mandag 23. juni 2008 • 11 kommentarer

Denne artikkelen er forbeholdt spesielt interesserte. Har du forkjærlighet for det digitale, er orienteringsløper eller friluftsmenneske, eventuelt en kombinasjon av disse, er dette en artikkel hvor du lærer hvordan du lager et turkart tilpasset akkurat ditt behov.
Statens kartverk gir ut en kartserie kalt Norge 1:50 000, eller M711 for de som kjenner denne serien fra Forsvaret. M711 dekker hele Norge, fordelt på 727 kartblader, og er den beste kartserien vi har for turbruk i Norge.
Utfordringen med disse kartbladene, er at de er inndelt etter et system som svært sjelden passer overens med den ruta jeg har tenkt å gå. For enkelte populære turområder som for eksempel Jotunheimen finnes det egne utgaver for dette formålet. For meg som gjerne liker å prøve litt mindre kjente områder, har jeg hatt behov for å ha med meg inntil fire forskjellige kartblader. Det var da jeg kom på den halvfikse ideen; hvorfor ikke putte kartene i skanneren og klippe ut det området jeg trenger?
Jeg kommer altså ikke utenom selve kartkjøpet, men denne løsningen gir meg muligheten til å gjenbruke kartet, forstørre eller forminske det, foreta de utsnitt jeg selv ønsker, med mer. Det krever en del arbeid, men gitt at jeg både er glad i digitale ting, er orienteringsløper og friluftsmenneske, er dette en uvesentlig detalj.
Straks kartet er innkjøpt, putter jeg det i skanneren og skanner det med en oppløsning på 600 DPI. Denne oppløsningen gir meg en fin balanse mellom detaljrikdom i kartet og størrelse på billedfilen. Gitt kartets størrelse, må kartet skannes i seks biter og deretter settes sammen i et billedredigeringsprogram. I 100 % blir detaljeringsnivået som følger:

Når alle deler er klippet sammen, sitter jeg for fire kartblader igjen med en billedfil på omlag 21 000 x 28 000 piksler og 4,5 GB. Selv lagrer jeg denne filen i formatet TIFF, som er godt egnet til å håndtere svært store filer, komplekse mengder data og forskjellige lag.
Oppå dette kan jeg legge nye lag for ymse formål. Eksempelvis har jeg et lag som viser yttergrensene til Trillemarka naturreservat, slik at jeg kan forholde meg til disse når jeg er ute i marka.
Når jeg skal på tur skriver jeg ut det kartutsnittet jeg trenger, limer det sammen med Scotch Magic Tape og klipper det til en passende størrelse. Jeg benytter denne tapen fordi den er matt og ikke reflekterer lys, samt ikke blir misfarget over tid. Kartet kan enten lamineres med kontaktpapir, eller liknende, eller du kan benytte en vanntett kartmappe. Selv benytter jeg sistnevnte.
Jeg benytter en fargelaser til utskrift. Ettersom M711 i utgangspunktet kun består av fire farger, vil også fargespekteret på det skannede kartet være noe begrenset, slik at du ikke trenger en bedre skriver, slik man for eksempel gjør med bilder. Selv den billigste fargelaser gjør jobben.
Det pågår en evig diskusjon om hva som er best av kart eller GPS for turformål. En GPS kan på ingen måte erstatte kart og kompass, eller omvendt. En GPS skal benyttes som et hjelpemiddel i tillegg til kartet. For meg ligger all sjarmen i å brette ut kartet i lyset fra gasslampa i teltet eller på hytta, mens jeg studerer dagens tur og legger nye planer for morgendagen. Selv har jeg aldri eid en GPS for turformål, men har lyst på en ettersom jeg elsker duppeditter. Jeg tviler allikevel på at jeg kommer til å kjøpe meg en med det første. Den blir nok bare liggende ubrukt i sekken. Hele gleden ligger ikke bare i å finne frem, men å forstå hvordan man gjør det.
God tur!
Du kan kopiere nesten hva du vil til privat bruk. Det eneste som ikke er lov står i Åndsverkloven §12 og er i praksis dataprogrammer/databaser, kunstverk slik at de kan forveksles med orginalen og noe som krever en “omgåelse av vernede tekniske beskyttelsessystemer”. Det er og litt mer informasjon hos KopiNor. Så dette er fullt lovlig.
“Privat bruk” omfatter familie- og vennekretsen din så det er helt greit å kopiere kart fra din onkel eller kompisen din.
Lurte forresten lenge på hva det gigantiske bildet du tvittret om var for noe, nå fant jeg ut det
Takk for innspill om opphavsretten, Glenn. Det er for så vidt helt i tråd med min forståelse, basert på hva jeg kjenner til av kopiering av CD-er og DVD-er til eget bruk. Helt korrekt heter det vel at kopiering av digitale medier er lov så lenge man ikke omgår såkalte «effektive tekniske beskyttelsessystemer», og som vi alle vet finnes det ingen slike på markedet i dag.
Jeg benytter en Epson Perfection 3590 Photo, som også har innebygget mater for automatisk skanning av film. Den gjør jobben svært godt, men skanning av film i høy oppløsning tar omtrent 4 minutter per bilde, så det tar sin tid. For alle andre formål går skanning rimelig raskt og med god kvalitet. Jeg er i hvert fall svært fornøyd.
Har du store mengder film, vil jeg nesten anbefale en dedikert skanner for dette formålet, selv om de er svinedyre. Selv har jeg foreldre med hele livet dokumentert på gammel film, som jeg ønsker å bevare for ettertiden, så jeg skal skaffe meg en slik. Det kan bli en hinsides stor jobb.
Nja, i følge §53a er det ulovlig å omgå “effektive tekniske beskyttelsessystemer” mens §12 gjelder kun hvis man ikke trenger en “omgåelse av vernede tekniske beskyttelsessystemer”. Forskjellen på de to paragrafene er at §12 etablerer en rettighet: du har lov å kopiere ting til privat bruk, mens §53a innfører et forbud; du kan ikke kopiere ting med “effektive tekniske beskyttelsessystemer”. §53a er også mye videre og dekker ikke bare selve kopieringen men også distribusjon, produksjon og masse annet av verktøy og tjenester til dette formålet. Altså ikke bare allmengjøring av verket men selve handlingen av å bryte en kopisperre samt tjenester rundt dette.
Rettigheten i §12 blir innskrenket av en videre definisjon enn forbudet i §53a: Et beskyttelsessystem trenger ikke å være effektivt for at §12 ikke skal gjelde men det må være effektivt for at §53a skal gjelde.
Kort fortalt: for å gjøre det ulovlig å kopiere kompisen din sine ting til deg selv trenger ikke mekanismen å være effektiv men hvis du skal f.eks. kunne straffes for å hjelpe folk å knekke en eller annen beskyttelse så er det krav at det er en “effektiv” beskyttelse.
Så er det definisjonen av “effektiv”. Forarbeidene og innstillingen til loven definerer dette som en beskyttelse man ikke kan omgå uten “formell eller yrkesmessig spesiell kompetanse/tilknytning”. Alt utover det er advokatmat… Krever det f.eks. slik kompetanse å bruke DVDShrink? Neppe. Krever det slik kompetanse å lage DVDShrink? Tja, det kan man nok si.
Når det gjelder kopiering av DVD-er til privat bruk så kan du det, så lenge du er eier av et lovlig eksemplar. Du kan ikke kopiere DVD-en fra kompisene eller familien din så lenge de har et teknisk beskyttelsessystem (CSS) (trenger ikke å være effektivt i følge §12) men du kan kopiere din egen DVD, rett og slett fordi det er din lovlig anskaffede DVD. Det er et unntak i §12 som henviser til §53a tredje ledd som sier at man kan bryte en beskyttelse for å kopiere verket til “relevant avspillingsutstyr”. “Relevant avspillingsutstyr” har bl.a. blitt definert som mp3-spillere for musikk fra kopibeskyttede CD-er. Kopiering av DVD til HD er teknisk sammenlignbart og burde kunne gå under det samme. Så hvis de noen gang finner på et fungerende beskyttelsessystem for film på plate så vil du fremdeles ha lov til å kopiere de til HD-en din.
NB: Alle lovtolkninger er stort sett mine egne og jeg er ikke advokat så jeg tar ikke på meg noe som helst ansvar hvis jeg har tatt feil og noen havner i buret pga dette
Jeg er helt enig med deg Martin! GPS til turbruk kan ikke erstatte kart og kompass. Selv har jeg benyttet GPS til å logge inn skiløyper og turløyper som ikke står på kartene, slik at jeg “forbedrer” mine egne turkart. GPS’en blir imidlertid liggende i topplokket på sekken hele vegen. Hele gleden er å selv orientere og finne vegen, og kanskje diskutere med turkammeraten om akkurat hvor vi er nå. Nå er jeg så heldig at jeg har tilgang til alle N50 kartene gjennom min arbeidsgiver, så jeg slipper å skanne dem. Det siste jeg gjorde i vinter, var å eksportere kart med skiløype på ut til en bildefil, som jeg sendte inn til kopiering på fotopapir sammen med bildene fra turen. Så nå har jeg et lite kart fra turen i fotoalbummet.
Godt å se at det er flere som har et slikt forhold til kart. Det er den største svakheten med elektroniske GPS-kart, man mangler overblikket!
Som Glenn nevner er det mye mer praktisk å ha kartdataene i digitalt format fra begynnelsen av, men dette er kanskje ikke mulig for privatpersoner å kjøpe? Ihvertfall ikke i et format man kan behandle selv? Dette burde jo være noe Statens Kartverk burde tilby til en rimelig penge.
Når det gjelder GPS-bruk vil jeg tipse om WikiLoc (http://wikiloc.com/wikiloc/home.do), her kan man legge inn GPS-ruter for sykkelturer, gåturer etc. Har ikke lagt inn noe selv, da jeg ikke eier noen GPS, men jeg ser absolutt nytten av en slik Community-drevet side.
Som flere er inne på er ikke GPS alene et fullgodt hjelpemiddel for å finne fram. Batteriene kan dø, skjermen kan ta kvelden, man kommer utenfor kartområdet osv… Et papirbasert kart må være grunnlaget, så kan heller GPSen vise deg posisjonen på kartet hvis du går deg bort. Lagrer man et waypoint på hytta/bilen/havna så kan GPSen også vise deg himmelretningen hjem.
En GPS kan brukes til andre ting også. Trener man kan man lagre hver gjennomføring på en fast runde/bane, og sammenligne data og se om man blir bedre. En GPS med kompass kan også gi deg himmelretningen (selv om det er lett å ordne med et armbåndsur). GPSen kan også ha spill for kjedelige stunder. GPSen gir deg også hastigheten din, og kan advare mot fotobokser hvis du har en tøff gassfot.
Selv bruker jeg stort sett den håndholdte GPSen min til korrekt klokke (viktig med god start når man seiler regatta) og for å lagre et spor av hver regatta. Det er ikke nødvendigvis slik at vi sjekker alle seilaser, men det er av og til morsomt å sjekke to gjennomføringer på samme bane og se hvor man eventuelt har gjort det godt/dårlig. Kanskje oppdager man også at man konsekvent gjør det bedre på den ene siden av sundet enn den andre, og det er greit å vite til neste gang.
Så GPS er definitivt nyttig til sitt bruk, men ja, et kart er et kart, og det beste hjelpemiddelet for å finne fram i naturen.
Da jeg leste posten din kom jeg til å tenke på Wayfinder sin Active Outdoor som kan lastes ned gratis til telefonen din og brukes sammen med innebygget eller bluetooth gps. Terrengkart kan kjøpes og lastes ned på telefonen, men jeg har ikke testet disse kartene selv. Svenska Turistföreningen sponser sine medlemmer med gratis terrengkart i sommer, så jeg antar de er av tur-kvalitet. Klienten laster imidlertid automatisk ned bykart og er derfor fin til turer i ikke altfor grisgrendte strøk uten at det koster annet enn litt datatrafikk. Spennende initiativ å bygge et community rundt tjenesten også, selv om tjenesten ikke virker helt ferdig utviklet ennå (klienten min klarer for eksempel ikke laste opp rutene automatisk med statistikk).
@Atle: Takk for tips om WikiLoc, det må jeg teste. Skrev om TrackMyJourney på bloggen min for en stund siden. Det var det beste alternativet jeg kunne finne da jeg lette etter en sånn tjeneste første gang.
Med RSS kan du abonnere på nye kommentarer som postes til denne artikkelen.
Du kan legge igjen et trackback fra ditt eget nettsted ved å benytte trackback-adressen til denne artikkelen. Følgende sider har allerede lagt igjen tracback:
Enda flere artikler? Besøk arkivet.
Bekkelund.net er en blogg av Martin Bekkelund, hvor han lufter sine tanker om IT, politikk og friluftsliv, gjerne i en salig miks. Martin arbeider til daglig som rådgiver i IT-bransjen, hvor han veileder bedrifter og organisasjoner i strategisk bruk av IT. Besøk siden Om Martin for mer informasjon.
© 1995-2010 Martin Bekkelund
Opphavsrett • RSS • Kontakt
Petter Reinholdtsen
23. juni 2008 12.39
Hvordan forholder denne kopieringen av kart seg til opphavsretten? Faller den
inn under retten til privat bruk og sitering?