mandag 27. oktober 2008 • 27 kommentarer
Det er omtrent 14 år siden jeg var hos legen som i dag er min fastlege. Siden fastlegeordningen ble innført, har denne legen regelmessig mottatt penger fra den norske stat fordi jeg står på hans liste. Legen har i mitt tilfelle mottatt penger for ikke å gjøre noe som helst.
Det er ikke slik at jeg ikke unner legene penger, for de gjør en viktig jobb i samfunnet. De har et stort og viktig ansvar og skal derfor ha godt betalt. Derimot synes jeg det er urimelig at legene mottar penger for en jobb de ikke gjør, spesielt når det er skattepenger som benyttes til formålet.
Fastlegeordningen fungerer slik at det er mulig å melde seg ut av den, akkurat som at du kan bytte fastlege. Dersom for eksempel har en bedriftslegeordning som arbeidsgiver krever at du benytter, eller at du ikke føler at du har behov for den teoretiske tryggheten som ligger mulighetene fastlegeordningen gir, anbefaler jeg at du melder deg ut. På den måten kan skattepengene du selv betaler benyttes til andre og viktigere formål.
Har du synspunkter? Legg igjen en kommentar!
torsdag 23. oktober 2008 • 17 kommentarer

Alle snakker om den såkalte finanskrisen for tiden. Hvem er det egentlig krise for? Krisen, slik jeg opplever den, ligger i uforutsigbarhet i forhold til lånerente og eventuelle tap i verdipapirer. Kan dette klassifiseres som en krise?
En av de tingene som aldri slutter å forbause meg, er hvor lett enkelte har for å glemme snøen som falt ifjor. Eller kanskje jeg heller bør si renten? Da jeg kjøpte min første leilighet for ni år siden, var renten høyere enn hva den er i dag. Generasjonen før meg vil nok også trekke fram en boligrente mellom 15 og 20 prosent, da de betalte sine lån.
I dag, derimot, synes enden å være nær straks renten stiger et par prosentpoeng. Jeg skal på ingen måte forsøke å bagatellisere eller latterliggjøre at dette er et reelt problem for dem det rammer, men når man skal stifte gjeld er det både for lånetaker og -giver lov å tre inn i denne rollen med et historisk blikk på hva som har skjedd, samt hva som kan komme til å skje.
Selv har jeg et stort boliglån, og jeg skal ikke legge skjul på at renteendringene merkes på lommeboken. Imidlertid var renten høyere da lånet ble etablert enn hva den er i dag, så endringene er på ingen måte problematiske. Det bør de heller ikke være, i så fall hadde både jeg og banken tatt oss vann over hodet.
De som opplever finanskrisen best, er sannsynligvis de som sitter på verdipapirer eller andre investeringer som faller i verdi. Heller ikke her skal jeg forsøke å bagatellisere eller latterliggjøre de problemer som skapes av at disse investeringene faller i verdi, men også her er det lov å forstå hva man begir seg ut i. Har man ikke råd til tap ved å investere i et risikabelt investeringsprodukt, skal man la det være.
Krisen, slik jeg ser den, rammer derfor ikke den gjennomsnittlige forbruker. Spørsmålet er om den rammer de som har det trangt fra før, eller de som har foretatt store investeringer som nå går med tap, men jeg vil påstå at også her har finanskrisen marginal påvirkning. Svingninger vil alltid forekomme, og foreløpig er det ingen svingninger så store i lånemarkedet at de kan kategoriseres som overdramatiske.
Jeg har også en del verdipapirer. Siden mai har verdien på disse sunket som en stein, med 35 %. Trist og leit, javisst, men heller ikke problematisk. Jeg hadde ikke puttet alle sparepengene mine i verdipapirer, dersom det var en potensiell risiko for at de kunne forsvinne eller reduseres uten at jeg kunne tåle det økonomisk.
Til slutt må jeg få påpeke at dette kun er en generell betraktning av hele situasjonen og slik den hauses i media. Jeg er på ingen måte å anse som en ekspert, verken hva gjelder finans eller finanspolitikk.
Har du synspunkter? Legg igjen en kommentar!
torsdag 16. oktober 2008 • 28 kommentarer

I morgen skal jeg holde et foredrag om noe jeg aldri har snakket om før, men som jeg har omfattende kunnskap om og mye erfaring med. Allikevel oppleves det som en stor utfordring å snakke om noe jeg ikke har snakket om før, ettersom jeg ikke har noen strukturerte tanker om temaet.
Derfor ga morgendagens presentasjon meg en fin anledning til å gjennomgå hele presentasjonsprosessen fra start til slutt. Tankene og erfaringene deler jeg selvfølgelig med deg.
Det aller viktigste er budskapet du skal formidle. Sørg for at det ikke blir pakket inn i mange ord og overdrevent mye grafikk. Start derfor alltid med innholdet i stikkordsform, for eksempel som en idémyldring, gjerne med et par andre.
Når du har tømt hodet for stikkord skal de kategoriseres. I denne prosessen er det lett å identifisere eventuelle stikkord som overlapper hverandre, og som kan fjernes.
Når stikkordene er kategorisert skal de sorteres i en rekkefølge som gir naturlig progresjon og læringskurve i presentasjonen.
Til hvert stikkord noterer du en setning eller et par viktige stikkord for å formidle kjernen i budskapet. En god tommelfingerregel er maks seks ord per lysbilde. Blir det for mange ord blir publikum mer fokusert på å lese det du har skrevet, fremfor å lytte til det du sier. Ordene du har notert skal fungere som knagger for det du formidler muntlig, slik at publikum kan se igjennom presentasjonen ved en senere anledning og huske budskapet.
Når du er ferdig med stikkord, kategorisering og sortering bestemmer du deg for hva hver enkelt lysbilde skal inneholde. Ta en bunke A4-ark og skriv ned innholdet for hver enkelt lysbilde. Dette er en verdifull del av prosessen hvor man lett ser hvordan budskapet fungerer når det står alene på et enkelt lysbilde.
Til slutt leser du korrektur. Feil er særdeles uprofesjonelt og må unngås for enhver pris. Få om nødvendig en maskin til å hjelpe deg, men stol ikke på den for enhver pris. Dessuten skal du ikke særskrive, det vil si dele ord. Det er lov å be om hjelp til korrekturlesing.
Straks du er ferdig med innholdet, og du er rimelig sikker på at innholdet ikke vil endre seg, skal du bestemme hvordan presentasjonen skal skal utformes visuelt. Hvilke farger skal benyttes? Skal du benytte grafikk, bilder og illustrasjoner? Hvilken font skal du bruke? Hva med fontfargen?
Selv er jeg ingen designer, men jeg tør påstå at jeg har et visst øye for hva som fungerer eller ei, selv om jeg ikke har forutsetning for å si hva som er faglig rett eller galt. Hvis du føler at visuell utforming er en stor utfordring for deg, anbefaler jeg sterkt at du får hjelp av en profesjonell. Selv om du kanskje må betale noen kroner for å få hjelp, er det allikevel vel anvendte kroner. Forskjellen kan stå mellom at mottaker kjøper eller ikke kjøper ditt budskap.
En god tommelfingerregel er å bruke mørk tekst på lys bakgrunn. Alternativet fungerer dårlig for mange mennesker, som sliter med kontraster i presentasjoner hvor bakgrunnen er mørk og teksten lys. Prøv selv ved å lese hvit tekst på blå bakgrunn, som kanskje er et av de grelleste eksemplene.
Bakgrunnsfargen trenger altså ikke være hvit, men en lys farge som gir god kontrast til en mørk font. Tilsvarende trenger fonten ikke å være svart, men mørk nok til å gi god kontrast til den lyse bakgrunnen.
Grafikk, bilder og illustrasjoner fungerer godt i presentasjoner, men ikke ødelegg presentasjonen ved å la disse være bæreren i budskapet ditt. Det vil si at et bilde i seg selv ikke skal være det som formidler budskapet ditt, men fungere som et understøttende element som gir ytterligere mening til det du sier og har notert i stikkordene.
Du kan gjerne la et bilde, en illustrasjon eller litt grafikk være et gjennomgangstema i presentasjonen din, for eksempel en logo. Selv bruker jeg ikke logo, fordi jeg ønsker å holde fokus utelukkende på innholdet. Det høres kjedelig ut, men jeg benytter i stedet visuelle elementer for å unngå at presentasjonen blir alt for steril. Bildet du ser aller øverst i denne artikkelen er et eksempel jeg har klippet ut fra en presentasjon jeg har holdt. Det gjelder uansett å finne en visuell form som passer din personlige presentasjonsteknikk.
Før du reiser avsted er det en del utstyr du må være helt sikker på fungerer og at du har med deg. I tillegg til datamaskin og strømforsyning, har jeg selv alltid med eller på meg:

I tillegg er det selvsagt et poeng at du avklarer hvem som stiller med projektor.
Før presentasjonen skal du alltid sørge for å ta hånd om de små detaljene. Det er disse detaljene som får deg til å fremstå som profesjonell og troverdig. Husk at et menneske gjør seg opp en mening om deg i løpet av de første 10 sekundene. Da skal du sørge for følgende:
Dette med å være nybarbert avhenger selvsagt av om du har en stil som tilsier det. Å ha ukesskjegg kan fungere fint, mens todagersskjegget ikke vitner om samme grad av selvkontroll. Eirik Solheim fikser dette på en utmerket måte.
Sørg for at du har det ryddig i området hvor du skal stå. For mange forstyrrende elementer skaper et rotete visuelt inntrykk. Fjern ledninger, gamle flasker, andre datamaskiner, kopper, penner og annet som ligger der du befinner deg. Ideelt sett skal du kun ha din datamaskin og vannflasken i området.
Slik vil du ha det der du skal presentere:

Når du starter presentasjonen innleder du med å presentere deg og fortelle hvorfor du er der. Ikke alle vet hvorfor de er der, for eksempel i bedriftsinterne samlinger der publikum bare har blitt innkalt.
Oppfordre tydelig publikum til å stille spørsmål underveis. Engasjerer du publikum stiller de gjerne spørsmål. Da skal du ha gjort det klart for dem at spørsmål underveis blir godt mottatt. Ved å besvare spørsmål underveis beholder du spørsmålsstillerens engasjement og reduserer faren for at spørsmålet blir glemt. Gjør det samtidig klart at det også blir anledning til å stille spørsmål i etterkant, samt på tomannshånd. Dersom du får et spørsmål skal du snakke ferdig setningen du er i ferd med å fortelle, slik at de som lytter ikke mister tråden i ditt budskap, mens du samtidig tilkjennegir at du ser spørsmålsstilleren.
Å håndtere spørsmål underveis krever hårfine antenner for hva som engasjerer hele publikum, i forhold til hva som kun engasjerer enkelte. Dersom du mener spørsmålet er av generell interesse er ingenting bedre enn å kunne føre en dialog med publikum. Dersom du mener spørsmålet er av spesiell interesse, svarer du kort og konsist på spørsmålet, og inviterer samtidig til en utfyllende prat etter presentasjonen.
Det nest siste lysbildet reserverer du til spørsmål. La «Spørsmål?» være det eneste på dette lysbildet. Da sørger du for at eventuelle personer som kvier seg for å avbryte deg underveis, også får anledning til å stille spørsmål.
Denne uken holdt jeg et bedriftsinternt foredrag for ca. 30 mennesker. Selve foredraget tok kun 20 minutter, mens vi etter foredraget diskuterte spørsmål i plenum i en time. Da vet jeg at jeg har klart å engasjere publikum til å mene noe, eller til å bli mer interessert i emnet. Det er en svært tilfredsstillende følelse.
Vær ærlig og gi klar beskjed dersom du ikke vet svaret på et spørsmål. Gi beskjed om at du skal skrive ned spørsmålet og besvare det over e-post via din kontaktperson. Du gir langt større troverdighet ved å si at du ikke vet svaret, enn å forsøke å gjette deg frem til et mindre troverdig svar.
Ikke be publikum om å skru av lyden på telefonen. Dette høres forferdelig bakvendt ut, men i dag er det en selvfølge at man skrur av lyden på telefonen. Selvsagt forekommer det at noen glemmer det, men da gjør du heller et lett humoristisk nummer ut av det hvis det forekommer, fremfor å være den strenge formaneren som forteller publikum selvsagte ting.
La publikum få tid til å notere underveis. Her har du allerede gjort deg selv den geniale tjenesten med å ikke ha mer enn seks ord per lysbilde. Dermed åpner du for at publikum må notere med egne ord, fremfor å foreta en direkte avskrift av det du presenterer.
Ikke la deg stresse. Dette er lettere sagt enn gjort. Å stå oppreist foran et publikum som ser på deg med en alvorlig mine krever selvsikkerhet. Vit derfor at folk ser alvorlige ut fordi de fokuserer på hva du sier og ikke på hva du foretar deg eller hvordan du ser ut. Det vil alltid være nye barrierer å overkomme, som eksempelvis første gang du skal snakke med mikrofon, første gang du skal snakke på et fremmed språk, eller liknende.
Ved å være avslappet og selvsikker, slapper også publikum av og fokuserer på hva du sier i stedet for å synes synd på den stressede figuren.
Her skal jeg holde jeg foredrag for noen hundre svensker.
Når du snakker er det viktig at du ikke gestikulerer for mye. Gestikulering på minimalt nivå fungerer for å underbygge det du sier, mens overdreven gestikulering fjerner fokus fra det du forsøker å formidle.
Du skal alltid tilstrebe å være vendt mot publikum. Unngå å snu publikum ryggen for å lese det du selv har skrevet på presentasjonen. Bruk heller din egen datamaskin til å se hva som vises på lerretet. Ved å gjøre dette viser du publikum at du har kontroll og god oversikt over det du presenterer. Med et godt presentasjonsprogram kan du også se tilknyttede notater. Eneste unntak er hvis du eksplisitt skal vise noe på lysbildet, slik at du må peke på det.
Det er svært viktig at du holder tiden. Benytt et presentasjonsprogram eller en klokke som hjelper deg med å holde tiden. Ofte må du som foredragsholder forholde deg til et program hvor du får tilmålt tid. Da er det viktig at du fremstår som profesjonell og holder deg til den tiden du har fått tildelt, verken mer eller mindre. Dette krever trening, både hva gjelder ren massetrening i å holde presentasjoner, i tillegg til å være trent i presentasjonen du skal holde.
Når du er ferdig med presentasjonen skal du tilkjennegi at du er ferdig, og som nevnt åpne for eventuelle spørsmål folk ikke har dristet seg til å spørre underveis. Når disse er besvart takker du for oppmerksomheten og viser din kontaktinformasjon på det siste lysbildet. Her forteller du også at publikum kan laste ned presentasjonen din fra SlideShare eller tilsvarende nettsted hvor man kan utveksle presentasjoner. Sørg for at presentasjonen er som PDF og at du vurderer hvorvidt notatene dine skal følge med.
Har du gjort en god presentasjon, vil folk sannsynligvis ønske å snakke mer med deg om emner de ikke anså som generell interesse underveis i presentasjonen. Sett av tid til småprat, for eksempel en halvtime, litt avhengig av hvor mange du snakker for. Benytt anledningen til å dele ut visittkort og oppfordre gjerne til å danne nettverk på LinkedIn eller tilsvarende tjenester.
Når du er ferdig, folk har fått tilfredsstillende svar på sine spørsmål, du har delt ut visittkort og minglet nok, pakker du raskt og effektivt sammen sakene dine. Rydd også opp etter deg. Ta med kopper, flasker og søppel. Sørg så for å ta spesielt farvel med din kontaktperson for presentasjonen.
Husk at du kan få spørsmål per telefon eller e-post. Disse skal også besvares på en profesjonell og tilfredsstillende måte. Dette må du regne inn i prisen, dersom du tar betalt for foredraget.
Dette er min fullstendige prosess, og jeg håper jeg ikke har glemt noe innlysende eller vesentlig. At jeg forteller deg hvordan min prosess ser ut, betyr ikke at den automagisk fungerer også for deg. Mennesker har forskjellig personlighet, så det gjelder om å finne en prosess og presentasjonsform som fungerer for akkurat deg. Dette krever trening, mye trening, og du blir aldri god på annen måte enn å holde presentasjoner.
Vær komfortabel med at du av og til vil ha dager hvor alt skjærer seg. Du får ikke vist presentasjonen og har ikke sikkerhetskopi, mikrofonen fungerer ikke, du kommer for sent, du har kverulanter i salen eller andre elementer som ødelegger din perfekte plan. Verden er skudd sammen slik at det kommer til å skje, så vær heller komfortabel med det når det skjer, fremfor å la det ødelegge hele presentasjonen.
Har du synspunkter? Legg igjen en kommentar!
Enda flere artikler? Besøk arkivet.
Bekkelund.net er en blogg av Martin Bekkelund, hvor han lufter sine tanker om IT og IT-politikk. Martin arbeider til daglig som seniorrådgiver, foredragsholder og skribent i IT-bransjen, hvor han veileder bedrifter og organisasjoner i strategisk bruk av IT. Les mer...
© 1995-2012 Martin Bekkelund
Opphavsrett • RSS • Kontakt