Om Martin
Martin liker
Digitalt husdyrhold
mandag 19. oktober 2009 • 4 kommentarer
Litt om husdyr
En tradisjonell, norsk sauebonde slipper dyrene på beite en gang på vårparten, for så å plukke de opp igjen når høsten kommer. Hva som skjer i mellomtiden er det få som vet, men når kun halvparten av dyrene returnerer fra beitet, er det garantert at bonden skylder på rovdyra. Videre er det helt sikkert at bonden vil klage sin nød overfor staten, og krever innstramming i rovdyrpolitikken. For alle andre enn sauebøndene er det altså innlysende at med litt bedre tilsyn ville situasjonen vært en helt annen.
Litt om digitale husdyr
Forrige uke kom «nyheten» om at Store norske leksikon (SNL) legger ned driften ved nyttår, dersom det ikke kommer statlige tilskudd.
Likheten mellom en sauebonde, Kunnskapsforlaget og Bokklubben, som står bak SNL, er påfallende. Man har et godt produkt som det er i alles interesse å ta best mulig vare på. Imidlertid slipper man det ut på beite, i håp om at det klarer seg selv, med minimal innblanding fra eieren.
Hva gikk galt?
Det finnes mange årsaker til at SNL har feilet. Sist ut er Øyvind Solstads betraktninger borte hos NRKbeta, som oppsummerer det hele på en utmerket måte.
Problemet, slik jeg ser det, er at SNL er underdog i informasjonsmarkedet. Informasjonen finnes andre steder, er enklere tilgjengelig, ofte bedre og mer utdypende enn hva man finner hos SNL. Som underdog har man en stor markedsføringsjobb å gjøre, og det er her SNL har feilet.
Hva kan gjøres for å redde SNL?
For å bygge en vellykket nettjeneste i 2009, må man markedsføre seg via de kanalene nettet tilbyr. Hadde Kunnskapsforlaget hatt en strategi for lønnsom drift av SNL, ville de avsatt minst et årsverk, helst flere, til å markedsføre SNL på nettet, for eksempel via Twitter, Facebook, LinkedIn, Flickr, YouTube og andre nettbaserte markedsføringskanaler. Rett skal være rett, jeg vet faktisk ikke om det har blitt gjort, men ettersom jeg ikke har lagt merke til det, tør jeg uansett påstå at de har feilet kraftig.
Fremtiden er ikke mørk for SNL. Det finnes flere alternativer for lønnsom drift. Personlig er jeg sterk motstander av å hive offentlige penger etter SNL, så jeg foreslår at SNL heller tar fatt i saken selv. Her er mine tips til Kunnskapsforlaget for SNL:
Kom deg på nett
Opprett konto hos Twitter, Facebook, LinkedIn, Flickr, YouTube og andre nettbaserte markedsføringskanaler som måtte være passende. Ta dem i bruk en etter en og forstå verdien og kraften som ligger i disse verktøyene.
Start en blogg
En blogg er den viktigste kommunikasjonskanalen man kan ha mot sine brukere. NRK er et særdeles vellykket eksempel på hvordan de med NRKbeta skaper dialog med sine brukere. NRK synser om det meste og ber om tilbakemeldinger på tiltak og fremtidige distribusjonsformer. På denne måten får man brukernes tilbakemeldinger om hvordan de ønsker innholdet.
Lytt til kritikken
Blant alle tilbakemeldingene vil det også komme kritikk, både konstruktiv og unyansert. I alle tilfeller er det viktig at man leser, lytter til, lærer av kritikken og gir tilbakemelding til den som har fremsatt den. Man trenger ikke være enig i kritikken, men det er viktig at man forholder seg til den og takker den som har fremsatt den. Jeg har tidligere skrevet en kjapp veileder i håndtering av kritikk.
Gjør endringer
Via de nettbaserte kanalene vil SNL få tilbakemeldinger fra sine brukere. Det er en kritisk suksessfaktor at man klarer å omsette alle tilbakemeldingene i konkrete endringer på SNL.no.
Hva ville du gjort, Martin?
Hvis ikke Kunnskapsforlaget og Bokklubben er villige til å legge ned nødvendig innsats som beskrevet over, bør de donere alt innholdet til Wikipedia. Da kommer det i det minste til nytte, i stedet for å dø en sakte død på SNL.no.
4 kommentarer
-
Ikke enig. Besøk til faktasamlinger som nettleksika er søkemotordrevet, ikke drevet av sosiale medier. Engelsk Wikipedias høye PageRank smitter over på bokmålsutgaven. Selv om den faglige (gjennomsnittlige) artikkelkvaliteten på SNL er bedre enn norsk Wikiepdia, stikker wikipedia av med brorparten av besøket fordi brukervennligheten og søkemtoroptimeringen er vesentlig bedre.
-
Jeg må innrømme at jeg trekker på smilebåndet av analogien med sauebonden, Hallstein. Men jeg tror ikke vi skal bruke det poenget for noe mer enn akkurat dét, nettopp en morsom metafor som skaper et bilde av Martins gode poenger.
@Harald: Jeg er litt uenig med deg. Som jeg skriver i mitt forsøk på en forenklet forklaring på søkemotoroptimalisering, mener jeg at den største verdien i en SEO-jobb er den du gjør med linkbygging. Martin er inne på noe i forhold til å utnytte sosiale medier for å spre det gode budskap, som igjen vil høste positive synergier i søkemotorene.
Et annet poeng er at Wikipedia neppe har bygget sin suksess basert på SEO, men på innhold. Godt, troverdig og interessant innhold har medført mange innkommende linker og gode plasseringer i søkemotorene. Ikke vice versa.
@Martin: konkret og godt innlegg
-
Hallstein skrev:
Bra artikkel Martin i forhold til Kunnskapsforlaget, man Sau og Sauebønder har du ikke greie på, bildet er nok mer nyansert enn slik du fremstiller det.
Takk for det, Hallstein! Men jeg har nok mer greie på sau, sauebønder og rovdyrpolitikk enn det jeg gir uttrykk for her. Som Jørgen påpeker ligger det i overforenkling.
Uansett, det er ikke det som er poenget.
Ellers synes jeg Jørgen også oppsummerer poenget med representasjon på sosiale medier på en fin måte.
Har du synspunkter? Legg igjen en kommentar!
RSS og trackback
Med RSS kan du abonnere på nye kommentarer som postes til denne artikkelen.
Du kan legge igjen et trackback fra ditt eget nettsted ved å benytte trackback-adressen til denne artikkelen. Eventuelle tracback ser du under.
Flere artikler
- Windows XP
- Falsk trygghet
- Hvilket firma dominerer IT-bransjen om tre år?
- Insentiver
- England
- Fra fysisk til digitalt
- IT-skepsis
- Smørmangel
- Carl I. krise
- Debattkastrering
Enda flere artikler? Besøk arkivet.
Bekkelund.net er en blogg av Martin Bekkelund, hvor han lufter sine tanker om IT og IT-politikk. Martin arbeider til daglig som seniorrådgiver, foredragsholder og skribent i IT-bransjen, hvor han veileder bedrifter og organisasjoner i strategisk bruk av IT. Les mer...
© 1995-2012 Martin Bekkelund
Opphavsrett • RSS • Kontakt
Hallstein Søvik
19. oktober 2009 20.28
Bra artikkel Martin i forhold til Kunnskapsforlaget, man Sau og Sauebønder har du ikke greie på, bildet er nok mer nyansert enn slik du fremstiller det.
Hvert år dør om lag 130 000 sauer på beite. Av disse dør om lag 100 000 hvert år av årsaker som sykdom, parasitter som fluemark, ulykker, giftige planter og andre årsaker. Disse dødsårsakene kan føre til lidelser for hvert dyr over lengre tid før døden inntreffer. Staten yter erstatning for sau og tamrein drept av jerv, ulv, bjørn, gaupe og kongeørn. Om lag 30 000 sauer har årlig blitt erstattet som drept av store rovdyr og kongeørn.
Du kan lese deg opp på Natur og Ungdom sine hjemmesider
http://www.nu.no/oss/arrangement/spatak/ga_beitetilsyn/