Resirkulering til besvær
onsdag 2. januar 2008 • 21 kommentarer
For halvannet år siden skrev jeg om resirkulering av plast, metall, papir, glass og våtorganisk. Halvannet år etter er det på tide å evaluere tiltaket og ytre noen meninger om hvordan resirkulering fungerer i vår kommune.
For å gå rett på sak kan jeg like gjerne si det med én gang: Man skal være svært engasjert for å kildesortere i Norge. I hvert fall i vår kommune.
Først sorterer vi avfallet som følger:
- Papir
- Plast
- Metall
- Glass
- Våtorganisk
- Restavfall
Av disse blir papir, våtorganisk og restavfall hentet hjemme hos oss av renovasjonsselskapet. Paradoksalt nok, for det er disse tre avfallstypene det er minst av. Resten må jeg levere på nærmeste gjenvinningsstasjon. Når jeg kommer til denne gjenvinningsstasjonen er det to ting som ikke inviterer til gjentatt besøk:
- Avfallsbeholderne er alltid overfylt og avfall flyter utenfor beholderne.
- Åpningene i beholderne er alt for små, i hvert fall for plast.
Å stå i en svinesti og med makt presse ens eget avfall ned blant andres, er en meget spesiell opplevelse. Hvem vet, kanskje har jeg godt av det, for å se hvor mye dritt vi mennesker produserer. En ting er i hvert fall sikkert: man skal som nevnt være svært engasjert for å gjenta denne opplevelsen en gang eller to i uka. Det er bare et spørsmål om tid før nyfrelste resirkulerere vender tilbake til gamle vaner.
Oppfordringen til politikerne er klar: tilby henting av alle avfallstyper hjemme hos folk, på samme måte som med papir, våtorganisk og restavfall. Reduser samtidig størrelsen på beholderen for restavfall, og øk størrelsen på papir. Plastbeholderen bør være like stor som dagens restavfall.
Litt ironisk synes jeg derfor det er, når jeg ser tidligere ordfører i Drammen, Lise Christoffersen, reklamere på RfDs nettsted med utsagnet «For å gjøre sorteringen enkel, har jeg fem beholdere i kjøkkenbenken», når RfD ikke henter avfallet i alle beholderne.
Kopi av denne artikkelen er sendt min kommune. Kanskje du vil gjøre det samme?
21 kommentarer
-
Lucky bastards! Hos oss er også det meste plast. Tipper kanskje halvparten, målt i volum og sammenlignet med de andre.
-
Her (Trondheim) får vi henta restavfall, papp/papir og plast hjemme. Glass og metall går i samme beholder, og det står en ved butikken tre minutter borti gata. Tror ikke jeg har hatt problemer med at den har vært full. Så jeg må si meg ganske fornøyd.
Det blir sortering av våtorganisk også om ikke så alt for lenge.
-
Ja, henting av plast er helt klart en stor forbedring, dessuten slipper vi å betale mer for det. Jeg hadde gladelig betalt noen kroner ekstra for å få hentet plastavfallet også.
Kanskje på sin plass å nevne at så og si alt av spesialavfall også kan leveres uten kostnad, som hvitevarer, datamaskiner og annet elektronisk utstyr, batterier og væsker av forskjellige slag. Ofte må du ikke til gjenvinningsstasjonen en gang: Hvitevarer og elektronikk kan eksempelvis leveres tilbake i forretninger som fører slike produkter, lyspærer og batterier er dagligvarebutikker som selger slike pliktige til å ta i mot. Stort sett alt annet enn restavfall kan leveres på gjenvinningen uten at det koster noe.
Det er med andre ord ikke nødvendig å dumpe vaskemaskinen i skogen for å prøve å spare penger.
Forresten er det ikke nødvendig å bryte seg inn på gjenvinningen for å stjele med seg gamle PC-er heller, når du kan hente dem helt gratis på dagtid
-
Hva når avfallet kommer frem til “stoppestedet”, jeg har fra flere kanter hørt at der er dem enda mer sløve med å sortere det, og at mye av alt blir dumpet som restavfall, fordi det ikke finns resurrser nok til å sortere det godt nok.
Jeg er for tiden i New York, og jeg blir skremt av å se hvordan avfallshåndteringen foregår her. Synd ingen vil høre på mannen i gata her. Dem lystrer kun folk med makt; George Bush, etc
-
Deler Kenneth’s erfaring med søppel i Trondheim, og er rimelig fornøyd.
Men uten at jeg kan gå god for ryktene har jeg også hørt at kildesortering i de fleste kommuner er delvis bortkastet, fordi det går i samme binge på dynga uansett.
-
Avfallshåndtering er en kommunal oppgave, og varierer ganske mye mellom forskjellige kommuner, så å oppfordre til å sende denne artikkelen til alle kommuner, vil kanskje slå litt feil ut.
Her hvor jeg bor, har vi dunker for restavfall, papir og matavfall. Plastavfall pakker vi i sekker som hentes en gang i måneden, det blir vanligvis en sekk hver gang. Alt annet sortert avfall leveres gratis på gjenbruksstasjonene. Der kan vi også levere mer av gruppene nevnt overfor dersom det ikke blir plass i dunken, noe som er veldig greit når vi arbeider som verst i hagen.
Avfallsgebyret reguleres etter størrelsen på restavfallsdunken, som du selvfølgelig bestemmer selv. Den som er flink til å sortere, får dermed lavere gebyr. Størrelsen på de øvrige dunkene besstemmer du også selv, men det koster ikke noe ekstra å ha større dunker for mat- og papiravfall.
Løsningen vi har, er en som de aller fleste er veldig fornøyd med. Vanlige husholdninger slipper stort sett å levere noe selv (med et mulig unntak av det nevnte hageavfallet), men alle har muligheter med gjenbruksstasjoner spredt godt utover i kommunene. Det interkommunale avfallsselskapet fremstår som et moderne miljøselskap, og avfallet får en forsvarlig håndtering.
Ryktene du hører, Audun, stemmer ikke. Kildesortering er aldri bortkastet, fordi det gjør søppel til en ressurs. Dersom vi sorterer, kan avfallet brukes på nytt igjen, mens hvis vi ikke gjør det, er gjenbruk en umulighet.
Så selv om alt hadde gått på samme dynga, ville ikke kildesortering vært bortkastet. Men det går altså ikke på dynga, avfallsmengdene er så store at det ville gjort deponikostnadene tilnærmet uoverkommelige for mange, samt at det sorterte avfallet begynner å få en så høy kvalitet at det er ettertraktet som råstoff. Bare ring ditt lokale renholdsverk og be om en omvisning, så får du se selv.
Men Martin; send de som er ansvarlige for avfallshåndteringen der du bor på studietur til Salten, du!
-
Her på Gjøvik hentes heldigvis plast hjemme hos oss. I tillegg hentes papp/papir, våtorganisk og restavfall. I tillegg hentes farlig avfall en gang i året. Hos oss blir det absolutt mest plastavfall, men det blir også mye vårorganisk siden bleier skal kastes der. Glass, metall og kartonger må leveres i beholdere som er plassert ganske mange steder, så det går greit.
-
Christian skrev:
Hva når avfallet kommer frem til “stoppestedet”, jeg har fra flere kanter hørt at der er dem enda mer sløve med å sortere det, og at mye av alt blir dumpet som restavfall, fordi det ikke finns resurrser nok til å sortere det godt nok.
Jeg har fra flere kilder hørt det samme, men disse ryktene begynner å dra på åra, så jeg skal helt ærlig innrømme at jeg ikke vet helt hvor riktig det er i dag. Når søppelbilen tømmes går alt angivelig rett i samme hull. Jeg har dessverre ingen håndfaste beviser på at det er slik, men hvis det er tilfelle er det både synd og skammelig.
Noen burde undersøke dette nærmere, f.eks. en avis.
Lasse skrev:
[...] å oppfordre til å sende denne artikkelen til alle kommuner, vil kanskje slå litt feil ut.
Hvordan du klarer å tolke min siste setning til å bli en generell oppfordring, kan jeg bare spekulere i, men det var definitivt ikke hensikten. Det er lov å tenke selv. Fungerer systemet? Flott! Fungerer det ikke? Si i fra!
Avfallsgebyret reguleres etter størrelsen på restavfallsdunken, som du selvfølgelig bestemmer selv. Den som er flink til å sortere, får dermed lavere gebyr. Størrelsen på de øvrige dunkene besstemmer du også selv, men det koster ikke noe ekstra å ha større dunker for mat- og papiravfall.
Ja, men det hjelper lite når den avfallstypen det er mest av ikke blir hentet hjemme. Det er jo nesten ikke restavfall igjen, når alt er sortert, hvilket selvfølgelig er hensikten. Derfor kunne det vært kjekt om også plast ble hentet, i stedet for at jeg to ganger i uken må levere plasten på den lite trivelige gjenvinningsstasjonen.
Ryktene du hører, Audun, stemmer ikke.
Slik jeg tolker Audun, mener han at resirkulering er bortkastet dersom det man resirkulerer allikevel går i samme hull når det når destinasjonen, og ikke blir resirkulert. I så fall er resirkulering bortkastet. Det eneste resirkulering i så fall er godt for, er å tillegge folk en vane med resirkulering, slik at de er klare når mottaket er klart.
Du har tidligere hevdet at «Det er stort sett overskudd på resirkulert materiale ute på markedet, og lønnsomheten i gjenvinning er på mange områder tvilsom». Er dette problemet nå løst, siden du nå hevder at «det sorterte avfallet begynner å få en så høy kvalitet at det er ettertraktet som råstoff»?
-
Kopi av denne artikkelen er sendt min kommune. Kanskje du vil gjøre det samme?
Beklager dersom jeg tolket dette til å være en oppfordring til å sende kopi av denne artikkelen til min kommune. Mente du egentlig at jeg skulle sende den til kommunen du bor i?
Derfor kunne det vært kjekt om også plast ble hentet [...]
… som det altså blir her jeg bor, og hvor jeg anbefaler dine avfallshåndterere en studietur. Jeg synes altså at det er kjekt at IRIS henter plasten min, og jeg mener at din ekvivalent burde gjøre det samme.
Slik jeg tolker Audun, mener han at resirkulering er bortkastet dersom det man resirkulerer allikevel går i samme hull når det når destinasjonen, og ikke blir resirkulert.
Joda, men dette blir kaotisk begrepsbruk. Du (og Audun) driver jo ikke med resirkulering – med mindre dere komposterer hjemme, da – resirkulering er kretsløpet, det. Det vi forbrukere kan bidra med, er kildesortering, og det er dette Audun lurer på om har noe for seg. Og det har det.
Kildesortering er utgangspunktet for resirkulering. Uten noen kildesortering, blir resirkulering stort sett så kostbart at man ikke kan presse markedet til å være med på karusellen. Men dess bedre kildesorteringen er, jo høyere verdi har det sorterte avfallet. Og slik kan man få økonomi inn i avfallshåndteringen.
«Det er stort sett overskudd på resirkulert materiale ute på markedet, og lønnsomheten i gjenvinning er på mange områder tvilsom». Er dette problemet nå løst, siden du nå hevder at «det sorterte avfallet begynner å få en så høy kvalitet at det er ettertraktet som råstoff»?
Nei, men det er snakk om to helt forskjellige segmenter. Sitatet du løsriver fra sammenhengen, handler om at det ikke er noe poeng i å produsere så mye søppel som mulig fordi det kan resirkuleres. Det er ikke det vi debatterer her, dette handler om hvordan vi tar vare på husholdningsavfallet som vi produserer — nesten enten vi vil eller ikke.
Og ja, det er masse gjenvunnet råstoff på markedet i dag, og det er så mye at prisene ikke er så gode som de kunne ha vært. Men vi betaler jo likevel for å bli kvitt søpla vår, og da er jo en veldig lav markedspris for salg av avfallsplasten vår langt bedre enn deponikostnadene dersom vi ikke får avsatt den.
Dersom vi (ved renovasjonsselskapet vårt) ikke får avkastning på søpla, så stiger avfallsgebyrene. Dersom vi er flinke til å kildesortere, blir det sorterte avfallet mer salgbart. En krone inn fra markedet, er en krone mindre i avfallsgebyr.
Dersom man prøver å se på dette med de løsningsorienterte brillene på, så er det egentlig ikke så innviklet, skjønner dere, det bare krever at alle gjør sin del. Jeg prøver å gjøre min — hva gjør du?
-
Lasse skrev:
Du [...] driver jo ikke med resirkulering – med mindre dere komposterer hjemme, da – resirkulering er kretsløpet, det.
Jeg komposterer hjemme, så jo, jeg driver med resirkulering. Foreløpig er det kun på det eksperimentelle stadiet, så jeg har ikke kvittet meg med avfallsbeholderen for våtorganisk enda. Må se at det fungerer først, at vi ikke får skadedyr i komposten, osv.
Nei, men det er snakk om to helt forskjellige segmenter. Sitatet du løsriver fra sammenhengen, handler om at det ikke er noe poeng i å produsere så mye søppel som mulig fordi det kan resirkuleres. Det er ikke det vi debatterer her, dette handler om hvordan vi tar vare på husholdningsavfallet som vi produserer — nesten enten vi vil eller ikke.
Det er jo tross alt snakk om hvilke produkter vi ønsker å benytte oss av, hvor noen er mer nødvendige enn andre. Ellers er jeg enig.
Dersom man prøver å se på dette med de løsningsorienterte brillene på, så er det egentlig ikke så innviklet, skjønner dere, det bare krever at alle gjør sin del. Jeg prøver å gjøre min — hva gjør du?
Flotte ord du omgir deg med. Håper ikke de kommer i veien for en pragmatisk tilnærming. Ingen gidder å resirkulere hvis det er vanskelig å gjennomføre, eller de ikke føler at det gir noen miljømessig gevinst. Jeg kan være løsningsorientert til krampa tar meg, men jeg må fortsatt ned på gjenvinningsstasjonen et par ganger, med den flotte opplevelsen det involverer. Fanatikere synes dette er flott, pragmatikere forsøker å gjøre et godt tiltak bedre.
-
Flotte ord du omgir deg med. Håper ikke de kommer i veien for en pragmatisk tilnærming.
Når du svarer dette på et sitat fra meg hvor jeg forteller at jeg prøver å gjøre min del, lurer jeg på hvordan du definerer «pragmatisk»?
Ingen gidder å resirkulere hvis det er vanskelig å gjennomføre, eller de ikke føler at det gir noen miljømessig gevinst.
Som nevnt, med unntak av noen hjemmekoposteringer, resirkulerer vi ikke, vi kildesorterer. Den beste måten å få det til på, er å la det lønne seg, slik som hos oss, hvor gebyret faktisk er avhengig av hvor gode vi er på sortering. Og selvfølgelig må det være uproblematisk å få avhendet det kildesorterte materialet.
Jeg kan være løsningsorientert til krampa tar meg, men jeg må fortsatt ned på gjenvinningsstasjonen et par ganger, med den flotte opplevelsen det involverer. Fanatikere synes dette er flott, pragmatikere forsøker å gjøre et godt tiltak bedre.
Og igjen, jeg har fortalt deg hvor ditt avfallsselskap kan hente inspirasjon. Er det virkelig så galt av meg? Jeg lurer litt på om det er en stråmann du kjemper mot her, jeg.
Og om noen skulle lure: Stråmenn er organisk avfall!
-
Jeg tror en mulig løsning vil være å sentralisere avfall for gater og boligområder. Slik at man drar til den lokale søppelkontaineren—som burde være i gåavstand—istedenfor det lokale avfallssenteret.
Dette burde redusere hentekostandene for kommunen og gjøre det lettere for folk å sortere avfallet.
-
Lasse skrev:
[...] lurer jeg på hvordan du definerer «pragmatisk»?
Ordboken har definert ordet for oss.
Som nevnt, med unntak av noen hjemmekoposteringer, resirkulerer vi ikke, vi kildesorterer.
Ja, det er jo egentlig det vi gjør, men samtidig er vi en viktig brikke i hele resirkuleringskretsløpet. Sånn sett vil jeg påstå at vi er med på å resirkulere vårt avfall.
Jeg lurer litt på om det er en stråmann du kjemper mot her, jeg.
Akkurat det kan jeg gi deg svar på straks jeg får svar fra kommunen. Dersom jeg får svar, da.
Daniel skrev:
Jeg tror en mulig løsning vil være å sentralisere avfall for gater og boligområder.
For meg ville det fungert, men jeg vet ikke hvordan det ville fungert for de som i dag synes det er masete å kjøre ned på gjenvinningsstasjonen. Uten å være for negativt innstilt til folk, tror jeg det er en del som må ha dette organisert helt opp på trappa for at det skal fungere for dem. Men for all del, forslaget ditt er bra!
-
Akkurat det kan jeg gi deg svar på straks jeg får svar fra kommunen. Dersom jeg får svar, da.
I følge offentlighetsloven, har kommunen plikt til å svare deg uten unødig opphold, så dersom de ikke svarer, er det bare å ringe til nærmeste sensasjonsjournalist. Journalisten vil selvfølgelig være mest opptatt av «arrogansen hos overbetalte kommunepamper» eller noe sånt, mens du kan bruke sekundene i rampelyset til å fokusere på saken.
En annen ting er at svaret fra kommunen ikke trenger å inneholde noe nyttig informasjon, da – men det er en side av saken offentlighetsloven ikke sier noe om.
-
Her i gården kildesorterer vi papir og plast, i tillegg er det dunker for farlig avfall. Allt restavfall går i samme boks. Det er glass og metall-innsamling nedi gata. Vi har tatt utallige turer med sortert avfall til Brobekk, som det er gratis å levere på. Føles bra å dumpe ting der. Men jeg må si at de ansatte innimellom ser ut til å gi litt beng. Har spurt hvor jeg skal gjøre av glass, og de sier “Ikke brennbart”, selv om det faktisk er en glassigloo på området. (Oppdaget den etter at jeg hadde tømt alt glass i ikke-brennbar-containeren.) Men hey, bedre enn ingen ting.
Da jeg bodde i Halden, kastet vi organisk avfall i egne poser i et eget rom i søplekassa. Det ble visstnok gitt til griser, så regner med at det ikke ble mikset sammen. Det kom også idrettslag i regi av kommunen og hentet papir, glass og metall en gang i måneden. Har tenkt at det hadde vært fint å sortere ut organisk avfall her vi bor nå også, men når jeg ser på hva folk klarer å stappe oppi papir-kassene, tenker jeg at det kanskje er like greit. Når folk putter gulvtepper og plastikkblomster i papirgjenvinningsbokser, hva vil de i så fall gjøre med det organiske?
-
Sortering er bra det,men i svarte helvete når ikke disse jævlene kommer på den dato som er satt hva gjør vi da,det kan gå opptil tre dager etter den dato som er satt før driten blir henta.Så nå gir jeg FAEN i denne sorteringen, det gjør jo IDIOTENE også som henter det.Ha en fin dag og stopp med sorteringen .
-
Å slutte å sortere bare fordi de som skal hente avfallet ikke gjør jobben sin, synes jeg verken er konstruktivt eller smart. Dersom de ikke dukker opp når de skal kontakter du renovasjonsselskapet skriftlig. Får du ikke svar, eller du ikke er tilfreds med svaret, sender du kopi av svaret til kommunen og begrunner hvorfor du ikke er fornøyd.
-
I løpet av studiene mine besøkte jeg både papirgjenvinningsfabrikken Moss/Peterson på Ranheim (ved Trondheim) og søppelforbrenningsanlegget på Heimdal. Papirgjenvinningen mottok utelukkende papir fra næringsliv/industri – privat papiravfall er gjenomgående for dårlig sortert / så fullt av alt mulig annen dritt at det ikke er økonomi i å prøve å resirkulere det. På forbrenningsanlegget på Heimdal så det da også ut som om noen av containerene som ble dumpa i ovnen var stort sett papp/papir. Litt demotiverende å vite at kildesorteringa inntil videre ikke har så stor effekt for hvor avfallet ender – så vidt jeg vet havner plast og restavfall i forbrenningsovnen også. Men samtidig får jo Trondheim utrolig mye ut av det forbrente søppelet – sist gang jeg kjørte forbi anlegget sto det at de for øyeblikket produserte 88 MW i varmtvann / fjernvarmeanlegget – det er mye det! Om sommeren kan de visst ikke nyttegjøre seg all varmen (lavere forbruk ute i nettet), men de lagrer visst en del avfall / planlegger å lagre mer til tider med høyere forbruk. DA er det muligens greit at avfallet er kildesortert – sånn at det er papiret og ikke restavfallet som lagres.
Skjønner egentlig godt at resirkuleringsanlegg flest ikke vil ha med husholdningsavfall å gjøre. I vår forrige leilighet ble gjerne neste ledige avfallsdunk benyttet når den “riktige” dunken gikk full. Ikke rart det bare er rot i det som leveres!
Om det du skriver om returpunkt; de er skitne, overfylte, har trange åpninger og flyter med avfall her i Trondheim også. Imidlertid er kommunens eget returpunkt på Hegstadmoen en kjempepositiv opplevelse. Stort åpent område omringet av åpne containere – alle størrelser går inn. Maskiner som automatisk komprimerer f.eks. papp. Absolutt ikkeno søppel som flyter rundt. Hjelpsomt og hyggelig personell svinser hele tiden rundt og hjelper deg med hvor ting skal legges / passer på at det alltid er plass i containerene. Treverk, papp, papir, plast, isopor, metall, elektroavfall, spesialavfall, klær m.m. leveres gratis. Har en evt. restavfall etter dette kan det også kastes – men da med pris pr. kg. Jeg kjører mye heller hit enn å kave i returpunktene – selv om det er en 10 minutters lenger kjøretur. Jeg må innrømme jeg hadde en idé om at å levere på Hegstadmoen var å vasse rundt i søppel med støyende og stinkende bulldosere rundt seg og skrikende måker over hodet – flere burde ta turen innom og se hvor fint det faktisk er!
-
Takk for mye bra informasjon, Silje!
Si noe du også
RSS og trackback
Med RSS kan du abonnere på nye kommentarer som postes til denne artikkelen.
Du kan legge igjen et trackback fra ditt eget nettsted ved å benytte trackback-adressen til denne artikkelen. Følgende sider har allerede lagt igjen tracback:
Flere artikler
- Selvsagt har jeg noe å skjule
- Myten om multitasking
- New York 2.0
- Standardisert lagring av trafikkdata
- Rekkevidden av GPL
Enda flere artikler? Besøk arkivet.
Bekkelund.net er en blogg av Martin Bekkelund, hvor han lufter sine tanker om IT, politikk og friluftsliv, gjerne i en salig miks. Martin arbeider til daglig som rådgiver i IT-bransjen, hvor han veileder bedrifter og organisasjoner i strategisk bruk av IT. Besøk siden Om Martin for mer informasjon.
© 1995-2010 Martin Bekkelund
Opphavsrett • RSS • Kontakt
Kristin
2. januar 2008 14.33
Vi får plast henta fra nå av, hvilket jeg ser frem til. Det meste av restavfallet vårt er plast, så det blir bra.