Martin Bekkelund

Etter artikkelen om utbredelsen av Blu-ray, har jeg reflektert litt over hvor folks grense går for piratkopiering, sett opp mot tilgjengelighet og kjøp av det samme innholdet på nettet.

Si at alt innhold du kunne tenke deg var tilgjengelig for kjøp på nett. Hvor går grensen for når du vil laste ned det samme materialet ulovlig? Ta gjerne i betraktning nye og gamle filmer, samt ny og gammel musikk. Jeg er ikke bare ute etter pris, men også formater, kvalitet og andre innvirkende faktorer.

Kjør debatt!

Når jeg drar på tur i skog og mark, eller på fjellet, er det først og fremst for å oppleve storslått natur, i tillegg til å koble av og komme vekk fra sivilisasjon. Når jeg drar på tur har jeg derfor ingen mål om verken å gå over Nordpolen, bestige Mount Everest, eller å nå andre ekstreme mål, selv om det selvfølgelig kunne vært moro. Jeg har stor respekt for de som gjennomfører slike ekspedisjoner, men det er altså ikke hva jeg ønsker å få ut av mine naturopplevelser.

Av alle ting har jeg allikevel et ønske om å gå Norge på tvers.

Planen er å gå fra sjø til sjø, ved å starte i Kinsarvik, på Vestlandet, og ende opp i Røyken, på Østlandet. Fra Kinsarvik går det rett opp på Hardangervidda, som er rimelig flat og enkel å gå over. Hardangervidda ender opp i Veggli i Rollag kommune, hvor turen går videre over Numedal og Trillemarka på langs. Videre går turen gjennom Drammensmarka, før jeg passerer Lierdalen på vei til Lahellholmen i Røyken.

Grovutkast til ruta har jeg tegnet opp på kartet under. Du kan trykke på kartet for en større versjon.

Kart: Direktoratet for naturforvaltning

Turen er anslagsvis 250 kilometer i luftlinje, men effektiv distanse blir fort 300, for å legge inn litt margin. Normalt legger man inn inntil 10 % margin når man planlegger med kart. Her har jeg lagt inn 20 %.

Planen er å gå denne turen på sommeren, hvor det er enkelt og behagelig å forflytte seg. Jeg slipper å dra med meg uendelige lass med klær og utstyr, i tillegg til at all logistikken er vesentlig enklere om sommeren. I tillegg tar jeg med meg DNTs nøkkel, slik at jeg kan unne meg litt komfort på en hytte, dersom jeg ønsker det.

Hvis jeg regner 300 effektive kilometer og at en distanse på 15 kilometer om dagen er realistisk, vil turen ta ca. 20 dager. Tar jeg fire uker sommerferie, vil dette være en fullt gjennomførbar plan, uten å stresse livet av meg for å rekke noe. Hvem vet, kanskje dette er realiserbart allerede til neste år.

Det er ikke mye utstyr som skal til på en sommertur. Følgende bør være tilstrekkelig i sekken:

• Førstehjelpsutstyr
• Telt
• Duk
• Sovepose
• Liggeunderlag
• Mat, tilberedningsutstyr og bestikk
• Tre par klesskift

I tillegg til en del obligatorisk utstyr som regntøy, gode støvler, kniv, osv.

Spørsmålet er hvem som blir med. Hun jeg bor sammen med er i hvert fall klar.

Microsoft har denne uken annonsert støtte for ODF 1.1 og PDF/A i Microsoft Office. Det eneste som forhindret meg fra å la dette bli artikkel nummer tre i serien «når griser flyr», er at dette kun er en annonsering, i motsetning til de andre, som har gjennomført noe. Videre er ikke dette noe som kommer som lyn fra klar himmel. Jeg er ikke overrasket, tvert i mot, det er forventet.

Hvorfor gjør Microsoft dette?

Det mest nærliggende er å spørre hvorfor Microsoft implementerer en standard de selv har fremholdt som ufullstendig i forhold til sitt eget format, OOXML. Jeg tror det er flere årsaker til dette.

Press fra flere hold er kanskje den viktigste årsaken. Når ODF er vedtatt som obligatorisk dokumentformat i offentlig sektor verden over, krever blant annet EU og ikke minst markedet støtte for ODF i markedets mest utbredte kontorpakke.

Det ligger også en del retoriske argumenter til grunn, hvor Microsoft selv har forpliktet seg til å implementere ODF, fordi de har argumentert for at det er fullt mulig å la flere formater sameksistere. Å implementere kun én ISO-standard — nemlig sin egen — og ikke en annen i tillegg, vil kun være å underbygge argumentene om at Microsoft aldri har vært interessert i ISO-standardisering.

Et annet argument som jeg mener ikke må undervurderes, er hvordan selve implementeringen blir. Selv om ODF implementeres helt korrekt i Microsoft Office, vil det allikevel kunne oppstå situasjoner som følger av dårlige løsninger i Microsoft Office, som ikke lar seg fremstille korrekt i ODF. Eller faktisk ikke lar seg lagre i ODF i det hele tatt. Dette er et argument Microsoft har benyttet hele veien, og som nå kan bli deres anledning til å implementere ODF for så å løpe rundt i markedet og rope «se hvor dårlig ODF er» hver gang man møter problemer, selv om problemet kanskje ikke ligger i ODF som standard.

Det positive

Det positive ved implementeringen er at brukere som allerede benytter Microsoft Office, og som ikke kan bytte den ut med OpenOffice, for eksempel i jobbsammenheng, er at de får tilgang til å lese og skrive ODF-dokumenter.

Det hevdes at Microsoft er i ferd med å bli et mer åpent selskap. Selv har jeg fremholdt at det skal svært mye til for å nå den grad av åpenhet definisjonen krever, men jeg ser i hvert fall implementeringen av ODF og PDF som et positivt trekk. Microsoft er ikke et åpent selskap. I stedet for å løpe rundt og forsøke å fremstå som det, har jeg tidligere hevdet at man kan være stolt av og argumentere for den forretningsmodellen man har, fremfor å forsøke å fremstå som noe man egentlig ikke er. Det er nemlig ikke noe galt i å levere proprietær programvare.

Videre vil implementeringen av ODF, dersom den implementeres korrekt, kunne bidra til forbedringer av standarden, fordi man ser feil eller mangler. Dette krever selvfølgelig noe av Microsoft, så gjenstår det bare å se hvilket innsatsnivå de legger seg på. Personlig tror jeg OOXML-farsen har lagt listen hva gjelder å bidra til alternativer til OOXML.

Potensielle utfordringer

Alle som har arbeidet bare bittelitt med web kjenner garantert til Microsofts manglende eller ignorante forhold til standarder, og da spesielt webstandarder. Markedets mest utbredte nettleser, Internet Explorer, har gjennom historien vist seg som den nettleseren med dårligst støtte for webstandardene. Resultatet har i verste fall blitt websider som kun fungerer optimalt i Internet Explorer, eller timesvis med plunder og heft for å få ting til å fungere i denne nettelseren.

I verste fall kan det samme skje med implementering av ODF. Ved å ikke implementere ODF skikkelig, vil Microsoft få sin egen «Microsoft-ODF», som kun fungerer optimalt i Microsoft Office. Hensikten med dette vil, akkurat som med OOXML, være å få brukerne til å benytte Microsoft Office, fordi det angivelig gir dem best resultat. Det vil da være svært lett å både argumentere for å bruke Microsoft Office og OOXML fremfor OpenOffice og ODF.

Til slutt kan jeg anbefale Groklaws gode analyse av saken.