Jeg mener ikke, som det kan leses som, at fri programvare ikke leverer produkter som er like bra som proprietære. Jeg vet det, du vet det og sannsynligvis vet de fleste leserene av bloggen din det. Men min påstand er at den generelle befolkningen, de mulige brukerne, vet det ikke

To undersøkelser vi har gjort understøtter Glens observasjon. En undersøkelse fra i fjor viste at nær 50% av bedriftene i norsk programvareindustri bruker fri programvare som del av et eller flere av sine produkter. De integrerer med andre ord fri programvare inn i løsningene sine. En nylig avsluttet masteroppgave ved NTNU undersøkte blant annet bruken av fri programvare innen fire it-intensive sektorene utenfor IKT-sektoren bruker fri programvare. Oppgaven viser at kun mellom 5 og 10 % av de spurte bedriftene bruker fri programvare (summen av kontorstøtte, servere, utvikling osv.). Jeg husker ikke alle detaljene fra masteroppgaven, men resultatene er i tråd med tidligere undersøkelser. Disse viser at der IT-kompetansen er høy er bruken av fri programvare høy, der kompetansen er lavere er også bruken av fri programvare vesentlig lavere.

Derfor må vi som ønsker økt utbredelse av fri programvare jobbe med å spre informasjon om de fri programvareproduktene som er bra nok for bruk i industri og offentlig sektor. Samtidig må leverandører, i de sammenhenger det er hensiktsmessig, tilby fri programvare og produkter basert på fri programvare. Inntil vi har klart å opparbeide et vist nivå av anerkjennelse for fri programvare blant ikke-nerder må vi nok finne oss i at proprietær programvare blir foretrukket kort og godt fordi det leveres av flere, det er kjent og dermed føles det tryggere.

Vi har litt forskjellige erfaringer med kunder sin orientering i markedet. I min forrige jobb var jeg i et bitte-lite konsulentselskap med relativt små kunder (1-50 ansatte) og de aller fleste hadde overhode ikke noe forhold til fri programvare og langt mindre var de orienterte om hvem som hadde kunnskap om det. De ville ha et system som fungerte til en rimelig penge med minst mulig bry, og ja, for de aller aller fleste hadde alle behovene blitt oppfylt med fri programvare. Nå er det få selskaper som tilbyr dette i det segmentet i mitt distrikt, alternativene er lite kjent og kombinert med frykt for det ukjente så lander de fleste på den gamle og trauste Microsoftplatformen. Når Open Office kom forsøkte vi å tilby det til noen kunder men de fleste vegret seg og søkte mot det kjente.

Det overrasker meg ikke at du mener dette, med tanke på hvem som betaler lønnen din.

Det har ingenting med hvem som betaler lønnen min å gjøre, som Audun påpeker leverer jobben min konsulenter med Linuxkompetanse. Jeg er enig med deg at fri programvare har en del kvaliteter, slik som økt innsyn, reduserte lisenskostnader, tilgang til kildekode, osv. Det jeg mener er at disse kriteriene er viktigere for noen enn for andre og bør dermed tas med i vurderingen på linje med andre kriterier (f.eks. leverandør, løsningens oppfyllelse av krav, muligheten for support, kvalitet, osv). Det er svært sjelden man har to løsninger som er 100% identiske i alt bortsett fra at den ene er fri og den andre er proprietær. I noen tilfeller vil de kriteriene telle veldig mye og i noen tilfeller nesten ingen ting og en drøss med tilfeller der i mellom.

Når det gjelder det offentlige er jeg helt på linje med deg, alle løsninger som det offentlige får utviklet bør det offentlige gi ut som fri programvare. Som du sier, det er våre skattepenger som betaler for det. I andre tilfeller hvor det skal velges hyllevare så bør egenskapene fri programvare gir tas med i vurderingen men vektes individuelt i hvert enkelt tilfelle.

Leverandører av forskjellig fri programvare har en utfordring i å få vist frem sine løsninger og få generell aksept for at de kan levere et produkt som er vel så bra som andre.

Denne påstanden må du utdype og eventuelt dokumentere nærmere.

Jeg mener ikke, som det kan leses som, at fri programvare ikke leverer produkter som er like bra som proprietære. Jeg vet det, du vet det og sannsynligvis vet de fleste leserene av bloggen din det. Men min påstand er at den generelle befolkningen, de mulige brukerne, vet det ikke. Folk flest vet ikke at Zimbra kan være en fullgod erstatter for Exchange (som jeg og har anbefalt til folk). De kjenner rett og slett ikke til alternativene og kvaliteten på de. Noe mer belegg for dette enn min egen empiri har jeg ikke men det har vært nokså konsekvent.