Martin Bekkelund

Spotify har akkurat sluppet sin iPhone-klient. Det krever et Premium-abonnement på Spotify til 99,- kroner måneden. I samme anledning hevder jeg at 99,- kroner måneden for Spotify Premium er for dyrt til at jeg vil benytte meg av tilbudet.

99,- kroner i måneden er latterlig billig med tanke på mengden musikk man har tilgang til. Imidlertid er det manglende funksjonalitet i klienten som ikke gjør det verdt pengene.

Spotify gir deg anledning til å søke frem sanger, album og artister, og lagre dem i spillelister. Det er foreløpig ikke mulig å kategorisere spillelister i hierarkier, slik petimeter som meg foretrekker. Mangelen på et brukervennlig, avansert søk er også utslagsgivende, selv om det finnes muligheter. Det er altså manglene som ikke gjør det verdt 99,- kroner måneden for et Premium-abonnement på Spotify.

Den dagen Spotify gir meg muligheten til å lage kategorier med hierarkiske spillelister, samt muligheten til å søke internt i eget hierarki, er dagen jeg handler et Premium-abonnement.

Nylig ble jeg Flexus-bruker. Mangt har vært skrevet, sagt og ment om Flexus, men den delen av diskusjonen skal jeg la ligge.

Flexus er en elektronisk billett hvor jeg kan fylle på en eller flere billetter på kortet, for eksempel månedskort og enkeltreiser. Fordelene er åpenbare, at jeg kun trenger å forholde meg til ett kort, at jeg kan handle billetter på nett, at jeg sparer miljøet for enda litt papir og at det hele potensielt sett blir litt enklere å reise kollektivt.

Det jeg derimot har betenkeligheter med, er hvordan NSB og Ruter ønsker at jeg før hver eneste reise skal registrere reisen i en automat. Hensikten er at NSB og Ruter skal kunne tilby meg et produkt som er best mulig i forhold til mitt bruksmønster. Registrering er heldigvis frivillig, hvis ikke hadde jeg ikke blitt Flexus-bruker.

Det foreligger nemlig ingen opplysninger verken hos NSB, Ruter eller på Flexus.no om hvilke opplysninger som lagres ved registrering, hvor lenge de blir lagret, hvem som har tilgang til de eller hvordan de konkret skal brukes. Selv om man i følge personvernloven har rett til innsyn i egne data, er denne informasjonen ikke tilgjengelig på respektive nettsteder.

NRK Østlandssendingen varslet i februar at Datatilsynet vil ha full gjennomgang av Flexus og lagring av data. 7. juni forelå den foreløpige kontrollrapporten fra Datatilsynet. Rapporten påpeker blant annet de forhold jeg selv anser som kritikkverdige:

• Virksomheten må gi informasjon til den registrerte om de forhold som er omtalt i personopplysningsloven § 19. Det vises til rapportens punkt 5.2.
• Tilgangen til kundenes personopplysninger for egne ansatte og de aktuelle databehandleres ansatte, må begrenses til det som er nødvendig for å utføre de pålagte oppgaver, jf. personopplysningsloven § 13, jf. personopplysningsforskriften § 2-11. Det vises til rapportens 5.6.
• Opplysninger om den initierende validering må slettes senest tretti dager etter at billettens gyldighetsperiode har løpt ut, jf. personopplysningsloven § 28. Det vises til rapportens punkt 5.8.2.
• Opplysninger om de reisendes etterfølgende valideringer, som allerede er registrert og lagret på bakgrunn av utilstrekkelig rettslig grunnlag, må slettes, jf. personopplysningsloven § 27, jf. § 11. Det vises til rapportens punkt 5.8.3.

Foreløpig foreligger det, så vidt meg bekjent, ingen respons fra Ruter eller NSB. Det foreligger heller ingen informasjon til kundene på Ruter og NSBs nettsider relatert til Flexus og personvern. Inntil denne informasjonen er tilgjengelig, vil jeg forbeholde meg retten til å ikke registrere hver reise jeg foretar. Jeg oppfordrer alle andre Flexus-brukere til det samme.

Før ferien ble jeg oppringt av Nokia. De ville gi meg deres nye flaggskip, N97, i håp om at jeg ville skrive noen ord om den. Siden jeg elsker duppeditter, lot jeg meg ikke be to ganger. Min forutsetning var, som den alltid er, full frihet til å skrive akkurat det jeg synes om produktet.

Det er omlag to år siden jeg benyttet en Nokia sist. Frem til da benyttet jeg Nokia i 10 år. Jeg var derfor noe spent på å se om de nå har klart å kvitte seg med Nokia-syken de siste telefonene jeg benyttet led av. Nokia-syken kan best beskrives som telefoner som for lengst kunne trengt en overhaling både hva gjelder brukervennlighet, ytelse og feil.

Har Nokia med N97 klart å kurere Nokia-syken?

Sammenlikningsgrunnlaget

Ideelt sett bør man vurdere et produkt på individuelt grunnlag, uten å sammenlikne det med alternativer. Imidlertid faller det seg svært naturlig å sammenlikne med det man allerede benytter, for å se hvorvidt man tar et skritt frem eller tilbake.

Selv har jeg vært svært fornøyd iPhone-bruker i to år. Vil N97 være en modell som kan friste meg tilbake til Nokia på permanent basis?

I esken

Esken er grå-sort og pent utformet, men alt for stor. Nokia kunne fint spart miljøet for noen ekstra tonn CO₂ ved å gjøre esken mindre. Under halvparten ville vært tilstrekkelig, hvilket ville spart plass under distribusjon, samt reduserte produksjonsutslipp.

I esken finner man — i tillegg til telefonen — alt av kabler og nødvendig programvare for å benytte telefonen.

Touch and Feel

Det aller første jeg tenker i det jeg pakker N97 ut av esken, er plastikk. Plastikk i seg selv er ikke et problem, men telefonen kunne med fordel fremstått som mer robust. Den virker rett og slett skikkelig billig, noe som tar seg dårlig ut for et flaggskip.

Designet på N97 er tiltalende og man blir lett fristet til å tro at de har latt seg inspirere av iPhone, med den store skjermen og minimalt med knapper.

I motsetning til Apple, har Nokia valgt å utstyre N97 med et fysisk tastatur, og ikke bare et skjermbasert tastatur som man finner på iPhone. Tastaturet kommer til syne når man vipper på telefonen, som vist på bildet øverst. Til tross for at det er et fysisk QWERTY-tastatur klarer jeg ikke helt å bli venner med det. Mellomromstasten sitter ikke i midten, og man må benytte en shift-liknende funksjon for særnorske tegn. I hvert fall på modellen jeg fikk.

I tillegg har Nokia falt for fristelsen av å trykke masse sære betegnelser på telefonen, slik som 32GB, AF 5MP Carl Zeiss, nHD 3,5″, A-GPS, WLAN, 3G HSDPA, USB 2.0 og FM RDS. Sikkert sexy for nerdene, men for oss med utpreget designfetisj taler det meg midt imot.

Vekt og størrelse

Med sine 150 gram skjemmer vekten ingen. Det er nesten så jeg er fristet til å si at den kunne veid mer, for å veie opp for den plastikkaktige baksiden, men hei, vekt er vekt. Størrelsen er også helt overkommelig, men den er litt i tykkeste laget.

Spesifikasjoner

Nokia N97 er fullspekket med det siste av teknologi. Derfor er det synd at teknologien kamufleres bak et kjedelig, tregt og lite brukervennlig brukergrensesnitt, for telefonens spesifikasjoner har alt som skal til for å gjøre dette til en killer-telefon.

Den fulle listen over spesifikasjoner finner du hos Nokia. Allikevel vil jeg trekke frem følgende:

Brukergrensesnitt

Det finnes like mange meninger om brukergrensesnitt som det finnes brukere. Selv er jeg imidlertid overbevist om at brukergrensesnittet er langt fra optimalt. Det er tregt og langt fra gjennomført og konsistent. Det tar seg for eksempel lite bra ut at man tidvis ser deler av hovedmenyen eller skrivebordet når man befinner seg inne i programmer.

I tillegg mangler brukergrensesnittet rett og slett logikk. Mange steder er funksjoner gjemt bak intetsigende menyvalg som gjør at brukeren må prøve seg frem i stedet for å kunne stole på intuisjonen. Jeg synes rett og slett at brukergrensesnittet er rotete og uoversiktlig, og gjør at jeg faktisk ikke har lyst til å bruke telefonen. Faktisk var det såpass ille at jeg ikke gadd bruke tid på å finne forskjellig programvare som kunne dekke de samme behovene som jeg hadde på iPhone, men heller konsentrerte meg om de som fulgte med telefonen.

Ytelse

Nokia N97 har dugelig med minne og prosessorkraft. Når den virker treg mistenker jeg derfor at operativsystemet kunne trengt en kraftig overhaling. Ny funksjonalitet er aldri gøy når det går på bekostning av ytelse og ender med irritasjon.

Konklusjon

Fordeler

• Tekniske spesifikasjoner
• Vekt
• Design

Ulemper

• Dårlig brukergrensesnitt
• Treg
• Plastikkfølelse

Spørsmålet er, vil jeg bytte min iPhone 3G med Nokia N97 på permanent basis? Svaret er klart nei. Med et brukergrensesnitt som fortsatt lukter 90-tall, hjelper det lite med mye programvare og gode spesifikasjoner på selve telefonen. Jeg har sagt det før, og jeg mener fortsatt at iPhone er det mest revolusjonerende som har skjedd siden mobiltelefonens fødsel. Den er vesentlig enklere å bruke, og når arbeidsdagen skal gjennomføres, er det brukervennlighet, ytelse og enkelhet som gjør at jeg trives best med iPhone.

I løpet av testperioden kjøpte to venner av meg Nokia N97. De hadde frem til da vært iPhone-brukere, men etter en uke med N97 gikk de tilbake til iPhone. Det gir meg noen indikasjoner på at de har kommet til samme konklusjon som meg.

La det likevel være sagt at Nokia N97 er et prakteksemplar av en telefon. Derimot må du selv finne ut for din egen del hvorvidt det er en telefon du kan leve med i hverdagen.