Martin Bekkelund

I lengre tid har jeg hatt lyst på et solid telt til vinterbruk. Da XXL nylig annonserte Helsport Svalbard 3 til salgs for 4999,- kroner, var det derfor ingenting å lure på når veiledende pris er 7500,- kroner. Ettersom jeg selv ruver nesten to meter over bakken, måtte jeg gå for modellen Helsport Svalbard 3 High. Denne modellen er 10 cm høyere, er 5 cm bredere og har 15 cm lenger fortelt.

Nå lurer du kanskje på hvorfor jeg ikke bare kan bruke det lille Helsport Ringstind 2 som jeg kjøpte sist sommer, eller mitt gamle Helsport Dividalen 3 Camp, som har vært min trofaste følgesvenn i nærmere 20 år.

Først og fremst er Helsport Svalbard 3 High et helårstelt. De to andre teltene er såkalte tre-sesongstelt, det vil si telt som er best egnet for bruk om våren, sommeren og høsten. Tar man et godt helårstelt i betraktning, ser man et par små men viktige detaljer som skiller det fra et såkalt tre-sesongstelt. Helsport Svalbard 3 High har en rekke fiffige detaljer. For eksempel:

• Netting i taket hvor man kan legge småting eller tørke tøy.
• Egen lomme for å pakke vekk døren til innerteltet når den står åpen.
• 30 plugger «garanterer» at teltet står oppreist. (Man må ikke bruke alle.)
• Dobbel dør til inngangen; en vanlig og en myggnetting.
• Kombinasjonen av kuppel- og tunneltelt gjør det svært vindstabilt.
• Robuste og store YKK-glidelåser som kan betjenes med votter.
• Stormmatter
• Sterkere bunnduk
• Flere lufteluker
• Større. På vinterturer trenger man mer plass, både til seg selv og utstyret.

Det heter altså at Helsport Svalbard 3 High er et helårstelt. Det avhenger selvsagt av den enkeltes bruk, men selv mener jeg det er best egnet som vintertelt. Som sommertelt er det for stort og tungt. Jeg har ikke veid det, men når Helsport oppgir en vekt på 4,4 kilo inkludert plugger for Helsport Svalbard 3, er antar jeg at Helsport Svalbard 3 High veier omlag 5 kilo. Det er en overkommelig vekt for et vintertelt, men er som nevnt i meste laget på sommeren.

Plugger, forankring og bardunering

Det følger altså med 30 plugger, hvilket er forsikring god nok for at teltet står oppreist under selv de tøffeste forhold. Imidlertid er det ikke slik at du må bruke alle 30 pluggene. Helsport Svalbard 3 High står av seg selv med kun 2 plugger, men for en normal tur på vinteren bruker jeg 16. Når vi er to på vinteren, fungerer det derfor fint med 8 plugger og ski og staver til resten. Skal du på dagsturer fra teltet bør du forankre med 16 plugger. Er det full storm bør du forankre alle.

Videre er det også slik at de medfølgende pluggene ikke gjør noen god jobb i snø. Å forankre et telt med tynne plugger på 19 centimeter i løs snø fungerer dårlig. Derfor må man til innkjøp av spesiallagde snøplugger. Helsport leverer dette som ekstrautstyr, i lengdene 31 og 50 cm. Selv har jeg valgt 50, og det har jeg vært svært glad for. I tillegg kjøpte en en sprayboks med rødmaling for å male pluggene røde. Det er enklere å finne en rød plugg i snøen enn en aluminiumsfarget.

I tillegg har Helsport Svalbard 3 High såkalte barduneringskapper. Det er en slags påmontert kappe som sitter en halvmeter opp på veggen, på hver side, som brukes til ekstra bardunering. Dette gir spesielt god stabilitet når vinden kommer direkte fra siden. Barduneringskappen ser du midt på teltet på bildet øverst i denne artikkelen.

Har du forankret alle barduner, festet alle plugger og dekket til stormmattene, som jeg kommer til neste avsnitt, er du garantert at Svalbard står fjellstøtt i selv de verste vindkastene. Jeg har selv brukt teltet på Hardangervidda i sterk vind og snøvær. Det ga meg forståelse av hvorfor Svalbard er blant de mest populære valgene på ekspedisjoner. Aldri sover jeg så godt som når jeg ligger godt nede i soveposen og hører været ruske ute.

Stormmatter

Stormmatter er matter som er påmontert teltet langs bakken. Hensikten er, som navnet tilsier, å forhindre uvær både i å ta tak i teltet og løfte det av gårde, i tillegg til å forhindre snø i å føyke inn. Om sommeren kan man plassere steiner på stormmattene som forankring, mens man på vinterstid spar litt snø oppå, eller lager snøblokker som legges oppå mattene. På bildet øverst ser du hvordan jeg har kuttet til snøblokker og plassert de på stormmattene.

Dersom du skulle ha lyst på stormmatter på ditt eksisterende telt, tilbyr Helsport montering av stormmatter for deg.

Montering og demontering

Å sette sammen Svalbard 3 High er relativt ukomplisert, også med votter. Man kan la innerteltet forbli montert på ytterteltet, hvilket sparer masse tid. Man kan derfor ta teltet ut av trekket, tre i de fire stengene og reise det med to plugger, før man forankrer med flere. I sterk vind bør man uansett forankre teltet med et par plugger før man trer i stenger, slik at ikke vinden tar det.

Det eneste som krever litt finesse, er å tre i stengene. Er man påpasselig og dytter stengene på plass, er det hele ganske enkelt. Kommer man derimot i skade for å bli litt ivrig, og trekke stengene fra den andre enden, går leddene fra hverandre, stangen må så ut og tres i på nytt, noe som ikke er like ukomplisert. Så lenge man passer på akkurat dette, er teltet reist på 5 minutter.

Ventilasjon, kondens og rim

Vi mennesker avgir fuktighet og varme. I et telt skal denne fuktigheten transporteres vekk så raskt som mulig, for å unngå fuktig utstyr og rim om vinteren. Helsport har utviklet et system de kaller Airflow II som skal bidra til god ventilasjon.

På vinteren dekker man gjerne til stormmattene nede ved bakken, hvilket gir liten eller ingen mulighet for gjennomstrømning av luft denne veien. Derfor har Helsport plassert to ventiler i fotenden av Svalbard 3 High; en midt på oppe, samt en litt lavere på høyre side. Man kan velge å ha disse stengt, delvis åpne eller helt åpne. Sammen med den store ventilen i front gir disse svært god ventilasjon gjennom teltet.

Plass

Vi har aldri vært tre i dette teltet, men på vinterstid vil jeg absolutt anta at Helsport Svalbard 3 High er optimalt for to. Selv om det er plass til tre, er det allikevel god å ha ekstra plass. I hvert fall på vinteren.

I lengden er Helsport Svalbard 3 High enormt. 2,5 meter i innerteltet og 1,9 meter i forteltet. Det gir plenty av plass til bagasje, både i innerteltet og i forteltet. Selv får jeg plass til pulken og to ryggsekker i forteltet.

I høyden er Helsport Svalbard 3 High, som navnet tilsier, ypperlig for en med min høyde. Det er helt uproblematisk å sitte oppreist i innerteltet med lue.

Konklusjon

Fordeler

• Velkjent Helsport-kvalitet
• Gjennomprøvde løsninger på mange ekspedisjoner
• Mange smarte løsninger
• Svært vindstabilt
• God plass

Ulemper

• Dyrt (hvis kjøpt til veil. pris)
• Krever litt finesse å tre i stengene i kuppelen

Har du pengene og er ute etter et helårstelt er Helsport Svalbard 3 High et løp-og-kjøp-produkt. Det er ren glede hver gang jeg putter det i pulken.

Jeg får ofte spørsmål om RSS, hva det er, hvordan det fungerer og hva man kan bruke det til. Derfor er dette en god anledning til å strukturere noen tanker som også kan komme til nytte for deg som leser.

Hva er RSS?

RSS er en forkortelse for Really Simple Syndication. Enkelt forklart er det en teknologi for å abonnere på oppdateringer fra et nettsted.

Et eksempel

Her på bekkelund.net kan du som leser benytte RSS for å få informasjon om når jeg poster en ny artikkel i webloggen. På den måten slipper du å surfe innom mitt nettsted hver dag for å sjekke om jeg har skrevet noe nytt. Du abonnerer da på det som kalles en RSS-kanal.

Her på bekkelund.net tilbyr jeg flere RSS-kanaler. For eksempel tilbyr jeg altså en kanal for nye artikler i webloggen og en kanal for alle kommentarer som blir skrevet til artiklene. Jeg tilbyr også RSS-kanaler for de forskjellige andre webtjenestene jeg benytter.

Hvordan fungerer RSS?

Som nevnt tilbyr jeg en håndfull RSS-kanaler for forskjellige formål. Du bestemmer selv hvilke av disse du vil abonnere på. Det du skal lete etter er et lite ikon, som regel oransje, som ser slik ut:

Størrelsen varierer, normalt sett er det ganske lite. Fargene kan også variere, men normalt sett er det oransje.

Dersom du har en oppegående nettleser som for eksempel Firefox, vil du i adresselinjen finne det samme ikonet dersom nettstedet du besøker tilbyr en RSS-kanal. Trykk på ikonet, enten i adresselinjen eller på nettsiden, og du vil få opp en side som ser litt annerledes ut. Kopier adressen (URL-en) i adresselinjen.

Du trenger nå en RSS-leser. De fleste oppegående nettlesere og e-postklienter har funksjonalitet for å lese RSS-kanaler. Selv benytter jeg Google Reader, så er jeg uavhengig av et program for å lese RSS-kanalene, i tillegg kan jeg dele det jeg leser med andre.

I Google Reader, eller RSS-leseren din, finner du en knapp for å legge til abonnement. Lim inn adressen (URL-en) du sakset fra adresselinjen, og trykk OK. Du vil nå få oppdateringer i RSS-leseren hver gang dette nettstedet har publisert ny informasjon.

Hva kan jeg bruke RSS til?

Det ligger i kortene at man sparer mye tid med RSS. Du slipper å surfe innom hvert eneste nettsted for å sjekke for oppdateringer, enten det er artikler eller kommentarer, i tillegg slipper du å glemme noen.

Selv abonnerer jeg på flere hundre RSS-kanaler, og ser enkelt hvilke som har publisert ny informasjon. I RSS-leseren kan du som regel også sortere og kategorisere RSS-kanalene du abonnerer på, hvilket gjør surfingen enda mer effektiv.

Hva leser jeg?

Med Google Reader deler jeg artikler jeg finner interessante. Det betyr at du kan abonnere på mine delte elementer.

I dagens samfunn, hvor mye av debatten foregår på nett, er det naturlig å trekke opp et par retningslinjer for hvordan man fører en dialog.

Mange av de sosiale mediene er skrudd sammen slik at hvem som helst kan snakke til hvem som helst. Twitter fungerer for eksempel slik, det samme gjør de tradisjonelle diskusjonsforaene og bloggene.

Når noen snakker til deg, er det normal folkeskikk at man gir et svar. Det trenger verken være langt eller tidkrevende, kun tilkjennegi at du har oppfattet at noen faktisk snakker til deg.

Det samme gjelder på nettet, men er enda viktigere her enn i det virkelige liv. På nettet kan man ikke gi vedkommende et kjapt blikk, heve et øyebryn eller nikke anerkjennende når noen henvender seg til deg. Tekst er det som gjelder.

Sett deg inn i følgende scenario:

Du surfer lett rundt på nettet, hvor du kommer over en bloggartikkel som fanger din oppmerksomhet. Du kjenner verken bloggen eller de innarbeidede kommentarrutinene bloggen har, men manner deg opp til å skrive en hyggelig og utfyllende kommentar.

Men responsen uteblir.

Følelsen av å bli oversett er skuffende. Ikke fordi det betyr veldig mye, men fordi man tar seg tid til å føre den dialogen mediet faktisk legger opp til.

Når du blir tilsnakket på nett, skal du gi svar. I aller, aller enkleste form holder det med et enkelt takk, eller så lite som et smilefjes. Det betyr at du har lagt merke til den som snakker til deg. Dette gjelder for alle medier, enten det er Twitter, diskusjonsfora eller blogger.

Selv forsøker jeg etter beste evne å gi alle et svar, selv om det tidvis er vanskelig i saker med mange kommentarer. Derfor er det ekstra hyggelig med kommentarer som denne fra Glenn:

Tar du vare på de som tar seg tid til deg?