Martin Koksrud Bekkelund

Det er en måned siden jul, treet har for lengst mistet sine nåler og blitt kastet på dør, pynten er pakket tilbake i eskene og hverdagen har atter en gang innhentet oss etter en måned med hemningsløs handling av julegaver, utsendelse av julekort, unødvendig stress, og overdrevent store mengder god mat.

Jeg syntes det er kvalmt hvor påtagende enkelte kan være i sin streben etter å benytte julen som påskudd for å lette sin egen dårlige samvittighet. Julen skal være måneden hvor vi på liv og død skal tenke på hverandre, og spesielt de dårligere stilte her i samfunnet. Jeg vet at mange mennesker er ensomme eller har det spesielt vanskelig i julen, men er det virkelig nødvendig å benytte julen som påskudd for å tenke på hverandre? Har vi ikke tid til å bry oss om hverandre resten av året?

For et par år siden fikk jeg kritikk for å ha publisert ønskelisten min her på bekkelund.net, fordi det er jo egoistisk å ønske seg noe, må vite. Dem om det. Hvorfor i all verden er det egoistisk å ønske seg noe? Alle mennesker på denne planeten ønsker seg noe en eller annen gang i løpet av livet, også de som er dårligst stilt. Er de også egoister? Og hvor setter man i så fall skillet mellom rik og fattig? Jeg definerer meg selv verken som fattig eller rik, men har jeg det så godt at jeg ikke har lov til å ønske meg noe? Og ved å ønske meg noe, forkaster jeg da muligheten til å ha omtanke for andre, eller å gi til de som er dårligst stilt?

Faren til en kammerat av meg sa en gang for lenge siden: “Enkelte ønsker skal aldri gå i oppfyllelse”. Det tenker jeg ofte på.

En annen ting jeg tenker mye på er forbruket av juletrær. Hvert år felles millioner av juletrær helt forgjeves, slik jeg ser det. Trær som kunne vokst opp og blitt til ved, eller brukt bedre formål, blir altså hugget ned i ung alder for å tjene vår meningsløse tradisjon. Når julen er over kaster vi treet på dør. Snakk om sløsing.

Handelsstanden koser seg og starter kjøpepresset allerede i september. Organisasjonen Framtiden i våre hender engasjerer seg sterkt i handelsstandens untyttelse av julen i sin markedsføring.

Jeg er ingen dypt religiøs sjel, men har julen mistet sine opprinnelige verdier? For meg betyr det mest å møte de jeg ikke har anledning til å møte i hverdagen, for eksempel gode venner som studerer eller jobber utenlands, eller familie som bor langt unna. Det er selvfølgelig hyggelig å få gaver, men det er strengt tatt unødvendig. For å være helt ærlig foretrekker jeg å kjøpe det jeg trenger selv, ettersom min egen smak ikke alltid sammenfaller med givers, uten at jeg vil fremstå som utakknemlig.

Frustrasjoner