Jeg kan ikke skjønne at en norsk domstol ville engang vurdere hvorvidt en norsk aktør innen SMO-feltet burde holde seg til retningslinjene som mediet de jobber med har satt.

Det er jo bare å se dette ut i fra andre tradisjonelle medier. Dersom min leverandør av TV-reklame fikk meg kastet ut fra å kunne bruke TV som reklamemedium ville jeg ikke brukt mange sekundene på å sende et kobbel med advokater på han og ikke bare kreve erstatning men omtrent kjølhalt han.

Vi som jobber innen SMO-feltet og påberoper oss å være profesjonelle, SKAL vite hva det er vi utsetter kundene våre for. En dommer ville nok ikke ha store problemene med å dømme Prioritet dersom de blir dratt inn for retten for det de har gjort – uavhengig om kundene deres i praksis blir skadelidende.

Poenget er at de med vitende og vilje har utsatt sine kunder for fare. Det kan de da (eller vi andre) ikke ha lov til?

Takk for glimrende innspill!

I de forhold hvor det har foregått søkemotorjuks i regi av en leverandør av søkemotoroptimalisering for en kunde, bør man ikke løfte blikket litt fra kildekoden og se dette fra et helt vanlig kunde-/leverandørperspektiv? Jeg er ingen jurist, men i disse tilfellene er kanskje ikke det alvorligste problemet juksing i forhold til Google, men at det kanskje kan stilles spørsmål ved om Markedsføringsloven og Normen for god forretningsskikk har vært overholdt?

God forretningsskikk innebærer å opptre etisk ved forretningsmessig drift, arbeide for en bærekraftig utvikling og for øvrig forholde seg til samfunnets normer og regler.

At man skal opptre i henhold til god forretningsskikk er nedfelt i Markedsføringsloven under alminnelige bestemmelser:

I næringsvirksomhet må det ikke foretas handling som strider mot god forretningsskikk næringsdrivende imellom, eller er urimelig i forhold til forbrukere eller som for øvrig strider mot god markedsføringsskikk.

Hva innebærer det så å opptre i henhold til god forretningsskikk?

God forretningsskikk innebærer planlegging og gjennomføring av oppdrag på en måte som ivaretar både kundens interesser og forventninger, samfunnets interesser og rådgiverforetakets forretningsmessige interesser.

I §2 som omhandler Villedende forretningsmetoder, samme lov, kan man lese følgende:

Det er forbudt i næringsvirksomhet å anvende uriktig eller av annen grunn villedende framstilling som er egnet til å påvirke etterspørselen etter eller tilbudet av varer, tjenester eller andre ytelser.

Dette innebærer at kommuniserer man at det man gjør følger retningslinjene til søkemotorene må man også gjøre dette, hvis ikke har man påvirket etterspørselen av sine tjenester innen søkemotoroptimalisering basert på uriktige opplysninger. Det samme vil antageligvis gjelde i forhold til de som garanterer rangeringer i søkemotorene.

Selv om retningslinjene til Google er svært klare på noen områder, vil noen sikkert mene at de kan gi rom for tolkning på andre områder. Men, de grunnleggende retningslinjene er svært klare:
Nettsider skal lages for brukerne, ikke søkemotorer.

Søkemotoroptimalisering handler ikke om jakte algoritmene til søkemotorene, algoritmen er ikke konkurrenten. Søkemotoroptimalisering i et markedsføringsperspektiv er ikke annerledes enn annen markedsføring, eneste forskjellen er mediet.

Videre, optimalisering betyr forbedring. For å kunne forbedre noe må man ha forståelse for helheten og de overordnede målene, det er summen til slutt som betyr noe. Forbedrer man rangeringen, men samtidig forverrer enten brukervennlighet og eget eller andres omdømme, har man da virkelig forbedret/optimalisert noe som helst?