Om Martin
Martin liker
Inkompetente komponister
27.07.09 • 50 kommentarer
I dagens utgave av Aftenposten, kan man over en helside lese hvordan komponistene Geir Bøhren og Bent Åserud lirer av seg den ene feilaktigheten etter den andre, om hvordan nettpirater og teleselskaper angivelig tjener millioner på ulovlig nedlasting av musikk.
Mennesker med kompetanse på området kan vanskelig ta Bøhren og Åserud seriøst. Verre er det derimot at kronikken står på trykk i en av landets største aviser, og således kan gi grobunn for et feilaktig inntrykk av den reelle situasjonen i markedet.
Gjennom hele kronikken sprer Bøhren og Åserud om seg med tall, uten å ha ryggdekning for dem. Jeg sier ikke nødvendigvis at tallene er feil, men med tanke på alle de andre feilene kronikken er full av, hadde det vært fint med troverdige referanser.
Fildeling
Bøhren og Åserud hevder blant annet at Venstre og SV er for ulovlig fildeling. Det er selvfølgelig direkte feil. Verken Venstre eller SV er for ulovlig fildeling. Imidlertid har begge stått frem og fremholdt retten til å bedrive fildeling, og jeg gir både Venstre og SV honnør for å ha tilkjennegitt sine standpunkter, som jeg også er enig i. Fildeling i seg selv er ikke ulovlig, men som alt annet her i samfunnet kan også fildeling benyttes til å begå ulovlige handlinger. Akkurat som man kan kjøre en bil inn i et butikkvindu for å rane en butikk, kan man også benytte en fildelingsklient til å laste ned materiale ulovlig.
Jeg kunne fremholdt en uendelig lang rekke lovlige tjenester som baserer seg på fildeling. Det mest nærliggende er for eksempel hvordan NRK publiserer sitt innhold ved hjelp av fildelingsteknologi, en teknologi som er svært effektiv og kostnadsbesparende, hvilket igjen kommer lisensbetalerne til gode.
Alle kunder er pirater
Bøhren og Åserud skriver rett ut at Publikum har dessverre vist at de ikke kan håndtere den friheten som ligger i den nye teknologien. Med en enkelt setning klassifiserer Bøhren og Åserud hele sitt publikum, sin målgruppe, sine kunder som pirater. Det er ikke første gang man ser representanter fra underholdningsbransjen presumptivt tro at absolutt alle faller for fristelsen av å ulovlig forsyne seg av åndsverk. Bøhren og Åseruds mangel på respekt for sine kunder, blir plutselig gjensidig. Og når potensielle kunder blir provosert, senkes plutselig også terskelen for å laste ned materiale ulovlig.
Betaling av opphavsmenn
Videre skriver Bøhren og Åserud at Alle skal tjene penger på musikk, mens de rettmessige eierne ikke skal få betalt. Dette er også kulturpolitikken til SV og Venstre. Trine Skei Grandes retorikk viser dessverre at hun ikke har tatt til seg kunnskap om opphavsretten. Når man anklager noen for inkompetanse, bør man som et absolutt minimum selv sørge for å ha forståelse av hva som diskuteres. Jeg kjenner ikke alle Skei Grandes uttalelser, men jeg er overbevist om at Skei Grande på ingen måte mener at de rettmessige eierne ikke skal få betalt.
Ethvert voksent menneske vet hvordan et marked fungerer. Jeg som kunde betaler penger for et produkt, og leverandøren får penger til livets opphold, samt til å produsere nye produkter. Stjeler jeg produktet får ikke leverandøren penger verken til livets opphold, eller til å lage flere produkter, og jeg om kunde vil om kort tid ikke få tilgang til flere produkter. Denne enkle mekanismen er så banal at den knapt trenger forklares, men det er allikevel åpenbart at det er nødvendig for å få Bøhren og Åserud til å forstå at de aller fleste faktisk ønsker å gjøre opp for seg på riktig vis.
Den skjulte inntekten
Essensen i Bøhren og Åseruds kronikk er at pirater og teleselskaper tjener millioner av kroner på ulovlig nedlasting av musikk. I en viss grad er dette selvfølgelig riktig, men Bøhren og Åserud fremstiller det som om det er piratenes og teleselskapenes største gullgruve, når de skriver at Dette er hovedgrunnen til at Telenor og andre teleselskaper kan fortsette å selge stadig raskere nettilgang til folk som i all hovedsak ikke trenger hastigheten til annet enn tyveri. Hvor vanskelig jeg enn har for å ta denne setningen seriøst, skal jeg allikevel forklare hvorfor den er feil.
Det er ikke piratkopiering alene som tilsier at teleselskapene stadig må selge raskere nettilgang. All teknologi utvikles i et rasende tempo. Datamaskiner blir raskere og får mer lagringskapasitet, programmer krever mer av datamaskinene og tar større plass, fotoapparater tar stadig bedre og større bilder, mobiltelefoner produserer stadig bilder og video, og så videre. Fellesnevneren er at mer og mer av vårt digitale innhold havner på internett. Folk ønsker å dele de gode opplevelsene, enten det er festivalbilder fra sommeren eller video fra skiferien. Når kvaliteten på det digitale innholdet øker, øker også behovet for raskere tilgang til internett. Bøhren og Åserud skriver at piratkopiering er hovedgrunnen, men viser sin inkompetanse ved å ikke ta høyde for at dagens mest brukte fildelingsteknologi ikke ble utviklet før i 2001. Hvordan Bøhren og Åserud forklarer utviklingen i hastigheten på nettilgangen fra mitt første bekjentskap med et 14,4-modem på tidlig 90-tall, til mine 2 mbit/s i 2001, skulle jeg således gjerne likt å vite.
Av samme årsak som hastigheten på nettilgangen, antar også Bøhren og Åserud at kundene ikke trenger hastigheten til annet enn tyveri. Som om det ikke finnes andre bruksområder. I skrivende stund sitter jeg på et kontor med svimlende 160 mbit/s tilgang til internett. Jeg skal ikke gå inn på hva hastigheten benyttes til, men jeg kan forsikre om at den i hvert fall ikke benyttes til tyveri av åndsverk. Jeg synes det er en frekkhet uten sidestykke å tro at kundene ikke trenger hastighet til andre formål enn tyveri.
Som en direkte konsekvens mener altså Bøhren og Åserud at Telenor og de andre teleselskapene skylder dem penger. Mye penger. Min klare tilbakemelding til Bøhren og Åserud er at de kan takke seg selv. Hvor var vel Bøhren og Åserud da Napster tok av for ti år siden? Jeg kan ikke si å ha sett verken Bøhren eller Åserud stå på barrikadene for løsninger som faktisk gjør det mulig for meg som kunde å kjøpe den underholdningen jeg vil over nettet. Det nytter ikke å klage over at folk forsyner seg av et ulovlig tilbud, når man selv ikke en gang har noe å tilby. Dessuten er det velkjent at man fint kan konkurrere med gratis.
Bøhren og Åserud benytter altså en helside i en av landets største aviser til å klage, uten i det hele tatt å foreslå en løsning, når det er dem selv og deres medsammensvorne som sitter på den beste løsningen for alle parter. Hvordan kan de da forvente at situasjonen skal bli noe bedre?
Hva nå, Bøhren og Åserud?
Bøhren og Åserud sitter på et produkt som kundene vil ha. Kundene vil til og med betale for produktet. Derimot er det lenge siden kundene synes det var greit å kjøpe produktet slik Bøhren, Åserud og deres medsammensvorne normalt sett fortsatt tilbyr det; på miljøfiendtlig plast distribuert fysisk omkring det ganske land. Dagens kunder forventer å kunne kjøpe produktet der de befinner seg for øyeblikket, enten det er på kontoret, hjemme i sofaen eller på hytta via mobiltelefonen. Vårt beste eksempel på at dette er en modell som fungerer, er iTunes Music Store med sine mer enn 6 milliarder solgte låter.
En ting er hvert fall sikkert. Det nytter ikke å klage over at publikum ikke kan håndtere friheten som ligger i ny teknologi, når man selv ikke er i stand til å beherske den.
50 kommentarer
-
Jeg synes du fremstår som ureflektert og bornert. Selv om Geir Bøhren og Bent Åserud bommer litt i frasparket, går det an å være konstruktiv likevel.
Selvsagt er det ikke fildelingsteknologien som er problemet, og hvis du leser kronikken til Bøhren og Åserud skikkelig, ser du også at det er ulovlig fildeling de reagerer mot. Selvsagt.
De to retter også en betimelig pekefinger mot The Pirate Bay, som for alle praktiske formål har vært frontkjemperen for ulovlig fildeling, og som har stått i spissen for en teknologisk utvikling som har gjort det stadig vanskeligere å forfølge ulovlige fildelere juridisk.
Du skjønner åpenbart ikke, i likhet med mange andre, at en bærekraftig forretingsmodell for produksjon og distribusjon av åndsverk, faktisk forutsetter at det sitter noen i enden av denne næringskjeden som faktisk vil betale for det samme åndsverket. Du bruker også, igjen i likhet med mange andre, plateselskapenes treghet med å tilpasse seg elektronisk distribusjon som argument for at det skal være legitimt å stjele de samme åndsverkene.
Jeg skjønner godt at de som produserer åndsverk er fortvilet. De ser sine produkter piratkopiert og ulovlig distribuert, og de ser det de trodde var et levebrød smuldre vekk. Vi har en tendens til å tenke på Metallica og Madonna og si at “jaja, de har jo nok penger, og de kan bare holde et par ekstra konserter så går det nok bra”, men faktum er at ulovlig kopiering av åndsverk er med på å sparke beina under nesten alle som prøver å skaffe seg et innkomme av å lage en vare som kan kopieres og spres ulovlig: Musikk, film, (lyd)bøker, spill.
I tillegg har du den grenseløse frekkheten å påstå at dette er åndsverkprodusentenes egen feil. For det er jo dem som har unnlatt å komme opp med en løsning som gjør at de kan tjene penger på elektronisk distribusjon! Da kan de jo bare ha det så godt når de blir piratkopiert og gratisdistribuert, ikke sant? Eller som du skriver: “Det nytter ikke å klage over at folk forsyner seg av et ulovlig tilbud, når man selv ikke en gang har noe å tilby.”
Men er det slik at jeg fritt kan stjele fra en produsent som ikke sprer varene sine på en måte jeg ikke liker? Selvsagt ikke. (Og spar meg for svadaen om at fildeling ikke er stjeling.) Og er det virkelig så håpløst å forholde seg til musikk og film på et fysisk medium? Igjen, selvsagt ikke. Alt dette er bare vikarierende motiver for det det egentlig dreier seg om – at veldig mange synes det er veldig bekvemt å kunne laste ned akkurat de de vil se og høre på nettet, raskt og gratis, fordi det er mulig. Det ligger ikke noen ideologiske overtoner eller “piratånd” i dette, det er rett og slett bare kjapt, (relativt) trygt og billig.
Prøv å se problemstillingen fra et litt annet perspektiv enn drittungene på gutterommet, Martin Bekkelund. Det tror jeg hele debatten rundt fildeling hadde tjent på.
-
Veldig godt skrevet, Martin. Jeg er helt enig med deg.
-
Som vanlig er det mye følelser omkring dette temaet.
På den ene siden er det moralske aspektet: Om det er greit å laste ned andres åndsverk uten å betale for disse?
Den andre kategorien er den praktiske: At en ny teknologi har gjort tilgangen på åndsverk lettere, og at de som skaper og produserer åndsverk ikke klarer å tilpasse seg den nye virkeligheten. Dette til tross for at konsumenten i aller høyeste grad har utnyttet dette til det fulle.
Det virker for meg at Ole Irgens og Martin her sitter i hver sin leir og snakker forbi hverandre. Martin på konsumentens ståsted, og Ole Irgens fra de som produserer åndsverk sitt ståsted.
Etter minn mening er det mulig å unngå denne konflikten, men da må konsumenten forandre holdninger til åndsverk. At det er noen som bruker mye ressurser på å produsere disse, og at også produsentene fortjener å tjene penger på arbeidet sitt.
De som produserer åndsverk må ta konsekvensen av at den nye teknologien er kommet for å bli, og at dette krever nye måter å tenke på. Jamfør Longtail-prinsippet og Spotify.
-
@Martin : Veldig enig i de fleste påstandene dine, jeg anser platebransjen som den største iglen i vår tid. Problemet er ikke mellom forbrukerne og åndsverksskaperne, men heller mellom de blodsugerne som kaller seg “agenter for rettighetshaverne” og kundene (eller de tidligere kundene). Hvilken artist ønsker vel å kjempe mot sine egne tilhørere?
@Ole Irgens : Ikke vær en nyttig idiot… De som har tatt til seg den teknologiske utviklingen, og har satt seg inn i mulighetene som finnes, vet at de kan leve godt med den. Det viktigste er å oppdatere åndsverksloven slik at den fungerer i det teknologiske samfunnet vi har i dag. Dersom du vil rette sinnet ditt mot noe, rett det mot sidrompa og konservative folkevalgte, som ikke tar debatten i det åpne, men heller gjør lukrative avtaler på bakrommet. Frykten for å si noe som skremmer vekk unge velgere er godt utbredt. Med tanke på den enorme stillheten som brer seg straks temaet kommer på banen snakker for seg selv…
-
Aller minst nyansert av alt var vel kommentaren i Aftenposten som Martin Bekkelund her skriver et nokså saklig tilsvar på. Jeg ser også at Bekkelund lenker videre til en konstruktiv artikkel om hvordan man faktisk kan konkurrere med gratis. Jeg ser ikke hvor i Irgens svar det fremkommer noe konstruktivt i det hele tatt, selv om den innledes på en måte som gir meg forventninger om det.
Etter mitt syn er det bare leit at store deler av musikkbransjen ikke innser at økt tilgjengelighet og eksponering kan brukes positivt for de som lever av dette.
Jeg venter i spenning på at den siden av debattantene som støtter Bøhren og Åseruds syn skal komme med noe konstruktivt. Enn så lenge så forholder jeg meg til musikk på radio, TV og på tjenester som har funnet en bedre modell for distribusjon og lisensiering, samt noen ytterst få artister som jeg velger å kjøpe den fysiske CDen til. Denne blir jo ikke brukt, men jeg kjøper den da for å støtte enkelte artister i en overgangsfase til bedre lisensieringsmodeller.
Et par titalls tusen eksempler på musikk som gis ut under en bedre lisensiering finner du på jamendo.com Her kan du laste ned og lytte på alt du måtte orke, så kan du donere noen kroner hvis du liker det. Det finnes mange lignende tjenester. Donerer du noen kroner dit er du også med på å oppfordre andre artister til å gi ut under samme lisensmodell.
Og, ja. i stor grad er det håpløst å forholde seg til fysiske medium. Vi lever da i 2009.
-
Tusen takk for alle innspill!
Kjetil skrev:
Noen planer om å publisere dine tanker som kronikk i Aftenposten, slik at Bøhren og Åserud kan få et godt tilsvar?
Jeg har vurdert å ringe Aftenposten, ja. Får se hvordan tiden strekker til, for det må en del omskriving til.
Ole skrev:
Selvsagt er det ikke fildelingsteknologien som er problemet, og hvis du leser kronikken til Bøhren og Åserud skikkelig, ser du også at det er ulovlig fildeling de reagerer mot.
Selvsagt. Hvilken holdning Bøhren og Åserud har til fildeling, bryr jeg meg egentlig ikke om overhodet. Det jeg reagerer på er deres direkte feilaktige påstand om at Venstre og SV er for ulovlig fildeling.
Du skjønner åpenbart ikke, i likhet med mange andre, at en bærekraftig forretingsmodell for produksjon og distribusjon av åndsverk, faktisk forutsetter at det sitter noen i enden av denne næringskjeden som faktisk vil betale for det samme åndsverket.
Leste du ikke det jeg skrev i avsnittet om Betaling av opphavsmenn? Her påpeker jeg akkurat det du anklager meg for ikke å forstå.
Du bruker også, igjen i likhet med mange andre, plateselskapenes treghet med å tilpasse seg elektronisk distribusjon som argument for at det skal være legitimt å stjele de samme åndsverkene.
Nei, det gjør jeg ikke. Det er vesentlig forskjell på å legitimere og forklare de medvirkende årsakene til at situasjonen er som den er. Jeg legitimerer på ingen måte urettmessig tilegning av åndsverk, men forklarer hvordan underholdningsbransjens fravær i det digitale markedet er en svært sentral årsak til at folk faktisk forsyner seg ulovlig av åndsverk.
For mer om akkurat dette anbefaler jeg deg å se dokumentaren Deler, hvor både jeg og Eirik Solheim i NRK påpeker akkurat dette.
Jeg skjønner godt at de som produserer åndsverk er fortvilet.
Jeg forstår dem også veldig godt. Men det er merkelig hvordan man utelukkende fokuserer på problemet når man selv sitter som en del av løsningen.
I tillegg har du den grenseløse frekkheten å påstå at dette er åndsverkprodusentenes egen feil.
Jeg beklager hvis jeg får det til å fremstå som om jeg påstår at det er opphavsmennenes feil. Feilen, slik jeg ser den, ligger hos selskapet som står for produksjon, salg og distribusjon. De produserer åndsverket på plast, putter den i lastebiler, på fly og skiper den til butikker verden rundt, i håp om at noen skal svinge innom en butikk og plukke den opp. Det burde ringt ganske kraftig i bjellene deres (no pun intended) da Napster gikk på lufta, men det gjorde det ikke. Selv ikke i dag har filmbransjen en eneste nettbutikk for salg av film slik kundene vil ha den, så beklager, medlidenheten min begrenser seg kun til de opphavsmennene som blir skadelidende.
Men er det slik at jeg fritt kan stjele fra en produsent som ikke sprer varene sine på en måte jeg ikke liker?
Selvsagt ikke. Men jeg håper samtidig du forstår hvorfor folk gjør det. Og skulle du mot all formodning ikke forstå det, sitter du kanskje i den samme mentale fella som underholdningsbransjen. Imidlertid kjenner jeg deg som en smart fyr…
Og er det virkelig så håpløst å forholde seg til musikk og film på et fysisk medium? Igjen, selvsagt ikke.
Jo, det er det faktisk. All film og musikk jeg har kjøpt de siste årene har kun sett CD-/DVD-spilleren én gang, nemlig den gangen jeg rippet innholdet inn på hjemmeserveren. Hvorfor jeg må kjøpe en fysisk dings, vente på at den skal ankomme med posten og bruke tid på å rippe innholdet, når jeg kunne fått det samme innholdet der og da, er meg i 2009 noe uforståelig.
Alt dette er bare vikarierende motiver for det det egentlig dreier seg om – at veldig mange synes det er veldig bekvemt å kunne laste ned akkurat de de vil se og høre på nettet, raskt og gratis, fordi det er mulig. Det ligger ikke noen ideologiske overtoner eller “piratånd” i dette, det er rett og slett bare kjapt, (relativt) trygt og billig.
Helt riktig! Hvorfor tror du iTunes Music Store er så populær? Jo, fordi jeg kan sitte på hytta og drikke øl med gutta, skravle om musikk og få tips om musikk jeg bare må ha, og som jeg kan kjøpe direkte fra telefonen der og da. Selv ikke The Pirate Bay kan tilby den bekvemmeligheten iTunes kan.
Prøv å se problemstillingen fra et litt annet perspektiv enn drittungene på gutterommet, Martin Bekkelund. Det tror jeg hele debatten rundt fildeling hadde tjent på.
Akkurat den kommentaren kunne du spart deg for, Ole Irgens. Til tross for at du tilsynelatende ser på meg som en drittunge som sitter hjemme på gutterommet, bør du kanskje gå en runde eller to med deg selv og se om det er noe å lære. For tro meg, hvis ingen lærer av dette blir situasjonen raskt veldig mye verre! Dessuten understreker slike kommentarer akkurat mitt poeng.
-
@Ole Irgens – Jeg tror mange mindre musikere gir rimelig blaffen i om musikken deres blir piratkopiert eller ikke. I noen tilfeller tipper jeg de er glade for at musikken spres bredere enn det som er mulig via dagens radiokanaler / tvkanaler som stort sett bare spiller etablerte artiter og de samme låtene om og om igjen.
Ikke bare er det umulig for en liten artist å bli synlig på en skikkelig måte, men inntektene fra salg av musikken via plateselskapene er ubetydelig i den store sammenheng. Og salgsinntektene er det bare de store artistene som kan leve av, etter at plateselskapene deres i de fleste tilfeller har tatt 80-90% av inntektene.
De aller fleste mindre artiser tjener pengene sine på konserter, og ikke på CD eller annet salg via et plateselskap.
Ikke dermed sagt at det er greit å piratkopiere. Men jeg er en av dem som ikke vil felle en eneste tåre om platebransjen slik jeg kjenner den sluttet å eksistere. Jeg tror at vi på lang sikt vil få en bedre inntektsmodell på salg av musikk – til fordel for musikerne. Og at dette vil komme som en direkte virkning av at musikken kan distribueres utenom plateselskapene – som i den store sammnehengen har vært de eneste som virkelig har tjent penger på musikk
-
Virkelig et godt poeng som i denne sammenhengen er uteglemt, Jarle.
Jeg har for øvrig redigert kronikken og sendt den til Aftenposten i håp om at den kommer å trykk.
-
Kronikken kommer på trykk i løpet av uken.
-
Flott, Erik! Takk for rask tilbakemelding.
-
Menneskeheten utvikler seg konstant, og vi tilpasser/utvikler oss etter hvert som vi selv er med å drive frem våre kulturer på godt og vont. Det er vel få bransjer som virkelig klarer å holde seg uten forandringer. Jeg mener de store forandringene i vår kultur knyttet til de digitale mulighetene gir alvorlige følger for flere bransjer. Også i underholdningsbransjen.
Som det har blitt nevnt flere ganger så må man tilpasse seg. Det er det eneste som nytter! Uavhengig om man gjør forandringene på eget initiativ eller pga at man blir tvunget til det(piratkopiering) så kan man ikke sitte i ro å se på kundeflukten.
Piratene på sin side får heller ikke noe sympati fra meg. Men de er den viktigste faktoren for at det skjer forandringer, om man skal tolke platebransjens handlinger slik jeg gjør det. Hvis jeg kan takke en pirat for at jeg kan kjøpe sanger via Itunes fremfor å gå på butikken å kjøpe CD platen så gjør jeg det. Selv om jeg nok ville ha følt meg mer lojal mot platebransjen om det var de som hadde tatt initiativ til denne fremgangen. Uansett; løsninger som Itunes har løst problemet for min del i forhold til platebransjen. Jeg kjøper musikk igjen! (har ikke lastet ned piratkopier, men sluttet å kjøpe CD’er for noen år siden). Jeg kunne aldri tenkt å kjøpe en CD plate igjen.
Helt til slutt tar jeg med et sitat fra Wired August 09, i en artikkel fra Asia på hvordan enkelte artister ser på piratkopiering: “Xiang Xiang is a 21-year-old Chinese pop star, most famous for her cheeky hit “Song of pig”. Her last album sold nearly four million copies. The problem is that almost all of them where pirated versions. Or rahther, that’s her label’s problem. She’s fine with it. As far as she’s concerned, that’s four million fans she wouldn’t have had if they’d had to pay full price for the album…”
Jeg tror de kreative vil komme med nye foretningsmodeller som gjør at vi vil bruke penger på artistene selv om vi hører på mye av musikken gratis. Blir spennende å se fremover!
-
Selv om jeg stusser over hvor hardt du går ut, Martin, er det vanskelig å være uenig med deg. Derfor skal jeg heller ikke det. Jeg syns du har et veldig godt innlegg her. Jeg er imidlertid redd at det bare er med på å grave skyttergravene dypere når man stempler motstanderne som useriøse. Retorisk fungerer det, men det skyer for budskapet – som slik jeg leser et er at 1) man må ikke basere sine synspunkter på feilaktig informasjon, og 2) skal man bidra i en debatt må man komme med konstruktive innspill.
Jeg skulle ønske det kom tydeligere fram at “feilen” er på begges side. Utviklingen har skjedd så raskt at man ikke kan forvente fra oen av sidene at ydmykhet over menneskelig svakhet og omstillingsevne fortjener en større plass i vurderingen både hos den ene og den andre. Selv mener jeg at den beste løsningen hadde vært noe a la de Bøhren og Åserud faktisk berører, den gode gamle kopinor-avgiften i form av en slags snittstatistikk som ble lagt til bredbåndsregningen hos folk. Vi hadde fint tålt 20 kroner hver ekstra i måneden for å breie oss på Nettet.
Jeg gleder meg til en het debatt i Aftenposten de kommende ukene, og håper på en ilter tone:-P
-
Mats skrev:
Piratene på sin side får heller ikke noe sympati fra meg.
Bare så det ikke er noen tvil: De får ingen fra meg heller!
Imidlertid har jeg gått ut og støttet piratene i visse saker. I disse tilfellene har det vært når underholdningsbransjen tar i bruk midler som må sies å være så kontroversielle at de ikke er akseptable i vårt samfunn. Et godt eksempel omtaler jeg i artikkelen Blod på mammuttann. Det heter at med vondt skal vondt fordrives, men ikke når det får varige, uheldige konsekvenser, som her.
Takk også for en meget bra og utfyllende kommentar!
Geir skrev:
Selv om jeg stusser over hvor hardt du går ut, Martin, er det vanskelig å være uenig med deg.
Oppe i hodet mitt er det ingen dårlig stemning, men i etterpåklokskapens lys så jeg selv at det var i overkant foroverlent, og det er på ingen måte meningen. Derfor modererte jeg det bittelitt før jeg sendte det avgårde til Aftenposten.
Jeg er imidlertid redd at det bare er med på å grave skyttergravene dypere når man stempler motstanderne som useriøse.
Selv om du selvfølgelig har helt rett, tar jeg det i dette tilfellet med fullstendig ro. Her er det ikke jeg som skal oppnå noe. Hvis ikke underholdningsbransjen løser utfordringene på egenhånd, fortsetter problemet som før, og de blir selv skadelidende, ikke jeg, selv om jeg lider under mangelen på lett tilgang til all kultur.
Normalt sett skriver jeg «kjedelige» tekster gjennom hele dagen. Det er fint nok, for budskapet er lett å overbringe, men det skaper lite debatt og er ikke spesielt kontroversielt på noe vis. Ikke at det nødvendigvis er hensikten, ei heller bare positivt, men ofte bringer også det verden fremover.
I de tilfellene hvor jeg selv ønsker å oppnå noe, er det heldigvis ikke veldig vanskelig å formulere seg på en måte hvor man oppnår ønsket formål.
Jeg skulle ønske det kom tydeligere fram at “feilen” er på begges side. Utviklingen har skjedd så raskt at man ikke kan forvente fra oen av sidene at ydmykhet over menneskelig svakhet og omstillingsevne fortjener en større plass i vurderingen både hos den ene og den andre.
Feilen ligger på begge sider, ingen tvil om det. Alle oppegående mennesker som laster ned åndsverk ulovlig vet meget godt hva de bedriver. Samtidig synes jeg det er merkelig at underholdningsbransjen etter mer enn 10 år fortsatt står på stedet hvil. Hadde det vært min butikk ville jeg gjort noe allerede da Napster kom på lufta, selv om det er lett å være etterpåklok.
Selv mener jeg at den beste løsningen hadde vært noe a la de Bøhren og Åserud faktisk berører, den gode gamle kopinor-avgiften i form av en slags snittstatistikk som ble lagt til bredbåndsregningen hos folk. Vi hadde fint tålt 20 kroner hver ekstra i måneden for å breie oss på Nettet.
Beklager, men her er jeg så uenig som det er mulig å bli. Å påføre en kollektiv avgift, uavhengig av hva man bruker nettet til, er fullstendig uakseptabelt. Ta for eksempel mine pensjonerte foreldre som kun bruker nettet til lett surfing og e-post. Det er på ingen måte holdbart å påføre dem en ekstrakostnad for noe de aldri vil benytte seg av. Uansett er det en annen, men svært viktig diskusjon.
Jeg gleder meg til en het debatt i Aftenposten de kommende ukene, og håper på en ilter tone
Jeg også, men jeg håper diskusjonen blir balansert og konstruktiv. Jeg bidrar kanskje ikke veldig til det selv, men jeg skal forsøke å følge opp.
-
Ole Irgens:
Prøv å se problemstillingen fra et litt annet perspektiv enn drittungene på gutterommet
Deri ligger ett av bransjens mange store problemer: De ser på de som sitter på pengene de vil ha som tjuvradder og drittunger, ikke som kunder.
Jarle:
De aller fleste mindre artiser tjener pengene sine på konserter, og ikke på CD eller annet salg via et plateselskap.
Ifølge en kollega av meg, som også spiller i band som nylig har vært på turné i USA for å promotere sin nye CD, tjener de ikke noe særlig hverken på platesalg eller på konserter. Hovedinntektene (deres, i hvert fall) kommer fra lisensiering av musikken til bruk i TV-serier og filmer.
-
Flott artikkel. Men man skulle jo håpe denne debatten var kommet litt lengre. Tydeligvis ikke i Aftenposten.
-
Bare et par saker:
Samtidig synes jeg det er merkelig at underholdningsbransjen etter mer enn 10 år fortsatt står på stedet hvil.
Du siterer iTunes som en glimrende måte å løse problemet på. Selv om iTunes er Apples greie, er den vel denne modellen til en viss grad utviklet sammen med platebransjen, eller tar jeg feil?
Beklager, men her er jeg så uenig som det er mulig å bli. Å påføre en kollektiv avgift, uavhengig av hva man bruker nettet til, er fullstendig uakseptabelt.
Når jeg tenker meg om, så har du jo rett. TONO-avgiften (som jeg ikke nevner) er jo basert på antall spilte ganger, Kopinor basert på antall trykte kopier fordelt etter en nøkkel jeg ikke kjenner. Men det var et spørsmål jeg lurte på da jeg leste innlegget ditt første gang: Hva slags modell ser du for deg? Som regel vil man i en debatt få slengt de spørsmålene man stiller andre, tilbake i eget fang.
-
Hei!
Jeg hadde trodd at en person i din stilling var litt mer reflektert rundt dette temaet. Jeg har ikke lest artikkelen du refererer til, men de synspunktene du selv kommer med, synes jeg er fullstendig hårreisende. Jeg stiller meg således bak det Ole Irgens sier i sin kommentar.
Det morsomme i denne saken, er at man stadig vekk refererer til platebransjen som den store, stygge ulven. Hvorfor det? Dette handler om distribusjon av musikk. Ikke produksjon. Distribusjon av musikk er det andre aktører som står for. Butikkene som selger musikk her i landet heter ikke EMI, SONY eller Warner. De heter Platekompaniet eller Elkjøp.
Er du og kundene dine villige til å betale for produktet, tror jeg platebransjen i stor grad gir katten i hvordan du gjør det. Hvis du synes det er så forferdelig vanskelig å laste ned den musikken du vil høre på lovlig, så vil jeg foreslå at du oppretter din egen, lovlige musikktjeneste. Du vil sikkert bli møtt med åpne armer av de som produserer musikken.
Det artigste av alt, er at du først skjeller ut platebransjen for at de er trangsynte, for så å nevne en tjeneste som fungerer glimrende. Sannheten er at tjenestene har vært der i mange år, og at det er høyst unødvendig å laste ned musikk ulovlig.
Når det gjelder film og TV-serier, så finnes det få gode alternativer, det er jeg enig i. Også her er det opp til distributørene å kjenne sin besøkelsestid. Men det er ingen god grunn til å laste ned ulovlig. Det er bare et spørsmål om tid før disse tjenestene kommer for fullt.
At du synes det er stress å gå i minibanken for å ta ut penger, er ingen akseptabel grunn til å gå ut og trykke sine egne.
Jeg er for øvrig enig med deg at fildeling på ingen måte er negativt. Det er ULOVLIG fildeling jeg snakker om. Når en aktør setter opp en slik tjeneste, er den også ansvarlig for å gjøre sitt ytterste for å sørge for at den ikke benyttes til å begå lovbrudd. Når du gir en tjeneste navnet The Pirate Bay, har en ikke mye troverdighet når man påstår at man ikke visste at den ble brukt til ulovlig fildeling…
-
Geir skrev:
Du siterer iTunes som en glimrende måte å løse problemet på. Selv om iTunes er Apples greie, er den vel denne modellen til en viss grad utviklet sammen med platebransjen, eller tar jeg feil?
Den som har fulgt «oppveksten» til iTunes Music Store vet at veien har vært lang og kjedelig. Løsningen har vært utviklet av Apple, med plateselskapene mer eller mindre frivillig på slep. Apple hevder selv å ha vært motstandere av DRM hele veien, mens platebransjen inntil nylig hadde det som et krav. Heldigvis ga de etter for presset.
Men det var et spørsmål jeg lurte på da jeg leste innlegget ditt første gang: Hva slags modell ser du for deg? Som regel vil man i en debatt få slengt de spørsmålene man stiller andre, tilbake i eget fang.
Jeg har tidligere skissert en svært enkel løsning for hvordan den perfekte nettbutikken for salg og utleie av digitalt innhold kan fungere. På ingen måte en uttømmende løsning, men det er et sted å starte.
Når det gjelder avgifter på tilgang, mener jeg dette er noe markedet må regulere og løse selv, ikke via avgifter som kollektivt påføres alle.
Kjell skrev:
Jeg hadde trodd at en person i din stilling var litt mer reflektert rundt dette temaet. Jeg har ikke lest artikkelen du refererer til, men de synspunktene du selv kommer med, synes jeg er fullstendig hårreisende.
Jeg mistenker at det er din uenighet til mine argumenter som får deg til å komme med slike påstander, og ikke manglende refleksjoner fra min side. At du i tillegg ikke en gang har lest artikkelen jeg refererer til, forteller også ganske mye.
Fint om du derfor kan skru opp saklighetsnivået noen hakk, dersom du velger å kommentere videre, så skal jeg forsøke å gjøre det samme, dersom du mener jeg mangler saklige, reflekterte argumenter.
Det morsomme i denne saken, er at man stadig vekk refererer til platebransjen som den store, stygge ulven. Hvorfor det? Dette handler om distribusjon av musikk. Ikke produksjon. Distribusjon av musikk er det andre aktører som står for. Butikkene som selger musikk her i landet heter ikke EMI, SONY eller Warner. De heter Platekompaniet eller Elkjøp.
Det er for så vidt et interessant poeng. Hvor ofte ser du Platekompaniet eller Elkjøp klage over piratproblemet? Hver gang jeg ser noen uttale seg, er det som regel opphavsmenn eller produsenter, ikke salgsleddet.
Det er heller ikke slik at jeg fremholder platebransjen som en stor, stygg ulv. Imidlertid er det slik at man i jussen snakker om den profesjonelle part, og i denne saken må det sies å være platebransjen, ikke kundene. Det er slik at den profesjonelle part er nettopp den som skal kunne forholde seg profesjonelt til en sak når andre ikke klarer det. Det eneste jeg kan se er skittkasting fra begge leire, og da har platebransjen, eller underholdningsbransjen som helhet, sunket ned på samme nivå.
Er du og kundene dine villige til å betale for produktet, tror jeg platebransjen i stor grad gir katten i hvordan du gjør det. Hvis du synes det er så forferdelig vanskelig å laste ned den musikken du vil høre på lovlig, så vil jeg foreslå at du oppretter din egen, lovlige musikktjeneste. Du vil sikkert bli møtt med åpne armer av de som produserer musikken.
Du visste selvfølgelig at jeg allerede har vært inne på tanken? Det vil si, jeg har foreslått en løsning, så får det være opp til andre å gjøre noe med det. I motsetning til visse andre har jeg i hvert fall kommet med forslag til løsning.
Det artigste av alt, er at du først skjeller ut platebransjen for at de er trangsynte, for så å nevne en tjeneste som fungerer glimrende. Sannheten er at tjenestene har vært der i mange år, og at det er høyst unødvendig å laste ned musikk ulovlig.
Jeg synes det er direkte synd hvis du forsøker å gi platebransjen æren for iTunes Music Store. De fleste som har fulgt med i debatten vet nok hvor vanskelig det har vært for Apple å få produsentene med på laget.
Dessuten skal det sies at iTunes Music Store fortsatt ikke er en optimal butikk. For de aller fleste vil den fungere fint, men har man krav til kvalitet, format, leverandøruavhengighet og produktinnlåsning, velger man ikke iTunes Music Store, selv om det ble vesentlig bedre på de to siste punktene uten DRM.
At du synes det er stress å gå i minibanken for å ta ut penger, er ingen akseptabel grunn til å gå ut og trykke sine egne.
Det var da en merkelig analogi. Jeg bruker stort sett kort, og trenger jeg kontanter tar jeg dem enkelt ut i neste butikk jeg handler i. Bankene har her i Norge tilrettelagt for oss kunder, slik at vi nettopp skal slippe å trykke våre egne penger.
-
Jeg mistenker at det er din uenighet til mine argumenter som får deg til å komme med slike påstander, og ikke manglende refleksjoner fra min side. At du i tillegg ikke en gang har lest artikkelen jeg refererer til, forteller også ganske mye.
Når jeg sier at du er lite reflektert, er det fordi du i innlegget ditt ser ting fra et ganske ensidig ståsted. Du griper tak i feilene i innlegget deres, og forsøker å fordumme dem som har kommet med dem. Selv om de åpenbart har gjort en ganske god jobb på dette området selv. De tråkker inn på noe som ikke er deres domene, og det burde de ha latt være. Når jeg ikke har lest artikkelen deres, er det fordi jeg ikke synes slike artikler er så veldig interessante. Det er for mye følelser og usaklighet. Fra begge leire. Slik det blir når du gir lar disse to karenes meninger tale for en hel bransje. For det gjør de nemlig ikke.
Det er heller ikke slik at jeg fremholder platebransjen som en stor, stygg ulv. Imidlertid er det slik at man i jussen snakker om den profesjonelle part, og i denne saken må det sies å være platebransjen, ikke kundene. Det er slik at den profesjonelle part er nettopp den som skal kunne forholde seg profesjonelt til en sak når andre ikke klarer det. Det eneste jeg kan se er skittkasting fra begge leire, og da har platebransjen, eller underholdningsbransjen som helhet, sunket ned på samme nivå.
Nå var det slik at de første fildelingsløsningene som kom, gjorde det svært enkelt å distribuere ulovlig kopiert musikk i stor skala. Hvordan ville du ha reagert dersom noen førskte å rive levebrødet ditt vekk på den måten? At det finnes mange undødvendige mellomledd i den bransjen er jeg helt enig i, men folk vil alltid reagere med motstand når jobbene deres er i fare. Dette er ikke unikt for platebransjen. Dette har vært et problem helt siden de første maskinene så dagens lys.
Du visste selvfølgelig at jeg allerede har vært inne på tanken? Det vil si, jeg har foreslått en løsning, så får det være opp til andre å gjøre noe med det. I motsetning til visse andre har jeg i hvert fall kommet med forslag til løsning.
Det visste jeg ikke, men jeg ser frem til å lese meg opp på det.
Jeg synes det er direkte synd hvis du forsøker å gi platebransjen æren for iTunes Music Store. De fleste som har fulgt med i debatten vet nok hvor vanskelig det har vært for Apple å få produsentene med på laget.
Jeg gir kun Apple æren for at de har fått dette til, selv om Apple på ingen måte er et lysende eksempel på åpenhet. Det vil alltid være vanskelig å være først ute med en slik distribusjonsløsning. Nå er jussen på plass, og det har kommet mange andre aktører på banen. De burde vært der før Napster, Kazaa, Pirate Bay og de andre, men Platebransjen er på ingen måte eksperter på teknologi.
Jeg skulle gjerne kunnet lastet ned filmer og serier fra nettet, men har enda ikke funnet gode, lovlige løsninger. frem til dette kommer vil jeg kjøpe mine filmer på DVD, og vite at de som lager underholdningen min får betalt for det.
Dessuten skal det sies at iTunes Music Store fortsatt ikke er en optimal butikk. For de aller fleste vil den fungere fint, men har man krav til kvalitet, format, leverandøruavhengighet og produktinnlåsning, velger man ikke iTunes Music Store, selv om det ble vesentlig bedre på de to siste punktene uten DRM.
Nei, og derfor er det bra det finnes alternativer. Det er slik forretningslivet fungerer. Konkurranse tvinger frem bedre løsninger.
Det var da en merkelig analogi. Jeg bruker stort sett kort, og trenger jeg kontanter tar jeg dem enkelt ut i neste butikk jeg handler i. Bankene har her i Norge tilrettelagt for oss kunder, slik at vi nettopp skal slippe å trykke våre egne penger.
Jo, men du må fremdeles gå i butikken for å ta ut penger. Du får ikke lastet dem fra nettet, selv om det sikkert hadde vært mye enklere. Du kan nå kjøpe CDer over alt. Du behøver ikke gå i en platebutikk. Poenget mitt er at selv om noen velger å distribuere varene sine på en tungvint måte, er det ikke greit å ty til ulovligheter for å skaffe seg varen på annet vis.
-
Greit, Martin.
La oss ta et skritt tilbake og forsøke å nøste opp i hva denne debatten går i. Og først – jeg har ikke kalt deg for en drittunge, og hvis du oppfatter det slik, beklager jeg det. Men når man stiller seg på fildelernes side, er det veldig lett for at man bevisst eller ubevisst også forsvarer den ulovlige fildelingen. Jeg oppfatter at du er veldig nær å gjøre det.
Jeg synes også du retter baker for smed i ditt ganske krasse angrep på de to komponistene som er ute i Aftenposten i dag, 27. juli. Jeg oppfatter herrene Geir Bøhren og Bent Åserud som dypt og legitimt bekymret, fordi deres åndsverk – det de skaper gjennom sitt arbeid, og som de skal ha sitt levebrød av – blir distribuert uten at de får noe igjen for det. Men fordi de mangler litt presisjon i innlegget sitt, går du i strupen på dem med relativt robust moment og med en ganske god mangel på saklighet, IMHO.
Kanskje det var derfor jeg også hentet frem det litt grove retoriske skytset. Jeg ser at du beskylder meg for ikke å lese det du skriver. Men det du skriver er faktisk noe annet enn det du mener at jeg leser.
Jeg påpeker at det må eksistere en forretningsmodell for spredning av åndsverk som sikrer at de som har opphavsretten også får betalt. Du sier i ditt innlegg at “de aller fleste faktisk ønsker å gjøre opp for seg på riktig vis.”
Her tror jeg vi faktisk er genuint uenige. Jeg oppfatter at de aller fleste _ikke_ ønsker å gjøre opp for seg. Jeg tror nemlig ikke det er slik at filnedlasterne på de tusen (gutte)rom sitter og er genuint lei seg fordi de ikke får betalt for det de laster ned. De gjør det heller ikke fordi det er så tungvint å kjøpe cd’er og dvd’er i butikken eller på nettet, eller fordi de vil spare miljøet for plast og papir. De gjør det fordi det er lettvint, greit og gratis, og fordi nettsteder som The Pirate Bay har stått i spissen for en stjelekultur som har gjort det umåtelig enkelt å laste ned det du vil, når du vil, uten kostnad.
Og så er det jo slik at mye musikk faktisk nå _kan_ kjøpes på nett, helt legalt, og til og med uten kopibeskyttelse. Amazon lanserte sin MP3-butikk i fjor, og den har på kort tid blitt større enn ITunes. Likevel anslår IFPI, International Federation of the Phonographic Industry, at mer enn 95 prosent av musikken som ble lastet ned i 2008 var illegal, det vil si uten at artister eller opphavsrettshaverne får betalt. Jeg synes det underbygger ganske klart min oppfatning om at de fleste som laster ned ulovlig, ikke ønsker å gjøre opp for seg.
strong>Det er det jeg oppfatter at Bøhren og Åserud er opptatt av. Og det er det problemet som faktisk må løses – ellers er det etterhvert færre og færre som gidder å bruke arbeidskraften sin på å skape åndsverk, fordi de ikke får betalt for de timene de legger ned. Bekymringen deles også av norske artister – tidligere i år skrev 300 av dem under et opprop mot ulovlig fildeling.
Og da kan jeg gjerne sparke ballen videre til deg, Martin: Hvordan ser du for deg at problemet med ulovlig fildeling faktisk skal løses? Det finnes altså rike muligheter for å kjøpe musikk på nettet, lastet lovlig ned direkte på hytta der du drikker øl med vennegjengen om du vil, men fortsatt er det ingen tegn til at den ulovlige fildelingen avtar. Du etterlyser andre forretningsmodeller, og de er slik jeg oppfatter det i ganske god utvikling, men hvordan skal vi ivareta interessene både til dem som skal bruke åndsverkene, nemlig du og meg og alle andre, samtidig som de som komponerer, redigerer, fremfører og distribuerer også skal ha sin rettmessige del?
-
fortsatt er det ingen tegn til at den ulovlige fildelingen avtar
Stemmer virkelig dette? Alle tegnene jeg ser, tilsier at den avtar. Hvem gidder vel å bruke tungvinte pirat-tjenester når vi har Wimp og Spotify (og ja, jeg har betalt for Spotify selv om jeg hadde gratistilgang, så man kan konkurrere med gratis – til og med hvis man konkurrerer med seg selv).
-
fortsatt er det ingen tegn til at den ulovlige fildelingen avtar
Kan melde at jeg ikke har lastet ned noe musikk ulovlig på kanskje 3 måneder nå. Mye takket være Spotify. Hjemme streamer jeg musikk, når jeg er ute går det i podcaster og gammel musikk. Tror prosentandelen av musikk som bli lastet ned ulovlig blir å gå ned når Spotify kommer ut av Beta, og er tilgjengelig på iPoder og telefoner.
-
Jeg syns det er litt rart at simpelt tjuveri er blitt OK bare fordi det er enkelt og risikoen for å bli tatt er liten.
-
Noen som vet hvor
Samtidig hadde bruken av musikk økt med 25 prosent.
kommer fra?
Jeg slo opp i SSB og fant at gjennomsnittlig så lytter vi 15 % mindre på musikk i 2008 i forhold til 2000 (39 minutter pr dag mot tidligere 46). Enorm befolkningsvekst? Selv vektet med 3 % vekst i befolkningen har bruken av musikk går ned med 13 % i følge SSB. Alle aldersgrupper lytter mindre på musikk i 2008 enn i 2000.
Når vi i tillegg tar med at en del av lyttingen nå er på musikk av typen som er lisensiert på en slik måte at IFPI ikke ville kunne registrere inntekter på den, gjennom legaltorrents, jamendo og diverse streamingtjenester, hvor stort er det reelle problemet? Er platebransjen tjent med å konstruere størrelsen på problemet slik at det høres langt mer alvorlig ut enn det faktisk er?
Det skulle ikke forundre meg om at spesielt den aldersgruppen som er det potensielt største kundegruppen har blitt lei av å bli kalt drittunger, kjeftet på og truet med søksmål og advokater.
Jeg tok en liten prat med noen ungdommer i går, og jeg har inntrykk av det lastes ned langt mer musikk enn det faktisk høres på. Enkelte ungdommer har som sport å laste ned mest mulig, men ingen 15-åring vil faktisk høre på 20.000 låter, selv om de skulle ha det lagret på datamaskinen sin. Det er heller ikke særlig realistisk at en 15-åring skulle ha kjøpt musikk for 160.000,-. Mye kan tyde på at måten man oppdager ny musikk på, og ungdommens lyttemønster har endret seg.
Neste generasjons store stjerner skapes neppe av radio/TV, men på YouTube, i spill og andre nye tjenester på nett. Jeg tror musikere kan være tjent med å få musikken sin dit hvor ungdommen er og ut til folket. Jeg tror også det vil være hensiktsmessig å spare penger på advokater, kopibeskyttelse, plastikkproduksjon og distribusjon og heller ta litt mindre betalt, direkte til musikerne. Å få nøyaktig betalt for hver enkelt lytter på nett er like urealistisk som å ta betalt for hver enkelt lytter i en butikk eller på et utested. Jeg ønsker musikkbransjen lykke til med å være konstruktive og kreative for å finne nye måter å få spredt sin musikk mest mulig, og få betalt for noe av lyttingen. Jeg er helt overbevist om at mennesker er såpass glade i musikk at de ikke ønsker at det skal ta slutt, og det vil heller ikke skje.
-
I denne sammenheng er kanskje følgende artikkel interessant:
http://www.zeropaid.com/news/86724/uk-music-economist-says-music-industry-revenue-up-4-7/
“Consumers spent less on recorded music, down 6% since 2007, but concert ticket sales have grown by some 13% as the industry as whole slowly evolves and adapts to digital distribution.”
(…)
“So when Will Page, the Chief Economist for PRS for Music, a UK-based royalty collecting group for music writers, composers, and publishers, publishes a study concluding total music industry revenues are up 4.7% since 2007 it corroborates what many studies have shown, that P2P actually increases music consumption.”
-
Grunnen til at digital piratkopiering er en spesiell form for “tyveri” er at kostnaden for den rettmessige eieren er immatriell. Hvis du lager et musikkalbum som blir piratkopiert har IKKE piratene stjålet noe du eier, men har snarere REPRODUSERT noe du eier. Dette er en viktig distinksjon, som koker ned til en virkelighet der du IKKE lider noe tap, men (lider) av MINDRE FORTJENESTE. Kostnaden er, på det meste, mulighetskostnaden av ikke gjennomførte salg fordi originalvaren konkurrerte med piratversjoner i det samme markedet.
Embrace the free economy! Det er fullt mulig å tjene penger i en “gratis” økonomi, man må bare tilpasse seg de endrede spillereglene.
-
Eksemplarisk kronikk, Martin! Tiltredes.
-
Kjell skrev:
Når jeg sier at du er lite reflektert, er det fordi du i innlegget ditt ser ting fra et ganske ensidig ståsted. Du griper tak i feilene i innlegget deres, og forsøker å fordumme dem som har kommet med dem.
Beklager å ikke levere i henhold til forventningene dine, men i min verden er det helt normal praksis å hente frem de argumenter man mener er feil, for så å tilbakevise dem med egne argumenter. Forklar meg gjerne hvorfor du mener dette er feil.
Slik det blir når du gir lar disse to karenes meninger tale for en hel bransje. For det gjør de nemlig ikke.
Jeg er meget godt klar over at Bøhren og Åserud ikke snakker for en hel bransje, og at opphavsmenn i underholdningsbransjen har svært varierende synspunkter på denne problemstillingen. Sånn sett er produsentene mer enige med seg selv, selv om det også her finnes avvik.
Nå var det slik at de første fildelingsløsningene som kom, gjorde det svært enkelt å distribuere ulovlig kopiert musikk i stor skala. Hvordan ville du ha reagert dersom noen førskte å rive levebrødet ditt vekk på den måten?
Det ville selvfølgelig være et sjokk å se levebrødet bli distribuert ulovlig på nettet, men det er meg fortsatt ubegripelig at vi fortsatt ti år etter diskuterer denne problemstillingen. Underholdningsbransjen burde brukt maksimalt et år eller to på å levere en tilsvarende løsning for lovlig bruk. I dag, ti år etter, sutrer man fortsatt, og det finnes fortsatt ikke veldig mange gode nettbutikker for salg av kultur som digitalt innhold.
De burde vært der før Napster, Kazaa, Pirate Bay og de andre, men Platebransjen er på ingen måte eksperter på teknologi.
Nei, de har åpenbart brukt pengene sine på advokater og søksmål. Kortsiktig investering. Hadde viljen vært der, kunne de fint brukt langt mer penger på teknologi, og levert fantastiske løsninger. Hvis de ville.
Jeg skulle gjerne kunnet lastet ned filmer og serier fra nettet, men har enda ikke funnet gode, lovlige løsninger. frem til dette kommer vil jeg kjøpe mine filmer på DVD, og vite at de som lager underholdningen min får betalt for det.
Nemlig. Jeg gjør det samme, rent bortsett fra at jeg nå har boikottet kjøp av fysiske medier. Så vidt meg bekjent finnes det faktisk ikke en eneste nettbutikk for kjøp av film og serier, men det kan selvfølgelig være jeg har oversett noe. Noen som vet?
Nei, og derfor er det bra det finnes alternativer. Det er slik forretningslivet fungerer. Konkurranse tvinger frem bedre løsninger.
Helt riktig, og fantastisk at du kommer med dette argumentet. The Pirate Bay, for å ta et eksempel, er en konkurrent. Riktignok ulovlig, men fortsatt en konkurrent. The Pirate Bay har for tiden det beste tilbudet. Hvem skal bli den første lovlige aktøren til å bli bedre enn The Pirate Bay?
Poenget mitt er at selv om noen velger å distribuere varene sine på en tungvint måte, er det ikke greit å ty til ulovligheter for å skaffe seg varen på annet vis.
Nei, derom hersker heller ingen uenighet. Jeg forsvarer det på ingen måte, jeg forklarer bare hvorfor situasjonen er som den er. Man kan mislike det så mye man bare orker, men den ubehagelige følelsen underholdningsbransjen nå kjenner er uomtvistelig et resultat av vanskelig tilgang til varene kundene faktisk vil ha.
Ole skrev:
Men når man stiller seg på fildelernes side, er det veldig lett for at man bevisst eller ubevisst også forsvarer den ulovlige fildelingen. Jeg oppfatter at du er veldig nær å gjøre det.
Jeg forstår hva du sier, men jeg tolker deg allikevel dithen at det høres ut som noe negativt. For å trekke frem analogien om biler og brekk. Man kan bruke en bil til å kjøre inn et butikkvindu, for å rane butikken. På samme måte kan man også bruke en fildelingsklient til å laste ned ulovlig innhold.
Allikevel kjører alle bil, og bilen er et nyttig hjelpemiddel for de aller fleste. At jeg stiller meg på bilistenes side i denne saken, og kun forsvarer den lovlige bruken, bør ikke være verken en overraskelse eller merkelig i det hele tatt.
Og for å gjøre det klinkende klart: Jeg forsvarer ikke ulovlig fildeling! Jeg forsvarer retten til et fritt, anonymt internett, akkurat slik resten av samfunnet er.
Du sier i ditt innlegg at “de aller fleste faktisk ønsker å gjøre opp for seg på riktig vis.” Her tror jeg vi faktisk er genuint uenige. Jeg oppfatter at de aller fleste _ikke_ ønsker å gjøre opp for seg.
Jeg vet ikke helt hva jeg skal si til en slik påstand, men pent fortalt er det mildt sagt en svært grov anklage du kommer med. Du hevder altså at folk flest ikke ønsker å gjøre opp for seg, men heller være kjeltringer? Jeg tror jeg lar den forbli ukommentert, så får heller folk gjøre seg opp en mening selv…
Og da kan jeg gjerne sparke ballen videre til deg, Martin: Hvordan ser du for deg at problemet med ulovlig fildeling faktisk skal løses?
Først kaller du meg ureflektert og bornert. Så vil du at jeg skal løse alle utfordringene underholdningsbransjen står overfor. Interessant.
Det ligger selvfølgelig mye analysearbeid til grunn for å kunne gi et godt svar, hvilket jeg selvfølgelig ikke har gjort. Mine tanker er basert utelukkende på de inntrykk jeg tilegner meg via andre, samt egne behov og ønsker.
Jeg mener underholdningsbransjen er i utakt med sine kunder. Underholdningsbransjen har et produkt kundene virkelig vil ha, enten det er bøker, film, musikk eller liknende. Dette produktet selges imidlertid på en måte som er litt tungvinn i forhold til hva kundene ønsker. Samtidig finnes nøyaktig det samme produktet tilgjengelig helt gratis, men ulovlig, via andre kanaler.
Utfordringen til underholdningsbransjen ligger i å lage en altomfattende, brukervennlig og svært fleksibel tjeneste som dekker alle ønskelige behov, slik kundene vil ha det, ikke slik underholdningsbransjen selv vil ha det. Jeg har allerede skissert et forslag til løsning. Det nærmeste vi har en slik tjeneste er iTunes Music Store, og vi vet jo allerede at det er en svært populær tjeneste som faktisk blir brukt.
Kritikere kan, og vil helt sikkert, trekke frem påstander om at piratkopiering fortsatt vil eksistere, og at det må komme mekanismer, lovverk og andre reguleringer som fysisk forhindrer brukerne fra å forvalte kjøpt innhold slik de selv ønsker. Det vil i så fall være et skritt i feil retning, og en medvirkende faktor til at situasjonen ikke blir bedre.
Kritikere vil helt sikkert også trekke frem egenkonstruerte tall, slik IFPI gjør og som Tor Arne også påpeker, og bruke dem som argumenter for at situasjonen ikke blir bedre. Så lenge det ikke finnes løsninger som er fleksible nok for kundene, vil ikke situasjonen bli bedre. Det vil ta tid å løse et problem og en ukultur som er skapt over et helt tiår. Kanskje er det for sent, jeg håper ikke det, men gjør man ingenting blir heller ikke situasjonen bedre.
Petter skrev:
Jeg syns det er litt rart at simpelt tjuveri er blitt OK bare fordi det er enkelt og risikoen for å bli tatt er liten.
Jøss, er det noen som synes det er OK, altså? Hvem er det?
Til slutt også en stor takk til Tor Arne, Henning og Chris for gode, konstruktive innspill, samt til Martin G. L. for hyggelig tilbakemelding.
-
Hovedproblemet i kronikken i Aftenposten er skribentenes manglende forståelse av aksess og innhold. Aksessleverandører/bredbåndsleverandører/ISPenes inntekter kommer hovedsakelig fra å selge oss tilknytning til Internett (enten det er snakk om trådløse eller trådbundne teknologier).
Ref. debatten angående nettnøytralitet har Post- og teltilsynet laget et prinsippnotat for å klargjøre aksesstilbydernes ansvar overfor forbrukerne.
Nettnøytralitet best kan defineres i form av et antall prinsipper som
beskiver den enkelte Internettilbyders håndtering av trafikken:
1. Internettilbyderen skal gi sluttbrukeren tilgang til en grunnleggende
Internettilknytning (best effort) med rimelig kapasitet til fri disposisjon.
2. Internettilbyderen skal gi klar og tydelig informasjon om Internettilknytningens
kapasitet og kvalitet.
3. Internettilbyderen skal gi sluttbrukeren en Internettilknytning som gir adgang til
– å hente og levere innhold etter eget ønske
– å bruke tjenester og applikasjoner etter eget ønske
– å koble til utstyr og bruke programvare som ikke skader nettverket,
etter eget ønske.
4. Internettilbyderen skal ikke diskriminere mellom individuelle datastrømmer som
benytter den grunnleggende Internettjenesten (best effort).
LenkeIngen utenom politimyndigheten bør kunne uthente trafikkdata, og da kun ved mistanke om lovbrudd. Det er skremmende at musikk- og filmbransjen går i bresjen for en form for selvjustis som undergraver viktige personvernsmessige hensyn.
Når startet man å holde Posten Norge ansvarlig for innholdet i konvolutter og esker som de transporterer?
-
Jeg har oppsummert de to innleggene mine her:
http://www.derhardudenigjen.com/2009/07/myter-om-fildeling.html
- der adresserer jeg også det du er så forbauset over, Martin:
Du hevder altså at folk flest ikke ønsker å gjøre opp for seg, men heller være kjeltringer?
- og det er ikke en påstand fra min side, snarere en konklusjon basert på fakta: Det er fullt mulig å kjøpe den musikken man vil ha i stedet for å laste den ned ulovlig, likevel anslår IFPI at 95 prosent av den nedlastede musikken er illegal. Da er det ganske nærliggende å konkludere at nedlastere som har gode muligheter til å kjøpe musikken de vil ha, men likevel stjeler den, gjør det fordi de ikke _vil_.
Først kaller du meg ureflektert og bornert. Så vil du at jeg skal løse alle utfordringene underholdningsbransjen står overfor. Interessant.
Du fremstår som ureflektert og bornert i ditt første innlegg, men har jo fått god anledning til å utdype og nyansere ditt syn i kommentarene. Jeg forventer heller ikke at du skal løse noe som helst, men når du går så tøft på banen, kan det jo være interessant å se om du har noen bærekraftige tanker rundt emnet. Jeg synes du fremstår som mer reflektert og mindre bornert i dette innlegget, og er glad for det.
-
Ole Irgens skrev:
Det er fullt mulig å kjøpe den musikken man vil ha i stedet for å laste den ned ulovlig, likevel anslår IFPI at 95 prosent av den nedlastede musikken er illegal.
..og da er mitt stalltips at 95 % av den nedlastede musikken (legal og illegal) er musikk som aldri ville blitt kjøpt, og som aldri eller sjelden blir lyttet til, og som bransjen derfor aldri kunne fått betalt for. Den har typisk bare “blitt med” i en kopi eller nedlasting en eller annen gang. Ref. Tor Arnes kommentar om at ingen kan høre på 20.000 låter særlig ofte, og Chris’ kommentar om at produsenten ikke har tapt annet enn den potensielle inntjeningen (som i svært mange tilfeller ikke er der).
Ergo er platebransjens “tapsanslag” ikke noe jeg fester større lit til.
Det gjør det selvsagt ikke riktig å bryte loven. Men når platebransjen bruker disse såkalte “enorme tapene” – beregnet ut fra anslått antall nedlastinger nedlastinger x pris i butikk – til å rettferdiggjøre et overvåkningssamfunn hvor private aktører kan utføre politioppgaver fører det ikke akkurat til at sympatien med dem øker.
-
Hvorfor er det så vanskelig for innholdsprodusentene å fatte at Internett er et globalt marked? På Internett er “snakkisene” globale. Internett og sosiale nettverk har gjort verden mindre. Tips, anbefalinger, synspunkt og brukeropplevelser blir spredt på tvers av landegrensene og skaper en umiddelbar global etterspørsel. Hvorfor skal man da tviholde på regimer med soneinndeling, forskjellige lanseringsdatoer i forskjellige markeder m.m. og annen form for filtrering og markedsmanipulasjon? Ved å tilby innhold til et større mangfold og til en rimeligere pris stimulerer man den globale etterspørselen, betalingsvilligheten og effekten av viral markedsføring på en bedre måte enn i dag. Litt fra mange kan bli mer enn mye fra noen… Dessuten er folk villige til å betale for tilgjengelighet og kvalitet. Differensier produktene uten å skape barrierer for de som allerede betaler (jf. DRM-problematikken).
Forbrukerne er ikke dumme. Hvorfor skal det koste like mye å leie en film via din bredbåndstilbyder eller annen online filmtjeneste (som f.eks SF-Anytime) som det ville kostet å leie en DVD i den lokale kiosken? For det er en dramatisk forskjell i produksjons- og distribusjonskostnadene. (For videobutikken har man: produskjon av DVD, transport, husleie, lønn til butikkansatt m.m.)
Få ned prisene. Gi oss utvalg. Fjern geografiske barrierer. La oss velge (og betale for) kvalitet og format.
Piratene har langt på vei vist bransjen hvordan digital distribusjon kan være og hvilke teknologier som egner seg. Lær, og gjør ting enda bedre. Spotify og Wimp er eksempler på løsninger som prøver å gjøre nettopp dette…
-
Ole skrev:
[...] det er ikke en påstand fra min side, snarere en konklusjon basert på fakta [...]
I så fall imøteser jeg en skikkelig referanse, som ikke levner tvil om troverdigheten til hvordan tallene har oppstått. For, som Anne Siri så korrekt påpeker, er problemstillingen langt mer sammensatt enn hva underholdningsbransjen selv gir inntrykk av. En ting er de egenkonstruerte tallene som kun beskues fra én side, en annen ting er troverdigheten til tallene bransjen selv konstruerer. Det ligger i fildelingsteknologiens natur, og mangelen på tilgang til det fulle og hele tallgrunnlaget, at tallene aldri vil bli riktige.
Anne Siri skrev:
Men når platebransjen bruker disse såkalte “enorme tapene” – beregnet ut fra anslått antall nedlastinger nedlastinger x pris i butikk – til å rettferdiggjøre et overvåkningssamfunn hvor private aktører kan utføre politioppgaver fører det ikke akkurat til at sympatien med dem øker.
Meget godt sagt! Du påpeker også en av hovedårsakene til at jeg engasjerer meg i denne saken. Jeg er ikke her for å forsvare ulovligheter, jeg er her for å forhindre overvåkingssamfunnet underholdningsbransjen etterstreber.
Christian skrev:
Hvorfor skal man da tviholde på regimer med soneinndeling, forskjellige lanseringsdatoer i forskjellige markeder m.m. og annen form for filtrering og markedsmanipulasjon?
Tidligere kommentatorer har forsøkt å forklare — uten å lykkes — hvorfor en slik modell er nødvendig. Selv er jeg helt enig i at geografiske inndelinger hører fortiden til, og at underholdningsbransjen må ta dette inn over seg i sine nye forretningsmodeller.
-
Jeg vil oppfordre alle som interesserer seg i denne debatten å lese Chris Andersons (sjefsredaktør i Wired og mannen bak boken The Long Tail) nyeste bok; FREE – The Future of a Radical Price: The Economics of Abundance and Why Zero Pricing Is Changing the Face of Business.
Kanskje man da vil skjønne noen av prinsippene og psykologien i det som skjer på markedsplassen Internett om dagen… Anbefales.
-
Hei Martin.
Du vet det nok allerede, men altfor mange slurver eller bryr seg ikke: Jeg vil tipse om at megabit per sekund skrives med majuskel m, altså Mbit/s. M = Mega, m = milli. Noen liker å skrive det Mb/s eller Mbps og, men det skal uansett være stor M. Hvorfor slurve med det når man har vært påpasselig med stor bokstav i starten av ny setning og på egennavn og den slags?Ellers takk for interessant kommentar til debatten. Jeg er enig i at Bøhren og Åseruds kommentar ikke er særlig god/sterk, men det ville vært interessant om denne problematikken ble ett av temaene det fokuseres på i valgkampen. (Det virker som noen politikere vegrer seg for denne debatten).
-
Oj. MB/s i kommentaren ovenfor skulle være Mb/s (liten b). Majuskel B tolkes ofte som bytes. Okay, jeg skal ikke dra igang hele denne debatten om skrivemåter, selv om vi risikerer det når innlegget mitt ovenfor inneholder den feilen.
Sorry for spamming i kommentarfeltet. -
Kronikken står i dag på trykk i Aftenposten, side 4 i kulturseksjonen, samt på nett.
Christian skrev:
Jeg vil oppfordre alle som interesserer seg i denne debatten å lese Chris Andersons (sjefsredaktør i Wired og mannen bak boken The Long Tail) nyeste bok; FREE – The Future of a Radical Price: The Economics of Abundance and Why Zero Pricing Is Changing the Face of Business.
FREE er også tilgjengelig på Spotify.
Og så bruker vi kommentarfeltet til å diskutere det aktuelle temaet, ikke mine skrivefeil. De kan heller sendes vi kontaktskjemaet.
-
PLatebransjen skyver musikere foran seg og det er ikke til kunstnernes beste…
“Dagens kunder forventer å kunne kjøpe produktet der de befinner seg for øyeblikket, enten det er på kontoret, hjemme i sofaen eller på hytta via mobiltelefonen. ” Sitatet er fra Martin Bekkelund i Aftenposten 29. juli 2009. Martin Bekkelund har svart på Bøhren og Åserud sitt innlegg i Aftenposten 27. juli 2009 med tittel lukrativt musikkran.
Utsagnet fra Bekkelund er som tatt ut av en multikanalstrategi. Det er nettopp dette en Multikanalstrategi handler om – å gjøre ting tilgjengelig og enkelt.
En utvidet kommentar: http://www.filip.no/blog/?p=33 -
Flott kronikk!
Tror nok noen må hjelpe musikkbransjen med hva “løsninger” innebærer, de er egentlig best på andre ting…
Ludvik
-
En klassiker til glede for nye lesere:
Eirik Solheims How Bob the Millionaire became a piratehttp://eirikso.com/2005/06/06/how-bob-the-millionaire-became-a-pirate/
PS Denne klassikeren er fortsatt relevant; det er fortsatt mange som ikke har innsett poenget.
-
Det er, som alltid, steile motsetninger når folk diskuterer fildeling. Det er i grunn forståelig, siden partene ofte har diametrale motsetninger mot den andre sidens ståsted, og kanskje også fordi partene ikke helt evner å se den andre sidens problemer og ønsker.
Platebransjen (og film- og tv-bransjen) har enkelt sagt lagt alt for mye penger i foreldede systemer. CD og DVD-produksjon og -distribusjon koster penger, mye penger, og fasilitetene for å få gjort dette koster også penger. Dette er penger bransjen som sådann gjerne tenker “hm, om alt blir distribuert digitalt, så er alle disse investeringene forgjeves”.
Bransjen har også et (noe foreldet) profittbehov. Jada, for all del, det koster masse penger å promotere artister. Men seriøst: har noen egentlig fått med seg TV- eller radiospots som promoterer småartister de siste 6 månedene? (Og nå tenker jeg ikke på lokale country-artister på TV-Norge). Neppe. Småartistene promoteres via nettet, og word-of-mouth, både på nett og i RL. For disse artistene er spredning av musikken gjerne det viktigste. At de gjerne vil ha betalt er selvsagt – men ofte så har de ikke verken kunnskap eller mulighet til å sette opp avanserte betalingsløsninger på nett. Kanskje IFPI kunne bidratt med hjelp til slike ting i stedet for å holde på med advokathonorar og rettssaker?
At plate-, film- og TV-bransjen hyler over seg er ikke noe nytt. Mitt argument mot deres oppblåste fantasitall er som oftest det at det meste av det som piratkopieres ville uansett aldri blitt kjøpt! Gjør dette det greit å stjele? Neida, for all del. Men det gir heller ikke bransjen rett til å hyle over seg og blåse opp tall for egen vinnings del.
Se på en av de “store” piratsakene i Norge det siste året – nemlig Max Manus-saken. Filmen har gått sin seiersgang på kinoer over hele landet, selv om den var tilgjengelig på nett omtrent samtidig som den kom ut, i ganske overbevisende kvalitet, har jeg hørt. Max Manus er vel en av de mest innbringende filmene i Norge gjennom tidene (av norsk film), bare forbigått av Flåklypa. Hvordan kan man da påstå at piratkopiering gjør at man taper penger?
Jeg har egentlig lyst til å skrive side opp og side ned om dette, men jeg lurer på om jeg skal gjøre det på min egen blogg – det blir fort litt langt i disse kommentarene.
Til sist vil jeg si at jeg i hovedsak er enig med deg, Martin. Det er i hovedsak bransjens feil at de ikke har fulgt med, og skaper kunstige hindringer og stadig gir seg selv enlendig PR.
-
Takk igjen for alle gode tilbakemeldinger!
Eirik Solheims artikkel om Bob the Millionaire er jo en klassiker. Den bør sees av alle som engasjerer seg i denne saken.
Jeg vil gjerne også takke Anne Siri fordi hun viste meg kronikken i papirutgaven av Aftenposten på mandag. Uten henne ville denne kronikken aldri oppstått.
-
I den pågående debatten om ulovlig fildeling vs. lovlige digitale distribusjonskanaler, synes jeg Digis sak om Platekompaniets singelsalg var en positiv nyhet. Det er med på å vise at mange vil betale for seg så lenge de får brukbare tjenester.
Personlig har jeg i alle fall tatt i bruk lovlige kanaler for både musikk, film, og spill så sant pris og tilgjengelighet tillater det. Jeg håper virkelig Netflix kommer på Xbox også i Norge slik som det har blitt sagt.
-
Mandag denne uken besvarte Bøhren og Åserud min kronikk, under tittelen Ingenting er gratis. I det store og hele gjør Bøhren og Åserud en utmerket jobb, der de understreker mine poenger og trekker mine uttalelser ut av konteksten. Jeg kommer ikke til å skrive noe tilsvar, men nøyer meg heller med denne kommentaren til å kommentere det viktigste.
Bøhren og Åserud skrev:
Nedlasting av musikk. Under overskriften: «Gi oss løsninger!» påstår Martin Bekkelund 29. juli i Aftenposten at vi kommer med flere feilaktigheter om hvordan teleselskaper angivelig tjener millioner på ulovlig nedlasting av musikk. Dette gjentas senere i kronikken, men han tilføyer da. «I en viss grad er det selvfølgelig riktig». Han gir oss faktisk rett i essensen i vår kronikk!
Bøhren og Åserud fremstiller det i sin kronikk som at hovedinntektskilden til bredbåndsleverandørene er relatert til ulovlig nedlasting. Når jeg skriver at det «i en viss grad» er riktig, betyr ikke det at jeg er enig, men at jeg anerkjenner at det er riktig i en marginal grad.
Han påpeker at iTunes Music Store selger mer enn seks milliarder låter på verdensbasis for å illustrere hvor godt dette fungerer. Men det blir dessverre et lite antall lovlige kjøp når vi vet at bare i Norge lastes det ned over én milliard verker ulovlig i året! Regn litt på det. Allerede i 2006 var det 200000 unike norske nettadresser som besøkte Pirate Bay.
Dette argumentet hører man ofte, og det er lett å se på det som et argument for å pålegge bredbåndsleverandørene et ansvar, f.eks. ved overvåking eller avgifter. Imidlertid er jeg mer opptatt av at antallet ulovlige nedlastinger kunne vært langt lavere, dersom underholdningsbransjen selv hadde bidratt med annet enn advokater og trusselbrev. Jeg etterlyser gode løsninger, og de er fortsatt fraværende.
I tillegg er det vesentlig å huske at ikke alle vil være kunder heller. Det vil alltid være noen som ikke vil gjøre opp for seg. I stedet for å fokusere på gruppen som ikke vil gjøre opp for seg, bør underholdningsbransjen i stedet fokusere på de som faktisk vil være lovlydige. Det fokuset har uteblitt i mer enn ti år.
Bekkelunds problem er at han tror det er en menneskerett å skaffe seg det han vil ha om det er lovlig tilgjengelig eller ikke. Han bør snarest forstå at det ikke er slik at det som ikke kan kjøpes, kan stjeles.
Jeg tror på ingen måte at det er en menneskerett å skaffe seg det man vil ha om det er lovlig tilgjengelig eller ikke. Det er overraskende hvordan Bøhren og Åserud klarer å trekke en slik konklusjon ut av min kronikk, og jeg velger å se på det som en retorisk panikkhandling, populært kalt hersketeknikk.
Til slutt bruker han eksemplet om vannflasken når han skal illustrere om hvordan det er mulig å konkurrere med noe som er gratis. Vel, i Norge betaler vi faktisk for vannet gjennom kommunale avgifter. Ingenting er gratis. Vet ikke Bekkelund det?
Bøhren og Åserud bør ta seg en tur ut i naturen. Der renner vannet fritt og hvem som helst kan forsyne seg av det.
-
Kommer kanskje litt seint inn i denne debatten, men jeg fikk et innlegg på trykk i klassekampen som svar på Gyldendal sin info-sjef, Buset, på mange av de problemstillingene. Knekker inn innlegget under her (burde kanskje vært i egen link, men gjør det enkelt) :
Tenk deg at du kunne lastet ned meieriprodukter rett fra meieriet eller brød rett fra bakeren via Internett. Hva om all verdens dagligvarer var tilgjengelig rett fra produsenten og hjem til deg i løpet av et sekund. Du slapp å betale for fordyrende mellomledd i distribusjon og transport. Hva om du hadde en web-side som i tillegg hadde samlet alle disse varene slik at det ble enkelt å finne frem. Hvilken FANTASTISK tjeneste hadde ikke det vært? Denne tjenesten finnes for musikk. Den er lovlig og heter Spotify.
Nok en gang leser jeg et innlegg om ”gratistjenestene” og nettpiratene som gjør det umulig å drive med kultur på kommersielt grunnlag. Denne gang fra informasjonssjef i Gyldendal Norsk Forlag, Bjarne Buset. Det er en evigvarende debatt om pris i kroner og øre, men det som tilsynelatende aldri blir nevnt, er prisen brukerne betaler i form av tilgjengelighet. Det handler ikke nødvendigvis om penger når man laster ned fra Internett. Jeg bruker ikke Spotify fordi det er gratis, men fordi det er enkelt!
Buset antyder retorisk at Venstre vil la småbedrifter, som er en av fire hovedsaker i partiprogrammet, klare seg som best de kan i kampen mot gratisløsningene. Et underlig utspill fra informasjonssjefen i Gyldendal. Har stordistributøren plutselig begynt å tale små kulturdistributørers sak, eller er det et utsagn for egen vinning?
Et tilbakevendende eksempel innen innovasjonsforskning er historien om datalagringsmedium. Hullkort (punchcards) ble til magnet-tape. Magnet-tape ble til cd som igjen ble til DVD. I alle år har distributøren vært et sentralt ledd av salgskjeden for musikk og film. Om man selger Videokassetter, CDer, DVDer eller Blue Ray disker er man avhengig av et fysisk distribusjonsledd. På denne måten har store distributører opparbeidet seg en sterk plass i markedet over tid. Vi som forbrukere har blitt pent nødt til å kjøpe en CD til 169kr i platebutikken selv om det bare var én låt vi egentlig var ute etter. Det koster ca 5kr å produsere en tom CD-plate så det er det ikke vanskelig å resonere seg frem til at fortjenesten ved masseproduksjon av ei musikkplateplate er enorm og dertil ble markedsføringen av få artister desto større. Desto verre var det for små produsenter der mesteparten av overskuddet forsvant i selve skapelsesprosessen. Det som har gjort dagens overgang fra CD/DVD til serverlagring så unik, er at fysiske distribusjonsnett har mistet sin makt. Vi som forbrukere kan hoppe bukk over fordyrende mellomledd. Som artist er det nå mulig å selge musikken i enkeltopplag til hele verden uten at det koster ei krone i transport. Digitale distributører har ikke utgifter forbundet med salg av musikk. All risiko ved distribusjon er med andre ord forsvunnet. Derfor er det heller ikke lenger riktig at vi som forbrukere skal betale samme pris som tidligere.
At dagens store kulturdistributører, som Gyldendal, prøver å motsette seg dette ved å spre frykt fremfor fakta er helt naturlig, men dessverre til liten nytte er jeg redd. Venstre er på ingen måte for piratkopiering, men partiet er fremtidsrettet ved å ønske nye salgsmetoder velkommen. En blanding av nye forretningsmodeller og ny teknologi gjør det mulig for nettopp for små produsenter å distribuere kultur til alle verdenshjørner uten å være avhengig av store tungrodde distribusjonsnett. Ved å fremme overvåkning av fildelere fremfor nye forretningsmodeller og ny teknologi, gjør man intet annet enn å bevare stordistributørenes monopol. Venstre støtter småbedriftene ved å gi dem en sjanse til å operere på verdensmarkedet fremfor lokalmarkedet. Men at det er en konkurranse, det må også bedriftene ta inn over seg.
Det handler med andre ord ikke om gratis Vs ikke gratis. Selv har jeg sneket på t-banen i Oslo fordi jeg ikke hadde cash og fordi ”kortautomatene” har vært under testing i lang tid. Ideelt sett burde jeg ikke sneket, men når godt moden teknologi ikke blir brukt i forhold til tilbudet jeg forventer, da reagerer jeg. Når ønsket om å presse gjennom endring er større enn følelsen av rent tyveri, da sniker jeg på T-banen. Samtidig har jeg lastet ned ”Trafikanten” applikasjonen til min iPhone. Det var gratis, men jeg hadde gledelig betalt 20kr for en så god tjeneste.
-
Takk for bra innspill i debatten, Halvor. Jeg skrev selv et tilsvar til Buset, men sendte det aldri til trykk på døde trær.
-
hehe, kommer nok ikke til å kjøpe eiendeler i Gyldendal eller Norske skog om dagen. Deres “snu-seg-rundt” evne kan sammenliknes med en bil i verdens lengste enveiskjørte tunnell.
Keep up the good work!
Har du synspunkter? Legg igjen en kommentar!
RSS og trackback
Med RSS kan du abonnere på nye kommentarer som postes til denne artikkelen.
Du kan legge igjen et trackback fra ditt eget nettsted ved å benytte trackback-adressen til denne artikkelen. Eventuelle tracback ser du under.
-
[...] Inkompetente komponister [...]
Flere artikler
- Facebook på børs
- Lightroom og metadata
- Holder de ord
- The Greatest Bits 3
- Røde kjemper
- Fremdrift
- Skydebatten
- Supertankere og robåter
- IT-realitetsorientering
- Altinn-skandalen
Enda flere artikler? Besøk arkivet.
Bekkelund.net er en blogg av Martin Bekkelund, hvor han lufter sine tanker om IT og IT-politikk. Martin arbeider til daglig som seniorrådgiver, foredragsholder og skribent i IT-bransjen, hvor han veileder bedrifter og organisasjoner i strategisk bruk av IT. Les mer...
© 1995-2012 Martin Bekkelund
Opphavsrett • RSS • Kontakt
Kjetil M. Bergem
27. juli 2009 14.57
Kunne ikke vært mer enig. Noen planer om å publisere dine tanker som kronikk i Aftenposten, slik at Bøhren og Åserud kan få et godt tilsvar?
Har en følelse de gutta ikke er ivrige leser av teknologi-blogger på nettet…