Martin Koksrud Bekkelund

Martin Koksrud Bekkelund

Teknologi • Samfunn • Politikk

Microsoft og fri programvare

03.01.08

Nasjonalt kompetansesenter for fri programvare på Papirbredden i Drammen

Foto: Drammens Tidende

I romjulen hadde Digi.no en artikkel om Microsoft og fri programvare. Som vanlig har jeg noen meninger som saken, og føler heller for å kommentere her.

Tilgang til et markedsapparat

Microsoft er på mange måter programvareleverandøren for de fleste. De aller fleste benytter Microsofts løsninger eller har hørt om Microsoft. Microsoft er allestedsnærværende i IT-bransjen. En programvareleverandør på denne størrelsen har selvfølgelig et enormt markedsapparat og en lang rekke jurister som forteller dem hva de skal si, hva de skal mene, hva som er trendy og hvor langt den juridiske strikken kan tøyes i enhver sammenheng. De aller fleste programvareselskaper blir som mygg i forhold til elefanten Microsoft. Jeg tar på ingen måte på meg rollen som pressetalsmann for myggen, men ønsker å la mine meninger bli hørt som en representant for de som leverer alternativer til Microsoft.

Hvorfor gjør Microsoft dette?

Først synes jeg det er hyggelig at Microsoft ønsker å samarbeide med Nasjonalt kompetansesenter for fri programvare, heretter kalt FriProg. Det tyder på at Microsoft ser på fri programvare som et reelt alternativ til proprietær programvare, selv om jeg personlig tror at Microsoft gjør dette fordi de ser at konkurransen fra denne distribusjonsformen øker. Microsoft har altså intet alternativ enn å forsøke å omfavne fri programvaremiljøet, i tråd med deres velkjente strategi, embrace, extend and extinguish. Spørsmålet er hvor langt Microsoft vil gå for å oppnå sine mål, eller hvor langt de kommer før de blir stoppet av myndighetene.

Sameksistens mellom proprietær og fri programvare

Jeg er helt enig med Knut Morten Aasrud i at proprietær og fri programvare fint kan sameksistere. Pragmatikere velger de beste og mest økonomiske løsningene, uavhengig av om disse består av proprietær eller fri programvare. Slik bør det selvfølgelig være. Eksempelvis kan man kjøre fri programvare på Windows. At sameksistens blir viktig er således hevet over enhver tvil, men det krever noe av begge modellene. Proprietær programvare må være åpent for integrasjoner og tilby alternative programvarepakker muligheten til å behandle informasjon lagret med proprietær programvare.

Til tross for at sameksistens blir viktig, vil jeg allikevel være svært forsiktig med hvor jeg plasserer eggene mine. Aasrud har helt rett i at Microsoft Office og Microsoft SQL Server ligger i bunnen for et stort økosystem av tredjepartsleverandører, men det betyr ikke at det er idealet for hva kundene faktisk trenger. Ved å lagre informasjon med Microsoft Office i en Microsoft SQL Server-database, låser man dokumentene ned i et proprietært format kun Microsoft har nøkkelen til. Alternativet er slik jeg ser det langt bedre, hvor man i stedet lagrer informasjonen i et åpent format i en åpen database, hvor man er uavhengig av en bestemt leverandør for å åpne dokumentene. Ikke bare er man uavhengig av en leverandør for å få tilgang til dokumentene, man står også fritt til å bygge egne integrasjoner mot de åpne systemene, uten å trenge spesielle lisenser. Man trenger ikke å ha vært blåruss for å forstå at økonomien er til kundenes fordel.

En åpenbar fordel med å velge en åpen plattform, er selvfølgelig at man kan nyttegjøre seg egenskaper i plattformen uten produsentens velsignelse. Videre er man heller ikke underlagt produsentens vilkår for hvordan plattformen kan benyttes, eller hvordan eventuelle endrede, fremtidige vilkår kan endre ønsket bruksmønster.

Den egentlige årsaken til Microsofts suksess

Aasrud hevder at grunnen til Microsofts suksess ligger i at Microsoft hele tiden har fokusert på høyt volum og lavere priser. Hvis Aasrud har fulgt med i historietimen vet han nok like godt som meg at Microsofts suksess ligger i utbredelsen gjennom ulovlige kanaler. Både DOS og tidlige Windows-versjoner ble piratkopiert i stor skala, uten Microsofts inngripende, hvilket førte til stor utbredelse. Hvorfor dette ble gjort med akkurat DOS og Windows, fremfor eksempelvis Linux, kan jeg bare spekulere i, ettersom jeg ikke har fått erfaring med Linux før de senere årene.

Microsoft som tilbyder av åpen kildekode

Aasrud hevder videre at Microsoft driver mye med delt kildekode og trekker frem eksempelkode som et eksempel på hvordan Microsoft deler kildekode. Jeg skal være forsiktig med hva jeg anklager Microsoft for, men jeg tør absolutt påstå at Microsoft spiller for galleriet når de påstår at de driver mye med delt kildekode. Microsoft er et selskap som tjener penger på proprietær kildekode og har en forretningsmodell som gjenspeiler dette. Fri programvare og delt kildekode gjør ikke Microsoft for annet enn markedsformål, det vil si de prater om det, men gjør det ikke.

Hvorfor fri programvare er nødvendig og hensiktsmessig

Aasrud står fast på at det ikke vil være nødvendig eller hensiktsmessig å kreve åpen kildekode hele veien fra maskinvaren og ut til brukeren. Det er helt riktig at det for Microsoft ikke vil være spesielt hensiktsmessig. For kundene vil det imidlertid være en stor fordel, forutsatt at løsningene tilfredsstiller de tidligere omtalte behovene. Man står fritt til å velge leverandør av løsningen, man står fritt til å velge leverandør for tilpasninger, man står fritt til å velge leverandører av andre løsninger og man står fritt til å velge leverandør for integrasjoner. Heller ikke her trenger man å være blåruss for å forstå at dette er god økonomi for kundene.

Samarbeid med FriProg

Microsoft ønsker som nevnt å samarbeide med FriProg. Det synes jeg er svært positivt, men det jeg ønsker meg av Microsoft kommer de neppe til å levere med det første. Microsofts store melkeku heter Microsoft Office og står for ca 35 % av omsetningen til Microsoft. Det sier seg selv at de ikke kommer til å gi fra seg en tredjedel av omsetningen ved å tillate andre aktører å behandle dokumenter lagret i Microsoft Office-formatet. Til tross for at eksempelvis OpenOffice leser og skriver dette formatet, er det allikevel ikke noe Microsoft ønsker. OpenOffice leser og skriver Microsoft Office-dokumenter fordi utviklerne av OpenOffice har hacket seg frem til hvordan formatet fungerer, og det sier seg selv at det er en uakseptabel løsning for kundene.

Microsoft er et lukket selskap

Microsoft mener i følge Aasrud at det blir feil at Microsoft stemples som et lukket selskap, fordi de har noen gratisprodukter som IIS og IE. Hvis Aasrud i fullt alvor mener at et par gratisprodukter gjør Microsoft til et åpent selskap, bør han sette seg bedre inn i begrepene. Microsoft er ikke et åpent selskap, og fremstår på meg som et selskap som utelukkende lever av og kun ønsker å levere proprietære løsninger. Det er ingenting negativt i dette, men forsøk for all del ikke å late som noe annet ved å kamuflere kjerneverdier i moteord. Vær heller stolt av modellen og forsvar den der det er riktig, fremfor å flakke mellom begreper i et forsøk på å ufarliggjøre og demonisere alternativene.

Forstå begrepene

Jeg har i en tidligere artikkel påpekt forskjellene mellom åpen kildekode og fri programvare, men drar for ordens skyld frem begrepene på nytt. I tillegg finnes det et par begreper til som det kan være greit å forstå betydningen av.

Åpen kildekode

Åpen kildekode betyr at kildekoden til programmet er tilgjengelig for innsyn, det vil si at du kan lese kildekoden og forstå hvordan programmet fungerer. Det betyr imidlertid ikke at du kan benytte programmet slik du selv ønsker, selv om det som regel er slik med programmer basert på åpen kildekode. Selv om kildekoden er tilgjengelig for innsyn og endringer, kan det allikevel være at du må betale for programvaren, både i anskaffelse og årlig vedlikehold. ERP-systemet Microsoft Dynamics AX er et slikt eksempel. Man betaler for programvaren og kan betale for muligheten til å gjøre endringer i deler av kildekoden via en egen utviklingspakke som følger med.

Fri programvare

Som nevnt er fri programvare også åpen kildekode. Det vil altså si at du har tilgang til å studere kildekoden og gjøre endringer i den slik du selv måtte ønske. I tillegg kan du benytte programvaren omtrent som om den var din egen. Du kan dele ut kopier til familie, venner og bekjente, du kan bruke programvaren på så mange maskiner du måtte ønske, og du kan bruke programvaren slik det passer deg. For detaljert informasjon om fri programvare, har NUUG en folder som gir en svært god og lettfattelig innføring.

Freeware

Freeware er som navnet antyder gratis programvare. Eksemplene Aasrud trekker frem er altså freeware og ikke verken åpen kildekode eller fri programvare på noen som helst måte. Freeware er også gjenstand for lisensiering slik produsenten bestemmer, det vil si at du som kunde eller bruker ikke nødvendigvis står fritt til å bruke freeware slik du selv måtte ønske, slik du kan med fri programvare.

Freeware kan altså sidestilles med proprietær programvare, og skiller seg kun ved at den er gratis.

Shareware

Shareware er en distribusjonsmodell hvor du får anledning til å prøve ut programvaren før du kjøper den. Når prøveperioden er slutt må du avinstallere programvaren eller kjøpe en lisens. Akkurat som freeware er også shareware gjenstand for lisensiering.

På samme måte som freeware kan shareware også sidestilles med proprietær programvare.

Litt om lisenser

All programvare er underlagt lisenser, enten det er fri programvare, proprietær programvare, åpen kildekode, freeware, shareware eller liknende. Forskjellen ligger i hva du kan gjøre med programvaren.

I ytterste konsekvens på den proprietære siden må man betale for en lisens, installere den på den maskinen produsenten bestemmer og kun bruke programvaren slik produsenten har bestemt. Du kan ikke kopiere og dele programvaren med andre, og du kan ikke ta programvaren i bruk samtidig på flere maskiner enn det du har kjøpt lisenser til. Du kan ikke forstå programmets virkemåte ved å studere kildekoden, og du kan heller ikke gjøre endringer i programvaren ved å modifisere kildekoden. Stort sett all programvare fra Microsoft befinner seg i denne kategorien.

I ytterste konsekvens på fri programvaresiden trenger man ikke å betale for en lisens. Programvaren kan installeres på de maskiner du selv ønsker og du kan bruke programvaren slik du selv ønsker eller har behov for. Du kan kopiere og dele programvaren med andre, og du kan ta programvaren i bruk samtidig på flere maskiner, dersom du ønsker det. Du kan forstå programmets virkemåte ved å studere kildekoden, og gjøre endringer i programvaren ved å modifisere kildekoden. Den mest vanlige lisensen for fri programvare heter GNU General Public License, som regel kalt GPL. For en utvidet beskrivelse av fri programvare, har Runar Ingebrigtsen skrevet en brosjyre for NUUG.

Av lisenser man bør kjenne til, kan jeg nevne GPL, MPL, BSD på den åpne siden, mens de proprietære aktørene har egne navn på sine lisenser.

I alle tilfeller anbefaler jeg på det sterkeste at du engasjerer en advokat med lang erfaring fra programvarebransjen hvis du er i ferd med å gjennomføre et større innkjøp, enten det er programvare, maskinvare eller tjenester. Jeg kjenner flere gode advokater som bistår med slike tjenester.

Åpne innovasjonsprosesser

Aasrud hevder også at det er ingen som driver mer åpen innovasjonsprosess enn Microsoft. Akkurat det er en svært interessant påstand. Ettersom jeg har arbeidet for verdens 5. største Microsoft Business Solutions-partner i 8 år, tør jeg påstå at jeg har svært godt grunnlag for å uttale meg om denne påstanden. Min forrige arbeidsgiver var såkalt «Gold Certified Microsoft Business Solutions Partner», «Inner Circle Member» og medlem av «AxPact World Alliance».

Hva Aasrud eller Microsoft legger i en «åpen innovasjonsprosess» blir selvfølgelig bare tolkninger fra min side, men jeg tolker det som at utvikling av produktene skjer i tett samarbeid med partnere og kunder. Det skulle da bare mangle. Jeg kjenner ingen programvareselskap — verken leverandører av proprietær eller fri programvare — som leverer løsninger som ikke er utviklet i tråd med hva partnerne og kundene trenger. Imidlertid tør jeg påstå at innovasjonsprosessen er noe annerledes hos Microsoft. Rett nok utvikler de funksjonalitet i tråd med partnernes og kundenes ønsker, men utvikling av funksjonaliteten gjøres for å ivareta Microsofts egne interesser, for å holde på kundemassen. Utvikling av Microsoft Office skjer etter denne modellen.

Som foretrukket partner av Microsoft hadde vi anledning til å melde inn feil, registrere ønsker om endret eller ny funksjonalitet og tilgang til prioritert brukerstøtte. Min generelle oppfatning av denne modellen er at brukerstøtten fungerte greit nok, mens registrering av feil og ønsker var en byråkratisk prosess hvor det bokstavelig talt tok år før ønskene ble hensyntatt. Aasrud må gjerne kalle dette innovativt og åpent, men det oppleves definitivt ikke slik. Som regel endte det opp med at vi skrev egen kode selv, for å omgå feil, eller tilpasse løsningene til kundenes behov. I tillegg ble alle henvendelser til Microsoft som regel sendt videre til Danmark, Irland eller USA. Jeg sier ikke at dette er unikt for Microsoft, men det er ingenting ved denne modellen som jeg verken vil kategorisere som åpent eller innovativt.

Martin skriver regelmessig om hvordan teknologi, samfunn og politikk påvirker hverandre. Dersom du er interessert i å følge med på hva Martin skriver, finnes det flere måter å holde deg oppdatert på. Les mer...

Flere artikler

Enda flere artikler? Besøk arkivet.

Martin Koksrud Bekkelund

Martin Koksrud Bekkelund

Bekkelund.net er Martin Koksrud Bekkelund sitt private nettsted, hvor han skriver om samspillet mellom teknologi, samfunn og politikk. Martin arbeider til daglig som direktør for produkt- og forretningsutvikling i et av Norges største selskaper. Les mer...

Følg Martin

Facebook Twitter Instagram LinkedIn GitHub SlideShare Martin Koksrud Bekkelunds RSS-kanal

Søk

© 1995-2016 Martin Koksrud Bekkelund
OpphavsrettRSS og abonnementKontakt