<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?><rss version="2.0"
	xmlns:content="http://purl.org/rss/1.0/modules/content/"
	xmlns:dc="http://purl.org/dc/elements/1.1/"
	xmlns:atom="http://www.w3.org/2005/Atom"
	xmlns:sy="http://purl.org/rss/1.0/modules/syndication/"
		>
<channel>
	<title>Comments on: Du og dere</title>
	<atom:link href="http://www.bekkelund.net/2009/04/20/du-og-dere/feed/" rel="self" type="application/rss+xml" />
	<link>http://www.bekkelund.net/2009/04/20/du-og-dere/</link>
	<description>En blogg om IT</description>
	<lastBuildDate>Wed, 08 Feb 2012 10:10:45 +0000</lastBuildDate>
	<sy:updatePeriod>hourly</sy:updatePeriod>
	<sy:updateFrequency>1</sy:updateFrequency>
	<generator>http://wordpress.org/?v=3.3.1</generator>
	<item>
		<title>By: Marius Andersen</title>
		<link>http://www.bekkelund.net/2009/04/20/du-og-dere/#comment-45305</link>
		<dc:creator>Marius Andersen</dc:creator>
		<pubDate>Sat, 02 May 2009 01:19:01 +0000</pubDate>
		<guid isPermaLink="false">http://www.bekkelund.net/blogg/?p=2283#comment-45305</guid>
		<description>På engelsk unngår man elegant denne problemstillingen.</description>
		<content:encoded><![CDATA[<p>På engelsk unngår man elegant denne problemstillingen.</p>
]]></content:encoded>
	</item>
	<item>
		<title>By: Martin</title>
		<link>http://www.bekkelund.net/2009/04/20/du-og-dere/#comment-45195</link>
		<dc:creator>Martin</dc:creator>
		<pubDate>Tue, 28 Apr 2009 11:40:11 +0000</pubDate>
		<guid isPermaLink="false">http://www.bekkelund.net/blogg/?p=2283#comment-45195</guid>
		<description>Godt poeng, Cavey. Skriver man om seg selv er det greit å gjøre det i entall. Eventuelt tredjeperson entall, slik jeg gjør. ;-)</description>
		<content:encoded><![CDATA[<p>Godt poeng, Cavey. Skriver man om seg selv er det greit å gjøre det i entall. Eventuelt tredjeperson entall, slik jeg gjør. <img src='http://www.bekkelund.net/wp-includes/images/smilies/icon_wink.gif' alt=';-)' class='wp-smiley' /> </p>
]]></content:encoded>
	</item>
	<item>
		<title>By: Cavey</title>
		<link>http://www.bekkelund.net/2009/04/20/du-og-dere/#comment-45175</link>
		<dc:creator>Cavey</dc:creator>
		<pubDate>Sun, 26 Apr 2009 21:27:23 +0000</pubDate>
		<guid isPermaLink="false">http://www.bekkelund.net/blogg/?p=2283#comment-45175</guid>
		<description>Jeg reagerer også på når enkeltpersoner skriver seg selv som &quot;vi&quot; og &quot;oss&quot;. F.eks. &quot;Kontakt oss&quot;, når du utmerket godt vet at siten eies og drives av en enkelt person :)</description>
		<content:encoded><![CDATA[<p>Jeg reagerer også på når enkeltpersoner skriver seg selv som &#8220;vi&#8221; og &#8220;oss&#8221;. F.eks. &#8220;Kontakt oss&#8221;, når du utmerket godt vet at siten eies og drives av en enkelt person <img src='http://www.bekkelund.net/wp-includes/images/smilies/icon_smile.gif' alt=':)' class='wp-smiley' /> </p>
]]></content:encoded>
	</item>
	<item>
		<title>By: Lasse G. Dahl</title>
		<link>http://www.bekkelund.net/2009/04/20/du-og-dere/#comment-45072</link>
		<dc:creator>Lasse G. Dahl</dc:creator>
		<pubDate>Thu, 23 Apr 2009 18:02:31 +0000</pubDate>
		<guid isPermaLink="false">http://www.bekkelund.net/blogg/?p=2283#comment-45072</guid>
		<description>&lt;blockquote&gt;Mener å ha lest et eller annet sted at fet skrift ikke hører hjemme i typografien, men det gjelder kanskje andre “regler” på nett?&lt;/blockquote&gt;

Fet skrift dukket vel så vidt jeg husker fra timene med skrivemaskinskriving &lt;em&gt;(joda, det var et fag en gang)&lt;/em&gt; opp på de tidligste skrivemaskinene. Der hadde man (eller &lt;em&gt;vi&lt;/em&gt;?) ikke noen funksjon for å kursivere tekst, det var jo bare kapiteler og versaler på hammerene, så det man (eller &lt;em&gt;du&lt;/em&gt;?) gjorde for å &lt;strong&gt;utheve&lt;/strong&gt; et ord, var å «hamre det mange ganger». Etter hvert ble skrivemaskinene mer avanserte og fikk flere formateringsalternativer, men denne endringen gikk så sakte at fet skrift aldri «plutselig» ble overflødig. 

Og så er det jo slik, at jo flere formateringsalternativer som er tilgjengelig, dess flere formateringsalternativer blir det brukt. Så når vi hadde &lt;em&gt;muligheten&lt;/em&gt; til å bruke kursivert skrift over alt, hadde allerede fet skrift «befestet sin posisjon».

Når det kommer til spørsmålet om det gjelder andre regler på nett, vil jeg si «delvis». De færreste skjermfontene ser like bra ut i kursiv som i vanlig eller fet utgave. Spesielt gjelder dette på skjermer med lav oppløsning, noe som det faktisk blir flere og flere av etter som mobile enheter og netbooks brer om seg (en utvikling som jeg forøvrig forutså for åtte år siden eller noe sånt, slår det meg plutselig :-). Så jeg har derfor langt større toleranse for bruk at fet skrift til utheving i løpende tekst på nett enn på papir.

Men jeg synser, vet og antar i salig samrøre her, altså.</description>
		<content:encoded><![CDATA[<blockquote><p>Mener å ha lest et eller annet sted at fet skrift ikke hører hjemme i typografien, men det gjelder kanskje andre “regler” på nett?</p></blockquote>
<p>Fet skrift dukket vel så vidt jeg husker fra timene med skrivemaskinskriving <em>(joda, det var et fag en gang)</em> opp på de tidligste skrivemaskinene. Der hadde man (eller <em>vi</em>?) ikke noen funksjon for å kursivere tekst, det var jo bare kapiteler og versaler på hammerene, så det man (eller <em>du</em>?) gjorde for å <strong>utheve</strong> et ord, var å «hamre det mange ganger». Etter hvert ble skrivemaskinene mer avanserte og fikk flere formateringsalternativer, men denne endringen gikk så sakte at fet skrift aldri «plutselig» ble overflødig. </p>
<p>Og så er det jo slik, at jo flere formateringsalternativer som er tilgjengelig, dess flere formateringsalternativer blir det brukt. Så når vi hadde <em>muligheten</em> til å bruke kursivert skrift over alt, hadde allerede fet skrift «befestet sin posisjon».</p>
<p>Når det kommer til spørsmålet om det gjelder andre regler på nett, vil jeg si «delvis». De færreste skjermfontene ser like bra ut i kursiv som i vanlig eller fet utgave. Spesielt gjelder dette på skjermer med lav oppløsning, noe som det faktisk blir flere og flere av etter som mobile enheter og netbooks brer om seg (en utvikling som jeg forøvrig forutså for åtte år siden eller noe sånt, slår det meg plutselig <img src='http://www.bekkelund.net/wp-includes/images/smilies/icon_smile.gif' alt=':-)' class='wp-smiley' /> . Så jeg har derfor langt større toleranse for bruk at fet skrift til utheving i løpende tekst på nett enn på papir.</p>
<p>Men jeg synser, vet og antar i salig samrøre her, altså.</p>
]]></content:encoded>
	</item>
	<item>
		<title>By: Martin</title>
		<link>http://www.bekkelund.net/2009/04/20/du-og-dere/#comment-45067</link>
		<dc:creator>Martin</dc:creator>
		<pubDate>Thu, 23 Apr 2009 16:34:45 +0000</pubDate>
		<guid isPermaLink="false">http://www.bekkelund.net/blogg/?p=2283#comment-45067</guid>
		<description>&lt;strong&gt;Yngve skrev:&lt;/strong&gt;

&lt;blockquote&gt;Se på det som en markeringstusj. Er det virkelig gullkorn (eller viktig info) på nesten hver eneste linje?&lt;/blockquote&gt;

Å se på det som en markeringstusj er en god idé, men da på en litt annen måte. Hensikten med å bruke fet skrift, er at man ideelt sett skal kunne lese kun den fete teksten og danne seg en forståelse av hva saken dreier seg om.

Derfor er det en vanskelig avveining å bruke fet tekst, men jeg tar tipset til etterretning og setter stor pris på innspillet. :-)

&lt;strong&gt;Atle skrev:&lt;/strong&gt;

&lt;blockquote&gt;Ved å fortelle leseren (ved f.eks. fet skrift) hva som er viktig sier du implisitt at “det andre jeg skriver er ikke viktig”. Da hadde det kanskje kunnet lønne seg å uttrykke seg kortere i første omgang?&lt;/blockquote&gt;

Det er helt klart et poeng, og faktisk er omtrent samtlige artikler og kronikker jeg publiserer her kortet ned i forhold til det hjernen dumper via tastaturet første gangen. Jeg går som regel et par-tre runder med redigering og kutting før jeg er fornøyd. I veldig aktuelle saker, som gårsdagens &lt;a href=&quot;http://www.bekkelund.net/blogg/2009/04/22/platebransjens-absolutte-lavmal/&quot; rel=&quot;nofollow&quot;&gt;#warnerfail&lt;/a&gt;, skriver og publiserer jeg saken på én gang. Jeg leser selvsagt korrektur et par-tre ganger, men i slike tilfeller ser jeg meg ofte blind på de større problemene som dårlig formulering og for mye tekst.

&lt;blockquote&gt;Mener å ha lest et eller annet sted at fet skrift ikke hører hjemme i typografien, men det gjelder kanskje andre “regler” på nett?&lt;/blockquote&gt;

Visstnok. Ideen er som nevnt hentet fra Nina Furu, som påpeker viktigheten av utheving av såkalte triggerord med fet tekst. Jeg har dessverre ikke fått lest ferdig den oppdaterte utgaven av Nettskriving av Ove Dalen, men jeg gir beskjed dersom det står noe om temaet der.

Videre er også bruken av kursiv riktig slik du beskriver i punkt 2, Atle. Kursiv brukes for f.eks. sitering eller utheving av ord man normalt vil legge trykk på når de uttales.

&lt;blockquote&gt;Synes uansett at det er bra at du eksperimenterer med måter å uttrykke deg klarere på, det å uttrykke seg skriftlig er en kunst, og minst like vanskelig som å uttrykke seg muntlig, all den tid kroppsspråket forsvinner.&lt;/blockquote&gt;

Det er jeg helt enig i. Med skriften forsvinner nyanser i uttale og kroppsspråk, slik du påpeker. Bare uttalen alene er nok til å gi samme setning to helt forskjellige meninger med forskjellig tonefall.

Heldigvis får jeg gode tilbakemeldinger på det muntlige, også. :-) Jeg holder en del foredrag og løper mellom møter. Også her gjelder det å ordlegge seg med så få ord som mulig. Jeg vil nesten påstå at det er enda viktigere enn med skrift. Tekst kan leses om og om igjen. Ord må huskes og bearbeides for å gi riktig inntrykk, og man får kun én mulighet til å si det man skal si når man holder foredrag.

&lt;blockquote&gt;Lager du noen kjøreregler hadde jeg satt pris på en post om dette!&lt;/blockquote&gt;

Klarer jeg å formulere en fornuftig sak om det, skal jeg selvfølgelig putte den ut her. :-)</description>
		<content:encoded><![CDATA[<p><strong>Yngve skrev:</strong></p>
<blockquote><p>Se på det som en markeringstusj. Er det virkelig gullkorn (eller viktig info) på nesten hver eneste linje?</p></blockquote>
<p>Å se på det som en markeringstusj er en god idé, men da på en litt annen måte. Hensikten med å bruke fet skrift, er at man ideelt sett skal kunne lese kun den fete teksten og danne seg en forståelse av hva saken dreier seg om.</p>
<p>Derfor er det en vanskelig avveining å bruke fet tekst, men jeg tar tipset til etterretning og setter stor pris på innspillet. <img src='http://www.bekkelund.net/wp-includes/images/smilies/icon_smile.gif' alt=':-)' class='wp-smiley' /> </p>
<p><strong>Atle skrev:</strong></p>
<blockquote><p>Ved å fortelle leseren (ved f.eks. fet skrift) hva som er viktig sier du implisitt at “det andre jeg skriver er ikke viktig”. Da hadde det kanskje kunnet lønne seg å uttrykke seg kortere i første omgang?</p></blockquote>
<p>Det er helt klart et poeng, og faktisk er omtrent samtlige artikler og kronikker jeg publiserer her kortet ned i forhold til det hjernen dumper via tastaturet første gangen. Jeg går som regel et par-tre runder med redigering og kutting før jeg er fornøyd. I veldig aktuelle saker, som gårsdagens <a href="http://www.bekkelund.net/blogg/2009/04/22/platebransjens-absolutte-lavmal/">#warnerfail</a>, skriver og publiserer jeg saken på én gang. Jeg leser selvsagt korrektur et par-tre ganger, men i slike tilfeller ser jeg meg ofte blind på de større problemene som dårlig formulering og for mye tekst.</p>
<blockquote><p>Mener å ha lest et eller annet sted at fet skrift ikke hører hjemme i typografien, men det gjelder kanskje andre “regler” på nett?</p></blockquote>
<p>Visstnok. Ideen er som nevnt hentet fra Nina Furu, som påpeker viktigheten av utheving av såkalte triggerord med fet tekst. Jeg har dessverre ikke fått lest ferdig den oppdaterte utgaven av Nettskriving av Ove Dalen, men jeg gir beskjed dersom det står noe om temaet der.</p>
<p>Videre er også bruken av kursiv riktig slik du beskriver i punkt 2, Atle. Kursiv brukes for f.eks. sitering eller utheving av ord man normalt vil legge trykk på når de uttales.</p>
<blockquote><p>Synes uansett at det er bra at du eksperimenterer med måter å uttrykke deg klarere på, det å uttrykke seg skriftlig er en kunst, og minst like vanskelig som å uttrykke seg muntlig, all den tid kroppsspråket forsvinner.</p></blockquote>
<p>Det er jeg helt enig i. Med skriften forsvinner nyanser i uttale og kroppsspråk, slik du påpeker. Bare uttalen alene er nok til å gi samme setning to helt forskjellige meninger med forskjellig tonefall.</p>
<p>Heldigvis får jeg gode tilbakemeldinger på det muntlige, også. <img src='http://www.bekkelund.net/wp-includes/images/smilies/icon_smile.gif' alt=':-)' class='wp-smiley' />  Jeg holder en del foredrag og løper mellom møter. Også her gjelder det å ordlegge seg med så få ord som mulig. Jeg vil nesten påstå at det er enda viktigere enn med skrift. Tekst kan leses om og om igjen. Ord må huskes og bearbeides for å gi riktig inntrykk, og man får kun én mulighet til å si det man skal si når man holder foredrag.</p>
<blockquote><p>Lager du noen kjøreregler hadde jeg satt pris på en post om dette!</p></blockquote>
<p>Klarer jeg å formulere en fornuftig sak om det, skal jeg selvfølgelig putte den ut her. <img src='http://www.bekkelund.net/wp-includes/images/smilies/icon_smile.gif' alt=':-)' class='wp-smiley' /> </p>
]]></content:encoded>
	</item>
</channel>
</rss>

