Microsoft og fri programvare
torsdag 3. januar 2008 • 15 kommentarer
Foto: Drammens Tidende
I romjulen hadde Digi.no en artikkel om Microsoft og fri programvare. Som vanlig har jeg noen meninger som saken, og føler heller for å kommentere her.
Tilgang til et markedsapparat
Microsoft er på mange måter programvareleverandøren for de fleste. De aller fleste benytter Microsofts løsninger eller har hørt om Microsoft. Microsoft er allestedsnærværende i IT-bransjen. En programvareleverandør på denne størrelsen har selvfølgelig et enormt markedsapparat og en lang rekke jurister som forteller dem hva de skal si, hva de skal mene, hva som er trendy og hvor langt den juridiske strikken kan tøyes i enhver sammenheng. De aller fleste programvareselskaper blir som mygg i forhold til elefanten Microsoft. Jeg tar på ingen måte på meg rollen som pressetalsmann for myggen, men ønsker å la mine meninger bli hørt som en representant for de som leverer alternativer til Microsoft.
Hvorfor gjør Microsoft dette?
Først synes jeg det er hyggelig at Microsoft ønsker å samarbeide med Nasjonalt kompetansesenter for fri programvare, heretter kalt FriProg. Det tyder på at Microsoft ser på fri programvare som et reelt alternativ til proprietær programvare, selv om jeg personlig tror at Microsoft gjør dette fordi de ser at konkurransen fra denne distribusjonsformen øker. Microsoft har altså intet alternativ enn å forsøke å omfavne fri programvaremiljøet, i tråd med deres velkjente strategi, embrace, extend and extinguish. Spørsmålet er hvor langt Microsoft vil gå for å oppnå sine mål, eller hvor langt de kommer før de blir stoppet av myndighetene.
Sameksistens mellom proprietær og fri programvare
Jeg er helt enig med Knut Morten Aasrud i at proprietær og fri programvare fint kan sameksistere. Pragmatikere velger de beste og mest økonomiske løsningene, uavhengig av om disse består av proprietær eller fri programvare. Slik bør det selvfølgelig være. Eksempelvis kan man kjøre fri programvare på Windows. At sameksistens blir viktig er således hevet over enhver tvil, men det krever noe av begge modellene. Proprietær programvare må være åpent for integrasjoner og tilby alternative programvarepakker muligheten til å behandle informasjon lagret med proprietær programvare.
Til tross for at sameksistens blir viktig, vil jeg allikevel være svært forsiktig med hvor jeg plasserer eggene mine. Aasrud har helt rett i at Microsoft Office og Microsoft SQL Server ligger i bunnen for et stort økosystem av tredjepartsleverandører, men det betyr ikke at det er idealet for hva kundene faktisk trenger. Ved å lagre informasjon med Microsoft Office i en Microsoft SQL Server-database, låser man dokumentene ned i et proprietært format kun Microsoft har nøkkelen til. Alternativet er slik jeg ser det langt bedre, hvor man i stedet lagrer informasjonen i et åpent format i en åpen database, hvor man er uavhengig av en bestemt leverandør for å åpne dokumentene. Ikke bare er man uavhengig av en leverandør for å få tilgang til dokumentene, man står også fritt til å bygge egne integrasjoner mot de åpne systemene, uten å trenge spesielle lisenser. Man trenger ikke å ha vært blåruss for å forstå at økonomien er til kundenes fordel.
En åpenbar fordel med å velge en åpen plattform, er selvfølgelig at man kan nyttegjøre seg egenskaper i plattformen uten produsentens velsignelse. Videre er man heller ikke underlagt produsentens vilkår for hvordan plattformen kan benyttes, eller hvordan eventuelle endrede, fremtidige vilkår kan endre ønsket bruksmønster.
Den egentlige årsaken til Microsofts suksess
Aasrud hevder at grunnen til Microsofts suksess ligger i at Microsoft hele tiden har fokusert på høyt volum og lavere priser
. Hvis Aasrud har fulgt med i historietimen vet han nok like godt som meg at Microsofts suksess ligger i utbredelsen gjennom ulovlige kanaler. Både DOS og tidlige Windows-versjoner ble piratkopiert i stor skala, uten Microsofts inngripende, hvilket førte til stor utbredelse. Hvorfor dette ble gjort med akkurat DOS og Windows, fremfor eksempelvis Linux, kan jeg bare spekulere i, ettersom jeg ikke har fått erfaring med Linux før de senere årene.
Microsoft som tilbyder av åpen kildekode
Aasrud hevder videre at Microsoft driver mye med delt kildekode
og trekker frem eksempelkode som et eksempel på hvordan Microsoft deler kildekode. Jeg skal være forsiktig med hva jeg anklager Microsoft for, men jeg tør absolutt påstå at Microsoft spiller for galleriet når de påstår at de driver mye med delt kildekode. Microsoft er et selskap som tjener penger på proprietær kildekode og har en forretningsmodell som gjenspeiler dette. Fri programvare og delt kildekode gjør ikke Microsoft for annet enn markedsformål, det vil si de prater om det, men gjør det ikke.
Hvorfor fri programvare er nødvendig og hensiktsmessig
Aasrud står fast på at det ikke vil være nødvendig eller hensiktsmessig å kreve åpen kildekode hele veien fra maskinvaren og ut til brukeren
. Det er helt riktig at det for Microsoft ikke vil være spesielt hensiktsmessig. For kundene vil det imidlertid være en stor fordel, forutsatt at løsningene tilfredsstiller de tidligere omtalte behovene. Man står fritt til å velge leverandør av løsningen, man står fritt til å velge leverandør for tilpasninger, man står fritt til å velge leverandører av andre løsninger og man står fritt til å velge leverandør for integrasjoner. Heller ikke her trenger man å være blåruss for å forstå at dette er god økonomi for kundene.
Samarbeid med FriProg
Microsoft ønsker som nevnt å samarbeide med FriProg. Det synes jeg er svært positivt, men det jeg ønsker meg av Microsoft kommer de neppe til å levere med det første. Microsofts store melkeku heter Microsoft Office og står for ca 35 % av omsetningen til Microsoft. Det sier seg selv at de ikke kommer til å gi fra seg en tredjedel av omsetningen ved å tillate andre aktører å behandle dokumenter lagret i Microsoft Office-formatet. Til tross for at eksempelvis OpenOffice leser og skriver dette formatet, er det allikevel ikke noe Microsoft ønsker. OpenOffice leser og skriver Microsoft Office-dokumenter fordi utviklerne av OpenOffice har hacket seg frem til hvordan formatet fungerer, og det sier seg selv at det er en uakseptabel løsning for kundene.
Microsoft er et lukket selskap
Microsoft mener i følge Aasrud at det blir feil at Microsoft stemples som et lukket selskap, fordi de har noen gratisprodukter som IIS og IE. Hvis Aasrud i fullt alvor mener at et par gratisprodukter gjør Microsoft til et åpent selskap, bør han sette seg bedre inn i begrepene. Microsoft er ikke et åpent selskap, og fremstår på meg som et selskap som utelukkende lever av og kun ønsker å levere proprietære løsninger. Det er ingenting negativt i dette, men forsøk for all del ikke å late som noe annet ved å kamuflere kjerneverdier i moteord. Vær heller stolt av modellen og forsvar den der det er riktig, fremfor å flakke mellom begreper i et forsøk på å ufarliggjøre og demonisere alternativene.
Forstå begrepene
Jeg har i en tidligere artikkel påpekt forskjellene mellom åpen kildekode og fri programvare, men drar for ordens skyld frem begrepene på nytt. I tillegg finnes det et par begreper til som det kan være greit å forstå betydningen av.
Åpen kildekode
Åpen kildekode betyr at kildekoden til programmet er tilgjengelig for innsyn, det vil si at du kan lese kildekoden og forstå hvordan programmet fungerer. Det betyr imidlertid ikke at du kan benytte programmet slik du selv ønsker, selv om det som regel er slik med programmer basert på åpen kildekode. Selv om kildekoden er tilgjengelig for innsyn og endringer, kan det allikevel være at du må betale for programvaren, både i anskaffelse og årlig vedlikehold. ERP-systemet Microsoft Dynamics AX er et slikt eksempel. Man betaler for programvaren og kan betale for muligheten til å gjøre endringer i deler av kildekoden via en egen utviklingspakke som følger med.
Fri programvare
Som nevnt er fri programvare også åpen kildekode. Det vil altså si at du har tilgang til å studere kildekoden og gjøre endringer i den slik du selv måtte ønske. I tillegg kan du benytte programvaren omtrent som om den var din egen. Du kan dele ut kopier til familie, venner og bekjente, du kan bruke programvaren på så mange maskiner du måtte ønske, og du kan bruke programvaren slik det passer deg. For detaljert informasjon om fri programvare, har NUUG en folder som gir en svært god og lettfattelig innføring.
Freeware
Freeware er som navnet antyder gratis programvare. Eksemplene Aasrud trekker frem er altså freeware og ikke verken åpen kildekode eller fri programvare på noen som helst måte. Freeware er også gjenstand for lisensiering slik produsenten bestemmer, det vil si at du som kunde eller bruker ikke nødvendigvis står fritt til å bruke freeware slik du selv måtte ønske, slik du kan med fri programvare.
Freeware kan altså sidestilles med proprietær programvare, og skiller seg kun ved at den er gratis.
Shareware
Shareware er en distribusjonsmodell hvor du får anledning til å prøve ut programvaren før du kjøper den. Når prøveperioden er slutt må du avinstallere programvaren eller kjøpe en lisens. Akkurat som freeware er også shareware gjenstand for lisensiering.
På samme måte som freeware kan shareware også sidestilles med proprietær programvare.
Litt om lisenser
All programvare er underlagt lisenser, enten det er fri programvare, proprietær programvare, åpen kildekode, freeware, shareware eller liknende. Forskjellen ligger i hva du kan gjøre med programvaren.
I ytterste konsekvens på den proprietære siden må man betale for en lisens, installere den på den maskinen produsenten bestemmer og kun bruke programvaren slik produsenten har bestemt. Du kan ikke kopiere og dele programvaren med andre, og du kan ikke ta programvaren i bruk samtidig på flere maskiner enn det du har kjøpt lisenser til. Du kan ikke forstå programmets virkemåte ved å studere kildekoden, og du kan heller ikke gjøre endringer i programvaren ved å modifisere kildekoden. Stort sett all programvare fra Microsoft befinner seg i denne kategorien.
I ytterste konsekvens på fri programvaresiden trenger man ikke å betale for en lisens. Programvaren kan installeres på de maskiner du selv ønsker og du kan bruke programvaren slik du selv ønsker eller har behov for. Du kan kopiere og dele programvaren med andre, og du kan ta programvaren i bruk samtidig på flere maskiner, dersom du ønsker det. Du kan forstå programmets virkemåte ved å studere kildekoden, og gjøre endringer i programvaren ved å modifisere kildekoden. Den mest vanlige lisensen for fri programvare heter GNU General Public License, som regel kalt GPL. For en utvidet beskrivelse av fri programvare, har Runar Ingebrigtsen skrevet en brosjyre for NUUG.
Av lisenser man bør kjenne til, kan jeg nevne GPL, MPL, BSD på den åpne siden, mens de proprietære aktørene har egne navn på sine lisenser.
I alle tilfeller anbefaler jeg på det sterkeste at du engasjerer en advokat med lang erfaring fra programvarebransjen hvis du er i ferd med å gjennomføre et større innkjøp, enten det er programvare, maskinvare eller tjenester. Jeg kjenner flere gode advokater som bistår med slike tjenester.
Åpne innovasjonsprosesser
Aasrud hevder også at det er ingen som driver mer åpen innovasjonsprosess enn Microsoft
. Akkurat det er en svært interessant påstand. Ettersom jeg har arbeidet for verdens 5. største Microsoft Business Solutions-partner i 8 år, tør jeg påstå at jeg har svært godt grunnlag for å uttale meg om denne påstanden. Min forrige arbeidsgiver var såkalt «Gold Certified Microsoft Business Solutions Partner», «Inner Circle Member» og medlem av «AxPact World Alliance».
Hva Aasrud eller Microsoft legger i en «åpen innovasjonsprosess» blir selvfølgelig bare tolkninger fra min side, men jeg tolker det som at utvikling av produktene skjer i tett samarbeid med partnere og kunder. Det skulle da bare mangle. Jeg kjenner ingen programvareselskap — verken leverandører av proprietær eller fri programvare — som leverer løsninger som ikke er utviklet i tråd med hva partnerne og kundene trenger. Imidlertid tør jeg påstå at innovasjonsprosessen er noe annerledes hos Microsoft. Rett nok utvikler de funksjonalitet i tråd med partnernes og kundenes ønsker, men utvikling av funksjonaliteten gjøres for å ivareta Microsofts egne interesser, for å holde på kundemassen. Utvikling av Microsoft Office skjer etter denne modellen.
Som foretrukket partner av Microsoft hadde vi anledning til å melde inn feil, registrere ønsker om endret eller ny funksjonalitet og tilgang til prioritert brukerstøtte. Min generelle oppfatning av denne modellen er at brukerstøtten fungerte greit nok, mens registrering av feil og ønsker var en byråkratisk prosess hvor det bokstavelig talt tok år før ønskene ble hensyntatt. Aasrud må gjerne kalle dette innovativt og åpent, men det oppleves definitivt ikke slik. Som regel endte det opp med at vi skrev egen kode selv, for å omgå feil, eller tilpasse løsningene til kundenes behov. I tillegg ble alle henvendelser til Microsoft som regel sendt videre til Danmark, Irland eller USA. Jeg sier ikke at dette er unikt for Microsoft, men det er ingenting ved denne modellen som jeg verken vil kategorisere som åpent eller innovativt.
15 kommentarer
-
Både DOS og tidlige Windows-versjoner ble piratkopiert i stor skala, uten Microsofts inngripende, hvilket førte til stor utbredelse. Hvorfor dette ble gjort med akkurat DOS og Windows, fremfor eksempelvis Linux, kan jeg bare spekulere i
Det har vel med flere ting å gjøre, og jeg vil gjerne også være med på å spekulere. For det første, var det mulig, DOS og Windows kjører på en veldig utbredt og relativt rimelig maskinvareplattform, og sperrene mot piratkopiering har aldri fungert. For det andre, har Microsoft alltid vært flinke til å spre programmene sine via lovlige kanaler (dog ikke alltid på lovlig måte), slik at mange kjenner til disse programmene (i motsetning til Linux, som ikke har fått dyktige nok markedsførere før i det siste). For det tredje, har jo alltid Microsofts produkter alltid vært ganske lettfattelige.
Men fremfor alt tror jeg det er Wintel-koblingen som sørget for denne utbredelsen.
-
Denne artikkelen er i dag også gjengitt på Digi.no.
-
Både DOS og tidlige Windows-versjoner ble piratkopiert i stor skala, uten Microsofts inngripende, hvilket førte til stor utbredelse. Hvorfor dette ble gjort med akkurat DOS og Windows, fremfor eksempelvis Linux, kan jeg bare spekulere i, ettersom jeg ikke har fått erfaring med Linux før de senere årene.
Jeg tror nok at en av grunnene til at Linux ikke ble eller blir piratkopiert i stor skala som DOS/Windows er at de aller fleste Linux-distribusjoner er fritt tilgjengelig (som jeg vet at du vet).
Ellers er nok en viktig årsak at mange tror at Linux er vanskelig å installere og bruke. En stor og dominerende softwareprodusent fra Seattle har vært veldig flink til å presisere hvor komplisert Linux er både titt og ofte.
Den generelle brukeren vil ha et system hvor de slipper å forholde seg til annet enn enkel pek-og-klikk, hvor kompleksiteten er skjult bak knapper og glansbilder, og og de vil ha et system hvor naboen, barna, 19-åringene hos Elkjøp eller en kollega kan yte assistanse hvis man får problemer. Akkurat det er ikke alltid tilfelle med Linux, selv om Linuxbrukere generelt sett er veldig flinke til å hjelpe hverandre via webforum, news, IRC og andre kanaler.
Først når Linux får A) koordinert og massiv markedsføring som forteller om mulighetene og løsningene, og B) et etablert, utbredt og kjent(!) supportapparat vil vi se større brukermasser konvertere. Windows-brukere må også bli kjent med hvor mange utmerkede og frie applikasjoner som finnes for Linux-plattformen. Nå er det veldig enkelt å si “Jeg bruker MS Office, og det finnes ikke for Linux”. Det stemmer, men det finnes fullgode alternativer som erstatter MS Office og mere til.
-
Jeg tror nok at en av grunnene til at Linux ikke ble eller blir piratkopiert i stor skala som DOS/Windows er at de aller fleste Linux-distribusjoner er fritt tilgjengelig (som jeg vet at du vet)
Nå skal man ikke tenke for andre, da – men jeg regner med at det er utbredelsen Martin sikter til når han sammenligner disse to. Men årsaken til Microsofts forsprang på Linux, er jo nettopp det – et forsprang. MS-DOS dukket vel opp i 1981, og selv om det ikke var et OS som kunne brukes til mye akkurat der og da, tok det tross alt ti år før Linux-kjernen ble sluppet.
Først når Linux får A) koordinert og massiv markedsføring som forteller om mulighetene og løsningene, og B) et etablert, utbredt og kjent(!) supportapparat vil vi se større brukermasser konvertere.
Jeg tror preinstallasjon må til, jeg. Hvis maskinvareleverandører kommer seg ut av MS’ klør og leverer maskiner med valgfritt operativsystem og realistisk prisforskjell, vil det nok begynne å skje noe. Men det må selvfølgelig et supportapparat til også, det er jeg helt enig i.
-
Det at offentlige etater og skoler nesten utelukkende benytter Microsoft sin programvare gjør det vanskeligere å få “vanlige” folk til å prøve alternativer. Nå har jo regjeringen forsåvidt gjort en del ved å sørge for at dokumenter blir tilgjengelige i åpne formater, men mye står igjen.
Preinstallasjon er også klart noe som må til. Problemet er at det ikke finnes noen som går direkte til store bedrifter med tilbud; det er klart mye lettere for Microsoft som kan sende tilbud både til etater, skoler og bedrifter. Vil man ha noe med Linux å gjøre må man faktisk ta saken i egne hender.
Forøvrig er jeg enig i det du skriver Martin. Microsoft er ikke noen åpen bedrift, og om de muligens prøver å tilpasse seg slik at de fremstår som en åpen bedrift, er det kun for å ikke virke gammeldags. Jeg tør ikke tenke på hvordan verden hadde sett ut hadde Microsoft hatt totalt enevelde på programvare i verden.
-
Som regelmessig leser av denne bloggen kunne jeg ikke forstå annet enn at Digi måtte ha hentet hele artikkelen sin fra deg, for kvaliteten var unormalt godt, og jeg er ikke videre overrasket over at jeg fikk rett i det.
Det er mange gode poenger i artikkelen, og det er ikke noe problem å kjenne igjen Microsoft i fremstillingene som du gjør.
Jeg ser at den vanlige diskusjonen raser på Digi, men en til skal være sikkert; det skal mye til å overgå den dagen jeg fjernet min siste Windows-installasjon. Hver gang jeg skriver “sudo aptitude install …” tenker jeg på hvor godt det er å slippe å finne programmene på nettet, laste de ned, kjøre installasjon, kontrollere om det virket og deretter kanskje måtte finne ut hvorfor det ikke virket. Det frister ikke å ta skrittet tilbake. (Ja, jeg vet Ubuntu er fryktelig “in”, men det funker jo utmerket…)
-
Nå skal man ikke tenke for andre, da – men jeg regner med at det er utbredelsen Martin sikter til når han sammenligner disse to.
Du har nok rett i det, men jeg mener det er uheldig å bruke ordet piratkopiering når man snakker om å kopiere Linux – i de aller fleste tilfellene er det absolutt ikke snakk om piratkopiering. Blir det ordet hengende ved Linux så blir det enda vanskeligere å øke utbredelsen er jeg redd.
Jeg tror preinstallasjon må til, jeg. Hvis maskinvareleverandører kommer seg ut av MS’ klør og leverer maskiner med valgfritt operativsystem og realistisk prisforskjell, vil det nok begynne å skje noe. Men det må selvfølgelig et supportapparat til også, det er jeg helt enig i.
Preinstallasjon er definitivt et poeng for utbredelsen, det burde jeg fått med. Noe av det som repeterende har blitt brukt som argument mot Linux er hvor vanskelig det er å installere, så hvis man kan fjerne den bøygen for tante Olga og unge Ole så vil det hjelpe drastisk.
Et annet problem som kan være en hemsko er alle de forskjellige distribusjonene som gjør ting på litt forskjellig vis. Har man Distribusjon A og Googler et problem kan man få enda større problemer hvis man finner og følger en veiledning for Distribusjon B. Forskjellige biblioteker, programversjoner, kjerneversjoner osv bidrar til forvirringen. LSB kan avhjelpe noe av dette (for programinstallasjoner, f.eks.), men det er fremdeles store nok forskjeller mellom distribusjonene til å gi mye hodebry for en som ikke er klar over dette.
Jeg tror også at utbredelsen av populære spill for Linux vil være viktig. Morgendagens avanserte Linux-brukere er dagens spillere, og så lenge spillene deres kun kjører Out-of-the-Box på Wintel-plattformen så bruker de Wintel-plattformen. Man kan selvfølgelig spille vha Wine, men det legger på et lag med kompleksitet.
-
Thomas skrev:
Jeg tror nok at en av grunnene til at Linux ikke ble eller blir piratkopiert i stor skala som DOS/Windows er at de aller fleste Linux-distribusjoner er fritt tilgjengelig (som jeg vet at du vet).
Det har du selvfølgelig helt rett i, Thomas.
Jeg tror også at utbredelsen av populære spill for Linux vil være viktig.
Det tror jeg også du har rett i. Det er flere bransjer som sjelden eller aldri nevnes, men som allikevel har betydelig påvirkningskraft for markedet.
Audun skrev:
Problemet er at det ikke finnes noen som går direkte til store bedrifter med tilbud; det er klart mye lettere for Microsoft som kan sende tilbud både til etater, skoler og bedrifter. Vil man ha noe med Linux å gjøre må man faktisk ta saken i egne hender.
Akkurat der tror jeg du er ved problemets kjerne, Audun. Det er som jeg skriver innledningsvis at Microsoft er en elefant med et massivt apparat, mens resten bare blir mygg.
Erlend skrev:
Som regelmessig leser av denne bloggen kunne jeg ikke forstå annet enn at Digi måtte ha hentet hele artikkelen sin fra deg, for kvaliteten var unormalt godt, og jeg er ikke videre overrasket over at jeg fikk rett i det.
Takk for hyggelige ord, Erlend!
Jeg ser at den vanlige diskusjonen raser på Digi [...]
Ja. Jeg har sagt mitt og gidder ikke å involvere meg i diskusjoner med anonyme troll, hvis eneste hensikt er å spre FUD. Skal jeg diskutere denne saken videre, må det være med noen som har et reelt ønske om en konstruktiv dialog.
Når det gjelder bruk av alternative OS og programvare, tør jeg påstå at inngrodde vaner også er et ikke ubetydelig problem. Da jeg selv byttet til Mac så jeg selv hvordan Windows var fryktelig inngrodd gjennom flere tiår. Det skal et stykke mental bevisstgjøring til når man bytter OS eller programvare. Hvor mange har ikke hørt klisjeen «… men slik gjorde vi det i det gamle systemet»?
Jeg sier meg også helt enig i påstanden om at preinstallasjon vil bidra til økt utbredelse. Det er ikke alle som ønsker å rote under panseret selv. De aller fleste vil kjøpe en maskin som fungerer, koble til strøm og nett, og være i gang. Når de først får prøvd noe annet, tror jeg terskelen for å prøve det samme ved en senere anledning er langt lavere.
-
Man skal ikke undervurdere brukeropplevelse og selvtillit i et “digitalt liv”. Selve “førdselen” inn i datavarden vil alltid bli referanse for “det normale”. Starter man med Mac så er Mac det normale og alt annet blir snålt. Denne bøygen er tung å komme forbi. En annen viktig faktor er “næringen” til systemene; hvis lokomotivprogrammene (f.eks. Adobes Creative Suite) ikke finnes for et system så blir hele systemet i praksis uvelgbart for viktige referansepersoner. Dette er det lett å le av, men det er ikke for ingenting at landets russestyrer får klær etc gratis fra store produsenter. Russestyrer er absolutt “viktige referansepersoner”! Folk som behersker et digitalt speilreflekskamera og mestrer flotte utskrifter blir også referansepersoner i sin omgangskrets. Sjekk antall solgte speilreflekskamera i Norge i dag; bak hver kamera finnes en person som også har bestemt seg for å investere tid på “å få dette til” Hvilken motivasjon har vår nye referansepersonen for å realisere dette på et fremmed / skummelt system når han har gode referanser til Photoshop?
Markedsføringen har vært nevnt i kommentarene her – jeg tror markedsføringen er den største “feilen” med alternative system. Folk blir positivt-sjokkert når de ser Ubuntu på en heftig maskin, men tilliten uteblir da de ikke har noen “trygg referanse” på at dette er skikkelige greier. F.eks. ville Adobe Photoshop gitt nødvendig trygghetsfølelse. -
Takk for en flott artikkel. Jeg synes dette sitatet fra Steve Ballmer sier mye om Microsofts syn på saken:
Q: Do you view Linux and the open-source movement as a threat to Microsoft?
A: Yeah. It’s good competition. It will force us to be innovative. It will force us to justify the prices and value that we deliver. And that’s only healthy. The only thing we have a problem with is when the government funds open-source work. Government funding should be for work that is available to everybody. Open source is not available to commercial companies. The way the license is written, if you use any open-source software, you have to make the rest of your software open source. If the government wants to put something in the public domain, it should. Linux is not in the public domain. Linux is a cancer that attaches itself in an intellectual property sense to everything it touches. That’s the way that the license works.
(kilde)
En fryktelig gal innstilling, hvis du spør meg.
-
Veldig bra blog
))
For detaljer om et spesifikt “Open Source” prosjekt fra MSFT som er kun FUD of marketing kan du lese bloggen min om ASP.NET AJAX;
http://ajaxwidgets.com/Blogs/thomas/is_microsoft_committed_to_ajax.bbPS!
Du er gjengitt på digi.no
Congrats…!! -
Grundig og godt innlegg, men er ikke enig i alle poengene. Jeg tror at det er en seriøst endring på gang innad i Microsoft hvor de ønsker å åpne seg mer opp. Særlig er det personer innad i utviklingsavdelingen som gjør en veldig godt jobb, blandt annet Scott Guthrie. Jeg har “svart” på innlegget ditt på bloggen min (også gjengitt på Digi.no).
Et av problemene med Microsoft er at de er så store, at i ett øyeblikk kan Balmer si en ting som er med på å bryte ned mye av tilitten de har bygd opp, mens i et annet kan de lansere tøff teknologi som IronPython og IronRuby som open source…
Uansett flott med seriøse innspill i debatten. Microsoft vs. Open Source kan lett bli hett og usaklig
- Jonas
-
Takk for at du både har tatt deg tid til å gi et svar, i tillegg til å kommentere her, Jonas! Dersom jeg har kapasitet i nær fremtid, skal jeg se om jeg kan komme med en tilbakemelding på innholdet.
Akkurat som deg setter også jeg stor pris på seriøse innspill i debatten. Den preges dessverre alt for mye av usaklighet.
Si noe du også
RSS og trackback
Med RSS kan du abonnere på nye kommentarer som postes til denne artikkelen.
Du kan legge igjen et trackback fra ditt eget nettsted ved å benytte trackback-adressen til denne artikkelen. Følgende sider har allerede lagt igjen tracback:
Flere artikler
- Selvsagt har jeg noe å skjule
- Myten om multitasking
- New York 2.0
- Standardisert lagring av trafikkdata
- Rekkevidden av GPL
Enda flere artikler? Besøk arkivet.
Bekkelund.net er en blogg av Martin Bekkelund, hvor han lufter sine tanker om IT, politikk og friluftsliv, gjerne i en salig miks. Martin arbeider til daglig som rådgiver i IT-bransjen, hvor han veileder bedrifter og organisasjoner i strategisk bruk av IT. Besøk siden Om Martin for mer informasjon.
© 1995-2010 Martin Bekkelund
Opphavsrett • RSS • Kontakt
Martin Jahr
4. januar 2008 9.38
Spennende (og ikke minst pedagogisk; veldig bra) lesning.
Sendte deg en mail igår; kan du ta kontakt?