Martin Koksrud Bekkelund

Martin Koksrud Bekkelund

Teknologi • Samfunn • Politikk

Dieselbløffen

13.06.07

Tidlig høsten 2006 presenterte regjeringen endringer i bilavgiftssystemet, slik at det fremmet biler med lavere forbruk, samt lavere utslipp av CO2. Mest oppmerksomhet fikk sannsynligvis dieselbilene, da disse fikk et vesentlig avgiftskutt, ettersom dieselbilene slipper ut mindre CO2 enn bensinbilene. Det er i hvert fall hva du har trodd så langt, og jeg vil i denne posten vise at dette ikke nødvendigvis er riktig. Under gitte forhold, slipper dieselbiler i Norge ikke ut mindre CO2 enn bensinbilene.

CO2-utslipp per liter

Det første man må se på er utslipp av CO2 per liter drivstoff. Tallene for bensin og diesel er i følge EnergiLink som følger:

Drivstoff CO2-utslipp i kilo per liter drivstoff
Bensin 2,30
Diesel 2,69

Her har vi noe interessant. I følge tallene vil diesel slippe ut mer CO2 per liter enn bensin. Det betyr at dersom en bensinbil og en dieselbil har likt forbruk, vil CO2-utslippet fra dieselbilen være høyere enn bensinbilen.

Argumentet for å allikevel velge diesel, er naturlig nok at en dieselbil har et mye lavere forbruk enn en bensinbil. Er det faktisk tilfelle?

Kjørelengde

Til Dagbladet har miljøvernminister Helen Bjørnøy uttalt at halvparten av alle norske kjøreturer er under fem kilometer. Dersom du eier en dieselbil utfordrer jeg deg til følgende:

  1. Med kald motor, nullstill snittmåleren for drivstofforbruk.
  2. Kjør fem kilometer og les av måleren.

Hva viser måleren? Hva ville måleren vist med en tilsvarende bensinbil?

Dersom du ikke gidder å gjøre eksperimentet selv, skal jeg her presentere mine målinger.

Jeg eier en Ford Focus, 1,6-liters turbodiesel, kjøpt i 2005. Min far eier en Ford Focus, 1,6-liters bensin, kjøpt i 2006. Med nøyaktig samme bil, med nøyaktig samme spesifikasjoner, men med forskjellig drivstoff, burde sammenligningsgrunnlaget være godt for å foreta en reell test.

Siden 29. januar har jeg vært kollektivreisende med tog. Imidlertid ligger togstasjonen omtrent tre kilometer unna, en avstand som er akkurat for lang til at jeg gidder å gå om vinteren. Avstanden er tilsvarende relevant for en sammenligning, ettersom den er innenfor de tidligere omtalte fem kilometrene.

I en uke i februar brukte min bil i gjennomsnitt 8,7 liter diesel per 100 kilometer.
I en uke i februar brukte min fars bil på tilsvarende kjøring 8,3 liter bensin per 100 kilometer.

Resultatet av denne svært uformelle testen trenger neppe ytterligere utdyping.

Hvorfor er det slik?

Svaret ligger i at dieselmotorer først blir skikkelig effektive på lengre turer, når motoren blir varm. På mindre turer blir motoren aldri varm, og motoren blir aldri effektiv nok til å kunne få et lavt nok forbruk til å være så effektiv som det man har trodd.

I følge instruksjonsboken i bilen, er anbefalt minimumslengde på en kjøretur 16 kilometer. Dette er hva Ford anser som tilstrekkelig lengde for motoren til å bli varm og effektiv, samt for å redusere slitasje på drivverk. Saab har tidligere gått ut med 15 minutter som anbefalt minimumskjøretur, da forbrenningen ikke er optimal før bilen har gått minst 15 minutter.

Skjulte ulemper med diesel

Det få har hørt om når det gjelder dieselbiler, er at de slipper ut nitrogenoksid (NOx) og dieselpartikler. Nitrogenoksid bidrar til produksjon av bakkenær ozon, mens dieselpartikler fører til økt allergi og astma. Jeg siterer DinSide.no:

Med tanke på lokal forurensing er dieselmotoren langt mer miljøfiendtlig enn bensinmotoren. Dieselmotorer slipper nemlig ut såkalte dieselpartikler, som i likhet med asfaltstøv er plagsomt for mennesker med luftveislidelser. Bensinmotorer produserer ikke dieselpartikler. Dieselmotorene produserer i tillegg langt mer nitrogenoksid (NOx) enn bensinmotorene. Nitrogenoksid medvirker til produksjon av bakkenær ozon, som i sin tur kan forverre luftveissykdommer og skader plantevekster gjennom forsuring. […] Selv når diesel-motor-produsentene klarer å oppfylle EU4, vil dieselbiler være en større plage for lokalmiljøet enn bensinbilene. Selv dagens bensinmotorer slipper ut langt mindre NOx enn det dieselbilene vil gjøre etter 2005. Og bensinmotorene produserer altså ikke dieselpartikler.

Dieselpartikler bidrar altså til økt risiko for astma, og en dansk undersøkelse i bladet “Ugeskrift for Læger” antyder alarmerende dødstall som en direkte konsekvens av partikkelutslippene. Riktignok finnes det partikkelfilter for dieselbiler, men de er ikke utbredt annet enn på dyrere biler, biler som myndighetene nå øker avgiftene på.

For ytterligere detaljer anbefaler jeg min egen artikkel om Statsbudsjett, bilavgifter og CO2.

Derfor spør jeg

Hva er fakta? Er målingene mine gode nok til å gi et reelt bilde? Resonnerer jeg feil? Har ikke regjeringen satt seg godt nok inn i tallene? Vil regjeringen øke dieselprisen for å kompensere for det åpenbart økte salget av dieselbiler?

Skal jeg tippe, vil jeg tro at en del av svaret ligger i at bilprodusentenes tall for utslipp er lagt til grunn. Det er for så vidt troverdige tall, men stemmer de overens med norsk kjøremønster?

Martin skriver regelmessig om hvordan teknologi, samfunn og politikk påvirker hverandre. Legg igjen din e-postadresse og få nye artikler via e-post:

Flere artikler

Enda flere artikler? Besøk arkivet.

Om Martin

Martin Koksrud Bekkelund

Dette er Martin Koksrud Bekkelund sitt private nettsted, hvor han skriver om samspillet mellom teknologi, samfunn og politikk. Martin arbeider til daglig som direktør for produkt- og forretningsutvikling i et av Norges største selskaper. Les mer...

 

Facebook Twitter Instagram LinkedIn GitHub SlideShare Martin Koksrud Bekkelunds RSS-kanal

© 1995-2016 Martin Koksrud Bekkelund
OpphavsrettRSS og abonnementKontakt