søndag 30. mars 2008 • 10 kommentarer
EEE er en forkortelse for Embrace, extend and extinguish, eller på norsk, «omfavne, utvide og utrydde». Jeg oversetter fritt fra Wikipedias artikkel:
«Embrace, extend and extinguish» [...] er et uttrykk som angivelig blir brukt internt i Microsoft for å beskrive deres strategi for å entre nye markeder hvor det allerede eksisterer utbredte standarder, ved å utvide disse standardene med proprietære tillegg, for så å benytte disse forskjellene til å diskreditere konkurrenter.
Over det siste året har denne strategien blitt brukt på en svært synlig måte, gjennom Microsofts forsøk på å ISO-sertifisere deres dokumentformat, OOXML. Jeg beskriver her hvordan de har tatt — og vil ta i bruk — hver og en av elementene i EEE.
Over det siste ti-året har fri programvare og åpne standarder kommet for fullt, og blitt akseptert i markedet. Flere og flere forstår verdien av fri programvare og åpne standarder, og ønsker å ta i bruk begge deler, enten det er i hjemmet, i bedriften eller i offentlig sektor. For Microsoft utgjør dette et problem, fordi verken fri programvare eller åpne standarder er forenelige med den forretningsmodellen Microsoft benytter i dag.
For ti år siden skrev Bill Gates følgende i en e-post:
From: Bill Gates Sent: Saturday, December 5 1998 To: Bob Muglia, Jon DeVann, Steven Sinofsky Subject: Office rendering One thing we have got to change in our strategy - allowing Office documents to be rendered very well by other peoples browsers is one of the most destructive things we could do to the company. We have to stop putting any effort into this and make sure that Office documents very well depends on PROPRIETARY IE capabilities. Anything else is suicide for our platform. This is a case where Office has to avoid doing something to destroy Windows. I would be glad to explain at a greater length. Likewise this love of DAV in Office/Exchange is a huge problem. I would also like to make sure people understand this as well.
Microsoft har innsett at de mister brukere over til alternative løsninger. I denne konkrete saken mister de kunder fra Microsoft Office til blant annet kontorpakken OpenOffice, som er fri programvare, og den åpne standarden ODF, som benyttes av OpenOffice.
OpenOffice og ODF må utkonkurreres. Løsningen heter EEE.
Det første Microsoft gjør er å omfavne begrepet «åpent». De lager flotte presentasjoner, sender pressemeldinger om endringer i strategier og snakker varmt om åpne standarder hvor enn de ferdes. Jeg har tidligere påpekt at alle tidligere omfavnelser av denne typen fra Microsoft, kun har vært et spill for galleriet. Inntil det motsatte er bevist har jeg ingen tro på at noe annet er tilfelle denne gangen, heller. Bevise først, skryte etterpå, ikke omvendt.
OK, Microsoft synes det er kult med alt som er åpent. Hva nå?
Det neste Microsoft gjør er å lage sin egen åpne standard. De kaller den for Office Open XML, forkortet OOXML. OOXML er i følge Microsoft en åpen standard som gjør akkurat det samme som den reelt åpne standarden ODF, pluss litt til. Microsoft har angivelig utvidet bruksområdet til ODF i OOXML, ved å putte inn en del proprietære tillegg. Dette gjør de av to årsaker. Først og fremst for å angivelig dekke et større behov enn hva man får dekket med ODF, men også fordi man må gjøre OOXML såpass forskjellig fra ODF for ikke å rammes av klausulen om at ISO-standarder ikke skal overlappe hverandre.
OK, Microsoft har laget en «åpen» standard, og utvidet den litt. Hva nå?
Microsoft har en så betydelig markedsandel at konkurrerende kontorpakker som for eksempel OpenOffice blir nødt til å implementere OOXML. Både fordi brukerne må kunne lese OOXML-dokumenter de mottar, i tillegg til at de må kunne lagre dokumenter i OOXML-formatet for å kunne sende fra seg. Her oppstår problemet. På grunn av OOXMLs natur — det vil si med de proprietære tilleggene og et monster av en standard — vil ikke OOXML-kompatibiliteten være optimal ved å bruke andre kontorpakker enn Microsoft Office.
I tiden som kommer vil jeg ikke bli overrasket om jeg kommer over fraser i diskusjonsfora på nettet som lyder omtrent som dette:
«Jeg har fått tilsendt en OOXML-fil, men får ikke åpnet den med OpenOffice!»
«Jeg har fått tilsendt en OOXML-fil, men den ser snål ut når jeg åpner den i OpenOffice!»
«Jeg har laget en OOXML-fil med OpenOffice, men vedkommende jeg sender den til får ikke åpnet den med Microsoft Office!»
«Jeg har laget en OOXML-fil med OpenOffice, men vedkommende jeg sender den til sier den ser snål ut når den åpnes i Microsoft Office!»
Hva skjer når brukerne blir frustrerte? De skylder på det mest åpenbare, naturligvis fordi de ikke vet bedre.
«OpenOffice holder ikke mål, jeg kjøper Microsoft Office i stedet!»
Plutselig er målet til Microsoft oppnådd. Først omfavnet de alt som var åpent, så utvidet de det med sine egne tillegg, for til slutt å skape en slags splitt-og-hersk-stemning blant brukerne, som blir frustrerte og kjøper Microsofts løsninger for å bli kvitt problemet, uten at brukerne ikke ser hva som faktisk er problemet.
Denne strategien høres kanskje ut som svært teoretisk. Dessverre har vi sett den mange ganger før, og historien har en lei tendens til å gjenta seg. Ta for eksempel nettleserkrigen mellom Internet Explorer og Netscape. Hvor er Netscape i dag? Eller tekstbehandlerkrigen mellom WordPerfect og Word. Hvor er WordPerfect i dag? Hvis OOXML blir ISO-sertifisert, hvor er ODF og OpenOffice i morgen?
EEE er en genial strategi. Nå ser vi hvordan den blir brukt i praksis. Skremmende, ikke sant?
Har du synspunkter? Legg igjen en kommentar!
lørdag 29. mars 2008 • 27 kommentarer
Endelig er vi direkte inne med Martin Bekkelund, som har deltatt i møtet med Standard Norge Komité 185 (SN K/185), og Martin, hva er din umiddelbare respons til resultatet?
Jeg har hele veien vært motstander av ISO-sertifisering av OOXML. Jeg følte at møtet gikk bra og ryddig for seg. I forrige runde stemte Norge nei til OOXML, hvor vi hadde 12 kommentarer som underbygget vår stemme. Disse 12 kommentarene ble diskutert på dagens møte, men da kommentarene var gjennomgått viste det seg at kun 2 av 12 kommentarer var tilfredsstillende av Microsoft / ECMA. De resterende 10 ble ikke imøtekommet, noe majoriteten av møtedeltakerne var enige i.
Du er altså skuffet over at Norge derfor stemmer ja?
Skuffet er ikke dekkende for hva jeg føler akkurat nå. Hvis vi tilføyer ord som sjokkert, forbauset, perpleks og forbannet begynner vi å nærme oss. I tillegg ser vi jo hvordan pressen omtaler prosessen, med artikler som Skandaleprosess av Standard Norge.
Tar du det personlig, Martin?
Selv om jeg er en enkel sjel og ikke er spesielt komplisert, tar jeg det allikevel ikke personlig. Til tross for at jeg er ung, har jeg vært lenge nok i bransjen til å ikke la dette påvirke meg personlig. På den andre siden kommer jeg nok til å tenke litt ekstra på resultatet når jeg endelig slukker lyset og skal legge meg i kveld. Enkelte av oss som deltar i standardiseringsarbeidet deltar på frivillig basis, uten noen form for godtgjørelser, i motsetning til visse andre.
Hva mener du?
Jeg deltar i SN K/185 fordi jeg personlig engasjerer meg i standarder, spesielt åpne standarder. Arbeidet jeg legger ned i SN K/185 vil aldri bli lønnsomt for meg, det vil alltid være en kostnad jeg aldri får dekket, og blir lett nedprioritert i forhold til annet arbeid. Microsoft, på sin side, kan avsette både tid, penger og andre ressurser i dette arbeidet. De har et velsmurt apparat å sette inn i kampen om å få OOXML ISO-sertifisert. Det føles derfor ekstra forsmedelig at Standard Norge overkjører komiteen fullstendig, og velger å se bort fra de innspill de har fått igjennom dagens møte.
Hvis dette er måten standardiseringsarbeid gjennomføres i Norge, ønsker ikke jeg å delta.
Mener du at Standard Norge overkjører komitémedlemmene?
Ja, definitivt! På nei-siden finner vi blant annet Steve Pepper og Erlend Øverby, som har deltatt i SN K/185 siden den ble opprettet for mange, mange år siden. Begge er de sjokkert, forbannet og forundret over å ha blitt neglisjert på denne måten. Både Steve og Erlend har uttalt at de har mistet respekten for Standard Norge, og de føler nå at deres kompetanse som eksperter på XML-baserte standarder er fullstendig neglisjert. Deres arbeid gjennom mange år blir plutselig ikke verdt noe.
Føler du deg overkjørt, Martin?
Ja, selvfølgelig gjør jeg jo det. Jeg har dessverre ikke den tunge, tekniske kompetansen vi finner hos både Steve Pepper og Erlend Øverby, men jeg har allikevel mine klare oppfatninger av hvorfor OOXML ikke bør ISO-sertifiseres.
Så du ble ikke hørt på møtet i dag?
Jeg holdt bevisst kjeft gjennom hele møtet. Så lenge mennesker med mer kompetanse enn meg fikk fremmet de synspunktene jeg står for, så jeg ingen grunn til å unødvendig tilføre debatten enda mer munnhuggeri.
Munnhuggeri? Var det en amper stemning i møtet?
Stort sett gikk møtet rolig for seg. Imidlertid oppstod det en diskusjon hvor Shahzad Rana dro sine dårlig kamuflerte hersketeknikker for langt, og fikk provosert Knut Yrvin til å heve stemmen. Heldigvis var møtelederen klar på at denne typen retorikk ikke var akseptabel fra noen av partene.
Apropos møteleder… Hvordan ble beslutningen om å stemme ja tatt?
Beslutningsprosessen er den mest absurde jeg har noensinne har vært vitne til. Etter møtet i SN K/185 ble deltakerne fra BRM værende igjen med lederen av komiteen — Steve Pepper — og tre representanter fra Standard Norge. Dette oppfølgende møtet førte selvsagt ikke til videre enighet om å stemme verken ja eller nei. Standard Norge ble derfor sittende igjen og ta beslutningen på egenhånd. Den massive motstanden mot ISO-sertifisering av OOXML, og flertallet i komiteen som ikke ønsker OOXML som en ISO-standard, ser ikke ut til å ha hatt betydning for beslutningen.
Hvilke konsekvenser vil det få?
Etter møtet i SN K/185 tok flere av oss en matbit og et par pils, før vi fikk vite resultatet. Straks resultatet var klart startet en heftig diskusjon på e-postlisten i SN K/185, hvor det ble skissert flere aksjonsformer.
Hvilke aksjonsformer ble diskutert?
Vi snakker om kollektiv utmeldelse av SN K/185, kontingentnekt, anmeldelse til konkurransetilsynet, rapportering til EU, ønske om gransking fra Nærings- og handelsdepartementet, og så videre. Det finnes mange måter å reagere på.
Wow! Dette er krutt i en ellers traust IT-bransje!
Ja, det er dramatisk. Microsoft har gått for langt denne gangen. Vi vet alle at Microsoft har tråkket over noen grenser, misbrukt ISOs troverdighet og strukket strikken lenger enn hva de kanskje burde. Selv om de kanskje får gjennomslag for ISO-sertifisering av OOXML, vil det kanskje allikevel være en sak som feller de til slutt. «What goes around, comes around», osv.
Du mener altså at Microsoft skyter seg selv i foten selv om de oppnår det de faktisk ønsker?
Ja. Denne saken har fått så mye oppmerksomhet og markedet har merkbart mistet troverdighet til Microsoft, så denne saken bidrar neppe til å fremme et positivt bilde av Microsoft. Den norske versjonen av OpenOffice lastes ned ca. 45 000 ganger hver måned. Det er for meg et kraftig signal om at Microsofts forretningsmodell hører fortiden til.
Enkelte vil sikkert hevde at du først nå kritiserer denne prosessen, nå som ja-stemmen er et faktum?
Det er lett å trekke en slik konklusjon. Imidlertid må jeg si meg svært overrasket over utfallet. Hvem skulle tro at man kan stemme ja til ISO-sertifisering av OOXML når kun 2 av 12 kommentarer er tilstrekkelig imøtekommet av Microsoft / ECMA?
Det høres merkelig ut. Hva er argumentet for å stemme ja?
Standard Norge mener — i motsetning til ekspertene — at et ISO-stempel på OOXML vil bedre standarden, samt bedre Norges mulighet til å påvirke fremtidige revisjoner.
Det høres ut som et plausibelt argument. Hva er feil med det?
Den som fremmer dette argumentet kjenner ikke Microsofts historie innen standardisering. Microsoft er kun ute etter det sårt etterlengtede ISO-stempelet på OOXML, slik at de kan få innpass for OOXML som obligatorisk dokumentstandard i offentlig sektor verden over. Imidlertid er Microsoft sannsynligvis kjapt ute av ISO-døra straks stempelet er mottatt, og oppfølgende revisjoner vil kanskje aldri gjøres gjennom ISO. Microsoft har en stor nok brukermasse til å ikke trenge å kjøre fremtidige revisjoner av OOXML gjennom ISO.
Så vi kommer altså til å høre mer fra deg i denne saken?
Ja, garantert! Denne prosessen har vært så uryddig at den må granskes av eksterne myndigheter. Diskusjonen raser nå på SN K/185 sin e-postliste, hvor både Håkon Wium Lie, Thomas Gramstad og Geir Isene har uttrykt sterk mistillit til Standard Norge.
Hva med deg, hvordan er din tillit til Standard Norge?
Hvilken tillit? Den tilliten jeg hadde igjen etter et uryddig møte den 22. august i fjor, ble noe forbedret etter et godt møte i dag, men forsvant som dugg fra solen etter at resultatet ikke var i nærheten av å gjenspeile diskusjonen i møtet i SN K/185.
Det var alt vi rakk for denne gang. Vi takker en sliten Martin Bekkelund for praten, som lover å komme tilbake med oppfølgende kommentarer.
Har du synspunkter? Legg igjen en kommentar!
torsdag 27. mars 2008 • 22 kommentarer
Denne uken har en lang rekke uavhengige aktører — alle medlemmer av SN K/185 — signert et brev hvor vi stiller oss bak en rekke argumenter for hvorfor Norge må si nei til OOXML som ISO-standard. Brevet er et åpent brev som er sendt Standard Norge i forkant av møtet i morgen, hvor det skal avgjøres hva Norge skal stemme. Brevet gjengis her i sin helhet. Originalen kan også lastes ned som et PDF-dokument. Brevet er også publisert i Dagens Næringsliv, Digi.no og Computerworld.
Vi, de undertegnede, er medlemmer i SN/K185. Vi har deltatt i behandlingen av ISO/IEC DIS 29500 om filformatet Office Open XML (OOXML). Det er positivt at Microsoft, gjennom arbeidet i ECMA, har publisert OOXML-formatet. Vi mener likevel at OOXML ikke bør bli en ISO-standard. Det er fire hovedgrunner til dette:
Hver av disse hovedargumentene er god nok grunn til å avvise OOXML. Det er ikke konsensus i komitéen om å endre Norges stemme, og vi ber derfor Standard Norge om å opprettholde Norges nei til OOXML.
Vi oppfordrer Microsoft til å bruke evner, tid og krefter på å forbedre ODF heller enn å promotere en konkurrerende standard.
Vi mener de norske kommentarene ikke i tilstrekkelig grad blitt tatt hensyn til. I «Disposition of comments» av 2008-01-14 er eksempelvis disse kommentarene ikke hensyntatt:
Steve Pepper, Erlend Øverby, Lars Marius Garshol, Thomas Flemming, Keld Jørn Simonsen, Martin Bekkelund, Knut Olav Bøhmer, Arne S Nielsen, Petter Reinholdtsen, Per Inge Østmoen, Thomas Gramstad, Knut Yrvin, Per-Arne Aas, Henning Kulander, Geir Isene, Trond Heier, Bjørn Venn, Anthony Lærdahl, Tom Wahlgren, Thomas Malt, Håkon Wium Lie
Har du synspunkter? Legg igjen en kommentar!
Enda flere artikler? Besøk arkivet.
Bekkelund.net er en blogg av Martin Bekkelund, hvor han lufter sine tanker om IT og IT-politikk. Martin arbeider til daglig som seniorrådgiver, foredragsholder og skribent i IT-bransjen, hvor han veileder bedrifter og organisasjoner i strategisk bruk av IT. Les mer...
© 1995-2012 Martin Bekkelund
Opphavsrett • RSS • Kontakt