tirsdag 29. august 2006 • 14 kommentarer

I sommer har vi tatt i mot to nykommere her i huset. Børre og Benny er to chinchillaer som ble levert til avliving på dyreklinikken hvor Elisabeth jobber. Normalt sett forsøker de å omplassere dyr før eventuell avliving, men det var ingen som ville ha to søte chinchillaer. Derfor tok vi Børre og Benny i egne hender og de har nå fått et godt liv hjemme hos oss.
I denne anledning er det passende å si noen ord til deg som har lyst på husdyr, enten det er hund, katt, chinchilla eller et annet kjæledyr. På dyreklinikker og andre omplasseringsanstalter landet rundt sitter det mange dyr som har blitt forlatt av eieren, fordi det ikke lenger passer å ha dyr. Ta en tur innom nærmeste omplasseringsanstalt og se om du kan bringe ny glede inn i et trist dyrehjerte. Elisabeth forteller at omplasserte dyr ofte er mer hengivne enn andre dyr.
I tillegg bør du tenke deg godt om før du skaffer deg et kjæledyr, slik at du slipper å kvitte deg med det når det ikke er like stas lenger. Dyreklinikker opplever økt pågang av dyr som skal avlives eller omplasseres før sommerferien, da dyrepass ikke harmonerer med sydenferie. Det finner jeg provoserende. Dyr er ikke ting, men har rett til et verdig liv akkurat som deg og meg.
Beklager å si det, men for en trøtt bloggings til å ha et så godt utgangspunkt og potensiale! Jeg begynte å le med en gang jeg så bildet og leste navnene til krypene, forventet en saftig oppfølging og ble derfor litt skuffet når jeg leste artikkelen og ikke fikk det jeg trodde jeg skulle få.
Fortell litt hvordan det er å ha chinchilla, da. Jeg har hørt at man ikke kan løfte dem etter annet enn halen fordi da kan de knekke, stemmer dette?
Hva trodde du at du skulle få, da, Asbjørn? Vaffeloppskrifter?
Å ha chinchillas er ganske problemfritt og noe myteomspunnet. De sover hele dagen og er aktive om natta. De kan løftes hvordan man vil, uten at de knekker, men jeg tviler på at de liker å bli løftet i halen. Når det kommer til løfting liker de ikke å bli løftet i det hele tatt, ei heller å bli tatt på.
Noe familiedyr for barnefamilier er chinchillaer ikke, ettersom de ikke liker kos og kun er aktive sent om kvelden og natta. Fatte og begripe hva man skal med de, men sjarmerende hjerteknusere er de.
Viktig tema du tar opp Martin. Fint å se at dette også blir tatt opp i bloggsfæren. Det inspirerte meg til å fortelle om mine egne erfaringer om temaet.
Jeg syns også dette er et veldig viktig tema. Mange dyreeiere burde aldri vært det, min tidligere erfaring fra omplasseringsarbeid av katter tilsier det. Særlig sommerferier er høytid for omplassering. På den annen side er det jo enda verre med de som ikke omplasserer, men som i stedet bare forlater kjæledyrene på ulikt vis.
Faen, nå spøker det her, Iversen! For en halvtimes tid siden var jeg ved en tilfeldighet innom denne posten. Deretter smurfet jeg meg videre til deg og lo godt av dine poster. Deretter besøker du meg og legger igjen visittkort hos meg. Si meg, logger du referrerne, ell?
Når det gjelder gutta, som vi kaller dem, er det klin umulig å få tak i dem. Langt verre å holde dem. De hater å bli tatt på og liker enda mindre å bli holdt. Ikke akkurat barnefamiliens foretrukne valg av kjæledyr. Men du verden for noen sjarmerende hjerteknusere.
Høhø. Denne samtalen må være den med lengst pauser i verdenshistorien.
Jeg husker ikke hvorfor jeg kom tilbake, men det kan ha vært tips fra sitemeter ellernoe ja.
Har dere dem ennå?
Chinchillaer er veldig ulike når det kommer til om de vil holdes eller ei, vår hvite syns det er ganske koselig å bli holdt, hun sovner gjerne i fanget. Leia, den grå, derimot, hater det. Fulle av personlighet, de dyra her.
Si meg, hvilke tankeleseregenskaper er du egentlig i besittelse av, Espen? I forrige uke måtte vi avlive den siste chinchillaen, Børre, på grunn av store problemer med tennene. Utrolig trist, men vi har bestemt oss for å skaffe oss et par nye med tid og stunder.
Ellers er jeg helt enig i at de har utrolig mye personlighet. Det hadde du aldri fått meg til å tro for et par år siden.
Ja, tenner er i følge husets dyrlege den vanligste årsaken til avliving. Som kjent vokser gnagernes tenner hele livet, og må kuttes jevnlig. Imidlertid er det også vanlig at røttene vokser oppover, inn i kjevebenet og noen ganger også ut i kinnet eller opp i øyehulen. Man trenger ikke å være verken rakettforsker eller dyrlege for å forstå hvilken smerte dette må være.
Med RSS kan du abonnere på nye kommentarer som postes til denne artikkelen.
Du kan legge igjen et trackback fra ditt eget nettsted ved å benytte trackback-adressen til denne artikkelen. Eventuelle tracback ser du under.
Enda flere artikler? Besøk arkivet.
Bekkelund.net er en blogg av Martin Bekkelund, hvor han lufter sine tanker om IT og IT-politikk. Martin arbeider til daglig som seniorrådgiver, foredragsholder og skribent i IT-bransjen, hvor han veileder bedrifter og organisasjoner i strategisk bruk av IT. Les mer...
© 1995-2012 Martin Bekkelund
Opphavsrett • RSS • Kontakt
Espen Willersrud
29. august 2006 22.52
Artige vesner det der da… Også for noen navn da gitt! Kan ikke si meg annet en enig i dine uttalelser, og er derfor dyreløs selv.