Martin Bekkelund

Her i Oslo skal vi snart i gang med kildesortering. Jeg lurer av og til på hvorfor. I følge Klimaklubben slipper jeg ut snaut 5000 tonn CO₂ hvert år. Er jeg flink til å kildesortere reduserer jeg mine utslipp med noen hundre kilo i året. Kilo. Ikke tonn.

Når jeg samtidig leser at industrien slipper ut 15 millioner tonn årlig skal jeg ærlig innrømme at motivasjonen henger i en tråd tynnere enn sveisen til Kåre Willoch.

5 tusen tonn. 15 millioner tonn.

Fortsatt står jeg ved de overfylte resirkuleringskontainerne og stapper ned dritten min med makt. Fortsatt tenker jeg de samme tankene om at mitt personlige engasjement blir som å pisse i havet, men jeg forsøker å holde motivasjonen oppe ved å tenke positive tanker om at alle må gjøre litt.

Den siste tiden har jeg allikevel tenkt at det ikke kan fortsette slik. Vi kjører ikke nevneverdig mindre bil enn tidligere, vi handler ikke nevneverdig mindre forbruksvarer enn tidligere og vi gir stort sett faen med å iverksette de store tiltakene. De som nytter.

Jeg har mange ganger tenkt tanken om at miljøvern må innebære radikale endringer. Dette er for så vidt ingen oppsiktsvekkende nyhet, men jeg er altså overbevist om at det må skje. Hva hjelper det om jeg kildesorterer litt ekstra, går til butikken, kjører bittelitt mindre, plukker sopp i skogen og er ellers snill, naiv gutt?

Sett opp bensinprisen til 30,- kroner literen. Forby mer enn to private rundturer med fly i året. Forby all privat bruk av bil i helgene. Øk momsen på forbruksvarer definert som luksus.

Nå tror du sikkert at jeg er en naiv nisse som kun foreslår tiltak uten å foreslå alternativer. Jeg beklager, men uansett hvor anti-sosialistisk jeg er, må jeg medgi at det ikke finnes et alternativ for alle tiltak. Enkelte elementer i samfunnet forurenser så mye at det for øyeblikket ikke finnes et miljøvennlig alternativ. Derfor må vi kvitte oss med de. For enkelte blir det vanskelig, men det får stå sin prøve.

Jeg er ikke psykolog og kan fint lite om korrekte måter å håndtere stress og ubehagelige situasjoner på. Imidlertid har arbeidslivet gitt meg min dose for resten av livet, hvilket igjen har gitt meg verdifulle erfaringer som jeg gjerne deler med deg.

Hva er stress?

For meg kommer stress i mange former. Det kan være mange arbeidsoppgaver, at jeg er sent ute til en avtale, har dårlig tid til å rekke et fly, ikke har nok tid til en deadline, eller rett og slett ubehagelige situasjoner eller rastløshet. I alle tilfeller er stress en individuell greie og ingen kan gi deg et svar på når du blir stresset eller ei, langt mindre et svar på hvordan du skal forholde deg i situasjoner som stresser deg.

Stress for meg er en følelse av fysisk og psykisk ubehag. Det fysiske spenner fra vondt i hodet via rastløshet og søvnløshet til vondt i magen, mens det psykiske i stor grad relaterer seg til manglende evne til å tenke strukturert og rasjonelt. For meg finnes det både kortvarig og langvarig stress.

Hva stresser deg?

Før du kan starte med å bekjempe stress, må du være klar over hva som stresser deg. Du må altså ha vært stresset og kjent på ubehaget, før du kan gjøre noe med det. Har du hatt en tøff dag? Spør deg selv om hvorfor, det kan gi det svaret på hva som stresser deg. Det samme kan humørsvingninger gjøre. Er du nedenfor, grinete, lei eller deprimert? Svaret kan vise deg veien ut av situasjonen. Verre er det imidlertid hvis du ikke finner et svar, slik jeg av og til opplever.

Selv blir jeg stresset av flere ting:

• Er sent ute til en avtale
• Er sent ute til et fly/tog/buss
• For liten tid til deadline
• Ubehagelige situasjoner
• Manglende oversikt over oppgaver

For din egen del anbefaler jeg at du skriver ned alle situasjoner som stresser deg. Det vil gi deg mentale knagger å henge videre stressmestring på. Spesielt situasjonene hvor du ikke finner et klart svar på hvorfor du blir stresset bør du skrive ned.

Hva fungerer for deg?

Straks du har skrevet ned alle situasjonene som stresser deg, vil det være enklere å forholde seg til dem. I alle tilfeller handler det om mental bevisstgjøring og at man er klar over at nå befinner jeg meg i en stressende situasjon. Løsningen på mine punkter vil være som følger:

• Er sent ute til en avtale: Jeg er på vei og kan ikke komme raskere enn jeg gjør.
• Er sent ute til et fly/tog/buss: Jeg er på vei og kan ikke komme raskere enn jeg gjør.
• For liten tid til deadline: Hold fokus på oppgaven, eventuelt deleger oppgaver til andre. Gi beskjed i god tid om deadline ikke overholdes.
• Ubehagelige situasjoner: Om mulig, forlat situasjonen. Hvis ikke, gi klar beskjed om at situasjonen er uholdbar og hva som må gjøres.
• Manglende oversikt over oppgaver: Kartlegge alle oppgaver og prioritere dem, gjerne etter GTD-metoden, men ikke slavisk. Dette er en av mine viktigste stressforebyggere.
• Er rastløs: Er rastløsheten rasjonelt begrunnet? Som regel ikke.

Gjør noe med det

De aller fleste årsakene til stress er det mulig å gjøre noe med, men ikke alle. Ikke uvanlig er stress relatert til jobb, og selv om stress også forekommer i privatlivet, bør du arbeide aktivt for å kvitte deg med årsakene til dem.

Årsakene i det private er oftere vanskeligere å kvitte seg med enn de jobbrelaterte. En jobb kan du gå fra når dagen er endt, eventuelt kan du bytte jobb. Private stressfaktorer kan du imidlertid ikke gå fra like enkelt. Privat er jeg sjelden stresset, men jeg merker at de gangene jeg er det, går det mer inn på meg fordi det angår meg personlig, og ikke en rolle jeg har på jobben. Nøkkelen til å håndtere stress privat er for min del grei nok planlegging av hverdagen, samt å ikke ta på meg for mange oppgaver eller verv.

På jobben skal du forvente at din arbeidsgiver har et profesjonelt forhold til arbeidsoppgaver, fordeling av oppgaver og håndtering av vanskelige situasjoner. Er du, eller kjenner du noen som er i en vanskelig arbeidssituasjon, skal du forvente at du skal kunne ta opp dette med arbeidsgiver, og at problemet løses. Hvis ikke skal du bytte jobb. Stort gjennomtrekk av mennesker i en organisasjon kan være et signal på at arbeidsmiljøet ikke er optimalt.

Finn ditt pustehull

Ta deg fri! Og når du har fri, gjør noe helt annet enn de situasjonene hvor du blir stresset. Min beste kilde til inspirasjon er naturen, enten det er utenfor min egen dør eller på fjellet. I godt selskap i naturen tenker jeg på alt annet enn stressende situasjoner, og tar lett og ledig fatt på nye arbeidsoppgaver når jeg er tilbake.

Dette er mine tanker og måter å håndtere stress på. For alt jeg vet er de direkte ukorrekte, men de fungerer for meg. Har du noen fine tips og erfaringer, del de gjerne i en kommentar.

Jeg har i flere år, gjennom flere valg, befunnet meg et sted mellom Høyre og Venstre i det politiske landskap. I dag meldte jeg meg — av flere årsaker — inn som medlem i Venstre.

Skal du bli politiker, Martin?

Nei, slett ikke! Jeg har alltid vært politisk engasjert, men jeg verken liker eller behersker det politiske spill, ei heller har jeg tilstrekkelig kompetanse og oversikt over det politiske landskap til at jeg kan bli politiker. Jeg er oppriktig engasjert i enkeltsaker, og har ved flere anledninger gitt råd til forskjellige politikere og politiske partier, og vil heller bruke min kompetanse til å påvirke og rådgi politikerne.

Hvorfor Venstre?

For mange handler politiske valg om å velge det partiet som best sammenfaller med egne preferanser. Det gjør det selvsagt også for meg. Imidlertid har jeg med tiden lært at politiske valg bør handle om hvordan samfunnet ideelt sett bør se ut, ikke hvordan jeg på en lite solidarisk og egoistisk måte kan få mest mulig ut av samfunnet. For meg er Venstre det partiet som på best mulig måte forener pragmatisk næringspolitikk med ideell miljøpolitikk.

Jeg velger Venstre fordi jeg mener Venstre fører den mest helhetlige politikken av de norske partiene. Venstre evner å se helhet og koblinger mellom politiske områder, i stedet for å snakke om enkeltområder individuelt. Spesielt begeistret er jeg for Venstres miljø-, nærings-, kunnskaps- og IT-politikk. De tre første fordi denne koblingen vil være svært sentral i fremtidens kunnskaps-Norge, det siste fordi IT er mitt fagområde. Slik jeg ser det er Venstre det partiet som fører den beste IT-politikken, som også oppfyller mine ønsker til fremtidens personvern.

Venstre gjorde denne uken et begredelig dårlig valg. Selv deltok jeg på valgvake med Venstre, og selv om resultatet var dårlig var det svært hyggelig. At Venstre havnet under sperregrensen og de rød-grønne fortsatt blir sittende i regjering, var to utløsende faktorer som førte til at jeg meldte meg inn. Jeg er heller ikke alene om dette.

Høres Venstre ut som noe for deg? Meld deg inn, du også! Og skulle du melde deg inn som følger av å ha lest denne artikkelen kan du jo føre opp mitt navn i feltet «vervet av».

Ønsker du å følge Venstre videre, er de representert på både Twitter og YouTube. I tillegg bør du kikke på liberal.no, et sosialt nettsted for diskusjon.