onsdag 23. juni 2010 • 12 kommentarer
Multitasking er kjent som evnen til å gjøre flere ting på én gang, og brukes gjerne både om mennesker og datamaskiner. Men hvem eller hva er egentlig multitasking forbeholdt?

caffeinating, calculating, computerating av Ryan Ritchie • Lisens: CC-BY-ND 2.0
På en datamaskin man man for eksempel kjøre to eller flere programmer samtidig. Som menneske kan man også gjøre to eller flere ting samtidig, for eksempel strikke og lese avisen.
Den videre likheten mellom datamaskiner og mennesker er at ingen av dem kan fokusere på mer enn én ting om gangen. Du kan lese avisen og strikke samtidig, fordi strikkingen går på refleks. Skulle du konsentrert deg om strikkingen ville det blitt dårlig med avislesing. Datamaskinen kan for eksempel ha åpent to dokumenter samtidig, men kan kun fokusere på et av de om gangen.
Tilsvarende er det ikke mulig for et menneske å multitaske på en datamaskin, fordi datamaskinen ikke lar deg gjøre mer enn én ting om gangen. Selvsagt kan du la flere programmer kjøre samtidig, men da er det datamaskinen som håndterer disse programmene, og ikke du. Med en datamaskin kan du altså ikke redigere to dokumenter samtidig. Du kan ha to dokumenter åpne samtidig, men du kan ikke redigere begge samtidig, kun veksle mellom dem.
Det er ikke noe stort poeng i denne artikkelen, utover å understreke at verken datamaskiner eller mennesker egner seg for multitasking når det kommer til menneskers bruk av en datamaskin. Datamaskiner multitasker, men mennesker kan ikke multitaske på en datamaskin.
Et lite hull i argumentasjonen her. En datamaskin kan vel fokusere på flere prosesser samtidig, og drive disse fram like sterkt. Men som menneske kan jeg ikke forholde meg fokusert på begge disse aktivitetene samtidig.
Eller tar jeg feil? Uansett, en fin sak til ettertanke i disse multitaskingtider.
Foreta følgende eksperiment:
Åpne din foretrukne tekstbehandler, for eksempel OpenOffice Writer eller Microsoft Word.
Åpne deretter to dokumenter. Dokumentene vil nå åpnes i hvert sitt vindu.
Forsøk å få datamaskinen til å ha fokus (som det også heter på fagspråket) på begge vinduene samtidig. Du vil se at det ikke er mulig.
En datamaskin lar altså ikke brukeren fokusere på to vinduer samtidig, av naturlige årsaker. I tekstbehandleren, hvilket vindu skulle for eksempel tekst man taster inn dukket opp i?
En datamaskin kan derimot kjøre flere prosesser samtidig i bakgrunnen, derav siste setning i den opprinnelige teksten jeg skrev. Det er altså forskjell på fokus og multitasking.
“Forsøk å få datamaskinen til å ha fokus (som det også heter på fagspråket) på begge vinduene samtidig. Du vil se at det ikke er mulig.”
Dette er jo bare en retning utviklingen av programvare har tatt. Det er- rent “programmeringsmessig” ikke noe i veien for å la to programmer “ha fukus” men det har ikke blitt sånn _av den grunnen_ du beskriver; at vi mennesker ikke kan skrive i mer enn ett dokument om gangen.
Under rett forutsetning- og med rett programvare (som jeg ikke vet om finnes eller ikke) er det ingen ting i veien for (eksempelvis) å ha to (eller fler) tastaturer på én og samme maskin- for så å “låse” programmene til ett av disse- og dermed kunne skrive to brev samtidig.
Det er mennesket- og vår naturlige måte å jobbe på som er hinderet her. Ikke datamaskinene.
Det som Pål Joakim nevner, slo meg også da jeg leste denne bloggingsen. Maskinen min multitasker hele tiden, den – og det er til stor nytte for meg. For det første går det jo en rekke prosesser som er mer eller mindre nødvendige for at jeg skal kunne fokusere på forgrunnsprogrammet, og mer ofte enn ikke gjør jeg også oppgaver i bakgrunnen – som opp- og nedlastinger, videokonvertering, WiMP og så videre.
På den andre siden av argumentasjonen, så multitasker jo heller ikke maskinen min, egentlig. Den har kun to prosessorkjerner, så det meste den kan gjøre samtidig, er to regneoperasjoner. Dermed er det vel egentlig snakk om «tidsstyrt, dual multipleksing». Jeg synes vi skal innføre det begrepet, jeg!
Et veldig godt eksempel for min egendel er debatten rundt multitasking på iPad/iPhone som gikk før iOS4 ble lansert. Jeg var endel av hylekoret som krevde multitasking på iPhone OS, men med en gang det ble tilgjengelig fant jeg fort ut at etterspørselen var overvurdert, i bestefall. På iPhone er jeg selvsagt veldig glad for å kjøre Spotify i bakgrunnen, men stopper egentlig behovet. iPad derimot ser jeg nå at behovet for multitasking egentlig blir mindre og mindre. Skal man liksom spille spill og se på video samtidig? Skrive epost og se på video samtidig? Don’t think so. Når det gjelder musikk på iPad er spotify behovet mitt lik null, og de ytterst få gangene jeg vil høre på musikk på den, bruker jeg uansett iPhone som musikkspiller.
Med RSS kan du abonnere på nye kommentarer som postes til denne artikkelen.
Du kan legge igjen et trackback fra ditt eget nettsted ved å benytte trackback-adressen til denne artikkelen. Følgende sider har allerede lagt igjen tracback:
Enda flere artikler? Besøk arkivet.
Bekkelund.net er en blogg av Martin Bekkelund, hvor han lufter sine tanker om IT, politikk og friluftsliv, gjerne i en salig miks. Martin arbeider til daglig som rådgiver i IT-bransjen, hvor han veileder bedrifter og organisasjoner i strategisk bruk av IT. Besøk siden Om Martin for mer informasjon.
© 1995-2010 Martin Bekkelund
Opphavsrett • RSS • Kontakt
MortenD
24. juni 2010 0.04
I datapensum var vel multitasking definert som “kunsten å få det til å se ut som at du gjør flere ting samtidig mens du egentlig bare gjør en ting om gangen” – og dette er vel faktum også i dag – selv med flerprosessorsystemer.