Om Martin
Martin liker
Hva skal barnet hete?
mandag 16. februar 2009 • 21 kommentarer
Her på berget har vi ingen uskrevne regler for hvordan utenlandske, som regel engelske, uttrykk skal adopteres, oversettes og implementeres i språket, slik for eksempel danskene og islendingene har. Danskene tar i bruk det engelske uttrykket, uten oversettelse, enkelt og greit. Lite sexy, men i hvert fall enkelt å forholde seg til. Islendingene gjør det motsatte, og oversetter det meste. Pizza og telefon er to legendariske oversettelser.
Her hjemme har vi som nevnt ingen uoppleste kjøreregler. Resultatet blir en enda mindre sexy suppe av engelsk, norsk og dårlig norsk. Er det på tide å etablere noen kjøreregler?
Spiren til denne artikkelen startet med begrepet «blogg». Begrepet stammer fra det engelske «blog», som igjen er en sammenslåing av ordene «web» og «log». En «weblog» er altså en nettbasert logg, eller dagbok om du vil. Enkelt oversatt til norsk har det blitt «blogg», men heller ikke det er korrekt, ettersom «web» er et engelsk ord. Skulle vi på norsk oversatt ordene «nett» og «logg» til «nettlogg» og slått de sammen til et uforståelig begrep som for eksempel «tlogg»? Jeg ville foretrukket «logg», enkelt og greit, til tross for at jeg selv paradoksalt nok benytter «blogg», ettersom det begynner å bli et innarbeidet begrep. Kaoset er komplett.
Tilsvarende paralleller kan vi trekke til det aller meste vi omgir oss med, enten det er datamaskiner, biler, møbler, telefoner eller hvitevarer. De fleste produkter omgir seg med engelske begreper. Er det riktig av oss å oversette dem, og hvordan skal det i så fall gjøres?
Et annet velkjent eksempel fra IT-bransjen, som jo må sies å være verstinger på trebokstavsforkortelser (TBF-er), er RSS. De aller fleste nettsteder tilbyr RSS, med den største selvfølge. Jeg også. Begrepet opprinner ikke i teknologi, men står for «Really Simple Syndication». Teknologien i seg selv er enkel, men er begrepet også det?
Her i Norge har vi ikke klart å finne en god oversettelse av RSS. De fleste kaller det RSS, eller som meg, RSS-kanal. Enkelte kaller det sågar «RSS-fôring» eller «RSS-strøm». Det gjør det ikke nevneverdig enklere av den grunn. Også her er kaoset komplett, og jeg håper nå at mitt poeng er blitt godt synlig.
21 kommentarer
-
Jeg er helt enig i at det er kaos. Og den overdrevne trangen til å skulle fortsette å kalle nyhetskanaler eller kall det hva du vil for “RSS-feeds” når formatet som serveres ikke en gang trenger å være RSS (det er i større og større grad Atom; RFC 4287) gjør det ikke saken bedre. Jo lenger folk holder på med å kalle dette fenomenet for “RSS-feeds”, jo verre blir det å erstatte uttrykket med noe bedre.
Jeg mener prefikset “RSS” er helt meningsløst og tilfører ingen verdens ting. Å sammenkoble det mer med hva det fører til enn hva det er, gjør det etter min mening mer forståelig. Hvilken teknologi som ligger under er egentlig helt likegyldig for brukeren, så hvorfor ikke bare skrive “Abbonnér på oppdateringer” eller lignende?
For de fleste brukere vil denne abonnementsfunksjonen fremstå som et oransj ikon i adresselinja (i hvert fall om nettleseren er av passe ny dato) og abonnering går ut på å trykke på ikonet. Hvorfor pakke dette inn i mer komplisert teknologi-spesifikk og feilaktig terminilogi enn nødvendig?
-
Utenlandske ord vil i stor grad naturlig bli oversatt til norsk ved utstrakt bruk. “Plugin” har etterhvert blitt oversatt til innstikk, vi sier minne, ikke memory, harddisk, ikke hard drive. Angående RSS så er jeg enig med Asbjørn. Jeg skrev en oppgave om bruk av RSS i utdanningssammenheng forrige uke og hadde problemer med å finne gode norske ord som ikke ble feil eller dårlig norsk. RSS-strøm blir tullete og sier lite om hva det er snakk om. På engelsk så bruker man mer og mer bare ordet “feed” siden det som Asbjørn sier er snakk om flere formater. Jeg tror vi på norsk godt kan bruke ordet strøm eller oppdateringsstrøm. Eller noe lignende.
-
Yngve skrev:
Jeg er en ganske sterk tilhenger av å bruke de opprinnelige, engelske uttrykkene. Men selv det kan by på en del problemer, spesielt når man begynner med f.eks flertallsform og bøying av verb.
Nemlig! Det er ikke profesjonelt å bøye engelske ord med norske regler. Det ser ut som noe man kunne funnet på å gjøre på ungdomskolestadiet, eller ennå tidligere. Da foretrekker jeg faktisk å bruke et fornorsket uttrykk som tar seg langt bedre ut når det bøyes.
Samtidig er jeg ikke tilhenger av å fornorske absolutt alle ord og uttrykk. Vi husker vel alle ord som «vevsnekker» for webmaster eller «hardplate» for harddisk?
Det jeg mener vi mangler er kreativitet og fantasi. Det bør jo være mulig å oversette harddisk til noe mer sexy og intuitivt enn hardplate?
kan noen forklare meg hvorfor lenses er greit på engelsk, men ikke linser på norsk?
Beklager, jeg lurer på det samme. Dvs, jeg vet jo hvorfor vi kaller det objektiv og hvilken funksjon en linse har i et objektiv, men jeg forstår ikke hvorfor man kaller et objektiv for «lens» på engelsk.
Asbjørn skrev:
Jo lenger folk holder på med å kalle dette fenomenet for “RSS-feeds”, jo verre blir det å erstatte uttrykket med noe bedre.
Enig! Med RSS har vi kommet så langt at det kan være for sent å finne noe bedre. Det samme gjelder også for mange andre uttrykk.
Thlom skrev:
Jeg skrev en oppgave om bruk av RSS i utdanningssammenheng forrige uke og hadde problemer med å finne gode norske ord som ikke ble feil eller dårlig norsk.
Du er ikke alene. RSS har jo vært det klassiske eksemplet i mange år. Kunne man kalt det noe så enkelt som kanal?
-
Martin skrev:
Med RSS har vi kommet så langt at det kan være for sent å finne noe bedre. Det samme gjelder også for mange andre uttrykk.
Nja, jeg er av den oppfatning at det aldri er for sent å endre språket, selv om det kanskje medfører at andre ikke umiddelbart henger med på all begrepsbruk. Det kan kanskje sees på som trassig opposisjon mot anglifiseringen av det norske sprog, for alt jeg vet.
RSS kunne vi fint oversatt til Skikkelig Simpel Syndikering (SSS, eller S3), og så slenger vi på -strøm og så kan vi kalle det “S3-strøm”, selv om “simpel” ikke har den helt samme betydningen på norsk. Jeg tror vi aldri kommer unna at mange forslag til fornorsking av engelske ord kommer til å høres teite ut, så da får vi bare fortsette å prøve og feile.
Forresten observerer jeg at du ikke har jaktet på noen gode norske ord for “trackback” og “pingback”, Martin.
-
Jeg er ingen motstander av at språket kan og skal endres. Med nye teknologier og trender er det helt nødvendig. Det jeg derimot synes er mindre heldig er hvordan teknologien i seg selv gir navn til begrepene vi daglig omgir oss med. Det er ikke spesielt intuitivt.
Ellers har jeg ganske riktig ikke funnet noen gode oversettelser til trackback og pingback. Jeg har tidligere brukt tilbaketråkk, men det høres direkte platt ut. «Spor» eller «nettspor» kunne jo vært et par bedre alternativer.
-
Jeg har lenge prøvd å finne et godt norsk begrep for RSS feeds, men uten hell vil jeg si. Lenge gikk jeg aktivt inn for å kalle det «nyhetsstrømmer» eller «RSS-nyhetsstrømmer», men nå for tida prøver jeg konsekvent å bruke «RSS-strøm» i stedet. Noe spesielt godt argument for denne varianten har jeg kanskje ikke, men om ikke annet fungerer det på et vis i påvente av den endelige oversettelsen av begrepet.
Thlom skrev:
Jeg tror vi på norsk godt kan bruke ordet strøm eller oppdateringsstrøm. Eller noe lignende.
«Oppdateringsstrøm» er av de bedre forslagene jeg har hørt på en stund, kanskje det kan fungere? For en stund tilbake skrev jeg også om hvordan vi kan forklare RSS på norsk, og da kom «abonnementskanal» opp som et forslag i en kommentar fra Audun. Ikke dumt det heller.
-
RSS kan du kalle VED. (Veldig Enkel Distribusjon) Når noen da laster ned alle emnene slik at de ligger fint i rekkefølge (slik det gjerne gjør i en VED-leser – som du gjerne kan kalle en VED-kløyver, siden den teknisk sett splitter opp en stor blokk med tekst til mindre biter som du leser hver for seg) har de en VED-stabel.
Ellers synes jeg at det (på generelt grunnlag) er greit at slike tekniske uttrykk forblir engelske, da det øker sjansen for å få treff i søkemotorer med hundrevis – om ikke tusenvis – av prosent. Jeg husker at jeg for om lag tjue år sidne kom over uttrykket “avbruddsbehandling” i den norske manualen til datamaskina. Det tok en liten stund før jeg skjønte at det var interrupt-handling det var snakk om , selv om (fordi?) det var oversatt direkte.
Grunnen til at jeg synes engelsk er bedre er at det finnes ~5 millioner som behersker norsk. Hvor mange av disse behersker data, og hvor mange av disse igjen vet noe om akkurat det jeg trenger å finne ut noe om? Gjenta samme regnestykke med engelsktalende.
-
Å oversette engelske akronymer til norske akronymer, som igjen skaper mer forvirring, tror jeg ikke er veien å gå. Spesielt når RSS er så spesifikt at det ofte blir brukt feilaktig, som når man omtaler en Atom for RSS. Da er det greiere å bruke ord som heller er mer generelle, som for eksempel “nyhetsstrøm”, “kanal” eller lignende. Med mindre vi da også skal oversette Atom, NewsML, ICE, OML, OPML og andre brukte akronymer for seg.
Hvorfor må vi egentlig oversette alt? Ønsker vi virkelig at alt skal oversettes?
-
Man kunne jo også oversatt RSS med: Skikkelig Enkel Deling – som blir SED (vet ikke om det hjelper mht forvirring).
Når det gjelder utgangsproblemet ditt – Martin – hvordan vi tar utenlandske ord inn til norsk, så har man jo i mange tilfeller fornorsket selve ordet. Typisk: på starten av 1900-tallet skrev man bureau (som på fransk), og f.eks bureauchef. Nå er begge disse ordene fornorsket til byrå og byråsjef. Tråler er et annet eksempel – trawler ble det visstnok skrevet først.
Uten å være språkviter, så skyldes nok at vi ikke hadde kontroll over språkutviklingen vår fra ca 1300-tallet til litt etter 1814. Likevel fikk vi inn en masse lånord – særlig fra tysk gjennom Hansa-kontakten og gruvedriften på Røros, Kongsberg (og faktisk: Konnerud – Martin!) Disse ordene ble fornorsket – f.eks “stiger” for det tyske “steiger” hvis jeg ikke husker omvisningene fra Røros-gruvene galt”.
Med dette i bakhodet vil det altså om 100 år skrives pese (pc), sjampanje (noen har jo forsøkt på det) mm.
Innenfor data har vi jo gode gamle EDB – som etter min mening er en ganske god forkortelse. Burde brukes mer! (Blir litt som “langspillplate”, har en mystisk og gammmel aura rundt seg.)
-
For enkelhets skyld kan jo TBF’en beholdes som RSS, mens man lar det bety “Riktig Simpel Syndikering” på norsk. Uten at jeg synes “Syndikering” er noe pent norsk ord; det skurrer i mine ører litt på samme måte som “editering”.
-
Hvordan å oversette f.eks. tekniske termer (fagspråk) kan være svært vanskelig når man skal oversette applikasjoner til andre språk. Det hadde vært fint å hatt noe å forholde meg til.
Jeg for min del ville likt å vite hvordan “input” og “output” skal oversettes. Inndata og utdata ringer ikke like bra i hodet mitt. Alternativet jeg har brukt er “utgående” og “inngående”, men det funker ikke i alle omstendighetene. Eksempel:
“The output doc file. If not specified, it is derived from the input file name.”
“Output written to”
“The output directory. Default is the current directory.”Alternativet er å beholde de engelske utrykkene i oversettelsen, men det ser svært amatørmessig ut, og blir norsk-engelsk i fin The Jukekalender stil – No, Günter! Think you a little about.
-
Alternativt vlogg, men det er jo lett misforståelig mot engelske “video log” => vlog.
RSS er jo også et engelsk akronym. Hvorfor ikke nyhetsstrøm? Den betegnelsen nytter i hvertfall jeg.
FAQ / Q&A har jo “endelig” fått en norsk vri, brukt bl.a. på Regjeringens side: OSS
Nå har visst Språkrådet slettet sin liste over avløserord (føreslått oversetting engelsk->norsk), så kan ikke linke der.
-
Beklager. Første akronymet skulle kalles “vevlogg”, ikkje video..
-
Yngve skrev:
Hvorfor må vi egentlig oversette alt? Ønsker vi virkelig at alt skal oversettes?
Det er ikke slik at alt må eller bør oversettes. Det jeg synes er problemet er mangelen på konsistens. Hvis et uttrykk skal oversettes, må det:
1. Formidle funksjonen
2. Være lett å uttale -
Som et klokt hode en gang har sagt: “Hva har en vakker kvinne og en god oversettelse til felles? De er begge utro.” Gode oversettelser er med andre ord (ofte, i hvert fall) utro mot originalen av den enkle årsak at selv når man bare skal oversette enkelt-ord så må sammenheng, språkkultur, grammatikk osv., taes i betraktning slik at oversettelsen formidler det samme budskapet på begge språk.
Når det kommer til oversettelse av tekniske ord og uttrykk er dette vanskelig, fordi det sjelden er en abstrakt mening i dét man ønsker å oversette; det er stort sett helt håndfaste og konkrete begreper fundamentert i en underliggende teknisk forståelse det er vanskelig å kommunisere på mindre enn 100 A4-sider.
Poenget gjelder allikevel like fullt i at de aller dårligste oversettelsene stort sett er dem som minner mest om originalen, og i så måte må jeg derfor si at forslagene om å oversette den opprinnelige (ubegripelige) engelske forkortelsen “RSS” til en ny norsk (ubegripelig) forkortelse er en helt åpenbart dårlig idé.
Ordet “RSS” er ikke nødvendig for å formidle hensikten med teknologien og oppnå en forståelse hos brukeren av hva det er og hvordan det fungerer. “Podcasting” er f.eks. en teknologi som baserer seg på bl.a. RSS, men som er forståelig for folk uten bruk av kompliserte tekniske ord og uten en eneste referanse til RSS i navnet. NRK har oversatt “podcasting” til “podkasting”, som i “kringkasting til iPod”. Nå er denne oversettelsen nokså tro mot originalen, men er allikevel etter min mening god, mye fordi originalbegrepet er godt og fordi ordene i seg selv er like på norsk og engelsk.
-
Personlig mener jeg det er patetisk og lite konstruktivt å forsøke å endre på industristandard-begreper i et så språkgrenseløst fagområde, men skal man på død og liv gjøre det, må man ihvertfall være tidlig på banen før det er etablert noe standarduttrykk.
Jeg husker med et lite smil at etellerannet velmenende organ på slutten av 1980-tallet eller så kom trekkende med “mykplatelager”, “platelager” og “PD” (sistnevnte selvsagt en forkortelse for Personlig Datamaskin). Veldig velment og veldig mislykket. Heldigvis er begrepene behørig vasket vekk av tidens strøm sammen med KP’en (kompaktplaten).
-
ps: mykplatelager er (inntil disse kommentarene eventuelt blir indeksert) blant de få hvite områdene i Google. INGEN treff. How’s that for historiens skraphaug?
-
“Mykplatelager”? Aldri hørt før. Hva skal det ha vært oversettelse for? “Soft disk drive”, i motsetning til “hard disk drive”?
-
@asbjørn på engelsk het det floppy disk (drive). et utbyttbart lagringsmedium med plass til svimlende mange kilobytes. på norsk ble det kalt floppy, floppydisk eller diskett. Men det var tydeligvis ikke norsk nok og kanskje heller ikke tilstrekkelig i slekt med harddisk.
-
Floppy disk ja. Akkurat. Oversettelsen til “mykplatelager” gir overhodet ingen mening, så den skjønner jeg at ikke har gått gjennom. Noe som har gått gjennom og blitt en del av det norske språket er noe jeg imidlertid ikke er så fornøyd med, nemlig: “data”. “data” betyr ikke lenger “strukturert informasjon”, men er et samlebegrep på “IT”, “EDB” og “datamaskin”.
Da “data” allerede hadde en god og nødvendig betydning i det norske språk gremmes jeg over at dét nå har blitt til et samlebegrep for alt som har med datamaskiner å gjøre, men sånn er det med språk; man har ikke kontroll over det.
Bare en liten digresjon.
Har du synspunkter? Legg igjen en kommentar!
RSS og trackback
Med RSS kan du abonnere på nye kommentarer som postes til denne artikkelen.
Du kan legge igjen et trackback fra ditt eget nettsted ved å benytte trackback-adressen til denne artikkelen. Eventuelle tracback ser du under.
Flere artikler
- Windows XP
- Falsk trygghet
- Hvilket firma dominerer IT-bransjen om tre år?
- Insentiver
- England
- Fra fysisk til digitalt
- IT-skepsis
- Smørmangel
- Carl I. krise
- Debattkastrering
Enda flere artikler? Besøk arkivet.
Bekkelund.net er en blogg av Martin Bekkelund, hvor han lufter sine tanker om IT og IT-politikk. Martin arbeider til daglig som seniorrådgiver, foredragsholder og skribent i IT-bransjen, hvor han veileder bedrifter og organisasjoner i strategisk bruk av IT. Les mer...
© 1995-2012 Martin Bekkelund
Opphavsrett • RSS • Kontakt
Yngve Thoresen
16. februar 2009 14.40
Jeg er en ganske sterk tilhenger av å bruke de opprinnelige, engelske uttrykkene. Men selv det kan by på en del problemer, spesielt når man begynner med f.eks flertallsform og bøying av verb. Eksempel: En plugin, mange plugins, pluginen(?) min… Jeg sier RSS eller også bare “feed” eller “RSS-feed”. Da blir det plutselig også “feeden” når man snakker om en spesifikk “RSS-strøm”. Det er vel hverken norsk eller engelsk… Her må språkrådet komme på banen, så vi kan “Ærressess”, “fid”, og “pløggin”. (javisst har vi ordet “innstikk”, men det er jo ikke veldig sexy det heller)
(Forøvrig er det først i versjon 2.0 av RSS at det står for “Really Simple Syndication”. Før det var det “RDF/Rich Site Summary”. Visstnok.)
Dersom vi skal oversette mer uttrykk kan vi jo også oversatte det vanlige engelske ordet for objektiver, som er “lenses”, slik at alle får lov til å si linser om objektivene sine. Så skal jeg slutte å rette på dem.
(kan noen forklare meg hvorfor lenses er greit på engelsk, men ikke linser på norsk?)