Om Martin
Martin liker
Duften av 2001
09.11.09 • 6 kommentarer
Den som ikke kjenner historien er dømt til å gjenta den, heter det. I dagens informasjonssamfunn burde alle forutsetninger være til stede for å ta de riktige valgene. Allikevel ser vi gjentatte eksempler på hvordan vi mennesker til stadighet gjentar historiske feil. Dette er en artikkel om hvordan bokbransjen nå ser ut til å tråkke i sporene platebransjen etterlot seg for ti år siden.
I disse dager tar jeg mine første famlende skritt med e-bøker og leseplate. Tankene går til tiden med min første iPod.
iPod og platebransjen
I 2001 fikk jeg min første iPod. Den var — etter datidens målestokk — lekker å se på og hadde et pent brukergrensesnitt. Imidlertid var det et helvete svært vanskelig å overføre musikk til iPod-en for meg som da var PC-bruker. FireWire var eneste tilkoblingsmulighet og programvaren for overføring fantes kun for Mac. Ikke fantes det noen butikkløsning for å handle musikk på nettet heller. Og da nettbutikken først kom var den infisert med forbrukerfiendtlig DRM.
I dag er iPod et langt mer strømlinjeformet produkt. Den er fortsatt lekker å se på og har et oppdatert brukergrensesnitt som står i stil til vår tids forventninger til en elektronisk dings. I tillegg er det mulig å handle DRM-fri musikk direkte fra iPod-en, dersom du er tilkoblet nett.
Leseplater og bokbransjen
I forrige uke mottok jeg en Sony PRS-600, en såkalt leseplate som lar meg lese elektroniske bøker på en liten skjerm.
Jeg digger dingser. Jeg digger også å lese bøker. Akkurat som jeg digger musikk. Derfor er en leseplate en dings som treffer meg midt i hjertet. Dessverre er helhetsproduktet svært prematurt og burde slik jeg ser det vært avlivet ved fødselen.
Leseplaten fra Sony er for så vidt et lekkert stykke arbeid. Det er også behagelig å lese e-bøker på, hvilket selvfølgelig er hovedpoenget, men der stopper også gleden.
Brukergrensesnittet er sånn passe. Det samme er programmet for overføring av e-bøker til leseplaten. Og hvor kjøper jeg norske, DRM-frie e-bøker i åpne formater? E-ink skjermen har også sine sære nykker.
Verden anno 2009
Kalenderen viser ultimo 2009. Jeg hadde håpet at leverandører av både dingser og digitalt innhold hadde tatt inn over seg at verden har blitt et mindre sted siden 2001. I 2001 var det akseptert å lansere forskjellig produkter til forskjellige markeder til forskjellige tider. I 2001 var det også akseptert at enkelte markeder til og med ikke fikk tak i produktet eller tjenesten i det hele tatt.
I 2009, derimot, er det lite akseptert. Fordi det er ulogisk. Verden ser at man lanserer et produkt. Verden vil ha produktet. Verden vil ha det nå! Verden vil ikke se på at mennesker i andre deler av verden kan kjøpe produktet, mens man selv ikke får muligheten. Logistikkargumentet har for lengst utspilt sin rolle.
Hva verden vil ha
I 2009 er kundene godt vant, i hvert fall når det gjelder musikk. Dingsene er pene å se på, har lekre brukergrensesnitt og musikken kan organiseres og kjøpes fra nær sagt hvor som helst. Sitter jeg på stranda og skulle ha lyst på et nytt album, så kjøper jeg det der og da.
Verden vil ha det samme når det gjelder annet digitalt innhold, blant annet e-bøker. Leseplaten skal være lekker å se på, ha ditto brukergrensesnitt og det skal være mulig å kjøpe bøker og magasiner, samt administrere forskjellige abonnement direkte fra leseplaten. Alt annet opplever jeg egentlig bare som trøblete og betalingsviljen jeg som nyforelsket opplever forsvinner like raskt som den kom, om ikke raskere.
Tanker til slutt
Jeg innser at denne artikkelen er minst like prematur som produktene og løsningene jeg omtaler. Verken produktene eller tjenestene er klare. Kanskje er det bare jeg som er tidlig ute med å ønske meg dingser som står i forventning til 2009. Kanskje jeg om et år er lykkelig eier av en leseplate som ikke er like prematur som den jeg har i dag. Kanskje er tjenestespekteret så velutviklet at jeg kan handle bøker og magasiner i åpne formater overalt?
Eller kanskje ikke?
6 kommentarer
-
Hvordan fungerer lesebrettet med bøker som er falt i det fri og publisert via Project Gutenberg og The Internet Archive?
-
Hvordan fungerer lesebrettet med bøker som er falt i det fri og publisert via Project Gutenberg og The Internet Archive?
Med min Sony i kombinasjon med Calibre; Helt utmerket!
Oppdaget også i dag at jeg kunne kjøpe en bok via “Kindle for PC”, importere den i Calibre, og konvertere den ut til EPUB som leseplaten takler. (Hvor ble det av DRMen underveis?)
Om sistnevnte faktisk er lov har jeg ikke satt meg inn i ennå.
-
Petter Reinholdtsen: Jeg kan svare for Kindle. Den støtter bøker i MOBI-format så lenge de ikke er kopibeskyttet. Jeg har lastet ned 20-30 MOBI-bøker fra Gutenberg og det fungerer utmerket. TXT støttes også, men formatteringen er svært mangelfull.
Jeg er enig i alt som sies angående DRM. Men selv om leseplaten kun brukes som et verktøy for å lese Gutenberg-bøker er det vel verd investeringen for meg.
-
Øivind skrev:
Utvalget på Sonys nettsjappe var heller skralt, og det ble også en logisk brist at enkelte ebøker her var dyrere (2x) enn papirutgaven på Amazone.
En perifer bekjent av meg — som jobber hos et forlag — forteller at produksjonskostnaden deres for e-bøker faktisk er større enn med papirbøker. Dette skyldes at selve den fysiske produksjonen ikke er spesielt dyr, samt at produksjonsprosessen for papir er langt mer etablert enn for den elektroniske.
Ironisk men angivelig sant. At det vil vedvare har jeg selvfølgelig ingen tro på, for denne prosessen har åpenbart stort forbedringspotensiale.
Hvis man som leverandør eller forlag vil inn på e-bokmarkedet er det åpenbart at man ikke kan ta høyere pris enn for papirutgaven.
Petter skrev:
Hvordan fungerer lesebrettet med bøker som er falt i det fri og publisert via Project Gutenberg og The Internet Archive?
Ser at Tormod har gitt deg svar, og godt er det, for jeg har ingen erfaring med disse. Men de skal selvfølgelig sjekkes ut.
-
Jeg har benyttet The Pragmatic Bookshelf til å kjøpe en del av deres bøker i elektronisk format, noe som har vist seg å fungere helt supert på Kindle. De tilbyr bøkene i tre formater i tillegg til trykt utgave, og om man leser PragPub (issue 2) finner man at alle bøkene er skrevet i XML som “kompileres” til det ønskede formatet og som gjør det til en smal sak å tilby bøker på nye formater.
Det nærmeste TPP kommer DRM er at navnet ditt står på sidene i PDF-utgaven og som en del av bokens navn på Mobipocket-utgavene.
Jeg skulle ønske norsk bokbransje kunne ta lærdom av TPP, at navnet mitt står “overalt” er DRM nok for meg…
Har du synspunkter? Legg igjen en kommentar!
RSS og trackback
Med RSS kan du abonnere på nye kommentarer som postes til denne artikkelen.
Du kan legge igjen et trackback fra ditt eget nettsted ved å benytte trackback-adressen til denne artikkelen. Eventuelle tracback ser du under.
Flere artikler
- Facebook på børs
- Lightroom og metadata
- Holder de ord
- The Greatest Bits 3
- Røde kjemper
- Fremdrift
- Skydebatten
- Supertankere og robåter
- IT-realitetsorientering
- Altinn-skandalen
Enda flere artikler? Besøk arkivet.
Bekkelund.net er en blogg av Martin Bekkelund, hvor han lufter sine tanker om IT og IT-politikk. Martin arbeider til daglig som seniorrådgiver, foredragsholder og skribent i IT-bransjen, hvor han veileder bedrifter og organisasjoner i strategisk bruk av IT. Les mer...
© 1995-2012 Martin Bekkelund
Opphavsrett • RSS • Kontakt
Øivind Ekeberg
9. november 2009 21.41
Vel, etter mine første dager som leseplatebruker, så må jeg si meg enig i mye av det som nevnes.
Endte opp med en brukt Sony PRS-505 på eBay til en hyggelig pris, og de første testene med de medfølgede gratis bøkene, samt noen PDFer jeg hadde liggende gjorde at jeg virkelig så muligheter her for å pakke lettere neste gang jeg skal på ferie. Leseopplevelsen for min del var veldig positiv.
Men, gleden ble kort. Utvalget på Sonys nettsjappe var heller skralt, og det ble også en logisk brist at enkelte ebøker her var dyrere (2x) enn papirutgaven på Amazone.
Amazones forholdsvis store utvalg hjelper meg lite, ettersom jeg ikke optet inn på $350-medlemskapet (altså kjøpe en Kindle).
Et par kjappe søk på unevnelige nettsider derimot åpnet opp for en lang og ikke minst bred meny. Tjuvgods! For man bedriver jo ikke torrenteri!
Og bransjen her på berget er ikke akkurat i spissen for adaptering av ny teknologi og nye markeder.
Vi får håpe at det ikke skal ta flere år før bransjen våkner. Dette er det mange av oss som oppriktig ønsker at dette skal fungere!