Redernes skammelige nullskatte-subsidie og Kongehusets nullskatt.

Rekesmørbrød-klassesubsider..

Ellers, helt enig

moms er en forkortelse for merverdiomsetningsavgift, men som oftest kalles den merverdiavgift, slik du nevner

Joda. Men ordet blir litt keitete i og med at det ikke er omsetningen som er avgiftsbelagt, men utelukkende merverdien. En bedrift som omsetter med tap, vil ikke måtte betale inn noen merverdiavgift.

Jeg mener at folk selv vet hva de må ha og hva de definerer som luksusartikler, ikke at staten skal gjøre det for dem.

Det er jo en tanke som brer stadig mer om seg. Men den vanskeliggjør effektiv fordelingspolitikk, noe som vi har lange tradisjoner for i Norge. Fattigdomsproblemet, for eksempel, løses ofte enklest gjennom fordeling framfor direkte støtte. Det er et komplisert saksområde, er jeg redd.

Min favorittskatt er bolig- og eiendomsskatt. I Norge er bolig- og eiendomsinvesteringer kraftig subsidiert gjennom skattesystemet sammenlignet med andre investeringer.

Det er helt riktig, Morten. For tiden er investering i egen eiendom den mest aksepterte sparingsformen vi har her i landet. Staten ser det åpenbart som viktig(ere) å eie egen eiendom enn å plassere pengene andre steder.

Lasse skrev:

[...] merverdiagviften, som er den korrekte betegnelsen [...]

Siden vi først entrer kategorien for småpirk kan jeg meddele at moms er en forkortelse for merverdiomsetningsavgift, men som oftest kalles den merverdiavgift, slik du nevner, eller moms på folkemunne. Matmomsen er et slikt uttrykk.

[...] noe av tanken var vel at mat, som alle må ha, ikke skal skattelegges like høyt som mer eller mindre nødvendige luksusartikler.

Igjen havner vi opp i definisjonsspørsmål. Jeg mener at folk selv vet hva de må ha og hva de definerer som luksusartikler, ikke at staten skal gjøre det for dem. Dermed er man konsekvente og systemet oppleves som rettferdig. Dessuten er det billigere for staten å administrere et konsekvent regelverk, hvilket igjen vil kunne resultere i lavere administrasjonskostnader og potensielt sett lavere merverdiavgift. Og ja, jeg mener at lavere merverdiavgift er et mål, dersom det er mulig.

Suksessen Jarlsberg koster det norske samfunnet rundt 1,5 milliarder kroner millioner i form av ulike subsidier til melkeproduksjon, skjermingsstøtte og eksportstøtte, skriver Dagens Næringsliv

Lite akseptabelt, tror jeg de fleste vil si. Bortsett fra de som eier TINE, da. Og vi vet jo hvem det er.

Yngve skrev:

Spesielt moms på elektroniske bøker er utrolig merkelig for meg, så lenge det er momsfritak på trykte. Enten begge eller ingen. Det er da vitterlig innholdet og ikke det fysiske mediet i seg selv som trenger/fortjener støtte?

Nei, det er ikke produktet eller tjenestens fremføring som skal kvalifisere for moms eller momsfritak. Jeg synes det er mer merkelig at det er momsfritak på bøker enn at det er moms på e-bøker.

Kvive skrev:

Det sier litt når de fleste revisorer må kurses jevnlig i mva regler ettersom de endrer fasong kontinuerlig.

I går avholdt Sagene og St. Hanshaugen Venstre medlemsmøte om næringspolitikk, med besøk fra næringslivet. De fremholder uforutsigbarhet i regelverk som en av hovedutfordringene for deres drift.

Når det gjelder pressesøtten, er vel den også med på å finanisere ca. 1 kg daglig reklame i postkassa. Nei huff, papiravisen får klare seg på egenhånd.

Også et godt poeng!

Forøvrig er det artig å følge bloggen din, keep up the good work!

Tusen takk! Skal holde frem!

Johan skrev:

Jeg er derimot uenig i at vi ikke skal kunne drive politikk gjennom avgifter.

Nå er det ikke slik at jeg mener at man ikke skal kunne drive politikk gjennom avgifter. Det er jo det politikk i stor grad handler om. Det jeg mener er at man som politiker må utforme et konsekvent og rettferdig skatte- og avgiftssystem, som i sin tur kan føre til redusert administrasjon som i sin tur kan føre til reduserte skatter og avgifter, om enn marginale.

Jeg tror at vi som mennesker bedre er i stand til å fatte gode beslutninger når vi ikke står overfor direkte valg.

Det synes jeg er vanskelig å gi et entydig svar på, for jeg tror det avhenger helt av situasjonen det gjelder.

Jeg synes heller ikke at det er moralsk uforsvarlig å drive politikk i avgifter av den grunn at man direkte kan betale for sine belastninger på samfunnet – f.eks. at røykere betaler for at de belaster sykehus.

Både tobakk og alkohol er hardt avgiftsbelagt. Jeg håper og tror at det er for å finansiere kostnadene samfunnet eventuelt får den dagen folk trenger behandling som følger av misbruk av disse stoffene.

Hva mener du er galt i å, ved gjennomtenkte prinsippielle demokratisk valg, enes om midler for å dytte hveradre litt i riktig retning i hverdagsavgjørelser?

Hvem sier at det er galt? I USA er «dulting» et begrep som også har vært diskutert her hjemme. Jeg deltok for øvrig på dette frokostmøtet.

Christian skrev:

Det er ikke mulig å få til et fornuftig liv uten bilen i distriktene, men “maten” til bilen er avgiftsbelastet i øst og vest.

Jeg mener man må avskaffe veiavgiften og heller dytte avgiftene utelukkende over på forbruk, så får man heller se på incentiver for å redusere bilbruken som et eget tema. Jeg synes uansett ikke man skal betale mer eller mindre i avgifter, avhengig av hvor man har valgt å bosette seg. Avgiften får være den samme uavhengig av bosted. Du kjører jo el-bil fordi det gir noen incentiver som er attraktive for deg, og er således et eksempel på at slike incentiver fungerer. Om de er riktige og rettferdige er en annen sak.

For øvrig er ikke høyere skatt alltid løsningen på alt vi misliker. Igjen handler det om å appellere til folks rettferdighetsfølelse, samt skattlegge det som er riktig og nødvendig, ikke bare å skattelegge for fornøyelsens skyld, slik den rød-grønne regjeringen ofte ser ut til å legge til grunn. Are Slettan skriver fint om dette.

Det er ikke mulig å få til et fornuftig liv uten bilen i distriktene, men “maten” til bilen er avgiftsbelastet i øst og vest.

Joda, jeg vet at “relativt sett ift. lønninger osv så har den aldri vært billigere, men uansett så er disse utgiftene store.

Så kanskje vi egentlig skattelegge bilbruk høyere i byer og der kollektivtransport er et akseptabelt alternativ, framfor å skattelegge lavere i distriktene?