Martin Bekkelund

Etter å ha tilbrakt noen dager i telt i Kristiansand, passer det fint med en liten oppsummering etter BloggCamp.

Som deltaker og foredragsholder synes jeg BloggCamp gikk på skinner. Jeg opplevde alt som positivt, og gir all honnør til Thomas og de andre dyktige menneskene som på kort tid har klart å stable et så velgjennomført arrangement på beina.

Jeg møtte også masse nye mennesker. Kun en liten håndfull hadde jeg truffet tidligere, derfor var det ekstra hyggelig å sette ansikt på kjente navn. Ingen nevnt, ingen glemt, og så videre. Allikevel skal du ikke se bort fra at det dukker opp en norsk gjesteblogger på SlowPlanet.

I tillegg til foredraget, var undertegnede og Mats Staugaard fra i1-nettverket gjester hos SofaPrat. Kanskje mest til forlystelse for oss selv, men forhåpentligvis også for andre. Arnt og Thomas var smånervøse, med tanke på at SofaPrat ble direktesendt på VG TV, mens Mats og jeg knapt rakk å bli nervøse.

BloggCamp

Foto: Eirik Helland Urke ©

Intervju med Thomas Moen

Jeg benyttet anledningen til å slå av en liten prat med Thomas fredag kveld.

Bilder

En mann som tar masse fantastiske bilder, men som sjelden selv er avbildet, Eirik Helland Urke, her sammen med Kristin Oudmayer.

Jeg har puttet ut en håndfull bilder på Flickr. I tillegg har Eirik også publisert en god del.

Presentasjon

Alle presentasjoner ble sendt direkte på VG TV, samt tatt opp. Det har kommet løfter om publisering av opptakene på nett, så får vi bare smøre oss med tålmodighet. I mellomtiden kan du se denne slidecast-en av presentasjonen jeg holdt.

De seriøse tilbakemeldingene på mitt foredrag har utelukkende vært positive. Det er jeg selvfølgelig svært fornøyd med, og tar det som en bekreftelse på at det jeg mener er riktig. Etter foredraget ble jeg også intervjuet av Stian fra VG Nett, som publiserte artikkelen Dette er «Folkeskikk 2.0».

Bli med videre

Skulle du ha hilst på meg i løpet av helgen, er det lov å slenge seg på Twitter, LinkedIn eller Facebook.

I dag ble det kjent at IFPI går til sak mot Telenor, for å sperre tilgangen til The Pirate Bay for Telenors internettkunder.

I dag ble det også kjent at politikerne støtter opp om fortsatt overvåking av fildelere.

Alle oppegående mennesker med normal rettsforståelse forstår at overvåking og sensur ikke er akseptabel praksis i vårt samfunn.

Verden er i ferd med å digitaliseres. Tidligere gjorde vi alle våre gjøremål i den virkelige verden, det vil si uten en datamaskin, uten internett. I dag, derimot, utfører vi svært mange av våre gjøremål foran datamaskinen, på internett. Vi handler, vi jobber, vi går i banken, vi sosialiserer og vi deler gode opplevelser.

I gamle dager var enhver form for overvåking og sensur ansett som en uting. Man overvåket ikke uskyldige mennesker og man sensurerte verken deres meninger eller deres rett til å ferdes fritt i samfunnet. I dag, derimot, finnes det pengesterke aktører som for egen vinnings skyld taler for at både overvåking og sensur av bør foregå.

Underholdningsbransjen er en døende mammut som har fått blod på tann. Den er døende fordi den ser seg blind på problemet, uten å se at de selv sitter på løsningen. For underholdningsbransjen er jeg en potensiell pirat, ikke en potensiell kunde. I stedet for å konsentrere seg om å gjøre meg til en trofast og lojal kunde, konsentrerer de seg om å overvåke mine bevegelser og sensurere steder jeg har tilgang til. Det er ikke akseptabelt, og jeg sverger på at jeg aldri igjen vil bli kunde av en bransje som bedriver slik praksis.

Enda mindre tilgivelig er det at politikerne ikke vet bedre, der de har latt seg påvirke av den pengesterke underholdningsbransjen. I et samfunn med folkevalgte forventer man at de folkevalgte ser overgangen til et digitalisert samfunn, og forstår at uakseptabel praksis i det virkelige liv også er uakseptabel praksis i det digitale. Akkurat som jeg sverger på at jeg aldri skal bli kunde av underholdningsbransjen så lenge de bedriver slik praksis, sverger jeg samtidig på at jeg aldri vil stemme på et politisk parti støtter opp om overvåking og sensur.

Det er en bisarr tanke at noen saksøker en internettleverandør for å tilby sine kunder fri tilgang til internett. Hvem skal saksøke Statens vegvesen for å gi meg muligheten til å kjøre innom en ulovlig våpenforhandler? Eller Posten for å gi meg muligheten til å sende narkotika med brevpost?

Ikke rart det heter at veien til helvete er brolagt med gode intensjoner.

Når jeg holder en presentasjon kan dialogen med publikum være forskjellen på en god og dårlig presentasjon. Jeg innleder alltid mine presentasjoner med å oppfordre til spørsmål og kommentarer underveis, og legger inn rom for det i tidsplanen.

Jeg har holdt presentasjoner hvor publikum ikke har stilt et eneste spørsmål, verken underveis eller når jeg er ferdig med foredraget og spør om det er noen spørsmål. Det er en ganske trykkende følelse, for man får ingen fornemmelse av hvorvidt man har gjort en god eller dårlig jobb. Når det ikke stilles spørsmål, kreves det konsentrasjon og fokus. Det er lett å bli distrahert av at ingen stiller spørsmål når jeg snakker om temaer jeg vet er abstrakte og vanskelige. Sier jeg de riktige tingene? Er de ikke interessert? Er det for abstrakt?

I en situasjon hvor ingen stiller spørsmål, kreves det at du kjenner manuset ditt godt. Skulle du bli ukonsentrert og miste fokus, fordi du blir usikker underveis, er det viktig at du har øvd inn foredraget så godt at det glir av seg selv. I tillegg bør du gjøre flid med juksenotatene du får på skjermen din, som publikum ikke ser. Disse notatene er gull verdt for å huske de viktige poengene dersom du skulle bli stresset av mangelen på respons.

Jeg har også holdt presentasjoner hvor publikum blir svært engasjert, og heldigvis er det oftere slik enn stille. Engasjerer jeg publikum har jeg nådd målet, og heldigvis når jeg målet så godt som hver gang. Når du åpner for spørsmål fra publikum, åpner du for nye utfordringer for deg selv.

• Du kan få spørsmål du ikke vet svaret på
• Du kan lett miste kontroll med tiden

For punkt nummer 1 gjelder det å være god. Du må være så dyktig i det du skal snakke om, at du kan besvare de spørsmålene du får. Folk setter av tid til å høre på deg snakke, da forventer de at du kan det du skal snakke om. Bruk tid til å lære deg alt du kan om emnet du skal snakke om, og bruk tid på å lage en god og strukturert presentasjon med en rød tråd. Samtidig er det også lov å være ærlig og si at du ikke vet svaret på spørsmålet, men at du skal finne det ut og komme tilbake med et svar.

For punkt nummer 2 trenger du en stoppeklokke. Alle gode presentasjonsprogrammer har en klokke som viser deg hvor lang tid du har brukt og hva klokken er, slik at du holder deg til den tiden du har fått tildelt. Får man spørsmål er det lett å bli revet med og spørsmålene trekker presentasjonen ut i tid. Hold deg til tiden, begrens spørsmålene og gi klar og tydelig beskjed om at diskusjonen kan fortsette for eksempel i pausen når presentasjonen er over.