Om Martin
Martin liker
Hvem der?
26.10.09 • 9 kommentarer
Martin Bekkelund
Martin Bekkelund er mitt navn.
Det er meg, det; Martin Bekkelund.
Gjennom de siste par årene har ikke bare Martin Bekkelund vært meg som person, men også en merkevare jeg selv har skapt gjennom denne bloggen, jobb og personlig engasjement i saker jeg oppriktig tror på og arbeider for.
Via jobb, forskjellige medier og presse kommer nå forespørsler om foredrag, deltakelse i paneldebatter, ønsker om uttalelser og andre henvendelser som resulterer i offentlig beskuelse av Martin Bekkelund.
Det liker jeg.
Ikke fordi jeg har et overdrevent oppmerksomhetsbehov, men fordi jeg liker at meningene mine betyr noe og blir hørt.
Jeg befinner meg om dagen i en situasjon hvor jeg både får henvendelser privat og via jobben jeg har i Friprogsenteret. Private henvendelser kan overlappe det jeg arbeider med på jobben, og omvendt. Utfordringen ligger i å definere hva som er jobb og hva som er privat.
Jeg har innsett at jeg er Martin Bekkelund i Friprogsenteret, også når jeg selv definerer meg selv i privat kontekst. Jeg er — som en god venn av meg så passende uttalte det — uløselig knyttet til Friprogsenteret.
Samtidig har jeg alltid engasjert meg i teknologi her på bekkelund.net, enten det er bruk av fri programvare, åpne standarder, digitale rettigheter eller IT-politikk. Selv om deler av dette ikke er direkte overlappende med det jeg arbeider med på jobben, er det allikevel noe jeg vil overføre mer til jobbkontekst enn hva jeg har gjort tidligere. Det betyr at jeg i fremtiden vil publisere mer av dette stoffet i jobbloggen. Samtidig innebærer også dette at jeg ikke lenger står like fritt til å mene det som måtte falle meg inn der og da, men at jeg må avstemme det med jobbens offisielle mening om emnet som diskuteres.
I alle tilfeller også dette en periode som må prøves ut, føles på og mestres for å komme videre. Det er blant annet derfor det har vært lavere frekvens på bloggingen den siste tiden. Jeg gleder meg til fortsettelsen, og til å få disse brikkene på plass for å oppnå ny suksess.
9 kommentarer
-
Greit innblikk i din situasjon. Jeg tror flere har eller har hatt samme utfordring. Jeg ser på det som luksus at jobben flyter over i fritidsinteressene, og motsatt. Tenk å kunne jobbe med noen man faktisk er interessert og engasjert i. Jeg syntes synd på de som føler at de må “komme seg bort” fra jobben.
Hvis jeg føler at jeg må komme meg bort fra jobben eller at jobben skal kontrollere hva jeg gjør/skriver i fritiden, så er det på tide å finne seg en annen jobb. Jeg valgte bort “jobb-bloggen” i sommer fordi jobben prøvde å få kontroll på hva jeg gjorde og skrev i fritiden. Jeg innser at det er vanskelig å skille jobb og fritid og at det til tider kan være vanskelig å kombinere, men jeg mener meningene dine mister noe av effekten når du hele tiden må avstemme om det du skriver samsvarer med jobbens offisielle mening.
-
Frem til nest siste avsnitt hadde jeg trodd og håpt at du skulle skrive litt om hvordan du balanserte mellom hva du kunne skrive fritt om her, og når du måtte holde igjen på grunn av jobben. Jeg personlig synes det er kjipt at du flytter engasjementet ditt fra bekkelund.net og til arbeidsgiveren din sine nettsider. Jeg forstår det på bakgrunn av at du da kan kalle det jobb, men misliker det fordi jeg føler at et ressursnettsted som dette er fortjener å fortsette i vekst.
-
Takk for positive tilbakemeldinger!
Nå er det ikke slik at jeg flytter engasjementet mitt vekk fra denne bloggen. Den vil fortsette som før, men saker som hører naturlig hjemme i jobbloggen publiseres også der.
-
Så du tenker å kryssposte saker både her og der?
-
Fullt ut forståelig at du ønsker å dra opp mer distinkte skillelinjer mellom privat og jobb.
Som den mest profilerte ansatte på friprogsenteret blir det dermed kanskje en utfordring å kanalisere noe av det personlige engasjementet til friprogsidene og kanskje også gjøre det på en god og personlig måte (skiller her mellom privat og personlig).
Jeg tror kanskje at saken som friprogsenteret fronter har hatt svært stor nytte av ditt personlige engasjement, og jeg håper dere finner en god måte å håndtere dette på i fremtiden slik at dette ikke blir en belastning for deg.
I den grad det går ann å bruke begrepet “Posterboy” her, så tror jeg du mer enn noen har fremmet en svært viktig sak på en enkel og forståelig måte, og kanskje vært minst like viktig for denne bevegelsen som en del av de andre bidragsyterene (Gisle, HåkonWL +++). Spesielt en stoisk ro og saklighet i diskusjonene om ooxml og Shahzad Rana imponerte.
Jeg skal dermed ikke spørre deg om hvilke sammenhenger du ser mellom fri programvare, fri filformater og kunnskapsdeling i UH-sektoreni lys av konferansen i Tromsø og hva du mener om diskusjonene som ble løftet frem der i lys av din jobb og interesser
Mvh,
Kjell Are Refsvik
-
Selve formen vet jeg ikke hvordan blir ennå, Tormod. Det er ikke utenkelig at kryssposting vil skje, men det forutsetter at også leserne er komfortable med det.
Tusen takk for hyggelig tilbakemelding, Kjell Are!
Det betyr mye! Jeg så deg forresten i Tromsø, men fikk dessverre aldri tid til å huke tak i deg. Det ble relativt mye mingling mellom foredragene. -
Artig å lese, har lenge lekt med tanken på å publisere et lignende innlegg på egen blogg, og det kommer, når jobbloggen er klar. Kjente meg veldig igjen -å starte en jobblogg gir en del utfordringer å endringe for den private bloggen. På den annen side – det er ganske kult å få holde på med ting på jobb som man ellers ville gjort på fritiden likevel.
Ser frem til å følge begge bloggene! -
Carl Christian skrev:
Artig å lese, har lenge lekt med tanken på å publisere et lignende innlegg på egen blogg, og det kommer, når jobbloggen er klar.
Ser frem til å lese det. Er jo allerede fast leser.
På den annen side – det er ganske kult å få holde på med ting på jobb som man ellers ville gjort på fritiden likevel.
Er det? Enkelte ting bør alltid bare forbli fritidssysler, tror jeg.
Har du synspunkter? Legg igjen en kommentar!
RSS og trackback
Med RSS kan du abonnere på nye kommentarer som postes til denne artikkelen.
Du kan legge igjen et trackback fra ditt eget nettsted ved å benytte trackback-adressen til denne artikkelen. Eventuelle tracback ser du under.
Flere artikler
- Facebook på børs
- Lightroom og metadata
- Holder de ord
- The Greatest Bits 3
- Røde kjemper
- Fremdrift
- Skydebatten
- Supertankere og robåter
- IT-realitetsorientering
- Altinn-skandalen
Enda flere artikler? Besøk arkivet.
Bekkelund.net er en blogg av Martin Bekkelund, hvor han lufter sine tanker om IT og IT-politikk. Martin arbeider til daglig som seniorrådgiver, foredragsholder og skribent i IT-bransjen, hvor han veileder bedrifter og organisasjoner i strategisk bruk av IT. Les mer...
© 1995-2012 Martin Bekkelund
Opphavsrett • RSS • Kontakt
Øivind Ekeberg
26. oktober 2009 19.58
Når noe engasjerer, er det ofte vanskelig å ha vanntette skott mellom det private og jobben.
Selv er jeg forholdvis binær om det meste; Enten veldig engasjert, eller veldig ikke!
Og dessverre kan jeg ikke påstå at jeg overhodet greier å bremse meninger, ytringer eller annet engasjement i den ene eller andre leiren, noe både kolleger og familie har hatt både glede og irritasjon over. Men som oftest engasjerer det!
Man skal trå varsomt noen ganger i jobbsammenheng, men samtidig så må det være lov å være et levende menneske som noen ganger ikke praktiserer Forsvarets “Tenk – Trykk – Tal” alltid. Ekte meninger fra ekte mennesker!
Som Anders And så fortreffelig sa det: “Det å tenke før man taler, er som å tørke seg i rævva før man driter!”
Er ikke nødvendigvis heeeelt enig i det utsagnet, men som prinsipp…kanskje.
Stå på Martin!