
Helt enig, men nå snakker du om bruken og ikke innkjøpet. Jeg forsøker ikke å rettferdiggjøre en lavere avgift, men det rettferdiggjør heller ingen økt avgift.
Jeg er ellers helt enig med deg i at privatbilisme er et enormt miljøproblem, og at vi alle må gjøre en felles innsats for å begrense kjøringen så godt vi kan. Poenget mitt har imidlertid vært at alt for mange har fokus på å øke avgiftene, drivstoffprisene og bompenger. Det er helt OK for meg, men da må man tilby et alternativ til de det rammer.
Kollektivtrafikken her i landet er en eneste stor vits. Skal man først flå bilistene med avgifter og bompenger må man tilby et kollektivtilbud som fungerer, det vil si hyppige avganger dit folk skal til en skammelig lav pris. I tillegg må man være sikker på at det faktisk også kommer et tog, buss eller trikk. Slike ting må sees i et samfunnsøkonomisk perspektiv.
-
¤Fords fabrikker er 100 prosent selvforsynt med strøm produsert av vindmøller plassert på fabrikkområdet.” Min kjappe sjekk av nettet viste ikke noen slike fabrikker som er vindmølleforsynt med strøm.
Tror det kan være en misforståelse. -
Hva du har søkt etter, hvor du har søkt og hvordan du søker kan ikke jeg gå god for.
Ford-magasinet hadde en artikkel om dette for lenge siden. Jeg hiver dessverre Ford-magasinet når det er lest, ellers skulle jeg gjerne henvist deg til hvilken utgave det stod i. Alternativet er at du kontakter Ford for mer informasjon.
Har du synspunkter? Legg igjen en kommentar!
RSS og trackback
Med RSS kan du abonnere på nye kommentarer som postes til denne artikkelen.
Du kan legge igjen et trackback fra ditt eget nettsted ved å benytte trackback-adressen til denne artikkelen. Eventuelle tracback ser du under.
Flere artikler
- Windows XP
- Falsk trygghet
- Hvilket firma dominerer IT-bransjen om tre år?
- Insentiver
- England
- Fra fysisk til digitalt
- IT-skepsis
- Smørmangel
- Carl I. krise
- Debattkastrering
Enda flere artikler? Besøk arkivet.
Bekkelund.net er en blogg av Martin Bekkelund, hvor han lufter sine tanker om IT og IT-politikk. Martin arbeider til daglig som seniorrådgiver, foredragsholder og skribent i IT-bransjen, hvor han veileder bedrifter og organisasjoner i strategisk bruk av IT. Les mer...
© 1995-2012 Martin Bekkelund
Opphavsrett • RSS • Kontakt
Lasse G. Dahl
25. april 2006 9.05
Jeg synes det er uansvarlig bruk av offentlige penger, jeg, og at det vitner om særdeles dårlig gangsyn. Som andre statsråder har Odd Roger Enoksen tilgang på bil med sjåfør når han er på jobb, og med den uanstendig høye lønna norske regjeringsmedlemmer har, burde han kunne finansiere leketøy for å ha på Andøya på sitt eget budsjett.
En privatbil betalt av det offentlige bør være i moderat prisklasse. Det at Statsministeren greier seg med en bil som koster en halv million kroner mindre burde være et hint til Enoksen.
Jeg forstår valget hans, altså. Jeg bor jo selv i Nord-norge, og vet at selve lykken i livet er en styla og hårete Volvo. Hvis 240 hadde vært i produksjon fremdeles, ville sikkert Enoksen skaffa seg en slik. Men jeg synes altså ikke at det er det offentlige som skal finansiere slikt.
Forøvrig gleder jeg meg til omleggingen av bilavgiftene som regjeringen arbeider med nå. Jeg tviler på at den vil gjøre monstervolvoer så mye billigere, men forhåpentligvis vil det slå positivt ut på en dieselfocus med fornuftig motorstørrelse eller en annen bensingjerrig bil.