Om Martin
Martin liker
Finanskrise? Hvilken finanskrise?
torsdag 23. oktober 2008 • 17 kommentarer
Alle snakker om den såkalte finanskrisen for tiden. Hvem er det egentlig krise for? Krisen, slik jeg opplever den, ligger i uforutsigbarhet i forhold til lånerente og eventuelle tap i verdipapirer. Kan dette klassifiseres som en krise?
Lånerente
En av de tingene som aldri slutter å forbause meg, er hvor lett enkelte har for å glemme snøen som falt ifjor. Eller kanskje jeg heller bør si renten? Da jeg kjøpte min første leilighet for ni år siden, var renten høyere enn hva den er i dag. Generasjonen før meg vil nok også trekke fram en boligrente mellom 15 og 20 prosent, da de betalte sine lån.
I dag, derimot, synes enden å være nær straks renten stiger et par prosentpoeng. Jeg skal på ingen måte forsøke å bagatellisere eller latterliggjøre at dette er et reelt problem for dem det rammer, men når man skal stifte gjeld er det både for lånetaker og -giver lov å tre inn i denne rollen med et historisk blikk på hva som har skjedd, samt hva som kan komme til å skje.
Selv har jeg et stort boliglån, og jeg skal ikke legge skjul på at renteendringene merkes på lommeboken. Imidlertid var renten høyere da lånet ble etablert enn hva den er i dag, så endringene er på ingen måte problematiske. Det bør de heller ikke være, i så fall hadde både jeg og banken tatt oss vann over hodet.
Verdipapirer
De som opplever finanskrisen best, er sannsynligvis de som sitter på verdipapirer eller andre investeringer som faller i verdi. Heller ikke her skal jeg forsøke å bagatellisere eller latterliggjøre de problemer som skapes av at disse investeringene faller i verdi, men også her er det lov å forstå hva man begir seg ut i. Har man ikke råd til tap ved å investere i et risikabelt investeringsprodukt, skal man la det være.
Krisen, slik jeg ser den, rammer derfor ikke den gjennomsnittlige forbruker. Spørsmålet er om den rammer de som har det trangt fra før, eller de som har foretatt store investeringer som nå går med tap, men jeg vil påstå at også her har finanskrisen marginal påvirkning. Svingninger vil alltid forekomme, og foreløpig er det ingen svingninger så store i lånemarkedet at de kan kategoriseres som overdramatiske.
Jeg har også en del verdipapirer. Siden mai har verdien på disse sunket som en stein, med 35 %. Trist og leit, javisst, men heller ikke problematisk. Jeg hadde ikke puttet alle sparepengene mine i verdipapirer, dersom det var en potensiell risiko for at de kunne forsvinne eller reduseres uten at jeg kunne tåle det økonomisk.
Til slutt må jeg få påpeke at dette kun er en generell betraktning av hele situasjonen og slik den hauses i media. Jeg er på ingen måte å anse som en ekspert, verken hva gjelder finans eller finanspolitikk.
17 kommentarer
-
“Krisen” for folk flest kommer vel som et resultat av at bankene har vært alt for løssluppen med kredittvurderingen av lånetakerne. Gjeldsstørrelsen blant nordmenn sammenlignet med inntektsgrunnlaget er betraktelig større enn de periodene du peker tilbake på. Da blir noen prosent her og der en større krise enn hva mange tåler. Når man i tillegg opplever at næringslivet ikke tør å satse, sliter med å få lån for å satse, og blir tvunget til å kjøre et mer forsiktig løp vil arbeidsledigheten øke og arbeidstakerne vil tape. Summen av dette kan bli en krise for mange.
Det blir litt dumt å bagatellisere det for deg som sitter trygt. Mange opplever nok en slitsom hverdag nå, hvor de føler seg lurt av banknæringen. Der er nok krisen høyst reell.
-
Jeg er helt enig med deg, Pål Joakim. Det er selvfølgelig krise for den det rammer. Det jeg imidlertid ville poengtere med denne artikkelen er at det ikke er så stor krise for skattebetalerne eller forbrukerne jevnt over, slik media og politikere til stadighet hevder.
Tormod skrev:
Gjeldsstørrelsen blant nordmenn sammenlignet med inntektsgrunnlaget er betraktelig større enn de periodene du peker tilbake på. Da blir noen prosent her og der en større krise enn hva mange tåler.
Nemlig. Det var akkurat dette jeg poengterte da jeg skrev at det er lov å se seg tilbake. At renta er lav nå betyr ikke at man skal låne mer og håpe på at den ikke stiger igjen.
Det blir litt dumt å bagatellisere det for deg som sitter trygt. Mange opplever nok en slitsom hverdag nå, hvor de føler seg lurt av banknæringen. Der er nok krisen høyst reell.
Ja, hadde du lest nøye hva jeg skrev, ville du to steder sett omtrent som følger:
Jeg skal på ingen måte forsøke å bagatellisere eller latterliggjøre at dette er et reelt problem for dem det rammer [...]
Spørsmålet er om man kan gi banknæringen hele skylden, eller om det er lov å kakke seg selv i hodet fordi man ikke hadde et mer edruelig forhold i forhold til hva man kan betjene. Enkelte har ikke det, av forskjellige årsaker, og da er det bankenes plikt som den profesjonelle part å ikke innvilge lån som ikke kan betjenes. Vi har jo den siste tiden sett banker som har måttet ettergi gjeld, nettopp av denne årsak.
-
Smarte poeng, og for de av oss som har lagt inn gode marginer på hva vi takler av renter så er dette foreløpig mindre kritisk.
Det som langt raskere kan bli kritisk for mange er mangelen på sirkulasjon av penger og mangelen på kreditt i bedrifts markedet som igjen raskt resulterer i oppsigelser eller permisjoner.
Uten eller med redusert inntekt, da blir lån med dagens rente raskt ett problem.
-
Dette med nedskjærelser er jo et reelt problem. Jeg tror kanskje ikke folk i anleggsbransjen ser like lett på situasjonen. For hvem har så gode marginer at de tåler å miste inntekten sin?
Selv tilhører jeg gruppen som foreløpig har det fint. Det eneste reelle problemet mitt er at jeg sliter med å selge leiligheten min. Ettersom jeg ikke har forhastet meg med å kjøpe nytt er ikke dette noe større problem enn at jeg må vente litt med å flytte… Det kan jeg leve med
-
Tidligere hadde man vel også den muligheten at man kunne trekke fra alt av renter man betalte på boliglånet, på skatten. Nå er det vel slik at dette er satt til rundt 28%.
Ellers tror jeg også dette går greit for de fleste så lenge man får beholde jobben. Mister man den, så vil vi nok se at mange kan få problemer.
-
Jeg beklager at jeg kommer inn som festbremsen her, men hvis man begynner å studere de underliggende elementene i denne krisen så ser man raskt at her er det stor fare på ferde.
Jeg har ikke lyst til å gå i detalj, men det kan være en fordel å forberede seg. Allerede før denne krisen var USA’s gjeld et stort problem, og renteutgifter KAN bli den nest største posten på USA’s statsbudsjett neste år.
DERSOM krisetiltakene ikke virker vil ikke USA ha råd til å finansiere nye tiltak, og da ender de i samme situasjon som Island. ISÅFALL har ikke Norge (og andre land) råd til å hjelpe på samme måte. USA er rett og slett for stort.
Redningen vår heter Oljefondet. Problemet er at store deler av det er investert i USA, på samme måte som 80 prosent av alle kapitalinvesteringer er investert “over there”. Dersom “shit hits the fan” så vil det bli trangt i døren når alle skal ha pengene ut.
USA kan reddes ved at ingen tør å ta pengene ut, omtrent som situasjonen for Japan i dag. Dersom de tar ut alle pengene sine så ødelegger de markedet som kjøper alle deres varer og tjenester. Dette er et ekstremt tilfelle av “låner du en million så eier banken deg, låner du en milliard så eier du banken”.
Det positive oppe i alt dette er at Norge som nasjon trolig vil komme “godt” ut av situasjonen. Vi vil tape mye penger, og vi vil oppleve nedturen, men sett i forhold til så og si alle andre vil vi relativt sett komme bedre ut.
Ha en fin dag…
-
Nå skal ikke jeg gå så langt ned i krisen, da jeg verken blir, kommer, eller har blitt, påvirket av krisen (les: jeg er jo bare et barn).
I krisetilstander søker folk trygghet. Når media blåser opp krisen til det stadiet hvor vi blir vettskremt, og “krisen” blir en mye større faktor i dagliglivet enn om den ikke hadde fått så mye oppmerksomhet, er det jo klart den får større omfang. Men så seller jo krisen aviser.
Vi er så heldige at vi bor i et rikt land, hvor staten så og si har nøytralisert krisen. For oss er det ikke store endringer, annet enn at renten stiger; og det er jo katastrofe! Spesielt når vi er vant til å ha en relativ lav rente, og er gjerrige nok til å klage når den stiger (Som du sier, den var høyere før).
Når til og med musikknettsteder tjener penger på å selge “triste” opera-sanger og klassiske komposisjoner til folk som visstnok skal være rammet av finanskrisen, er det jo opplagt at det er noe som ikke helt klaffer.
Bottom line her, er at kriser selger. Media elsker det, vi hater det, men vi leser om det for det. Egentlig har ikke vi blitt merkverdig påvirket, men vi liker å tro det.
Ikke at jeg er en ekspert på emnet, men som du sier: “Hvilken krise?”, den media bluser opp for å tjene penger? Ja, kanskje den. Eller “rentekrisen” og at vi har fått alt for høy rente?
Beklager om jeg ikke helt traff hodet på spikeren med innlegget mitt, men dette er det jeg mener om finanskrisen. (når jeg snakker om vi, mener jeg Norge. Ikke Island som snart er konkurs
) -
Enig i at dette problemet berører oss av mindre grad i dag. Men de ca 11000 som får boligen sin tvangs solgs i år føler det nok litt kjipere. Jeg er enig med Martin om at folk burde ta høyde for litt høyere rente enn det har vært de siste årene og det skader heller ikke å legge litt til side når renta kommer under en viss prosentsats så er man bedre rustet.
Men en vesentlig forskjell som gjør situasjonen i dag mye vannskeligere er at i dag er nesten ingen arbeidsplass trygg, det er en vesentlig endring siden 10 år siden. I dag klipper firmaer staben ned bare de lukter uro og da hjelper det lite med krisemaksimeringen som pressen bedriver.
Jeg er nok redd for hvis krisen strammer grepet litt til i norge nå så vil vi se at arbeidsløsheten vil skyte raskt i været.
-
Problemet med slike kriser er at de er selvforsterkende. Som David Steinsland er inne på så overreagerer nok endel når de ser på eller leser nyheter, og man reagerer irrasjonelt.
Hvor mange har ikke solgt aksjer når kursen synker, for å begrense tapet? Problemet er bare at man ikke har tapt noen penger før man faktisk selger. Har man råd til å sitte rolig og ri av bølgen så vil kursene stige og det har aldri funnet sted noe tap. “Alle” vet at man ikke skal spekulere med lånte penger, men overraskende mange har visst gjort det allikevel. Dermed blir man kanskje dobbelt skadelidende – man må selge aksjer under kjøpskurs, og sitter igjen med gjeld. OK – selvforskyldt, men tragisk allikevel.
Tilsvarende så har bankene i utgangspunktet relativt god råd, men når mange (av ubegrunnet frykt) plutselig skal ta ut sparepengene sine for å legge de i madrassen så har ikke bankene nok kapital til å håndtere dette massive behovet for cash. Dermed får bankene problemer. Det er de færreste i Norge som har over 2.000.000,- i banken, og alle innskudd i norske banker opp til denne grensen er dekket av bankgarantifondet. Allikevel vil endel ta ut pengene sine. OK – selvforskyldt, men tragisk allikevel.
Det er mange faktorer som påvirker hvordan dette vil oppleves for den enkelte, og mange av disse er på personlig nivå: Størrelse på banklån, hvordan man håndterer sparepenger/aksjer osv. Her kan man si at hver enkelt selv har (ihvertfall) et delansvar for håndteringen, og at man sammen med bank, arbeidsgiver, familie og andre forhåpentligvis kan komme fram til ordninger som ikke gir store konsekvenser for dag-til-dag-økonomien.
Situasjonen for mange er dessverre at de får problemer på grunn av faktorer de selv ikke kan kontrollere. Det er mange som har mistet eller kommer til å miste jobben som en konsekvens av den globale situasjonen. Disse må (inntil de finner ny jobb) gå på arbeidsledighetstrygd, og denne ligger vel et sted mellom 60-67% av normallønn. Da kan det bli vanskelig å håndtere et lån som i utgangspunktet var fullt håndterbart.
Og har man mistet jobben og fått problemer med å betale boliglånet er det ikke sikkert man kan beholde boligen. Banken er lite samarbeidsvillig, for den trenger pengene selv for å dekke opp for alle som plutselig ville ta ut alle sparepengene sine. Ergo må boligen selges, og i verste fall sitter man igjen med gjeld når boligen er solgt. Tenk f.eks. på unge som nylig har kjøpt dyr bolig (fordi de MÅ bo nær Oslo Sentrum), og som nå kanskje må selge i et marked som er langt fra så varmt som da de kjøpte. De har kanskje ikke anledning til å kjøpe seg en ny bolig fordi de ikke får nytt boliglån, og så må de ut på leiemarkedet.
Og leieprisen stiger når presset på leiebolige øker. Enda en gang kan det føles som om man straffes urettmessig fordi man har dårlig råd – dårlig råd forårsaket av faktorer man i liten eller ingen grad kunne kontrollere.
Nei, dette kommer til å svi for mange. Alt for mange, vil nok noen si. Noe er selvforskyldt, annet er ganske så uforskyldt – man er et offer for dårlige tider.
-
Når du nevner boligrente på 15-20% må du se det i sammenheng med datidens boligpriser og dermed gjeldsstørrelse, hvis ikke blir ikke sammenligningen gyldig.
Generasjonen før betalte kanskje 20% rente på sine første toroms leilgheter, men disse kostet da omtrent én vanlig årsinntekt på det tidspunktet. Vår generasjons første toroms leiligheter har hatt mye lavere rente, men koster også 4-5 x en vanlig årsinntekt.
-
Vagard: forholdet var nok ikke helt så enkelt, det var bedre enn i dag, men ikke så bra.
Thomas B: Og for IT folk som undertegnede som drar inn 6-700k i året så straffes vi ekstra hardt ved en evnt. arbeidsledighetstrygd siden du får maks 60-70% av normal lønn opp til 6G (tror jeg det var) som tilvarer litt over 400k, da vil resultatet reelt sett være at man over halverer inntekten sin.
Så kan man argumentere at 6-700k er en god lønn, ja, men for å tjene det så man jobbe tilsvarende hardt, noe som resulterer i at den bedre halvdel er mer hjemme med barn og summen for oss begge ender ut i ca sum som så mange andre.
Bortsett fra en evnt. arbeidsledighetstrygd da rammes vi ekstra hardt.
-
Jeg synes David (og flere andre) tar mitt poeng særdeles godt. Det er overreaksjonen jeg fremhever i denne artikkelen, overreaksjonen media skaper. Det er ikke krise. Ennå. For noen enkelte, kanskje også en del som mister jobbene sine, er det krise, men gjengs over er endringene så marginale at de ikke kan betegnes som en krise. Ennå, altså.
Når det gjelder nedkonjunkturen i byggebransjen, så vi begynnelsen på den allerede i våres, lenge før børsen hadde nådd sin topp og den såkalte krisen startet. Hvorvidt det var noen sammenheng med den begynnende nedkonjunkturen i byggebransjen og denne krisen tør jeg ikke uttale meg om.
At man derimot bør forberede seg, slik Anders påpeker, er særdeles smart. Det er alltid smart å være forberedt, ikke bare i krisetider. Ha alltid oppspart 4-5 månedslønner, dersom det er mulig, eller som minimum et buffer som kan hjelpe en gjennom økt rente, eventuell arbeidsløshet i kortere perioder, eller liknende.
Når man betrakter forskjellene på lån og rente før og nå, må man ikke se seg blind bare på enkelttall. Da som nå gjaldt samme tommelfingerregelen, nemlig at man ikke bør låne mer enn tre ganger årsinntekten. Gjennom det siste halvåret har man lest om personer som har lånt mer enn ni ganger årsinntekten, og da er det virkelig krise, men ingen krise skapt av denne krisen. Slik jeg ser det blir altså boligprisen underordnet, så lenge man klarer å betjene lånet innenfor denne tommelfingerregelen.
Selv har jeg en del verdipapirer stående rundt omkring. Det er ikke akkurat lystig å lese kursene. Nå vurderer jeg bare når jeg skal kjøpe meg opp i de samme fondene, for å redusere den gjennomsnittlige anskaffelsesverdien og bli med når oppgangen kommer.
-
Du vet, Martin.. For de av oss som har en ordnet økonomi, fast jobb, og et huslån innenfor 80% av boligverdien, er ikke dette noe problem ennå. Men, som du sier, det er en del som faller utenfor disse kriteriene. Det er arbeidsledige som av ulike grunner har 100% huslån og som kanskje i tillegg sliter med andre dyre lån. Det er disse som vil merke krisen etter hvert.
Når media turer frem og forteller om hvor mye børshaiene har tapt, så har jeg ærlig talt ikke særlig medfølelse for dem. For det første så er det ikke et reelt tap før man selger unna, hvilket ville vært dumt nå. For det andre er dette i stor grad de som har mest fra før, og derfor tåler best å tape penger.
Jeg er enig i at krisen er tildels mediaskapt, men samtidig tror jeg at vi må ta innover oss at også Norge påvirkes av verdensøkonomien.
-
Når banker ikke finner penger for å erstatte tidligere innlån, for å fortsette utlån, med likviditetskrise og påfølgende insolvens/hjelp av større bank = finanskrise.
Fall i boligpriser, økt arbeidsledighet, som skyldes strukturelle endringer i finansmarkedene, er dette realøkonomiske følger av finanskrisen. Skill mellom finans og realøkonomi.
Martin, du er vel god på IT, men siden du verken leser aviser digitalt eller analogt, og neppe abonnerer på tyngre tidskrifter som kunne forklare deg dette, er det klart at din mangel på bedrifts- og samfunnsøkonomisk utdannelse og innsikt er prekær. (Bruker du kun etermedier til dine konklusjoner?)
-
Long or short skrev:
Martin, du er vel god på IT, men siden du verken leser aviser digitalt eller analogt, og neppe abonnerer på tyngre tidskrifter som kunne forklare deg dette, er det klart at din mangel på bedrifts- og samfunnsøkonomisk utdannelse og innsikt er prekær.
Jeg tror ikke den «prekære mangelen», som du kaller det, er verken prekær eller særlig mangelfull. Riktignok har jeg verken bedrifts- eller samfunnsøkonomisk utdannelse, uten at jeg kan se hvordan det skulle ekskludere meg fra å tilegne meg kunnskap på annen måte.
At jeg «neppe abonnerer på tyngre tidsskrifter» kan man tolke som man vil, alt avhengig av hva man definerer som «tyngre tidsskrift». Men, jo, jeg holder abonnement på økonomiske tidsskrifter, både daglige og de mer sporadiske.
For øvrig et artig, men tynt retorisk trekk, å først anta at jeg «neppe abonnerer på tyngre tidsskrifter», for så å avslutte med et spørsmål om hvordan jeg faktisk tilegner meg kunnskap. Den ene påstanden henger ikke helt sammen med den andre.
Jeg kan for øvrig ikke se at norske banker lider nevneverdig under det du innledningsvis hevder, men korriger meg gjerne med noen henvisninger.
PS. For framtiden poster du under fullt navn, slik voksne mennesker gjør.
-
Martin,
DnB NOR hadde enten fått en krisepakke, som er et bevis på at en bank, Norges største!, sliter tungt eller blitt statseid/kjøpt opp. Hadde ikke DnB NOR fått låne penger av stat & Norges Bank, ville de vært ute av stand til å møte daglige utbetalinger, og det er det som skal til for at en bank knekker. Banker knekker som regel ikke av insolvens (gjeld>eiendeler), men at de ikke klarer likviditeten. Dette var caset for Lehman Brothers, men den var ikke stor nok til å måtte reddes, samt at man hadde problemer med å avgjøre insolvens spørsmålet med to streker under svaret.
Jeg har 5 år økonomistudier + MBA fra Harvard, påfylt med en CFA nylig. Jeg har handlet verdipapirer i 35 år (gammel mann!). Fikk tilsendt denne artikkelen av en av dine faste lesere.
Definisjonen på en finanskrise er ullen og spredt, men at vi har et børskrakk og en banklikviditetskrise er det ingen tvil om. Om du må ha bankkrise (konkurser) og boligkrakk (20% fall) for å skrike finanskrise er mulig, men globalt har vi det i alle fall.
Jeg har jobbet i et internasjonalt finanskonsern i 30 år, men nylig hoppet av (derfor klønete norsk, er blitt engelsk) – i alle år har jeg hatt litt hvitøyd av at alle mine venner ikke ser problemet, de er fra gode akademiker kår, de er akademikere. Stabile jobber etc., da blir det vanskelig å se naboen som er gått fra kjente merkevarer til “hvite merker” i dagligvarebutikken. Det selges mer ytre enn indrefilet. Jeg kjøpte meg nylig en Audi RS6, prutet 150k fra nedsatt pris, min kone en SUV, og her var det hele 270k å hente. Det sier litt om etterspørselsfallet i klassen biler 2mio+.
MO
Har du synspunkter? Legg igjen en kommentar!
RSS og trackback
Med RSS kan du abonnere på nye kommentarer som postes til denne artikkelen.
Du kan legge igjen et trackback fra ditt eget nettsted ved å benytte trackback-adressen til denne artikkelen. Eventuelle tracback ser du under.
Flere artikler
- Windows XP
- Falsk trygghet
- Hvilket firma dominerer IT-bransjen om tre år?
- Insentiver
- England
- Fra fysisk til digitalt
- IT-skepsis
- Smørmangel
- Carl I. krise
- Debattkastrering
Enda flere artikler? Besøk arkivet.
Bekkelund.net er en blogg av Martin Bekkelund, hvor han lufter sine tanker om IT og IT-politikk. Martin arbeider til daglig som seniorrådgiver, foredragsholder og skribent i IT-bransjen, hvor han veileder bedrifter og organisasjoner i strategisk bruk av IT. Les mer...
© 1995-2012 Martin Bekkelund
Opphavsrett • RSS • Kontakt
Pål Joakim Olsen
23. oktober 2008 18.26
Langt på vei enig med deg, Martin. Men – det er litt “krisete” at flere mister jobben og lever i en mer utrygg jobbhverdag enn før.