Martin Bekkelund

Etter skandalen avgjørelsen i mars har det ikke vært skrevet mye om OOXML, verken her eller i media. Tenkte derfor det kunne være greit med en kjapp gjennomgang av hva som har skjedd siden mars.

Nylig ble OOXML godkjent som en ISO-standard. Mange var oppgitt, meg inkludert. Oppgitt fordi det ikke lenger handler om fri konkurranse og brukernes beste, men om å ivareta egne økonomiske interesser. Mange har gått over lik og solgt halve slekta, bestemor inkludert, for å oppnå denne ISO-sertifiseringen. På kort sikt har de nådd målet, spørsmålet er hvor tydelig melingen av egen kake har vært for markedet, og hvilke betydninger det vil få på lang sikt. Mange mennesker har kommet bort til meg, takket for innsatsen og fortalt om hvor skandaløs de synes prosessen har vært. Dette har oppsiktsvekkende nok også vært «rørleggere», noe som gjør det ekstra hyggelig.

Hva skjer i Norge?

Her i Norge har Standardiseringsrådet, det vil si de som arbeider med hvilke standarder som skal benyttes i det offentlige, oversendt sine forslag til nye standarder til FAD. Dette er altså et forslag og ikke et vedtak, hvor følgende står å lese:

Dokumentformatet OOXML ble publisert av ISO 18. november 2008. Den er besluttet fortsatt å være under observasjon i påvente av at standarden er tilstrekkelig utbredt i markedsløsninger.

Standardiseringsrådet har heldigvis forstått at OOXML fortsatt ikke er implementert i en eneste kontorpakke med tilstrekkelig markedsutbredelse til at den er interessant. Husk for eksempel at OOXML ikke er implementert i Microsoft Office. I hvert fall ikke ennå. Det vil si at OOXML sannsynligvis ikke blir tatt med i referansekatalogen ennå.

Standardiseringsrådet har lagt til grunn EU-definisjonen av en åpen standard. De ser således ut til å vektlegge at det finnes flere implementasjoner som bruker spesifikasjonen, før den inkluderes i referansekatalogen.

Videre kan man i forslaget fra Standardiseringsrådet lese følgende:

Hvis man tar utgangspunkt i rapporten «Felles IKT-arkitektur i offentlig sektor» og dens definisjon av en av de overordnede arkitektoniske prinsipper passer OOXML ikke inn på nåværende tidspunkt da arkitekturen skal ”i størst mogeleg grad baserast på opne standardar…” og OOXML antas i skrivende stund ikke å være en anerkjent åpen standard.

Standardiseringsrådet har heldigvis også forstått at OOXML ikke kan anses som en åpen standard, ettersom den i alt for stor grad har knytninger både til et bestemt selskap og en bestemt kontorpakke.

Rambøll Management har også utført en vurdering rundt standardiseringsarbeidet i offentlig sektor i Norge. I Rambøll sin vurdering står følgende å lese:

Prosessen rundt og forvaltningen av standarden har både positive og negative aspekter ved seg. De positive sidene er at OOXML ikke er kommersielt eid (eies p.t. av ECMA og under vurdering i ISO), IPR er gjort ugjenkallelige, ingen royalties og ved ISO-status vil utviklingen være åpen. De negative sidene er at OOXML opprinnelig ble utviklet av Microsoft, dvs. at utviklingen ikke har vært åpen hele veien. Under ISO-vurderinger har det blitt påvist mangler, blant annet tilknyttet referanser til tidligere lukkede MS Office (disse manglene vil man først se om er utbedret etter ISO-standard er publisert og deretter forsøkt implementert). Det har også vært stor uenighet om standardiseringsprosessen har vært rettferdig. Konkret har fasttrack prosessen i ISO vært kritisert.

I akkurat dette tilfellet har Rambøll forstått poenget, til tross for at de ellers ser ut til å være av den oppfatning at flere konkurrerende standarder er bra for markedet. Man skaper ikke konkurranse på verktøysiden ved å vedta flere standarder. Da skaper man bare konkurranse mellom standarder. Skal man ha konkurranse på verktøysiden må man ha én og bare én standard.

En annen interessant observasjon fra Standardiseringsrådets forslag, som ikke har noe med OOXML å gjøre, er hvordan lyd og video skal publiseres. Følgende står å lese:

Ved publisering av lyd (tapsbasert) på offentlige nettsider er det obligatorisk å kode
med Vorbis, og kapsle inn i Ogg. [...] Ved publisering av lyd (tapsfri) på offentlige nettsider er det obligatorisk å kode med FLAC, og det skal kapsles inn i FLACs eget innkapslingsformat eller Ogg.

Både Ogg og FLAC er åpne formater for lyd. Jeg benytter FLAC i utstrakt grad i hjemmet.

Status quo er altså at (X)HTML, PDF og ODF fortsatt vil være dokumentformatene brukt i offentlig sektor. Jeg mener at slik bør det også være for fremtiden.

Vedrørende diskusjonen ODF vs. OOXML, skriver Standardiseringsrådet følgende:

Standardiseringsrådet er av den oppfatning at hensynene ovenfor best blir ivaretatt ved å gjøre ODF til en obligatorisk standard for utveksling av redigerbare dokumenter. Dette vil medvirke til at offentlig sektor ikke blir låst til en produsent av kontorstøtteprogramvare, og dermed gir mulighet for jevnere konkurransevilkår. Ikke minst vil det kunne bli enklere å ta i bruk alternativ kontorstøtteprogramvare til MS Office i offentlig sektor. ODF som obligatorisk utvekslingsstandard vil bidra til likebehandling og inkludering av alle innbyggere, uavhengig av programvare og plattform.

1. januar 2009 skal offentlig sektor være klar med (X)HTML, PDF og ODF. Mange er allerede klare, noen er godt i gang, mens andre ikke har startet. Før jul skal jeg holde flere foredrag hvor jeg forteller om åpne standarder, alt fra hva det er og hvorfor det er smart, til hvordan man implementerer det. Presentasjonen havner selvfølgelig på nett.