Martin Bekkelund

De som har fulgt med en stund, har sikkert fått med seg mine poster om hjemmeserver og datasikkerhet i hjemmet. Det har tatt sin tid, men nå har jeg endelig satt av penger og investert i en skikkelig hjemmeserverløsning. I den grad man kan kalle det en investering, selvsagt.

Utfordringene knyttet til en slik løsning beskrev jeg i posten om datasikkerhet i hjemmet, og involverte både replikering og sikkerhetskopiering. Jeg har nå tatt høyde for begge deler.

Følgende maskinvare er bestilt:

• 2 GB minne
• 1 stykk serverkabinett
• 1 stykk prosessor
• 1 stykk DVD-brenner
• 7 stykk harddisker på 500 GB hver
• 1 stykk hovedkort
• 1 stykk ekstern harddisk på 500 GB
• 1 stykk strømforsyning

Seks av diskene settes opp som datadisker med RAID 5, mens den siste blir værende systemdisk. Dette gir meg en datadisk på 2,5 TB, noe som burde holde i uoverskuelig fremtid. Straks systemet er satt opp og fungerer tar jeg en sikkerhetskopi av systemdisken og plasserer på RAID-et, så bruker jeg den eksterne disken til å sikkerhetskopiere de viktigste dataene, som dokumenter, bilder og sikkerhetskopien av systemdisken.

Ettersom jeg ikke har noen Windows-maskiner i huset lenger, blir det etter all sannsynlighet en Linux-distribusjon som server-OS. På dette installerer jeg Samba, slik at jeg får tilgang til maskinen både fra Mac-en og de andre Linux-maskinene i huset.

I tillegg setter jeg opp MySQL, ettersom MythTV bruker MySQL som databaseserver på back-end-løsningen, så får jeg putte litt penger i en mediasentermaskin i stua ved en senere anledning. Det frister jo veldig nå som Linux Media Center Edition er lansert.

I tillegg er det to andre utfordringer som må løses. Støy og fysisk sikring, det vil si sikring mot tyveri. I en låst bod, langt, langt vekk bolter jeg fast et låsbart skap i gulvet. Innsatsen for å få tilgang til, eller fjerne skapet overgår verdien av det man måtte finne inni.

I neste omgang må jeg få tilgang til maskinen, hvilket vil involvere kabling fra boden til en sentralt plassert trådløs ruter. Ruteren sørger for trådløs tilgang, i tillegg til gigabit ethernet hvis man kobler til med kabel. Sistnevnte vil selvfølgelig være å foretrekke for større filoverføringer.

Nå gjelder det imidlertid å få skrudd sammen herligheten. Jeg har ikke sett under panseret på en PC på minst ti år, så jeg innbiller meg at jeg vil få både overraskelser og utfordringer.

“Alle” har programvare for antivirus og spamfiltrering. Når jeg skriver “alle” mener jeg den gjennomsnittlige PC-bruker, og sannsynligheten for at du som leser dette også bruker denne typen programvare er stor.

Har du derimot tenkt igjennom hvorfor du har installert antivirusprogramvare? Eller hvordan spamfilteret ditt fungerer? Hvis ikke bør du lese videre.

På fredag sendte jeg en PDF-fil til en kunde. Imidlertid gikk det noen minutter før en e-post kom i retur med følgende tittel:

Warning: E-mail viruses detected

Først følte jeg meg som et spørsmålstegn. Det finnes ikke fungerende virus på Mac, dessuten er ikke PDF bærer av virus, og Thunderbird har heller ingen “finesser” som eksempelvis det Microsoft Outlook har. Jeg leste dermed selve e-posten som ble returnert og ristet på hodet da jeg leste følgende:

The virus detector said this about the message:
Report: Report: MailScanner: Very long filenames are good signs of attacks against Microsoft e-mail packages

Dette er nesten for dumt til å være sant. E-posten min ble slettet før den kom til mottaker, fordi filnavnet var for langt. Det som er langt verre er at mottaker ikke fikk beskjed om at antivirusprogramvaren fjernet en innkommende e-post.

Har du et bevisst forhold til hvilke filtre din innkommende e-post må igjennom før den når deg? Vet du hvordan disse fungerer, og vet du hvordan du kan endre oppsettet til de?

Jeg har ikke antivirusprogramvare. Jeg har et spamfilter som jeg selv kontrollerer og kan foreta nødvendige justeringer i.

Har du hatt behov for å laste ned TV-programmer fra NRK.no? I utgangspunktet er det ikke mulighet for å laste ned programmer, så det krever at man ripper en sending med et egnet program. I denne posten viser jeg hvordan du ripper en sending med VLC for både Linux, Windows og Mac.

Det første du trenger er medieavspilleren VLC. Dette er en svært fleksibel og funksjonell programvare som både spiller musikk, film, nettradio og nett-TV. Når denne er installert følger du denne prosedyren:

1. Velg ønsket TV-sending fra NRK.no.
2. I kildekoden til siden finner du URL-en til selve TV-sendingen. Søk etter var WM_url i koden. URL-en følger rett etter, og er lang og stygg.
3. Åpne VLC, trykk “File” og velg “Streaming / Exporting Wizard”
4. Velg “Transcode / Save to file” og trykk “Next”.
5. Velg “Select a stream”, lim inn URL-en og trykk “Next”.
6. Velg “Transcode video” og merk av for ønsket videoformat. Velg også “Transcode audio” og merk av for ønsket lydformat. Trykk “Next”.
7. Velg “Encapsulation format” og trykk “Next”.
8. Velg så hvilken fil du ønsker å lagre sendingen som på din harddisk og trykk “Next”.
9. Du får nå en oppsummering av dine valg. Trykk “Finish” for å starte ripping.

Underveis i rippingen vil du øverst se progresjon og hvilken URL-som rippes. URL-en vil være på formatet mms://.

Sendingene kan du kose deg med på iPod-en, mobiltelefonen, den bærbare PC-en, eller andre steder det ikke er hensiktsmessig å se sendingene over nettet.

Stor takk til Kyrre for tipset!