Om Martin
Martin liker
Jeg velger iPhone (igjen)
27.11.09 • 18 kommentarer
Jeg skal i disse dager skaffe meg ny telefon. Nok en gang faller valget på iPhone. Som ansatt i Friprogsenteret går dette selvfølgelig ikke upåaktet hen i folden, så jeg synes det er på sin plass med en rask redegjørelse.
Frie markeder
Jeg er tilhenger av frie markeder, også når det gjelder elektronikk og programvare. Til tross for at fri programvare gir eieren mer frihet og flere rettigheter enn med lukket programvare, er jeg ikke tilhenger av at lukket programvare skal forfordeles i forhold til annen programvare. Det vil være å ekskludere aktører fra markedet, noe jeg ikke er tilhenger av.
Videre mener jeg det vil være direkte feil å begrense seg til fri programvare når man skal gå til anskaffelse av programvare. Tilsvarende skal man selvfølgelig ikke begrense seg til lukket programvare. I begge tilfeller kan man ende opp med programvare som ikke dekker behovene man har.
Tilsvarende gjelder også meg når jeg skal gå til anskaffelse av ny telefon. Å sette som første kriterium at telefonen skal være «åpen» vil sette begrensninger for det videre utvalget. For meg handler det først og fremst om å løse mine behov på en så brukervennlig måte som mulig. Dersom en åpen telefon gjør dette, vil det være et naturlig valg. Dersom en lukket telefon gjør dette, vil jeg velge den i stedet. Jeg liker å kalle det pragmatisme.
Hvor lukket er iPhone?
Apple sine produkter fremholdes ofte som det ultimate eksempelet på et lukket regime hvor få valg overlates til brukeren. Men er det egentlig ille? Andreas Schjønhaug hos NetLife Research skrev nylig en god artikkel om hvordan færre valg gjør oss mer effektive. Det paradoksalt morsomme er at iPhone i all hovedsak er bygget på fri programvare, påklistret et tynt, lukket lag på toppen hvor Apple legger sine forretningshemmeligheter. Det har jeg ingen betenkeligheter med, spesielt ikke når man samtidig vet at Apple bidrar tilbake til fri programvaremiljøet.
Ta gjerne en titt under menyvalget «Rettigheter» under innstillingene, hvor du blant annet vil finne gjengivelser av BSD og GPL:
Det handler ikke om enten eller — fri eller lukket — men om hvordan fri og lukket kan sameksistere for å lage gode produkter. Det ser vi svært mange steder, ikke bare hos Apple.
For meg er det langt viktigere at jeg ikke låser meg til Apples produkter, slik Apple legger opp til. Det er viktig at jeg lagrer mine dokumenter, regneark, presentasjoner, musikk, film og annet digitalt innhold i formater som lett lar seg flytte mellom forskjellige plattformer. Det var blant annet en av årsakene til at det var så enkelt å migrere fra Windows til Mac for tre år siden.
For ordens skyld vil jeg til slutt påpeke at jeg anser iPhone som en lukket telefon, slik at det ikke er noen tvil om akkurat det.
Denne artikkelen er også publisert i Friprog-bloggen.
18 kommentarer
-
Interessant artikkel!
Er mangeårig Apple fanboy sjøl, selv om jeg idag bruker Ubuntu og akkurat nå setter opp en Nokia N900 jeg har fått låne av en kollega.Grunnen til at jeg byttet fra OSX var ideologisk; hvis ikke jeg som programmerer bruker Linux vil Linux aldri bli bra nok til å kunne konkurrere med lukkete operativsystemer. Etter å ha brukt Linux på desktoppen i et halvt år innser jeg at Linux faktisk er mer enn bra nok til mitt bruk. Man kan jo lure på i hvor stor grad mitt inntrykk av det motsatte var basert på mine egne mislykkete forsøk tidligere og hvor mye det var et resultat av FUD, fasiten er at jeg idag ikke kunne tenke meg å gå tilbake.
Den store forskjellen for meg mellom fri og lukket programvare er hvilke muligheter jeg har når programvaren ikke dekker mine behov. I Linux kan jeg selv hente ned kildekoden og forbedre den hvis den ikke gjør det jeg forventer. Om et program mangler norske menyvalg og hjelpetekster kan jeg bidra med disse selv. På denne måten viskes skillet mellom den som lager og den som bruker programvaren; for meg er det her den frie programvarens store fortrinn ligger. Ubuntu har, i likhet med OSX, fornuftige standardvalg slik at brukeren slipper å ta stilling til en masse ting før han kan bruke operativsystemet.
Når det gjelder mobiltelefonmarkedet er det først i de siste par årene vi kan velge mellom forskjellige operativsystemer, og dette er nok et resultat av at Apple med iPhone sprengte alliansen mellom mobilprodusenter og -operatører. Googles Android illustrerer denne nye situasjonen, der mobilprodusenter nå differensierer seg på maskinvare men bruker samme programvare. Mitt store ankepunkt ved Android er at det er en helt ny plattform med sine egne rammeverk og programmeringsspråk, i motsetning til iPhone (som er OSX’ lillebror) og f.eks. Maemo, som er en Debianvariant.
Standpunktet ditt, at du velger det som fungerer best, er et saklig og edruelig standpunkt og helt rasjonelt om man ser på seg selv primært som forbruker. Som utvikler gjør jeg et annet valg: jeg kan bidra positivt til å forbedre programvaren, og jeg kan tilpasse den til mine behov. Det er likevel en grense; jeg har en bekjent som har en OpenMoko-basert telefon som mangler programvare for å ringe og motta telefonsamtaler. Da blir kostnaden ved å bruke telefonen for høy i forhold til nytten.
Jeg tror heller ikke vi skal se bort fra at dette er et politisk valg. Produsenter av proprietær programvare bruker store ressurser på å spre usikkerhet om hvorvidt fri programvare er modent for massemarkedet (ref mitt eget inntrykk av Ubuntus modenhet). Fri programvare har én forutsetning for å lykkes, nemlig at den brukes. Den beste måten å sikre at fri programvare ikke brukes er å spre usikkerhet om den er egnet eller ikke. Når Linux har inntatt den rollen den har på servermarkedet har dette vært på tross av at produsenter av proprietære operativsystemer har spredd frykt om at man ikke får support hvis man velger Linux, at det ikke er sikkert og så videre. På tross av dette har store selskaper tatt i bruk Linux, og utbredelsen av Linux på serverrommene har gjort at ingen vil bli tatt på alvor som påstår at Linux ikke er modent. En stor del av grunnen til dette er at kommersielle aktører tilbyr tjenester rundt Linux, men de ville aldri lykkes hvis ikke bedriftene hadde turt å ta det i bruk.
For meg er altså valget av mobiltelefon dels et pragmatisk valg, dels et politisk valg (på samme måte som mitt valg av OSX for ti år siden også var delvis politisk). Når jeg kjøper en mobiltelefon til flere tusen kroner forventer jeg å kunne endre på programvaren, i motsatt fall eier jeg strengt tatt ikke telefonen.
Jeg har fortsatt ikke funnet den perfekte mobilen, akkurat nå har jeg høyest forventninger til Maemo-telefonen jeg har fått låne. Og jeg tror vel vi i bunn og grunn sitter med samme dilemma du og jeg, mellom funksjonalitet og frihet.
-
Jeg har hatt en HTC Hero i noen måneder, Hero ble valgt foran iPhone fordi at jeg rett og slett ikke liker Mac/Apple (smaken er som baken).
Jeg leve med at jeg må installere en taskkiller for å redusere responstiden på telefonen, jeg kan også leve med at jeg må boote telefonen avogtil. Det at jeg kan leve med det betyr ikke at jeg foretrekker det, så jeg må nok før eller siden bite i det sure eplet. Skulle jeg ha kjøpt en telefon i morgen så hadde jeg kjøpt en iPhone eller en av e-modellene til Nokia.
-
Jeg synes noen av de åpne programvarene kan være ganske lukket brukermessig fordi man i endel sammenhenger må være veldig interessert for å beygynne å bruke de.
Uferdige produkter gjøre at du også må kunne feilsøke, eller gjevenlig oppdatere programvaren.
Selv har jeg nok vært av den utforskende typen som gjern har prøvd beta utgaver av program for å ligge i front på ny utvikling.
Da jeg selv nylig fikk iPhone på jobben ble jeg betatt av hvor enkel den var i bruk og hvor raskt man kunne ta i bruk ulike apps, gjennom appel store.
Så ja jeg er enig i at man godt kan ha både åpne og lukkede programmer. Men at definisjonen på åpen og lukket kan ligge på tilgjengelighet og brukervenlighet i like stor grad som om en platform eller et program er komersielt avgrenset fra modifisering
-
Ivar skrev:
Forutsetningen for aa velge en mobiltlf maa vel vaere at den gjoer det (som du vel ogsaa sier ) du vil at den skal gjoere uansett merke.
Nemlig. Og iPhone gjør minst av de tingene jeg misliker mest.
Saa for heller disse fanatikerene heller velge etter ideologien istedenfor brukernytten.
Den evige diskusjonen oppstår straks man befinner seg i grenseland mellom ideologi og brukervennlighet. Kan f.eks. HTC Hero løse mine behov? Helt sikkert! Vil flere gjøremål bli mer kompliserte enn med iPhone? Ja, det har jeg testet ut! Vil flere gjøremål bli enklere enn med iPhone? Ikke det jeg har sett!
Marius skrev:
Grunnen til at jeg byttet fra OSX var ideologisk; hvis ikke jeg som programmerer bruker Linux vil Linux aldri bli bra nok til å kunne konkurrere med lukkete operativsystemer.
Sånn sett burde vi alle brukt Linux og gitt tilbakemelding der vi hadde forutsetning. Selv om det er en hyggelig tanke er ikke verden skrudd sammen slik at vi alle verken kan eller bør gi tilbakemelding. Det gjør ikke nødvendigvis en løsning bedre. Apple sitt Mac OS X er et godt eksempel på hvordan en lukket løsning allikevel er god.
Men at utviklere bidrar med feilrettinger og andre forbedringer synes jeg er et glimrende tiltak!
Ubuntu har, i likhet med OSX, fornuftige standardvalg slik at brukeren slipper å ta stilling til en masse ting før han kan bruke operativsystemet.
Det holder jeg med deg i! Ubuntu har med siste versjon lansert et meget modent operativsystem som fungerer rett ut av boksen og som støtter f.eks. HTC Hero meget godt.
Standpunktet ditt, at du velger det som fungerer best, er et saklig og edruelig standpunkt og helt rasjonelt om man ser på seg selv primært som forbruker.
Nemlig! Selv om jeg arbeider i IT-bransjen, og snakker om fordelaktighetene ved fri programvare er jeg allikevel kun en konsument og forbruker av IT. Jeg arbeider med rådgivning og strategi, ikke utvikling eller tekniske ting.
Når jeg kjøper en mobiltelefon til flere tusen kroner forventer jeg å kunne endre på programvaren, i motsatt fall eier jeg strengt tatt ikke telefonen.
Jeg ser strengt tatt ikke på telefonen som min egen eiendom. Data som puttes inn på telefonen har jeg full kontroll på, og det er i dette isolerte tilfellet langt viktigere enn å kunne gjøre noe med selve telefonen eller programvaren på den.
Thomas skrev:
Skulle jeg ha kjøpt en telefon i morgen så hadde jeg kjøpt en iPhone eller en av e-modellene til Nokia.
Nokia har jeg fortsatt ikke på listen over telefoner til vurdering. Til det har det vært for lite innovasjon i kombinasjon med stadig tregere enheter.
Øyvind skrev:
Jeg synes noen av de åpne programvarene kan være ganske lukket brukermessig fordi man i endel sammenhenger må være veldig interessert for å beygynne å bruke de.
Er ikke det en forutsetning for all programvare, da?
Uferdige produkter gjøre at du også må kunne feilsøke, eller gjevenlig oppdatere programvaren.
Ja, og med lukket programvare er dette helt umulig. Da er det langt bedre å bruke god programvare som også er fri.
Men at definisjonen på åpen og lukket kan ligge på tilgjengelighet og brukervenlighet i like stor grad som om en platform eller et program er komersielt avgrenset fra modifisering
Heldigvis er det noen som har definert hva som ligger i begrepene «åpen» og «fri».
-
Martin skrev
Det holder jeg med deg i! Ubuntu har med siste versjon lansert et meget modent operativsystem som fungerer rett ut av boksen og som støtter f.eks. HTC Hero meget godt.
Interessant at du skulle nevne akkurat det, siden Ubuntu som det modne operativsystemet det er ikke støtter iPhone meget godt. iTunes er den eneste programvaren som funker med iPhone, og iTunes finnes ikke for Linux.
Nokia har jeg fortsatt ikke på listen over telefoner til vurdering. Til det har det vært for lite innovasjon i kombinasjon med stadig tregere enheter.
Som friprogmann burde du unne deg en kikk på Maemo, Nokias Linuxversjon for mobiltelefoner (kildekode finner du på norske Gitorious). N900 gjør alle opplevelser av Nokiatelefoner som trege til skamme. 1 GB applikasjonsminne kan man bare drømme om på andre telefoner.
-
Marius skrev:
Interessant at du skulle nevne akkurat det, siden Ubuntu som det modne operativsystemet det er ikke støtter iPhone meget godt. iTunes er den eneste programvaren som funker med iPhone, og iTunes finnes ikke for Linux.
iPhone er en lukket telefon og iTunes lukket programvare, så det klandrer jeg ingen andre enn Apple for.
Som friprogmann burde du unne deg en kikk på Maemo, Nokias Linuxversjon for mobiltelefoner [...]
Har kun lest om den, men ikke testet. Kan den dekke mine behov skal jeg selvfølgelig vurdere den nærmere ved første anledning.
-
Marius: Har du testet N900? Har litt lyst på en slik.
Martin: Hvis du får fingrene i en N900 hadde det vært interessant å høre hva du synes om denne. Skriv en test.
Nokia: Gi/lån Martin (eller aller helst meg
) en N900 slik at han (evt. jeg) får testet den. -
Når jeg tenker meg om har jeg jo testet en Nokia N900. En kamerat av meg arbeider for Nokia og viste meg sitt eksemplar for noen uker siden. Jeg rakk kun å teste den på Flytoget fra Gardermoen til Oslo S, så den helt store testen ble det ikke, men den virket grei nok.
Min første tanke var at den var et iPhone-plagiat. Min andre tanke var at menystrukturen fortsatt bar preg av tankegangen fra tidligere telefoner.
Utover dette var det lite inntrykk, men hvis Nokia føler for å gi meg en er de selvfølgelig hjertelig velkomne til det.
-
Det viktigste for meg med en mobiltelefon, er at den er kjapp, har utvidbart minne, har et godt kamera og ikke bruker mer batteri enn nødvendig. Jeg har en Sony Ericcson som koster omtrent det samme som iPhone-autistene betaler i merverdiavgift. Og jeg trenger ikke å blogge en unnskyldning for det, engang!
-
Øyvind:
Marius: Har du testet N900? Har litt lyst på en slik.
Jepp, jeg låner en N900 av en kollega nå. Først og fremst er den dritkjapp, og oser av kvalitet i alle ledd. Solid, deilig tastatur, krystallklar skjerm og bra kamera. Synes også lyden er langt bedre enn iphone – som er smertefull til for eksempel å høre podcasts.
At en telefon som ikke har multitouch (men har tastatur) og kan kjøre vanlige linux-applikasjoner skulle være en iphoneplagiat er et useriøst utsagn. Navigasjonen på N900 (Maemo) er interessant, det nærmeste man kommer å sammenligne med er vel Apples expose, og jeg synes det funker bra å bruke med mye programvare installert på telefonen.
Man får med endel helt custom applikasjoner (blant annet kan den sende musikken din over FM-båndet, så du kan høre på musikk i bilen eller på stereoen hjemme), disse applikasjonene er ganske bra. Det som er kulest er at man kan installere programmer som mplayer på telefonen – man kan virkelig fråtse i det som ligger der ute av Linuxprogramvare.
Det det ikke finnes mye av ennå er programmer av typen man finner i appstoren til Apple. Det er vel først når Ovistore kommer for Maemo og utviklere kan tjene penger på appene sine og det er kritisk masse av telefoner der ute vi vil se hvordan dette utvikler seg. Jeg vil også tro Qt-støtte for Maemo vil gi Qt-utviklere en enkel kanal inn i mobilmarkedet og kan føre med seg mye spennende. Mangelen på multitouch er også et issue, men her kommer Maemo 6 med støtte for det.
-
Er det noen som unnskylder seg for å kjøpe iPhone da, Lasse?
Ellers tilbragte jeg hele kvelden i går med en HTC Hero. Skal jeg bytte telefon er det nok den som skulle vært alternativet. Frister fortsatt veldig.
-
«Unnskylde», «redegjøre» … semantikk!
-
Det er viktig å bruke riktig ord, vet du. Titter vi i ordboken kan vi lese som følger:
unn|skylde v2 (fra lty, sm o s ty. entschuldigen, eg ‘frita for skyld’)
1 beklage, be om unnskyldning for u- sin glemsomhet / ofte refl: hun unnskyldte seg fordi hun kom så sent
2 som høflig innledning til et spørsmål e l: unnskyld, kunne De si meg veien til byen?
3 forklare el. angi årsak (til noe negativt) uheldig oppvekstmiljø kan u- mye~gjøre r- for gjøre greie for, framstille
Jeg kan ikke se annet enn at denne artikkelen er en redegjørelse, ettersom spørsmålet tidvis kommer opp.
-
Martin: Hva definerer du som friprog ? Det lurer jeg på,- det er strengt tatt ingen hittil som har gjort det skikkelig, fordi uansett hvordan vi vrir og vrenger og skrur og ikke skrur på det, så er ikke Apple eller Windows programvare du kan laste ned og bruke som du vil, Apple sitt system blir en Mac og Windows blir til en Pc, noe man må betale for uansett, eneste er Linux som man kan fritt laste ned.
Så går man etter hvem eier hva og om folk kan bruke det fritt uten kostnad, da har vi ikke friprog, og det vil aldri komme heller, som et allternativ til Linux.
-
Betydningen av ord og betydningen vi legger i begreper, er ikke alltid det samme, Martin. Jeg ser du skriver at du redegjør, men jeg leser en unnskyldning.
Og husk: Du er det du blir oppfattet som!
-
Da leser du nok det du vil lese, Lasse.
-
Sivert skrev:
Hva definerer du som friprog ? Det lurer jeg på,- det er strengt tatt ingen hittil som har gjort det skikkelig [...]
Joda, det finnes velkjente definisjoner på både Free Software og Open Source, hvor fri programvare er avledet fra.
Jeg lager dessverre/heldigvis ikke definisjonene i dette miljøet. Det finnes to etablerte, internasjonale definisjoner jeg forholder meg til; Free Software Foundation sin og Open Source Initiative sin. Av disse vektlegger jeg helst sistnevnte.
Har du synspunkter? Legg igjen en kommentar!
RSS og trackback
Med RSS kan du abonnere på nye kommentarer som postes til denne artikkelen.
Du kan legge igjen et trackback fra ditt eget nettsted ved å benytte trackback-adressen til denne artikkelen. Eventuelle tracback ser du under.
Flere artikler
- Facebook på børs
- Lightroom og metadata
- Holder de ord
- The Greatest Bits 3
- Røde kjemper
- Fremdrift
- Skydebatten
- Supertankere og robåter
- IT-realitetsorientering
- Altinn-skandalen
Enda flere artikler? Besøk arkivet.
Bekkelund.net er en blogg av Martin Bekkelund, hvor han lufter sine tanker om IT og IT-politikk. Martin arbeider til daglig som seniorrådgiver, foredragsholder og skribent i IT-bransjen, hvor han veileder bedrifter og organisasjoner i strategisk bruk av IT. Les mer...
© 1995-2012 Martin Bekkelund
Opphavsrett • RSS • Kontakt
Ivar
27. november 2009 18.29
Forutsetningen for aa velge en mobiltlf maa vel vaere at den gjoer det (som du vel ogsaa sier ) du vil at den skal gjoere uansett merke. Selv endte jeg opp med en Droid, pga nettverk, og er godt fornoyd med den (iallefall saa langt). At den bruker ett aapent os var ikke saa viktig for meg som at den hadde den programvaren jeg ville ha. Det er ting jeg gjerne ville ha hatt paa droiden som jeg vet virker bedre paa andre mobiler, men samlet ble den det beste valget for meg.
Saa for heller disse fanatikerene heller velge etter ideologien istedenfor brukernytten.