Martin Koksrud Bekkelund

Martin Koksrud Bekkelund

Teknologi • Samfunn • Politikk

Fri programvare og tilgang på kompetanse

17.07.08

En direktør jeg kjenner hos en leverandør av proprietær programvare, uttalte en gang følgende:

Det finnes nesten ingen som kan Linux i Norge!

Det sier mer om hans kompetanse om sine konkurrenter, enn det sier noe om den reelle markedssituasjonen.

Alt for ofte ser og hører jeg slike påstander; at fri programvare ikke bør tas i bruk i Norge, fordi det angivelig ikke finnes tilstrekkelig kompetanse om programvaren. Jeg er sterkt uenig i denne påstanden, og benytter denne artikkelen til å begrunne hvorfor.

Kompetansen finnes allerede

Den aller mest innlysende årsaken til hvorfor jeg mener påstanden er feil, er at det er en svært overveiende sannsynlighet for at kompetansen allerede finnes. At man ikke vet om kompetansen selv, er ikke ensbetydende med at kompetansen ikke finnes. Tvert imot, Norge har en skog av leverandører som benytter fri programvare i sine leveranser. I min jobb har jeg vært i kontakt med leverandører som leverer alt fra fullintegrerte portalløsninger, gruppevareløsninger og kontorpakker, til fag- og regnskapssystemer.

Riktignok finnes det fortsatt udekte områder, men muligheten for å få disse dekket er stor, hvilket jeg kommer tilbake til i avsnittet om potensiale for ny forretning. Eksempelvis arbeider man i Bærum kommune med å utvikle et økonomisystem, slik at man får dekket opp områder hvor det tidligere har vært få eller ingen løsninger eller leverandører.

Programvare er intuitivt

Etter å ha arbeidet med IT i snart 10 år, vil jeg påstå at jeg ikke har kommet over en eneste løsning som skiller seg vesentlig fra andre. Linux skiller seg ikke vesentlig fra Windows, OpenOffice skiller seg ikke vesentlig fra Microsoft Office, Firefox skiller seg ikke vesentlig fra Internet Explorer, og så videre. Videre har vi spesialiserte løsninger som fagsystemer, ERP, med mer. Heller ikke her er det vesentlige forskjeller å spore. Riktignok er skjermbilder og funksjonalitet forskjellig utformet, men består fortsatt av felter, knapper, menyer, nedtrekkslister, radioknapper, med mer. For denne typen løsninger er det en langt større utfordring å forstå faget programvaren skal løse, enn å forstå selve programvaren. Dette kommer jeg videre inn på i avsnittet om dyktige mennesker.

Programvare er intuitivt for mennesker som har brukt programvare tidligere. Å lære seg ny programvare er ikke vanskeligere selv om programvaren er fri.

Dyktige mennesker lærer

I løpet av mine nesten 10 år i IT-bransjen, har jeg hatt den udelte gleden av å arbeide med det jeg tør påstå er landets dyktigste mennesker innen sitt område. Jeg har både arbeidet innen Microsoft-nettverket (MBS) og forskjellige fri programvarenettverk. Fellesnevneren for disse dyktige menneskene, enten de er konsulenter, utviklere eller teknikere, er at de har en unik evne til å tilegne seg ny kunnskap og sette seg inn i komplekse problemstillinger. Jeg har sett utviklere som på strak arm har tatt tak i kjernemoduler og kode skrevet av andre, for så å enkelt fikse feil i driftskritiske løsninger. Jeg har enormt stor respekt dyktige mennesker med slik kapasitet.

Dyktige mennesker tilegner seg kunnskap om løsningene de arbeider med, uavhengig av om programvaren er proprietær eller fri.

Potensiale for ny forretning

Hvis et marked melder et behov finnes det alltid aktører som er interessert i å dekke dette behovet. Spesielt dersom det ikke finnes leverandører innen dette markedet fra før. Et klassisk eksempel er Kongsberg-regionens behov for en webbasert kursadministrasjonsløsning, hvor det verken fantes løsninger eller leverandører, men hvor man engasjerte en leverandør til å utvikle en løsning som nå er fri programvare.

Informasjon fra nettet

En av de store styrkene til fri programvare, er den enorme tilgangen til informasjon, dokumentasjon, erfaringer og åpne nettverk av kunder og leverandører. Som Audun Wangen tidligere har påpekt, er lysten til å bidra større når man får noe igjen uten å betale dyrt for det. Alle tjener på å bidra med det de kan. Gi litt — få mye tilbake.

Enkelte må også slutte å være av den oppfatning om at det er naivt å tro at man kan gi litt og få litt. Blåruss som sov i timen tenker kun på hvordan de kan tjene penger på absolutt alt de leverer, mens blåruss som fulgte med forstår hvordan man faktisk er bedre tjent med å gi fra seg litt gratis, for så å få enormt mye mer tilbake — gratis. Jeg tør påstå at dette er en av de viktigste oppfatningene som må endres for å lykkes med fri programvare. Forstår man dette kan man som leverandør av proprietær programvare finne en modell for overgang til fri programvare.

Videre er mesteparten av dokumentasjonen for løsningene tilgjengelig under en fri lisens. Dersom jeg benytter en løsning basert på fri programvare, trenger jeg altså ikke nødvendigvis å betale for å få tilgang til dokumentasjon og informasjon om denne løsningen, heller ikke om den er skrevet av andre. Et godt eksempel på dette er bøkene om OpenOffice på Norsk.

Martin skriver regelmessig om hvordan teknologi, samfunn og politikk påvirker hverandre. Legg igjen din e-postadresse og få nye artikler via e-post:

Flere artikler

Enda flere artikler? Besøk arkivet.

Om Martin

Martin Koksrud Bekkelund

Dette er Martin Koksrud Bekkelund sitt private nettsted, hvor han skriver om samspillet mellom teknologi, samfunn og politikk. Martin arbeider til daglig som direktør for produkt- og forretningsutvikling i et av Norges største selskaper. Les mer...

 

Facebook Twitter Instagram LinkedIn GitHub SlideShare Martin Koksrud Bekkelunds RSS-kanal

© 1995-2016 Martin Koksrud Bekkelund
OpphavsrettRSS og abonnementKontakt