Om Martin
Martin liker
Den private sfære og det offentlige rom
torsdag 23. april 2009 • 3 kommentarer
Etter snart 15 år på internett, er en av de viktigste tingene jeg har lært meg at privat er privat, internett er offentlig.
I Hyde Park i London finner man Speakers’ Corner. På Speakers’ Corner kan hvem som helst kan møte opp uanmeldt og tale om et hvilket som helst tema. Internett fungerer på samme måte, men du når potensielt sett ut til langt flere mennesker.
Forestill deg internett som Speakers’ Corner hver gang du publiserer noe på internett. Forestill deg også at du blant publikum finner journalister, politikere, bedriftsledere, fremtidige arbeidsgivere, kunder, venner, familie, bekjente og kritikere. Dette bør være nok til å gi et hvert menneske prestasjonsangst, men det er realiteten på internett.
Internett er det offentlige rom. Det du publiserer på internett er utenfor din kontroll straks du har trykket på send-knappen. Kommer du i skade for å publisere noe du senere angrer på, er det allerede for sent. Tjenester som Google Cache, Archive.org og tilsvarende tjenester bidrar til å holde informasjonen tilgjengelig lenge etter at du eventuelt sletter det selv.
I denne anledning er det noen retningslinjer du bør forholde deg til:
- Ikke publiser meninger om andre som du ikke kunne sagt ansikt til ansikt.
- Ikke publiser bilder eller video av andre mennesker, med mindre de selv gir sitt samtykke eller det er opplagt at materialet er beregnet på publisering på internett.
- Ikke publiser informasjon om det som angår ditt privatliv, din vennekrets eller din familie. Det du gjorde på fest eller i ferien bør distribueres privat.
- Ikke publiser din kontaktinformasjon som telefonnummer og adresse lett tilgjengelig. Menneskene du ikke vil møte i en mørk bakgate surfer også på nettet.
Dersom du i diskusjoner på internett blir bedt om å redegjøre for et tema som faller inn under et av punktene over, er det legitimt å takke nei med en referanse til hvorfor du avstår fra å svare.
Selv har jeg ikke alltid vært like flink til å følge mine egne retningslinjer, men det er en kontinuerlig læringsprosess. Jeg har skrevet og ment ting jeg i dag angrer på, men jeg har samtidig ingen problemer med å stå inne for det jeg har skrevet. Det skulle da bare mangle. Samtidig er det uunngåelig at man gjennom 15 år opprettholder det samme synet på en sak over en så lang periode. Ting jeg har ment og sagt for 15 år siden er ikke nødvendigvis gangbare meninger i dag.
Et klassisk eksempel som trekkes frem, er hvordan fremtidige arbeidsgivere kan søke frem bilder av deg i lettere animert tilstand på fest, og at dette potensielt sett ødelegger din mulighet for ansettelse. Personlig tror jeg de fleste arbeidsgivere har levd et såpass godt liv at de forstår gleden av en god fest. Således tror jeg det finnes langt verre ting å publisere på nettet enn lystige festbilder. Får du ikke jobben fordi du tar deg en fest er kanskje ikke den potensielle arbeidsgiveren så aktuell likevel.
Uansett skader det ikke å vise måtehold. Folk er forskjellige.
3 kommentarer
-
Jada, jeg er klar over hvor lett det er å få tak i min kontaktinformasjon. Den er bare noen klikk unna. Jeg ser bare ingen grunn til å putte den helt opp i dagen, verken på mitt eget nettsted eller andre nettsteder hvor jeg ferdes. Kontaktskjemaet er helt OK, det gir jo ikke noen informasjon til den besøkende uansett.
Årsaken ligger nok i de merkelige henvendelsene som har kommet gjennom årene. Tidligere hadde jeg publisert mitt telefonnummer sammen med kontaktskjemaet. Det sluttet jeg med etter denne hendelsen. Stadig mottar jeg de merkeligste henvendelser via kontaktskjemaet, fra mennesker jeg verken vil ha besøk av på døra eller telefon fra. Jeg skrev litt om dette tidligere i år også.
Informasjonen ligger som du også påpeker lett tilgjengelig, men ønsker man den må man aktivt søke den opp i en katalog, noe som krever bitte-bittelitt mer innsats enn om den lå på kontaktsiden.
Og jeg er gutt. Uten bakgrunn for påstanden vil jeg anta at det neppe er noe bedre for jenter.
-
Takk for svaret!
Jeg skjønner forsåvidt ankepunktene dine, og jeg er også enig i at det nok er verre for jenter. Jeg anbefaler egentlig stort sett unge jenter å være litt anonyme i ett og alt på nettet, siden det dessverre er alt for mange av oss menn som sov i timene om folkeskikk.
Grunnen til at jeg ikke ser problemet på samme måte som deg, er kanskje at jeg har roller som krever at jeg er tilgjengelig på en litt annen måte, og dermed blir flinkere til å screene telefoner. I tillegg bor jeg såpass ruralt at sinte mennesker på døra har vært et omtrent ikke-eksisterende problem.
Men mitt tips 4 dersom jeg hadde skrevet en slik bloggings som dette, ville heller vært: «svar kun på telefoner fra venner om kvelden og når du ellers vil ha det hyggelig», eller noe sånt
Har du synspunkter? Legg igjen en kommentar!
RSS og trackback
Med RSS kan du abonnere på nye kommentarer som postes til denne artikkelen.
Du kan legge igjen et trackback fra ditt eget nettsted ved å benytte trackback-adressen til denne artikkelen. Eventuelle tracback ser du under.
Flere artikler
- Windows XP
- Falsk trygghet
- Hvilket firma dominerer IT-bransjen om tre år?
- Insentiver
- England
- Fra fysisk til digitalt
- IT-skepsis
- Smørmangel
- Carl I. krise
- Debattkastrering
Enda flere artikler? Besøk arkivet.
Bekkelund.net er en blogg av Martin Bekkelund, hvor han lufter sine tanker om IT og IT-politikk. Martin arbeider til daglig som seniorrådgiver, foredragsholder og skribent i IT-bransjen, hvor han veileder bedrifter og organisasjoner i strategisk bruk av IT. Les mer...
© 1995-2012 Martin Bekkelund
Opphavsrett • RSS • Kontakt
Lasse G. Dahl
23. april 2009 19.32
Ehh – hvorfor ikke? Jeg mener, min kontaktinformasjon er likevel tilgjengelig hos opplysningstjenester, hos Brønnøysund, i papirkatalogen hvis noen har slikt fremdeles og så videre, så hvorfor skulle jeg holde den hemmelig?
(Jeg er ikke retorisk, altså – jeg lurer bare på hvordan du tenker om dette.)