Martin Bekkelund

Beslutningsprosessene på det personlige plan er ofte lange og tilsynelatende preget av ubeslutsomhet. Eksempelvis tok det halvannet år fra de første tankene om en hjemmeserver ble født, til komponenter var bestilt og maskinen skrudd sammen. Tilsvarende publiserte jeg et par tidlige tanker om en HTPC i fjor høst, uten at noe har skjedd siden.

Når tiden tillater det, liker jeg å ta meg god tid til å gjøre grundige undersøkelser rundt det som skal anskaffes. Selvfølgelig kunne jeg kjøpt serverkomponenter uten å kontrollere kompatibiliteten med verken ønsket operativsystem eller applikasjoner som skal kjøres på serveren. Videre kunne jeg tilsvarende handlet inn komponenter til en HTPC, men også her er det en del hensyn å ta.

Etter hvert som jeg kikket rundt på kabinetter og komponenter til en HTPC, innser jeg at kabinettet er et spørsmål om design. Det må passe visuelt inn i TV-benken, og TV-benken var jeg ikke fornøyd med, den tok alt for mye plass, var i det hele tatt lite egnet som TV-benk og måtte selges. Derfor endte det hele opp som et spørsmål om å finne den perfekte TV-benken, hvilket jeg skrev en egen artikkel om.

Så, når man skal finne den perfekte TV-benk var det — som det fremgår av artikkelen — også her visse hensyn å ta. Fysiske dimensjoner, innvendig inndeling og plass, strømtilførsel og luftsirkulering, for å nevne noe. Dermed gikk det med et par måneder på å finne en perfekt TV-benk, samt et par måneder for å få denne produsert og levert.

Men, hva skal jeg med en fin TV-benk og en HTPC dersom resten av utstyret enten ikke matcher designet eller kan ta imot digitale signaler? TV-en var jo en gammel CRT Thomson og surroundanlegg hadde jeg ikke. Dermed startet jakten på ny TV og tilhørende hjemmekinoanlegg. Sistnevnte hadde jeg i utgangspunktet et ønske om å bygge selv, men prisen på komponentene jeg ønsket meg overskred fort statsbudsjettet til et lite land. Så, etter enda flere måneder med undersøkelser og frustrasjon over en TV på ville veier, har jeg endelig klart å lande en TV-stue jeg er fornøyd med.

Trodde jeg.

Med hvite vegger og TV-benk i hvit pianolakk innser jeg at min nesten 10 år gamle, hvite IKEA-sofa ikke lenger er like hvit som da den var ny. Og bordet i kirsebær er liksom ikke full klaff, det heller. Og HTPC-en, som det hele startet med? Vel, den ble det ikke noe av.

Slik går altså dagene. Med en slik holdning innser jeg at jeg aldri vil bli fornøyd. Straks jeg har arbeidet meg igjennom hele huset og hagen på denne måten, innser jeg sikkert at gressklipperen ikke er SNMP-kompatibel med hjemmeserveren, eller noe annet skrullete jeg måtte ha fått for meg.

Hvis noen lurer på hvorfor ting fort tar litt tid, er denne artikkelen altså svaret.