Martin Koksrud Bekkelund

Statsbudsjettet er fremlagt og alle skal si sitt, meg inkludert. Morten sier masse på en utrolig treffende måte som bare Morten kan. Jeg kunne sagt og ment mangt om mye, men det får bli ved en annen anledning, dersom jeg føler inspirasjonen komme sigende.

En ting som opptar mange er de store endringene som har skjedd med bilavgiftene. Eksempelvis synker listeprisen på min egen bil med nesten 20 000,- kroner, hvilket man skulle tro er en god ting. Dette er dieselutgaven, mens bensinutgaven “bare” synker halvparten, omtrent 10 000,- kroner. Årsaken til den store differansen på to helt identiske biler, med unntak av drivstoffet, er CO₂-utslippet. Mens bensinutgaven slipper ut 155 gram nøyer dieselen seg med 127 gram.

Isolert sett er avgiftsreduksjonen et godt tiltak, siden dieselbilen slipper ut mindre CO₂ enn bensinbilen, og således bidrar til å redusere den globale oppvarmingen. Det som derimot ser ut til å ha kommet litt bak på myndighetene er utslippene dieselbilen har, som ikke bensinbilen har, eksempelvis dieselpartikler og nitrogenoksid (NOx). Jeg siterer DinSide.no:

Med tanke på lokal forurensing er dieselmotoren langt mer miljøfiendtlig enn bensinmotoren. Dieselmotorer slipper nemlig ut såkalte dieselpartikler, som i likhet med asfaltstøv er plagsomt for mennesker med luftveislidelser. Bensinmotorer produserer ikke dieselpartikler. Dieselmotorene produserer i tillegg langt mer nitrogenoksid (NOx) enn bensinmotorene. Nitrogenoksid medvirker til produksjon av bakkenær ozon, som i sin tur kan forverre luftveissykdommer og skader plantevekster gjennom forsuring. […] Selv når diesel-motor-produsentene klarer å oppfylle EU4, vil dieselbiler være en større plage for lokalmiljøet enn bensinbilene. Selv dagens bensinmotorer slipper ut langt mindre NOx enn det dieselbilene vil gjøre etter 2005. Og bensinmotorene produserer altså ikke dieselpartikler.

Dieselpartikler bidrar altså til økt risiko for astma, og en dansk undersøkelse i bladet “Ugeskrift for Læger” antyder alarmerende dødstall som en direkte konsekvens av partikkelutslippene. Riktignok finnes det partikkelfilter for dieselbiler, men de er ikke utbredt annet enn på dyrere biler, biler som myndighetene nå øker avgiftene på.

Imidlertid viser deg seg at dieselbiler slipper ut hele 11 prosent mer CO₂ enn bensinbiler ved samme forbruk. Det vil si at den dagen man klarer å lage like effektive biler, vil regjeringen ha gjort oss en gedigen bjørnetjeneste, når en stor del av befolkningen sitter med dieselbiler som både slipper ut mer CO₂ ved samme forbruk, i tillegg til helseskadelige partikler og NOx.

Dette er informasjon som har vært kjent i mange år, og allikevel velger myndighetene å kun fokusere på CO₂-utslippet. I hvert fall i denne omgang. Ble myndighetene først klar over problemene med dieselpartikler og NOx i senere tid, da modellen for avgiftsreduksjon var ferdig? Hvis de har vært klar over problemene, hvorfor har de ikke implementert de i modellen? Isolert sett er det som nevnt et godt tiltak, men ved å fjerne ett problem globalt innfører man flere andre lokalt.

I skrivende stund kjører jeg diesel. Skal jeg klø meg tilfreds på ryggen fordi jeg er en god borger og gjør som myndighetene sier, eller skal jeg be alle mennesker på Østlandet om unnskyldning fordi jeg luftforurenser vårt felles nærmiljø? Finansminister Kristin Halvorsen ser allikevel ut til å være klar over problemene. Spørsmålet er imidlertid hvorfor regjeringen velger å ikke ta stilling til kun CO₂ i denne omgang og de resterende problemene senere.

På ymse diskusjonsfora på nettet florerer det nå mistanker om bondefangeri, hvor regjeringen lokker folk til å kjøpe billige dieselbiler i dag, for så å belegge disse med ekstra skatt i morgen. Tanken er besnærende, men jeg har faktisk nok tro på regjeringens miljøpolitikk til å ikke falle for tanken.

Spørsmålet alle sitter igjen med til slutt, inkludert meg, er hva sluttresultatet blir. Man setter ned avgiftene på dieselbiler mer enn bensinbiler. Deretter øker man avgiftene på diesel, evt. reduserer de ytterligere for bensin (hvilket jeg har svært liten tro på for en så avgiftskåt regjering), for så å havne ut i null.

Noen som tør spå fremtiden?

Miljø Politikk