Martin Bekkelund

Forrige uke ble de norske prisene på versjon 2 av iPhone presentert. NetCom skal selge iPhone i Norge, og har nå satt sammen tre forskjellige pakker å velge mellom.

Som vanlig skapes det mye fuzz rundt lansering av Apple-produkter, og dette er intet unntak. Selv om det er NetCom som setter prisene, har også denne lanseringen vakt stor oppsikt.

Tar man en titt på prisene er det helt klart at iPhone foreløpig ikke blir en telefon for forbrukermarkedet. Alle tre pakkene passer for bedriftsmarkedet, men også for dette markedet er pakkene for lite fleksible. Med dagens priser på abonnement og telefon, får man følgende totalkostnad for ett år:

• iTalk Small: 6178,- kroner
• iTalk Medium: 9078,- kroner
• iTalk Large: 13 189,- kroner

Alle tall er for iPhone 8 GB.

Selv ringer jeg for tusenlappen i måneden, eller omtrent 12 000,- kroner i året. For min bruk trenger jeg abonnementet iTalk Large, som er det dyreste abonnementet. Dette gir meg 1000 minutter ringetid, 1000 SMS og 1 GB dataoverføring per måned. I snitt blir dette en snau time ringetid, 32 SMS og 32 MB data per dag.

I dag har det vært en rolig dag, hvor jeg har snakket ca. 25 minutter i telefonen. For meg vil altså iTalk Large være det beste alternativet. Betyr det derimot at iTalk Large er det perfekte abonnement for meg?

Problemet med iTalk-abonnementene er at de er for lite fleksible. Riktignok kan jeg betale ekstra, dersom jeg bruker mer enn kvoten, men jeg har ingen alternativer dersom jeg bruker mindre. Jeg bruker definitivt ikke 32 SMS eller 32 MB dataoverføring per dag. Og hva gjør jeg dersom jeg trenger mer ringetid på fast basis?

Hvis NetCom skulle imponert, skulle de latt brukerne velge selv. Ideelt sett skulle man betalt for reelt forbruk, men jeg forstår at det er vanskelig å lage subsidierte pakker etterskuddsvis. Jeg ville kalt abonnementet «MyPhone» og gitt kundene følgende slidere:

• Ringetid: fra 0 til 10 000 minutter per måned
• SMS: fra 0 til 10 000 per måned
• Data: fra 0 til 50 000 per måned

Basert på tallene kunden velger, kalkuleres både månedspris for abonnement, samt pris på de forskjellige iPhone-modellene. Ideelt sett burde det også vært mulig å kjøpe en iPhone uten abonnement. Selv om det teknisk sett er mulig, tilbyr ikke NetCom dette alternativet.

Min dom over NetComs iPhone-priser er at dette selvfølgelig er et høyst personlig spørsmål, men at jeg samtidig tror at dagens iTalk-pakker ikke treffer den store massen.

På lengre turer hvor jeg har med en annen sekk enn fotosekken, har jeg savnet en liten fotoveske til å ha kamera og det aller mest nødvendige utstyret i. Etter et kort besøk hos Fotovideo, falt valget på Lowepro Apex 120 AW.

Denne vesken er liten nok til at jeg akkurat får plass til kamerahus påmontert normalobjektivet, i tillegg til et ekstra batteri og minnekort. I tillegg tar jeg med meg teleobjektivet i sin medfølgende veske, som plasseres i sekken.

Lowepro Apex 120 AW har en robust utførelse og innebygget regntrekk, hvilket var et av argumentene for mitt valg. Hensikten er å kunne ha vesken hengende fremme også i regnvær. Bunnen er gummiert utvendig og har ekstra forsterkning rundt belastede punkter som ved festet for bærereimer. Glidelåsen er også gummiert for å stenge vann ute. Dette gjør glidelåsen litt trang, men det er en smal pris å betale for å holde fukt ute fra det aller helligste.

Fotovesken spennes utenpå sekken, slik at jeg til enhver tid kan få tilgang til kameraet, men allikevel slippe å ha det hengende rundt halsen eller over skulderen. Når man går med full oppakning er dette et stort pluss. Børen er det allikevel ikke jeg som får, men min bedre halvdel.

Vesken kan enten spennes på som vist på bildet, eller bærereima kan demonteres og vesken spennes fast med dertil egnede stropper gjennom veskens utmerkede festestropper bak og på siden.

Lowepro Apex 120 AW er en veske jeg trygt anbefaler.

Denne artikkelen er forbeholdt spesielt interesserte. Har du forkjærlighet for det digitale, er orienteringsløper eller friluftsmenneske, eventuelt en kombinasjon av disse, er dette en artikkel hvor du lærer hvordan du lager et turkart tilpasset akkurat ditt behov.

Litt bakgrunn

Statens kartverk gir ut en kartserie kalt Norge 1:50 000, eller M711 for de som kjenner denne serien fra Forsvaret. M711 dekker hele Norge, fordelt på 727 kartblader, og er den beste kartserien vi har for turbruk i Norge.

Utfordringen med disse kartbladene, er at de er inndelt etter et system som svært sjelden passer overens med den ruta jeg har tenkt å gå. For enkelte populære turområder som for eksempel Jotunheimen finnes det egne utgaver for dette formålet. For meg som gjerne liker å prøve litt mindre kjente områder, har jeg hatt behov for å ha med meg inntil fire forskjellige kartblader. Det var da jeg kom på den halvfikse ideen; hvorfor ikke putte kartene i skanneren og klippe ut det området jeg trenger?

Jeg kommer altså ikke utenom selve kartkjøpet, men denne løsningen gir meg muligheten til å gjenbruke kartet, forstørre eller forminske det, foreta de utsnitt jeg selv ønsker, med mer. Det krever en del arbeid, men gitt at jeg både er glad i digitale ting, er orienteringsløper og friluftsmenneske, er dette en uvesentlig detalj.

Fremgangsmåte

Straks kartet er innkjøpt, putter jeg det i skanneren og skanner det med en oppløsning på 600 DPI. Denne oppløsningen gir meg en fin balanse mellom detaljrikdom i kartet og størrelse på billedfilen. Gitt kartets størrelse, må kartet skannes i seks biter og deretter settes sammen i et billedredigeringsprogram. I 100 % blir detaljeringsnivået som følger:

Når alle deler er klippet sammen, sitter jeg for fire kartblader igjen med en billedfil på omlag 21 000 x 28 000 piksler og 4,5 GB. Selv lagrer jeg denne filen i formatet TIFF, som er godt egnet til å håndtere svært store filer, komplekse mengder data og forskjellige lag.

Oppå dette kan jeg legge nye lag for ymse formål. Eksempelvis har jeg et lag som viser yttergrensene til Trillemarka naturreservat, slik at jeg kan forholde meg til disse når jeg er ute i marka.

Når jeg skal på tur skriver jeg ut det kartutsnittet jeg trenger, limer det sammen med Scotch Magic Tape og klipper det til en passende størrelse. Jeg benytter denne tapen fordi den er matt og ikke reflekterer lys, samt ikke blir misfarget over tid. Kartet kan enten lamineres med kontaktpapir, eller liknende, eller du kan benytte en vanntett kartmappe. Selv benytter jeg sistnevnte.

Jeg benytter en fargelaser til utskrift. Ettersom M711 i utgangspunktet kun består av fire farger, vil også fargespekteret på det skannede kartet være noe begrenset, slik at du ikke trenger en bedre skriver, slik man for eksempel gjør med bilder. Selv den billigste fargelaser gjør jobben.

Hva med GPS?

Det pågår en evig diskusjon om hva som er best av kart eller GPS for turformål. En GPS kan på ingen måte erstatte kart og kompass, eller omvendt. En GPS skal benyttes som et hjelpemiddel i tillegg til kartet. For meg ligger all sjarmen i å brette ut kartet i lyset fra gasslampa i teltet eller på hytta, mens jeg studerer dagens tur og legger nye planer for morgendagen. Selv har jeg aldri eid en GPS for turformål, men har lyst på en ettersom jeg elsker duppeditter. Jeg tviler allikevel på at jeg kommer til å kjøpe meg en med det første. Den blir nok bare liggende ubrukt i sekken. Hele gleden ligger ikke bare i å finne frem, men å forstå hvordan man gjør det.

God tur!