Inkonsekvens
onsdag 4. oktober 2006 • 15 kommentarer
Jeg var i går ettermiddag innom Maxbo. Mens jeg venter på hjelp noterer jeg meg en fyr som får hjelp til kjøp av en peisovn. Fyren, som for øvrig er pent antrukket, syntes ovnen er dyr og pruter etter beste evne med overbevisende argumenter. Utfallet av prutingen får jeg ikke helt med meg, men jeg noterer meg at fyren kjøper ovnen.
Etter å selv ha fått hjelp, og er på vei ut i bilen, ser jeg samme fyr løfte peisovnen inn i sin splitter nye Range Rover Sport HSE. Til slutt ser jeg fyren legge inn en liten pakke eksklusiv bjørkeved av typen pent innpakket i litt grått papir og grov hyssing.
Altså, du kjører Range Rover Sport, du pruter noen usle kroner på en peisovn og kjøper den absolutt dyreste veden du kan oppdrive i hele kongeriket. Håper ikke bare det er jeg som ser det komiske i denne inkonsekvensen? 
15 kommentarer
-
Kanskje han fikk prutet ned bilen noen tusenlapper og fikk peisveden på kjøpet når han kjøpte ovnen?
-
Det er mange grunner som kan gjøre skam på min harselering med fyren, men det var mest situasjonen slik jeg opplevde den som gjorde den litt morsom.
-
Kanskje han var en luksusvedforhandler og dermed hadde han råd til å kjøpe Range Roveren. Maxbo er ikke akkurat kjent for overkommelige priser, så prutingen der kan jeg forstå uavhengig av bil og ved han har med…
-
Tror nok ikke dette er uvanlig, Martin. Jeg jobbet jo en sommer på et meglerkontor i byen, der det bare var 5-6 ansatte. Til gjengjeld tjente disse fra kun noen millioner til 20-30 millioner kr i året. Der hadde du en person som i forbannelse ringte Jaguar og leverte inn bilen han hadde kjøpt, fordi den stod fast i snøen i Bygdø allè. En typisk “spender”.
Han andre derimot, en skikkelig gnien kar. Han pusset opp kjøkkenet, og skulle ha seg nye benkeplate. Når jeg skal ha noe sånt ringer jeg kanskje 2-3 butikker og sjekker pris. Han her satt i 3 uker og ringte. Han argumenterte og forhandlet og akkurat når jeg trodde han hadde en handel, ville han vente litt til. Dette var på slutten av min tid der, så jeg fikk aldri vite om han kjøpte, og til hvilken pris..
Jeg stilte da akkurat de samme spørsmålene som “Cavey”, og kom fram til onkel Skrue-teorien jeg også. Se også:
http://dt.no/apps/pbcs.dll/article?AID=/20061004/NYHET/110040503/1099/FORSIDE
“-Advokater er de verste til å prute på prisen. De skal alltid ha siste stikk.”
-
Snørrhovne drittsekker blir det flere og flere av.
Martin, det hadde ikke engang vært nødvendig å sjekke
hva slags bil han kjørte. Disse folkene pruter på alt
fra CD’er til matvarer og har absolutt ingen forståelse
for at også andre er avhengig av inntekter. -
Nå skal jeg ikke gå inn i en lengre diskusjon om pruting, men at pruting går direkte ut over dekningsgraden til butikken er det ingen tvil om. Derimot kan man spørre seg hvilket dekningsgrad de har på varen i utgangspunktet. På generell basis er det liten tvil om at Maxbo uansett tjener mer enn nok på varene sine, så kan man jo spørre seg om man skal ha dårlig samvittighet for å prute, fordi man allikevel har råd til varen, eller om du skal ligge søvnløs over å ha ødelagt dekningsgraden deres.
Selv pruter jeg, men ikke på alt, alltid. Et eksempel nærliggende denne posten er garasjen jeg er i ferd med å bygge hjemme. Jeg var innom alle byggevarekjedene og byggevarebutikkene i nærområdet for å sikre meg en konto med best mulig betingelser. Det er oppsiktsvekkende hvor mye penger man kan spare ved å åpne en konto med noen kroner i rabatt. Gjør det meg til en snørrhoven drittsekk? Nei, for alternativet hadde gjort meg til en økonomisk taper, øyensynlig uten forståelse for hvordan samfunnet fungerer.
Jeg prutet på huset, jeg prutet på bilen og jeg har en byggevarekonto. Til sammen har jeg spart flere hundre tusen kroner, uten overdrivelse. Jeg gråter ikke akkurat blod av tanken på at innehaverne ikke kan ta ut de samme tusenlappene i overskudd hvert år. Å prute på brunost og CD-er syntes jeg derimot blir vel stusselig.
-
“Jeg prutet på huset, jeg prutet på bilen og jeg har en byggevarekonto. Til sammen har jeg spart flere hundre tusen kroner, uten overdrivelse.”
Svært lite troverdig. Spesifiser hva du prutet på – og hvor mye.
-
All den tid jeg faktisk ikke har spesifisert hva og hvor mye jeg prutet, kan du vanskelig hevde at jeg ikke har troverdighet, Tollev. Men, siden du har problemer med å se for deg dette selv, skal jeg spesifisere et par detaljer for deg:
Hus: Annonsert av Block Watne for 2 800 000,- kroner. Kjøpt av oss for 2 600 000,- kroner, etter at vi ytret at det var for dyrt. Tillegg kjøpt til listepris, med unntak av elektriske punkter til 3000,- kroner rabatt. Kroner spart: 203 000,-.
Bil: Bil kjøpt til utsalgspris. Halv pris på ekstrautstyr. Kroner spart: 25 000,-. Forbehold: Kjenner selger.
Byggevarekonto: Brukt til både terrasse og garasje. Kroner spart på terrasse: omtrent 4000,- kroner. Kroner spart på garasje: Garasjen er ikke ferdig enda, men forventer å spare omtrent 20 000,- kroner. Forbehold: Kjenner elektrikker, en ansatt på Zanda og har gode kontakter i en større byggevarekjede.
Total besparelse: 252 000,- kroner.
-
Jeg er enig i at to (2) er flere enn en (1). I vanlig dagligtale vil nok de fleste mene at å kalle “to hundre” for “flere hundre” er å ta i litt i meste laget (eller å “overdrive” om du vil…).
Jeg har til gode å høre om noen som har måttet betale listepris for Block Watne hus. 7 % avslag høres egentlig litt pjuskete ut i den sammenheng – tror de lett strekker seg til 10 % dersom man faktisk prøver å prute (altså rabatt man kan få utover den de automatisk gir).
Vel, 52 000 kr er da fortsatt penger det også….
-
Vi bor på et boligfelt hvor Block Watne solgte både tomt og hus, der hustype og plassering var allerede gitt. Da de første husene ble lagt ut for salg gikk de derfor over annonsert pris, før salget stoppet opp i 2002 og 2003, da vi handlet. Jeg tror nok det hadde vært annerledes å stille med egen tomt hvor man fritt kan velge husleverandør, for så å prute seg til bedre pris.
Uansett, poenget mitt ble i hvert fall understreket, nemlig at man faktisk kan spare flere hundre tusen på pruting. Over en kvart million kroner, faktisk.
-
“Kjenner elektrikker, en ansatt på Zanda” – Det vil si svart arbeid og handel uten kvittering det da.?
-
Nei, faktisk ikke, Thorstein. Jeg har kvitteringer på alt arbeidet som er utført. Si i fra hvis du vil se en PDF-kopi.
-
Man blir ikke rik uten å være gjerrig om man blir sjelden gjerrig uten å være rik. Rike mennesker er skikkelig kjipe, sånn er det bare. Og jeg snakker fra erfaring, ikke fra fordommer her. Dessverre.
-
Fordommer tilsier at du har rett, Asbjørn. Mine erfaringer tilsier imidlertid noe helt annet. Heldigvis.
Si noe du også
RSS og trackback
Med RSS kan du abonnere på nye kommentarer som postes til denne artikkelen.
Du kan legge igjen et trackback fra ditt eget nettsted ved å benytte trackback-adressen til denne artikkelen. Følgende sider har allerede lagt igjen tracback:
Flere artikler
Enda flere artikler? Besøk arkivet.
Bekkelund.net er en blogg av Martin Bekkelund, hvor han lufter sine tanker om IT, politikk og friluftsliv, gjerne i en salig miks. Martin arbeider til daglig som rådgiver i IT-bransjen, hvor han veileder bedrifter og organisasjoner i strategisk bruk av IT. Besøk siden Om Martin for mer informasjon.
© 1995-2010 Martin Bekkelund
Opphavsrett • RSS • Kontakt
Cavey
4. oktober 2006 18.24
Kanskje han prutet på Range Roveren og veden også
Eller at han har råd til Range Roveren fordi han er så sparsom og flink til å prute ellers.
Eller Range Roveren og veden hans er så dyr at han ikke har råd til å betale full pris for ovnen :p
Mest sannsynlig har vi med en gniten onkel Skrue å gjøre!