Når det gjelder det å drite seg ut, er jeg helt enig i det Geir skriver. Det er ingen som ønsker å sette navnet sitt på noe som risikerer å underbygge deres troverdighet og / eller seriøsitet. Det er derfor mange poster anonymt på nettet, hvilket de selvfølgelig skal få lov til. Personlig har jeg driti meg ut mange ganger, og kommer helt sikkert til å gjøre det igjen. Det er imidlertid viktig å ikke være redd for å drite seg ut, og å lære av de feilene man gjør. Eksempelvis postet jeg anonymt på Usenet fra 1995 til 1999. Jeg anser det som en prøve-og-feile-periode av mitt liv på nettet.

Det er for øvrig ikke uten grunn at retningslinjene for kommentarposting ikke åpner for bruk av anonyme kommentarer. Dvs, man står fritt til å poste en anonym kommentar, men den står langt svakere i min manuelle vurdering av hvorvidt kommentaren skal bli publisert eller ei. Navngitte kommentarer, da helst med en URL som referanse til at navnet er korrekt, slipper alltid igjennom, forutsatt at de følger resten av retningslinjene.

Når det gjelder alias, bruker jeg for tiden kun ett alias, og har gjort det siden 1999. Aliaset er imidlertid ikke en falsk fasade, for å skjule min identitet. I alle sammenhenger hvor jeg bruker aliaset, prøver jeg å være konsekvent på bruk av signaturer med URL til mitt nettsted. De som blant annet frekventerer IRC og / eller NWF, finner meg under aliaset eBekk. Aliaset eBekk oppstod tidlig i 1999, og illustrerer den elektroniske utgaven av Bekkelund. Inspirasjon fant jeg (pussig nok) i skomerket Base og gruppa The Chemical Brothers. Sjekk logoen til Base og sangen Elektrobank.

Når det gjelder bevissthet i bruk av eget navn, vil jeg påpeke at jeg ikke alltid er like bevisst. Dvs, jeg poster politiske ytringer, både her og andre steder, samt sterke meninger om hva jeg anser som rett og galt. At dette er i strid med hva enkelte “fremtidige arbeidsgivere” måtte mene, er det ingen tvil om, men det forhindrer meg allikevel ikke fra å ytre meg. Jeg vil vel gå så langt som å påstå at arbeidsgivere som ikke har rom for mine meninger, ikke er en arbeidsgiver for meg.

Til slutt er det helt riktig, at det var du, Bjørn, som kom med komplimentet jeg refererte til. Tusen takk for det! Jeg er heller ingen tekniker, men engasjerer meg sterkt i det politiske, i tillegg til å ha meningene forankret i det jeg selv tør påstå er en sterk teknisk kompetanse. Jeg programmerer ikke, men kan prinsippene. Jeg bygger ikke maskinvare, men vet hvordan det gjøres. Derimot arbeider jeg som løsningsarkitekt, det vil si at jeg tar dialogen med kunden på den ene siden, og utvikleren på den andre.

Jeg er også enig med Martin om at det er bedre å skape seg et navn gjennom brennende engasjement, enn å gå rundt å prøve og finne ut finurlige måter å promotere seg selv på.

Dette med seg selv som merkevare er jo blitt stort i USA, og det blir skrevet mye om det. Bl.a. blir bloggere oppfordret til å skrive for fremtidige arbeidsgivere.

Flere burde lære av dette. Ferskinger på internett (les: unge brukere) bør tenke seg godt om før de bruker navnet sitt før de er helt klar over konsekvensene av informasjonen de legger igjen. Alle unge burde læres opp til å starte sin “karriere” på internett med et ukjent alias, slik at man lære skikk og bruk før man presenterer seg med fullt navn. Når man føler seg trygg på at informasjonen man deler er “god PR” for ens eget navn, først da kan man begynne å bygge sitt eget merkenavn. Det kan godt være at man ikke har noen økonomiske eller business-fremmende hensikter til å begynne med, men en vet aldri hva man kan få bruk for i fremtiden.