Martin Bekkelund

En blogg om IT

8 steg til bedre tekster

18.06.10 • 14 kommentarer

Hva skiller en god tekst fra en dårlig? Hva trekker lesere og gjør at tekstene dine blir lest? Her får du 8 tips som hjelper deg til å skrive bedre tekster.

1. Sett deg et mål

Første skal du definere et mål. Hva vil du oppnå? Legg lista høyt og tenk på det Petter Stordalen sier om mål:

Mål skal være som fjell; store og tydelige!

Tidligere i år skrev jeg en artikkel om e-valg. Mitt mål er at e-valg ikke blir innført i Norge på nåværende tidspunkt. Min ubeskjedenhet tror at jeg har lykkes langt på vei.

Med denne artikkelen ønsker jeg å hjelpe deg til å bli bedre i å formidle ditt budskap.

2. Hvem er målgruppen?

Etter å ha satt deg et mål må du finne ut hvem som tar beslutninger om det du ønsker å oppnå. Hvem er målgruppen for din artikkel?

Hagle vs. rifle

Å skrive uten å tenke på hvem målgruppen er, blir som å gå på jakt uten å vite hva du jakter på. Kanskje dukker det opp en elg, en rype, eller kanskje en rev. Vet du hva du jakter på er det langt enklere å ta med riktig våpen for jakten. Slik er det også når du skriver.

Se for deg målgruppen

Se for deg din målgruppe. Det kan for eksempel være stortingspolitikere. Se så for deg tre navngitte personer i denne målgruppen og skriv en tekst du er sikker på at de forstår. Kjenner du ingen i målgruppen, men allikevel vil adressere en artikkel til dem, gjør du litt undersøkelser og forestiller deg hvordan de er.

Denne artikkelen har andre bloggere som målgruppe. Jeg ser umiddelbart for meg en håndfull mennesker jeg vet sitter inne med mye god kunnskap, som jeg vil hjelpe til å formidle denne kunnskapen.

3. Overskrifter som selger

Overskrifter selger. Enten vi liker det eller ei er det en grunn til at løssalgsavisenes salg i stor grad avhenger av overskriften på forsiden. Slik er det også med tekster.

Overskriften skal tydelig fortelle leseren hva artikkelen handler om. Gjør den kort og gjerne spissformulert, provoserende men troverdig. Bruk gjerne bokstavrim.

4. Ingress

En ingress er en sammenfattende innledning til artikkelen, der de viktigste poengene blir framhevet. Ingressen skriver du med fet tekst og den skal aldri være lenger enn maks tre linjer eller tre setninger, avhengig av hva som kommer først.

5. Bruk bilder

Bruk bilder, grafikk eller illustrasjoner som forenkler budskapet. Pass på at de ikke virker mot sin hensikt hvis de kun brukes som illustrasjoner uten direkte tilknytning til temaet. Omtaler du tall og statistikker i artikkelen, vis det med tabeller eller grafer.

6. Del opp artikkelen

Der det er mulig bør du benytte underoverskrifter, lister, tabeller, bilder og andre elementer som visuelt deler opp artikkelen din. Å lese mange, lange avsnitt på skjerm er en tung oppgave og du risikerer at leserne heller skumleser artikkelen din, fremfor å lese den grundig.

7. Gjør deg flid med teksten

Unødvendig å si, men teksten skal uten unntak gjennom stavekontrollen. Få ting virker mer amatørmessig enn skrivefeil. Det får deg også til å fremstå som om du mangler respekt for leserne, at du ikke tar oppgaven alvorlig. Hvorfor skal de da ta deg alvorlig?

Tomme ord og adjektiver

Når du skriver bør du også forenkle språket ditt så mye som nødvendig. Kutt ut tomme ord som , da og men, samt unødvendige adjektiver som svært, fantastisk, enormt og liknende. Samtidig bør du også være klar over at adjektiver er en god hersketeknikk, men bruk dem med forsiktighet.

Faguttrykk og finurligheter

Forstår målgruppen det du har skrevet? Husk at du er fagpersonen og har full innsikt. Det har ikke målgruppen, men det er det du skal gi dem med din artikkel. Polemikk og finurligheter jager leserne vekk. Hold deg til det enkle, og det er lov å overforenkle.

Jeg skriver artikler omtrent som følger:

  1. Skriv ned alle poeng i stikkordsform.
  2. Skriv hele teksten ferdig rundt hvert stikkord.
  3. Kjør teksten igjennom stavekontrollen.
  4. Les manuell korrektur, stavekontrollen tar ikke alt.
  5. Skriv om eller fjern dårlige setninger.
  6. Fjern tomme ord og adjektiver.
  7. Fjern tung og uforståelig fagtekst.
  8. Fjern polemikk og finurligheter.
  9. Kutt tekst, skriv om, kutt tekst, skriv om, osv.
  10. Gjenta punkt 5-9 inntil du er fornøyd.
  11. Få andre til å lese teksten.

8. Fatt deg i korthet

Respekt for andres tid innebærer at du fatter deg i korthet. Når andre avser tid til å lese det du skriver, bør du også minimere tiden de bruker. Jeg har tidligere skrevet om hvorfor det er viktig at du fatter deg i korthet og er rett på sak, og mange store tenkere har uttalt seg om viktigheten av å fatte seg i korthet.

Skriver du lange tekster bør du være sikker på at målgruppen er så interessert at de ikke faller av underveis. Du kan også skrive føljetonger, det vil si publisere flere artikler om samme tema. Slik holder du målgruppens interesse oppe, og de besøker deg igjen for å lese mer.

Ironisk nok er denne artikkelen i overkant lang, men jeg velger å tro at temaet er så aktuelt at det vekker nok interesse, i kombinasjon med poenget i punkt 6.

Alltid et forbedringspotensiale

Alle har et forbedringspotensiale, også jeg. Jeg føler sjelden at jeg lever opp til de råd jeg her gir. Det er bra, for det gir meg noe å strekke meg etter. For hver artikkel du publiserer bør du prøve å måle effekten. Hva ble bra, hva ble mindre bra, hvorfor ble det slik?

Følg @MartinBekkelund på Twitter!

14 kommentarer

  1. Jeg vil samtidig bruke anledningen til å trekke frem Ove Dalens foredrag med tittelen «Foredrag i nettskriving». Mange gode tips å hente!

  2. Dette var en knakande god veiledning, Martin. Jeg tror jeg vil tilby en lenke til denne siden et eller annet sted i ressurser jeg lager for NDLA. Blant annet har Even S Roland laget noe om målgrupper, budskap og mottakergrupper for meg, og der ville det passe fint å lenke til bloggen din. Tekstene han har skrevet blir publisert i løpet av ettersommeren. Det er vel ok for deg at jeg lenker til denne siden i bloggen din?
    Mvh Sigurd Alnæs

  3. Det er muligens flisespikkeri, men det er ingenting som heter potensiale. Et potensial – potensialet. Helt sant, sjekk ordboka!

    (En annen av de språklige kjepphestene mine er den evige verdiskapningen. Verdiskaping er en prosess, dermed -ing, ikke en skapning.)

    • Du har helt rett! Takk for tipset, for det beviser akkurat det jeg skriver i avsnittet hvor jeg har gjort feil: at det alltid er et forbedringspotensial. :-) Så har jeg lært noe i dag også.

      Tipset om skaping/skapning kjenner jeg fra før.

  4. “Hagle vs. rifle
    Å skrive uten å tenke på hvem målgruppen er, blir som å gå på jakt uten å vite hva du jakter på. Kanskje dukker det opp en elg, en rype, eller kanskje en rev. Vet du hva du jakter på er det langt enklere å ta med riktig våpen for jakten. Slik er det også når du skriver.”

    For meg er det ikke så mye snakk om “hvilket våpen man bruker” men det handler mer om hvor treffsikker man er (eller velger å være). Man _kan_ skyte “elg med hagle” og “rype med rifle”- og det kan trolig også i enkelte tilfeller være ett “bedre våpen”. Så lenge man treffer “der man skal treffe”. For all del. Det er garantert mulig å “skyte elg med sprettert” også bare man er nøyaktig nok og “skyter mange nok ganger”. Det er sikkert _enklere_ å skyte “ryper med hagle” men enkelhet er ikke synonymt med hverken “enkelhet” eller “nøyaktighet”.

    • Punkt 7 og 8 i punktlisten, kombinert med den gamle regelen om at «ingen regel uten unntak»? ;-)

      • Ja. Særlig delen “ingen regel uten unntak” er viktig. Noen ganger kan det være både “tung og uforståelig fagtekst” og “polemikk og finurligheter” (i den grad de går å kombinere) er en nødvendighet for å øke treffsikkerheten.

        • Og igjen avhenger det av målgruppen. Hvem er de? Hvilket kunnskapsnivå har de om det du skriver om? Våpenmetaforen er uansett akkurat det; en generell metafor for å illustrere et poeng. Unntak finnes.

          • Problemet med “målgrupper” er at man ikke kan garantere at det “kun er målgruppen” man må formidle tanker til. Hadde man man hatt _bare_ en gruppe mennesker man skulle forhold seg til hadde det vært latterlig enkelt (og mye mulig kjedelig :-/).

            Men jeg tror vi er inne på “samme tanke” og du oppsummerte alt du har skrevet i denne artikkelen selv med “ingen regel uten unntak” :-)

            Selv ville jeg lagt til punkt 12: “unngå metaforer da de _aldri_ fungerer etter hensikten”. Med det mener jeg ikke at “den- og den” metaforen ikke var bra; men at jeg enda har tilgode å lese eller høre en metafor som ikke er full av hull eller gir rom for misforståelser.

  5. … “men enkelhet er ikke synonymt med hverken “enkelhet” eller “nøyaktighet”.”

    enkelhet er ikke synonymt med hverken “forståelse” eller “nøyaktighet” skulle det stått.

    Forøvrig savner jeg en “forhåndsvisning” av kommentarer på sidene dine. Det er _alltid_ godt å få lest hva man skriver før man poster det. Ref. punkt 9 “# Kutt tekst, skriv om, kutt tekst, skriv om, osv.”

  6. Tror det er viktig å påpeke at dette handler om tekster som skrives ifm. f.eks. profilbygging – som jo har blitt et hett tema for bloggere, spesielt med tanke på Fritt Ord-utspillet.
    Det man likevel skal være obs på at for de fleste av oss, så handler bloggen om et personlig uttrykk, og da skal man trå varsomt med for mange skriveregler. Personlig stil er kanskje det viktigste trekket med blogger, og det som gjør mange blogger spennende å lese for meg. Kanskje du kunne sagt noe om det?
    Et lite tips nr. 9 til slutt som jeg kanskje syns er det punket vi alle synder mest mot: Skriv om én ting om gangen. Har du mer å si, skriv en ny artikkel. Alt du skriver i en tekst, skal belyse den éne saken. Dette kan virke som det samme som punkt 1, men er kanskje en utdyping av det.

    • Dette handler ikke nødvendigvis om tekster som skriver ifm. profilbygging. Tipsene i denne artikkelen fungerer f.eks. veldig fint for kronikker og ting som skal på trykk. Det hele avhenger gjerne av innholdet. En kronikk vil ha et annet tekstlig inntrykk enn et kåseri.

      Jeg er enig i at personlig særegenhet er viktig for blogger. Hvis ikke vil ingen skille seg ut som gode og mindre gode. Samtidig er formidlingsevne helt nødvendig for i det hele tatt å bli lest i noen grad. Har man ikke et budskap, eller klarer man ikke å formidle kunnskap og egne poenger, vil man neppe klare å holde særlig lenge på leserne. Sånn sett kan man kanskje si at tipsene i denne artikkelen ligger til grunn for særegenheten på toppen.

      Og ja, det er svært viktig å ikke formidle for mange poeng på én gang. Min tommelfingerregel er maks tre, men som alltid ingen regel uten unntak. Deler derfor det du skriver om å heller fordele poengene på flere poster. Det gjør jeg ofte.

Har du synspunkter? Legg igjen en kommentar!

Ingen anonyme kommentarer! Ved å trykke Send kommentar samtykker du i at du er kjent med personvernpolitikken og vil overholde retningslinjene for bekkelund.net.

Abonner uten å kommentere

RSS og trackback

Med RSS kan du abonnere på nye kommentarer som postes til denne artikkelen.

Du kan legge igjen et trackback fra ditt eget nettsted ved å benytte trackback-adressen til denne artikkelen. Eventuelle tracback ser du under.

Flere artikler

Enda flere artikler? Besøk arkivet.

Bekkelund.net er en blogg av Martin Bekkelund, hvor han lufter sine tanker om IT og IT-politikk. Martin arbeider til daglig som seniorrådgiver, foredragsholder og skribent i IT-bransjen, hvor han veileder bedrifter og organisasjoner i strategisk bruk av IT. Les mer...

Facebook Twitter LinkedIn Flickr Vimeo Google Reader Martin Bekkelunds blogg Martin Bekkelunds RSS-kanal

© 1995-2012 Martin Bekkelund
OpphavsrettRSSKontakt