Martin Bekkelund

Debatten omkring ISO-sertifisering av Microsofts dokumentformat OOXML handler egentlig ikke om hvor teknisk godt eller dårlig dokumentformatet er, eller hvor gode eller dårlige konkurrerende dokumentformater er, eller andre argumenter som serveres fra alle kanter. For Microsoft handler dette om å ivareta sin de-facto-monopolsituasjon som leverandør av kontorstøtteprogrammet Microsoft Office.

Omtrent 30 % av Microsofts omsetning kommer fra Microsoft Office. Selv noen få prosents nedgang i denne markedsandelen vil bety milliarder i tapte inntekter. Dette er kjernen i debatten, så ikke la deg forvirre av opphetede diskusjoner i nettaviser, diskusjonsfora og weblogger.

Microsoft har i løpet av de siste årene lagt ned enorme ressurser i utvikling og promotering av OOXML. Tror du ikke de kunne brukt de samme ressursene på å bidra til videreutvikling av eksisterende dokumentformater? Selvfølgelig kunne de det, men det ville aldri gi dem den nødvendige kontroll over dokumentformatet til å utvikle det slik at det ville ivareta Microsofts markedssituasjon. Når man ser hvilke enorme ressurser de legger ned i dette arbeidet fremstår alle argumenter for hvorfor de ikke vil bidra til eksisterende dokumentformater kun som vikarierende argumenter og spill for galleriet.

Du lurer kanskje på hvorfor dette betyr noe for deg. Monopolsituasjoner er aldri bra. I hvert fall ikke for andre enn de som innehar monopolet. Straks en leverandør befinner seg i en monopolsituasjon, slik Microsoft gjør med Microsoft Office, flytter leverandøren fokus vekk fra kvalitet og videreutvikling over til hvilke aktiviteter de kan gjennomføre for å beholde monopolet. Jeg tror de fleste vil være enige med meg når jeg påstår at Microsoft Office ikke har videreutviklet seg nevneverdig siden Microsoft Office 97 ble lansert for 11 siden. Lørdag 5. desember 1998 sendte Bill Gates en e-post til Bob Muglia, Jon DeVaan og Steven Sinofsky i produktgruppen for Microsoft Office, som svært tydelig reflekterer hvilke holdninger Microsoft innehar, så kan man jo selv spekulere i hva de har benyttet de siste 11 årene på:

From:    Bill Gates
Sent:    Saturday, December 5 1998
To:      Bob Muglia, Jon DeVann, Steven Sinofsky
Subject: Office rendering

One thing we have got to change in our strategy - allowing Office documents
to be rendered very well by other peoples browsers is one of the most destructive
things we could do to the company.

We have to stop putting any effort into this and make sure that Office documents
very well depends on PROPRIETARY IE capabilities.

Anything else is suicide for our platform. This is a case where Office has to avoid
doing something to destroy Windows.

I would be glad to explain at a greater length.

Likewise this love of DAV in Office/Exchange is a huge problem. I would also like
to make sure people understand this as well.

Kilde.

Er dette en markedssituasjon du ønsker å være en del av? Jeg vil anta at du har spilt brettspillet Monopol. Har du noen gang sittet igjen som taperen? Hvor enn du havner står du på en plass stemplet Microsoft, og må betale til lommeboka er tom. Dette er selvfølgelig en enorm overdrivelse, men det illustrerer svært godt poenget om at konkurranse er sunt for markedet. Microsoft er en så stor aktør at hvor man enn snur seg finner man løsninger levert av Microsoft. De leverer maskinvare, de leverer operativsystemer, de leverer kontorpakker, de leverer serverprogramvare, de eier fjernsynsstasjoner, de leverer operativsystemer til telefoner, de har søkemotorer på nettet, e-posttjenester og mye, mye mer. En så stor og allestedsnærværende aktør dreper konkurransen.

Tidvis ser vi også OOXML-tilhengere løpe rundt og klage over at debatten preges av følelser, i et forsøk på å demonisere motparten. Selvfølgelig preges debatten av følgelser! Fremgangsmåten Microsoft har benyttet både her, i Sverige og verden ellers vekker harme. Urent spill fra Microsoft vekker følelser hos folk. Som medlem i Standard Norge komité 185 ser jeg også det urene spillet fra innsiden, og det er ikke et vakkert syn.

Debatten om ISO-sertifisering dreier seg altså ikke om at Microsoft er snille mennesker som bare vil gi deg og meg et dokumentformat som angivelig er åpent og fritt anvendbart for alle. Debatten handler om politikk og hvordan Microsoft kan kamuflere seg bak fancy ord som «Open» og «XML» for å presse igjennom skitne triks som vil ivareta deres markedsposisjon.

Illustrasjon: gapingvoid.com

I 2008 er det knapt et selskap som ikke har vurdert om de skal starte en firmablogg. Vi har vurdert det, men konkludert med at vi er bedre tjent uten. Firmablogging fungerer ikke for alle, og jeg diskuterer her om firmablogging kan være noe for din bedrift.

Engasjement

Å drive en weblogg krever et stort engasjement, ikke bare fra deg, men også fra dine kolleger og ledelsen. Skal man drive en firmablogg må bedriften stå samlet om beslutningen og fordele skrivingen blant de ansatte på flere nivå. En enmannsblogg oppleves ofte som et stunt fra en dedikert medarbeider, mens resten av selskapet egentlig ikke er veldig engasjerte. Konsekvensen er redusert hyppighet og at leserne får inntrykk av at webloggen kun er et forsøk på å være trendy.

Hyppige artikler

Et godt engasjement driver de ansatte til å skrive mye og ofte. Straks firmabloggen er lansert og URL-en formidlet til kunder, leverandører, samarbeidspartnere og andre interesserte vil de kreve påfyll. En god firmablogg bør oppdateres nesten daglig, hvis ikke dør den og de besøkende mister interessen. Er ikke de ansatte engasjerte og villige til å regelmessig fylle webloggen med godt innhold bør du la tanken om firmablogg ligge.

Tåler du sannheten?

Ved å starte en weblogg legger man også hodet godt til rette på hoggestabben. Har du misfornøyde kunder er du garantert å få sannheten slengt i trynet gang på gang i kommentarfeltet. Er du ikke komfortabel med denne direkte kommunikasjonsformen lar du firmablogging være. Dersom du er komfortabel med dette, bør du opprette et sett retningslinjer og personvernpolitikk, slik jeg har gjort her på bekkelund.net, for å holde diskusjonen på et saklig og normalt høflig nivå.

Forpliktelser

Å skrive en weblogg forplikter også i form av oppfølging av de tilbakemeldingene du får, enten det er via kommentarene eller henvendelser som en konsekvens av artiklene som skrives. Både kommentarer og e-post skal besvares, men ikke for enhver pris. Det vil alltid være en liten promille som alltid har til hensikt å diskutere for diskusjonens skyld, og ikke for å diskutere saken. Det er en svært vanskelig og hårfin balansegang å vurdere hvilke tilbakemeldinger som fortjener et svar eller ei.

Kan du nå noen mål?

En firmablogg skal tjene noen definerte mål for bedriften. Eksempelvis kan en firmablogg tjene som en mer personlig informasjonskanal til leserne, i tillegg til å være en verdifull kilde for tilbakemeldinger man kanskje ikke ville få ellers. Ikke alle bedrifter befinner seg i en bransje hvor firmablogging gir en merverdi, og jeg tør påstå at IT-bransjen er en bransje hvor firmablogging ikke alltid har noe for seg.

Hvem gidder å lese artikler om publiseringsløsningen vi arbeider med, webstandarder eller utviklingsmetodikker, annet enn bransjekollegaer, selvsagt? Hva oppnår du med å ha en weblogg? Det er selvfølgelig forskjeller på firmablogger og fagblogger, men forstår leserne egentlig forskjellen?

Det viktige er altså å definere noen mål for firmabloggen og samtidig utarbeide noen strategier for hvordan man ønsker å oppnå dem. Samtidig må en firmablogg sees i sammenheng med bedriftens øvrige mål, og hvordan man kan benytte firmabloggen som et verktøy for å oppnå disse. En firmablogg er altså en strategi for å oppnå bedriftens mål.

Hvem er målgruppen?

Hvis målgruppen for firmabloggen er stor og lite homogen har firmablogging definitivt noe for seg. For bedrifter som den jeg arbeider i, hvor både kunde- og målgruppen er liten, når man disse gruppene via andre kanaler enn en firmablogg. Kundegruppen vet allerede hvordan de kontakter deg både på e-post og telefon, mens potensielle nye kunder sannsynligvis ikke verves som kunder via en weblogg. Potensielle kunder i kjøpsmodus trigger på andre signaler enn de man formidler via en weblogg, i hvert fall de kundene jeg skal nå.

Samtidig opplever disse gruppene deg som mer folkelig og tilgjengelig ved å drive en weblogg. Får man et ansikt og noen navn å henge tankene på skaper man et mer personlig forhold til bedriften og således også flere ambassadører.

Mål effekten

Å skrive uten å måle effekten av det som skrives, blir som å ta en kjøretur uten et definert mål. Du vet ikke hvor du havner, hvilken vei som er den beste eller om du i det hele tatt når målet. Benytt både server- og klientsidestatistikker i kombinasjon for å se hva som engasjerer leserne og hva de søker etter. Jeg har tidligere skrevet en artikkel om hvordan man utarbeider et søkemotoroptimalisert nettsted, som også er relevant for evaluering av innholdet.

Søkeordene er en gullgruve. De forteller deg hva leserne søker etter, enten internt på ditt nettsted eller i eksterne søkemotorer som bringer dem til ditt nettsted. Benytt søkeordene bevisst til å skrive nye artikler rundt disse emnene. Spør også leserne hva de vil lese om.

Firmablogg vs. nyheter

Velger man bort en firmablogg velger man ikke automatisk vekk muligheten til å informere om hva som skjer i selskapet. Det finnes fortsatt tradisjonelle måter å informere på som blant annet mer formelle nyhetssider og e-postlister. Disse er minst like godt egnet som en weblogg, dersom du ikke har det samme behovet for å ha en tett dialog med en ullen og lite tilgjengelig målgruppe.

Et eksempel til etterfølge

Jeg hadde egentlig ikke tenkt å nevne noen suksesshistorier. Ingen nevnt, ingen glemt, osv. Imidlertid er det en firmablogg som fortjener spesiell omtale.

NRK er et statlig selskap de færreste har et forhold til. Du ser programmene på TV, du ser kanskje tekst-TV, lytter til radio og surfer kanskje innom nettsidene deres av og til. Hvordan kommer den statlige dinosauren NRK i kontakt med seerne og lytterne? Ved å starte en weblogg!

På NRKbeta finner man en lang rekke ansatte i NRK som skriver artikler om hva som skjer i kulissene og kanskje aller viktigst, informerer om nye teknologier og inviterer leserne til å komme med tilbakemeldinger. Seneste tiltak er publisering av Lars Monsen-episodene via BitTorrent-protokollen, med påfølgende mulighet til å evaluere tiltaket via kommentarene. Med langt over 100 kommentarer kan man definitivt kalle slike tiltak for en kjempesuksess! Plutselig er det kult å se på NRK, og de blir oppfattet som trendy og innovative.

I dag er det 50 år siden den danske snekkeren Ole Kirk Christiansen grunnla LEGO. Det går selvfølgelig ikke upåaktet hen, og selv Google hyller den danske leketøysprodusenten. Selv har jeg en usannsynlig stor LEGO-samling pakket ned i esker på loftet hos opphavet, som har gitt meg mange, mange timer med kreativ utfoldelse.

André har for øvrig et fiffig poeng. Alle LEGO-klosser laget etter 1963 er kompatible med hverandre. IT-bransjen har virkelig noe å lære av LEGO, til tross for at kompleksiteten er litt forskjellig.

Jeg tar av meg hatten og gratulerer!