tirsdag 28. april 2009 • 5 kommentarer
Journalistene har inntatt internett. Ikke bare med nettutgaver av papirblekkene sine, det siste året har de også inntatt sosiale medier for fullt. Redaktører og kjendisjournalister er aktive på blant annet Twitter.
Et av temaene som diskuteres til det kjedsommelige, er fremtidens journalistikk og hvordan dialog og nyhetsformidling vil skje ved hjelp av internett.
I et rolig øyeblikk på egen terrasse, falt det meg inn at journalistyrket kan dø fullstendig ut. I hvert fall i sin eksisterende form. Ikke at jeg håper det skjer, men tanken om hvordan det kan skje streifet meg.
Tradisjonelt sett har journalister innhentet nyheter fra nær og fjern, for så å presentere dem i et mer eller mindre egnet medium, det være seg på nett, papir eller fjernsyn. Tradisjonelt sett har vi vært avhengige av disse kildene og deres nyhetsinnsanking for å holde oss oppdatert. I dag kan derimot hvem som helst publisere nyheter og potensielt sett nå ut til det samme publikumet, fortrinnsvis via internett.
Slik jeg ser det, finnes det for tiden tre aktuelle distribusjonsformer for å distribuere nyheter og informasjon.

Den tradisjonelle modellen fungerer som tidligere beskrevet, ved at en journalist innhenter informasjon om en sak, bearbeider informasjonen og publiserer den på et gitt medium

Den direkte modellen er den internett i større og større grad legger opp til, ved at du som nyhets- og informasjonskonsument kan hente denne informasjonen direkte fra kilden. På samme måte kan du også være din egen nyhets- og informasjonsprodusent, for eksempel slik jeg er med denne bloggen. Nyheten og informasjonen publiseres der den oppstår.

En tredje modell, som allerede finnes, men som jeg tror vil bli viktigere i tiden som kommer, er rene aggregatorer. Det vil si tjenester som automatisk henter nyhetene direkte fra kilden, aggregerer og presenterer dem for konsumenten. Google News er en slik tjeneste.
Forskjellen på en aggregator og den tradisjonelle modellen, er at med aggregatoren er allerede nyheten og informasjonen produsert der den oppstod, mens i den tradisjonelle modellen er det journalister som gir nyheten verdi ved å skrive om den og publisere den.
Stikkordet her er semantikk, hvor det semantiske nettet vil være avgjørende for å få denne typen tjenester til å fungere.
Hva blir journalistens rolle i denne modellen? Den tradisjonelle modellen fungerer hovedsakelig ved hjelp av journalister. I den direkte modellen har ikke journalisten noen rolle i det hele tatt. Nyheten publiseres der den oppstår, hvor konsumenten kan få tilgang til den uten at en journalist trenger å involveres i prosessen. I aggregatoren kan journalisten kun spille en mindre rolle, ettersom nyheter innhentes automatisk, aggregeres og videreformidles.
Troverdighet og kildekritikk er alltid gjenstand for diskusjon, enten det gjelder troverdigheten og objektiviteten ved det en journalist produserer, eller nyheter og informasjon vi får direkte tilgang til via internett.
Hva svarer du hvis jeg spør deg om journalister er troverdige og objektive?
Et viktig poeng er at dyktige journalister gjerne er kvalifiserte synsere. En god journalist kan belyse en sak på måter man selv kanskje ikke vil ta i betraktning.
Det finnes ingen konklusjon fra min side. Jeg har forsøkt å belyse flere potensielle utfall om hvordan fremtiden vil fortone seg. Hva som faktisk vil skje, aner jeg ikke.
Hva tror du?
Veldig interessant, Martin, og en problemstilling jeg selv har vært en del opptatt av i det siste. Jeg tror dog du kanskje burde se litt andre sider enn bare nyhetsrapportering. Jeg tror nisjejournalistene vil overleve i sine nisjeaviser, der de destillerer og kommenterer nyhetsbildet for oss. Hva betyr den og den nyheten for meg. Et godt eksempel er Dagens Næringsliv og Newsweek, som jeg selv ikke kunne vært foruten på nettopp dette.
Mediebildet vil nok endre seg mye i tiden som kommer, det har vel del fleste fått med seg. Jeg tror det vel være behov for for flinke journalister som lager solide artikler eller kan rapportere fra steder der ikke alle vi andre er. I avisene vi har idag, både på nett og papir, er det mye dårlig språk og ulike typer feil. Idag var det et eksempel der VG nett blir korrigert via Bård Vegard Solhjells blogg som kanskje viser veien videre for journalistikk.
En del av tabloidjournalistikker bli nok borte (noe jeg synes er bra), til fordel for mer konsumentprodusert “journalistikk”.
Som sagt, bra analyse.
Nedrelid har et veldig godt poeng om dette i sin blogg om Publisering vs Journalistikk:
http://nedrelid.com/2009/04/publisering-er-ikke-journalistikk/
Dessuten har VG Netts ansvarlige redaktør nettopp vist vei med sitt svar til kunnskapsministeren etter en (liten) tabbe:
http://www.bardvegar.no/2009/04/lang-dag-og-ei-tabloid-verd/
Journalistikken kan dø, men vil gjenoppstå. Problemet er at det tar tid, og det har vi ikke nå. Finanskrisen viste at vi har hatt for dårlig journalistikk, og vi trenger mye bedre journalistikk for å avdekke feil, svindel og tafatthet blant de som skal forberede landet på problemene som kommer.
Dessuten må vi ha en journalistikk som spør makthaverne på vegne av folket, og som ikke gir seg ved nei eller “legge seg flat uten egentlig å gjøre noe mer”. Dette kan vi få, men det krever en mental omstilling hos mange.
Jeg tillater meg å lenke til noen ting jeg har skrevet i forhold til dette:
Slik blir fremtidens journalistikk:
http://www.tu.no/it/article206202.ece
Vi må integreres med internett, ikke motsatt:
http://www.tu.no/it/article200144.ece
Mvh
Anders Brenna
Nettsjef
Teknisk Ukeblad
Takk for hyggelige tilbakemeldinger og lenker.
Kristian skrev:
Dette er i utgangspunktet ikke negativt, fri informasjon til forbrukeren. Men, det setter et krav til at forbrukeren klarer å vurdere informasjonen som han/hun mottar. Og, det mener jeg folk kan.
Det krever selvsagt at vi lærer morgendagens brukere kildekritikk. Min generasjon er oppvokst med at det som står i aviser og sies på radio og TV er sånn rimelig korrekt, mens vi alle nå må lære at det som finnes på internett faktisk kan være fullstendig galt, ulovlig og moralsk uakseptabelt.
Martin skrev:
eg tror nisjejournalistene vil overleve i sine nisjeaviser, der de destillerer og kommenterer nyhetsbildet for oss. Hva betyr den og den nyheten for meg. Et godt eksempel er Dagens Næringsliv og Newsweek, som jeg selv ikke kunne vært foruten på nettopp dette.
Jeg er helt enig, selv om det finnes gode og dårlige nisjeaviser. I tillegg trekkes ofte også Morgenbladet frem. Anders Brenna har også gjort en god jobb for Teknisk Ukeblad.
Anders skrev:
Dessuten må vi ha en journalistikk som spør makthaverne på vegne av folket, og som ikke gir seg ved nei eller “legge seg flat uten egentlig å gjøre noe mer”. Dette kan vi få, men det krever en mental omstilling hos mange.
Veldig bra skrevet, Anders! Alt for ofte unnlater journalister å stille spørsmålene alle lurer på, av for meg ukjente grunner, men jeg skulle gjerne sett de stilt.
Med RSS kan du abonnere på nye kommentarer som postes til denne artikkelen.
Du kan legge igjen et trackback fra ditt eget nettsted ved å benytte trackback-adressen til denne artikkelen. Følgende sider har allerede lagt igjen tracback:
Enda flere artikler? Besøk arkivet.
Bekkelund.net er en blogg av Martin Bekkelund, hvor han lufter sine tanker om IT, politikk og friluftsliv, gjerne i en salig miks. Martin arbeider til daglig som rådgiver i IT-bransjen, hvor han veileder bedrifter og organisasjoner i strategisk bruk av IT. Besøk siden Om Martin for mer informasjon.
© 1995-2010 Martin Bekkelund
Opphavsrett • RSS • Kontakt
Kristian Majer
28. april 2009 14.54
Det er et meget spennende spørsmål. Jeg har tenkt tanken selv. Men, da også fra et annet ståsted. Det har vært en rivende utvikling på publisering av redaksjonelt innhold fra bedrifter, da for eksempel gjennom et kundemagasin. I Storbritania er dette det mediet som vokser sterkest etter internett.
Disse kundemagasinene har selvfølgelig som mål å kommunisere et eller annet på vegne av bedriften, som til slutt skal gi en positiv respons hos forbrukeren. I England vet jeg at Toni & Guy (frisørkjede) til og med startet sin egen TV-kanal!
Dette er i utgangspunktet ikke negativt, fri informasjon til forbrukeren. Men, det setter et krav til at forbrukeren klarer å vurdere informasjonen som han/hun mottar. Og, det mener jeg folk kan.
Vi kan gå mot et samfunn hvor bedrifter står for mye redaksjonelt innhold. Og, når bedriftene er sitt ansvar bevisst (hvis ikke vil det komme frem), så er dette kanskje en naturlig del av utviklingen.
Bra artikkel.
Kristian