Martin Bekkelund

Programvare med uhederlige mål som hensikt kalles ofte skadevare, en oversettelse av det engelske begrepet malware. Det kan for eksempel være virus, trojanere og ormer og liknende. Skadevare er gjerne laget for å ødelegge eller slette data, tilegne seg konfidensiell informasjon eller på annen måte opptre med uhederlige intensjoner.

Skadevare har tradisjonelt sett infisert folks datamaskiner og spredt seg videre til andre datamaskiner via internett. Den senere tiden har vi sett hvordan denne typen programvare også infiserer spesifikke nettsteder. Facebook har vært plaget av fenomenet i lengre tid, mens Twitter nylig opplevde sine første angrep.

Selv om det ikke var mitt hovedargument for å bytte til Mac, var den store mengden skadevare for Windows blant årsakene for å bytte til Mac. Som Mac-bruker har jeg kunnet lene meg tilbake og på avstand observere hvordan skadevare har herjet verden, da mengden skadevare for Mac for tiden er like oversiktlig som min egen TV-stue.

Spørsmålet er hvordan man skal forholde seg til nettbasert skadevare. Riktignok er datamaskinen min rimelig trygg, men hva med informasjonen jeg har lagret i nettjenestene som blir infisert? Kan informasjonen leses av andre? Kan kontaktene mine på sosiale nettsteder bli skadelidende? Kan jeg risikere å miste data?

Et av de populære begrepene i IT-bransjen i dag heter Cloud Computing. Det vil si at man setter ut tjenester og funksjonalitet til tjenester utenfor ens egen datamaskin, da fortrinnsvis på eksterne tjenester på internett. Etter hvert som denne trenden brer om seg, er jeg overbevist om at vi samtidig vil se en økning i mengden skadevare rettet mot nettbaserte tjenester og ikke lenger mot personlige datamaskiner.

Tidligere hadde du selv delvis kontroll over skadevare på egen maskin. I verste fall kunne du skru av maskinen og be om kvalifisert hjelp for å slå den på igjen. Med nettbaserte tjenester er det ingen av-knapp å trykke på hvis skadevare infiserer tjenesten. Da er du prisgitt menneskene som leverer tjenesten, og at de der og da overvåker det som skjer. Hvis ikke er det fint lite du kan gjøre.

Fordelen for utviklere av denne skadevaren er at de i løpet av sekunder kan få tilgang til enorme mengder informasjon. De kan således gjøre usannsynlig stor skade på kort tid, i motsetning til tidligere, hvor de var avhengige av tiden det tok for skadevaren å spre seg fra maskin til maskin.

Derfor er det noen tommelfingerregler å huske på:

• Ha forskjellig passord hos de forskjellige tjenestene du benytter
• Ikke publiser sensitiv informasjon, selv ikke i lukkede løsninger
• Ha en plan hvis noe går tapt eller lekker ut
• Du har vel backup?

Punkt to er vanskelig å oppfylle, spesielt hvis bedriften har sine virksomhetskritiske løsninger driftet slik.

Har du flere tips er det selvsagt bare å føye de til med en kommentar.

Er du aktiv på Twitter? I så fall har jeg håndplukket en håndfull tjenester som kan være til nytte når mengden følgesvenner vokser.

Qwitter

Interessert i en e-post hver gang noen slutter å følge deg? Legg igjen brukernavn og e-postadresse hos Qwitter, så går resten av seg selv.

Your Twitter Karma

Your Twitter Karma er kanskje den mest nyttige tjenesten jeg benytter. Få oversikt over hvem du følger, men som ikke følger deg. Du kan masseoppdatere flere endringer samtidig.

Twitter Search

Twitter Search er Twitters egen søkemotor. Særdeles nyttig for å holde deg oppdatert på spesielle emner, for eksempel for å følge etiketter. Spesielt nyttig er det at innholdet oppdateres automatisk i sanntid.

Benytter du noen tjenester for Twitter som er helt uvurderlige for deg? Legg igjen en kommentar.

Følg meg på Twitter, @MartinBekkelund.

Journalistene har inntatt internett. Ikke bare med nettutgaver av papirblekkene sine, det siste året har de også inntatt sosiale medier for fullt. Redaktører og kjendisjournalister er aktive på blant annet Twitter.

Et av temaene som diskuteres til det kjedsommelige, er fremtidens journalistikk og hvordan dialog og nyhetsformidling vil skje ved hjelp av internett.

I et rolig øyeblikk på egen terrasse, falt det meg inn at journalistyrket kan dø fullstendig ut. I hvert fall i sin eksisterende form. Ikke at jeg håper det skjer, men tanken om hvordan det kan skje streifet meg.

Tradisjonelt sett har journalister innhentet nyheter fra nær og fjern, for så å presentere dem i et mer eller mindre egnet medium, det være seg på nett, papir eller fjernsyn. Tradisjonelt sett har vi vært avhengige av disse kildene og deres nyhetsinnsanking for å holde oss oppdatert. I dag kan derimot hvem som helst publisere nyheter og potensielt sett nå ut til det samme publikumet, fortrinnsvis via internett.

Slik jeg ser det, finnes det for tiden tre aktuelle distribusjonsformer for å distribuere nyheter og informasjon.

Den tradisjonelle

Den tradisjonelle modellen fungerer som tidligere beskrevet, ved at en journalist innhenter informasjon om en sak, bearbeider informasjonen og publiserer den på et gitt medium

Den direkte

Den direkte modellen er den internett i større og større grad legger opp til, ved at du som nyhets- og informasjonskonsument kan hente denne informasjonen direkte fra kilden. På samme måte kan du også være din egen nyhets- og informasjonsprodusent, for eksempel slik jeg er med denne bloggen. Nyheten og informasjonen publiseres der den oppstår.

Via aggregatoren

En tredje modell, som allerede finnes, men som jeg tror vil bli viktigere i tiden som kommer, er rene aggregatorer. Det vil si tjenester som automatisk henter nyhetene direkte fra kilden, aggregerer og presenterer dem for konsumenten. Google News er en slik tjeneste.

Forskjellen på en aggregator og den tradisjonelle modellen, er at med aggregatoren er allerede nyheten og informasjonen produsert der den oppstod, mens i den tradisjonelle modellen er det journalister som gir nyheten verdi ved å skrive om den og publisere den.

Stikkordet her er semantikk, hvor det semantiske nettet vil være avgjørende for å få denne typen tjenester til å fungere.

Hva med journalisten?

Hva blir journalistens rolle i denne modellen? Den tradisjonelle modellen fungerer hovedsakelig ved hjelp av journalister. I den direkte modellen har ikke journalisten noen rolle i det hele tatt. Nyheten publiseres der den oppstår, hvor konsumenten kan få tilgang til den uten at en journalist trenger å involveres i prosessen. I aggregatoren kan journalisten kun spille en mindre rolle, ettersom nyheter innhentes automatisk, aggregeres og videreformidles.

Hva med troverdigheten?

Troverdighet og kildekritikk er alltid gjenstand for diskusjon, enten det gjelder troverdigheten og objektiviteten ved det en journalist produserer, eller nyheter og informasjon vi får direkte tilgang til via internett.

Hva svarer du hvis jeg spør deg om journalister er troverdige og objektive?

Kvalifisert synsing

Et viktig poeng er at dyktige journalister gjerne er kvalifiserte synsere. En god journalist kan belyse en sak på måter man selv kanskje ikke vil ta i betraktning.

Konklusjon

Det finnes ingen konklusjon fra min side. Jeg har forsøkt å belyse flere potensielle utfall om hvordan fremtiden vil fortone seg. Hva som faktisk vil skje, aner jeg ikke.

Hva tror du?