Om Martin
Martin liker
Elektronisk kvittering
09.08.10 • 29 kommentarer
Mange mennesker gjør som meg — sparer på litt for mange kvitteringer de mottar når de handler. Selv har jeg tidvis hatt flerfoldige skoesker med kvitteringer. De viktigste kvitteringene, som for eksempel til fjernsyn, vaskemaskin og liknende, har jeg satt til side i en egen mappe. Ingen av delene byr på nevneverdige problemer, men sexy er det ikke. Derfor har jeg tenkt ut en alternativ måte å levere en kvittering på og presenterer her noen tanker om elektronisk kvittering, e-kvittering.
Utfordringen
Utfordringen med gamle kvitteringer er at de er mange og lite håndterbare. Skrevet ut på et papirformat som ikke egner seg for arkivering, er skoesker blant de minst dårlige av alternativene. I tillegg er søk og kategorisering vanskelig, med mindre man benyttet flere skoesker, mapper, eller liknende.
Løsningen
Løsningen kaller jeg e-kvittering og fungerer som et tillegg til din eksisterende kontoutskrift i nettbanken. Når du i nettbanken i dag sjekker kontoutskriften, finner du for eksempel linjer som forteller deg hvor, når og for hvor mye du har handlet.
Med mindre man fører manuell kontroll utover nettbanken, er det ingenting i en banktransaksjon som utdyper detaljene. Hva var det jeg handlet på Kiwi denne gangen? E-kvittering fungerer som et tillegg til den tradisjonelle transaksjonsteksten, og viser kvitteringen i sin helhet. På denne måten kan man arkivere, kategorisere og søke i kvitteringer.
På sikt ser jeg også for meg utvidet funksjonalitet, for eksempel deling av utgifter med andre bankkunder, litt som med tjenesten delregning.no.
Teknisk løsning
Å implementere e-kvittering bør være en triviell sak, skjønt min erfaring med IT-systemer i banksektoren — jeg har både hovedoppgave og fem års arbeidserfaring — tilsier at ingenting skal tas for gitt. En teknisk komplisert sak er det altså ikke, med mindre eksisterende systemer vanskeliggjør prosessen.
Handelsstedet, for eksempel min lokale Kiwi-butikk, returnerer i dag informasjon til banken om banktransaksjonen, dersom jeg betaler med bankkort. Med e-kvittering skal handelsstedet i tillegg levere informasjon om alle detaljer om transaksjonen, blant annet:
- Organisasjonsnummer
- Ordreopplysninger som ordrenummer, fakturanummer, kassenummer, kvitteringsnummer, operatør, dato, klokkelsett, etc.
- Ordrelinjeopplysninger som varetekst, pris, MVA-prosent, evt. rabatter, etc.
- Sum, evt. rabatter, MVA-prosent, MVA-grunnlag og MVA
- Betalingsmåte
- Fritekst fra butikken, for eksempel åpningstider, telefonnummer, adresse, etc.
- Eventuell informasjon om bonusavregning
- BAX-nummer
Umiddelbart er det lett å forestille seg noen gevinster:
- Ingen kvitteringer forsvinner
- Enkelt å arkivere, sortere og søke i kvitteringer
- Redusert papirbruk
Samtidig er det like lett å forestille seg noen utfordringer:
- Personvernet må ivaretas, løsningen må være frivillig
- Økt behov for lagring hos bankene
Hva tror du, har e-kvittering noe for seg?
29 kommentarer
-
-
Som jeg nevner er personvernet en av de største utfordringene med en slik løsning. Som du nevner kan man aldri gardere seg mot at utro tjenere i bankene eller andre institusjoner snoker rundt i dine data. Derfor må e-kvittering være en frivillig ordning der hver og en selv får vurdere risikoen.
-
-
jeg har ventet på dette i årevis, og det ville definitivt vært bra for sluttbrukerne.
På supermarkedkjeden Safeway i USA registreres kvitteringene elektronisk ved bruk av et eget Safeway-kort. Rundt dette er det bygget en rekke tjenester som lar deg se hvilke produkter du handler mest av, hvor ofte du handler, hva du bruker på ulike matvarer osv.
Dette kan utvilsomt butikkjedene bruke til å bygge kundelojalitet, tilby individuelle rabatter og tilbud, mersalg (Amazon-ish, andre som kjøper Roquefort kjøper også Gorgonzola). For bankene bør det være grei skuring til å sette dette i sammenheng med økonomisk planlegging, privatbudsjetter osv.
Men når jeg ser på nettbanken min, så har den vært skummelt lik de siste 10 årene. Innføring av et sånt system er nok et stort økonomisk løft – og det har nok store implikasjoner for sikkerhet, ytelse, personvern, driftskostnader, lanseringskostnader, support osv. Hvordan vil dette påvirke last hos f.eks. BBS?
Det er ikke rent få utsalgssteder som må oppdateres. Over tid vil dette være mulig, og dersom noen går først – så vil nok ballen rulle.
-
Det er klart det er mye arbeid og store økonomiske investeringer med å innføre en slik løsning, men det er fullstendig overkommelig og ikke nødvendigvis spesielt vanskelig.
For å klare å gjennomføre et slikt prosjekt må man sette noen forutsetninger, både for å få det gjennomført, men også for å få det praktisk håndterbart:
— Betalingsterminalen må være integrert med butikkdatasystemet
— Det trenger ikke omfatte kontantbetalingEnkelte bankterminaler er ikke integrert mot butikkdatasystemet. Da vil det heller ikke være mulig å hente ut informasjon om hvilke varer som er handlet. I de fleste butikkjeder og butikker med butikkdatasystemer, er bankterminalen integrert mot butikkdatasystemet, det vil si at det er butikkdatasystemet som står for selve transaksjonen, hvor bankterminalen kun er en tilkoblet enhet omtrent som et tastatur.
Det vil altså ikke være nødvendig å bytte ut bankterminalene, ettersom det er butikkdatasystemet som skal håndtere e-kvittering. Det må utvikles en standard for e-kvittering som må implementeres i butikkdatasystemet, og med min erfaring fra denne typer jobb vil jeg estimere hele jobben til 2-3 dager, fra påbegynt spesifikasjon til implementering.
-
Dersom en isolerer dette ned til selve transaksjonen som skal gjøres, så er det ikke en veldig teknisk vanskelig jobb. Hverken å spesifisere eller implementere meldingsformat, protokoll osv.
Men når dette skal integreres med ulike payment providers, banker, ulike kassasystemer, utrulling, risikoanalyser, rapporter og alt av byråkrati som hører med i en slik prosess – så er nok selve den tekniske implementeringen en bitteliten brøkdel av hele bildet.
Finansbransjen sier ikke så mye om det, men de indikerer en kostnad på rundt 4 milliarder kroner for å innføre kontoportabilitet (slik som mobilbransjen har innført nummerportabilitet). Tror fort det blir milliardbeløp for implementering av et standardisert system for elektroniske kvitteringer. Det kommer til å være mange som har innspill og krav til dette, og prosessen kommer til å være laaang før utviklerne får knekke den relativt lille tekniske nøtta.
-
Jeg er helt enig i at utfordringen ikke ligger i jobben med selve e-kvittering, men i eventuelle endringer i kjernesystemer, omtrent på samme linje som ved portering av kontonummer.
Ja, det er dyrt. Ja, det er omfattende. Ja, det er vanskelig. Men ikke pokker om det er umulig. Spørsmålet er om jobben, kostnadene om omfanget er verdt det?
-
-
-
-
Se forøvrig https://www.tificate.com/
-
Dine umiddelbare fordeler er enkle å være enig med deg i. Jeg tror i tillegg det finnes flere fordeler; eks. forenkler hverdagen til regnskapsfører, revisor, jurist.
e-Kvittering
Jeg tror tilgjengeligheten og tidsaspektet er tiltalende for mange her, men valgmuligheten er slik jeg ser den største fordelen. I alle faser av ulike situasjoner står, slik jeg ser det, et ønske om å kunne sammenligne og foreta valg på bakgrunn av erfaringer og ønske om å prøve noe nytt.
e-Kvittering hører helt klart med i rekken av eFaktura, eHandel og andre elektroniske alternativer.
Når e-kvittering dukker opp som eget produkt er for tidlig å si noe om, men hvis ønske/behovet skulle skyte i været vil det trolig gå raskere.
Forøvrig godt fremlagt og et bra tema, om enn ikke for fler enn de i bransjen og spesielt interesserte
(meg inkludert i begge bolker)I min jobb, regnskapsbransjen, ser jeg kontinuerlig etter enklere og bedre måter å gi kundene våre god service på. Bransjen er pt ikke vid åpen for enkel kommunikasjon, det tar tid men vi håper å få dratt med oss flere regnskapsbyråer når vi ønsker å få faget til å femstå som mer enn et nødvendig onde.
Kom gjerne med spørsmål til meg/oss for hvordan våre tekniske tjenester/løsninger kan brukes i fremtiden.
-
JA.
Lurt på hvorfor dette skal være så vanskelig lenge.
Man hadde kommet et stykke, veldig enkelt om man f.eks kunne registrere bankkortet sitt hos butikken, og de da sendte kvittering på mail, litt sånn som flytoget.
Mye mail, men det klarer vi.
Selvfølgelig bedre med en standard som funker overalt, men first things first…
-
Det virker som en genial løsning som vil kunne fobedre dagens øsning i stor grad. Desverre vil det kunne by på problemer, i noen tilfeller:
- Se for deg at du ved ett tidspunkt ikke har med deg kort med kortdetaljer, og blir nødt til å betale kontant. Uten kortinformasjon vil ikke kvitteringen kunne sendes til nettbanken
- I tillegg til å ha kvitteringen som dokumentasjon på et kjøp, bruker jeg som regel kvitteringen til å dobbeltsjekke detaljer i handelen. Eventuelle regnefeil eller at varer er slått inn feil. Dette gjør jeg da på stedet, for å forsikre meg om at det er enkelt å gå tilbake. Dette blir da ikke mulig om du får alt elektronisk.-
Som nevnt i en tidligere kommentar ser jeg ingen grunn til å la e-kvittering omfatte kontantkjøp. De dukker jo ikke opp i nettbanken i dag, heller. Kontantkjøp er for øvrig den eneste måten å unngå banktransaksjoner i dag. Slik bør det også være i fremtiden, det skal være mulig å handle anonymt.
Hvis ekspeditøren har gjort feil er det to måter å rette feilen på:
1. Korrigere den opprinnelige transaksjonen
2. Opprette en korreksjonstransaksjonMed dagens løsning får du ingen korreksjonstransaksjon fra brukerstedet (butikken), ettersom du normalt sett får igjen penger eller et tilgodekort. Jeg har lenge savnet muligheten for korreksjonstransaksjoner, slik at man ser den opprinnelige transaksjonen som var feil, i tillegg til at den får en sub-transaksjon som korrigerer feilen. Det bør også være mulig å omfatte med e-kvittering.
-
-
Dette burde ikke være vanskelig etter min mening. Fra flere nettbutikker og andre (eks fotovideo) får man i dag kvitteringer tilsendt på e-post. Dette bør kunne sendes til en personlig e-kvitterings “postkasse”.
Trumf (Kiwi ++ resten av Norgesgruppen og Shell) er jo nettopp en slik funskjon. De ser ned i din handlekurv for å gi deg poeng og for å samle data om dine kjøpsvaner. Dersom disse dataene også blir tilgjengelig for oss forbrukere er dette et absolutt pluss.
Jeg mener man burde ha to ulike funskjoner. Gjennom banken burde man kunne se hva man bruker penger på ned på detalj i f.eks dagligvarekategorier. I tillegg bør man ha et kvitteringsarkiv for varer der man med stor sannsynlighet kan trenger kvittering i forhold til garantier og bytter. El-produkter og også klær.
Her har nok handelstanden og bankene et stort marked.
-
En interessant tanke som jeg helt klart ser fordeler med. Men det fordrer også at man kan flytte med seg disse kvitteringene ved eksempelvis bytte av bank, eller dersom man velger av en eller annen grunn å “si opp kontoen” tilhørende disse kvitteringene. Og dette må gjøres på en enkel måte.
Ett annet “problem” er om varen blir kjøpt kontant. Da får man plutselig dobbelt opp med lagringsplasser for kvitteringene.
-
Bytte av bank er definitivt et tema. Sånn sett kunne man sett hele problematikken i et større perspektiv og laget standardiserte bankkonti og -transaksjoner, slik at man kan migrere alle sine data fra bank til bank.
-
Bytte av bank problematiseres av finansnæringen, da dette vil påvirke konkurransebildet deres vesentlig.
Nå er det 10 år siden vi fikk nummerportabilitet for mobiltelefoner – er det ikke snart på tide at bankene henger med på kontoportabilitet?
Denne artikkelen er et par år gammel, men problemet er like relevant idag.
http://www.digi.no/507336/dyrt-aa-beholde-konto-nummer-men-for-dyrt (Noen som vet noe mer om dette?)
-
-
Jeg venter utålmodig på en slik løsning. Det vil komme, og jeg vil juble sammen med mange andre. Det er nok ikke så teknisk vanskelig, men problemet er som alltid å få så mange involverte (bankene og de som leverer kassautstyr).
Jeg har forøvrig lekt med tanken på et nettsted hvor privatpersoner kan organisere sin personlige økonomi, gjerne med en form for kommunksjon med banker. Men det å måtte scanne inn hver enkelt kvittering er fortsatt tungvindt. Noen ville kanskje tatt til takke med å notere ned hva/hvor/når.
E-kvittering kommer, men jeg tror kanskje leverandører utenfor banksystemet må komme på banen med idèer før bankene etc. selv tar opp tråden.
-
Amerikanerne har slike løsninger, men jeg er ingen stor tilhenger, da man må gi disse nettstedene tilgang til bankkontoen. Da heller jeg mer mot standardiserte bankdata som kan migreres mellom bankene.
-
Ideen om en standard for e-kvitteringer er utmerket.
Men med kjøpsdata som vi forbrukere vil få tilgang til gjennom slike tjenester kan det enkelt lages prissammenligningstjenester som i løpet av kort tid lar oss få full oversikt over praktisk talt alle prisene til alle butikkene/kjedene. Dermed kan vi enkelt få oversikt over rimeligste butikk(er) basert på våre individuelle handlelister. Derfor tror jeg ikke kjedene kommer til å tilby slike tjenester uten at det blir pålagt dem å gjøre det.
En OCR-basert løsning der man fotograferer eller scanner kvitteringer for så å laste dem opp til en web-tjeneste er en mulighet. Eller bedre: en mobilapplikasjon som tar bilde og laster opp i én operasjon. Men dette innebærer feilkilder – f.eks termiske kvitteringer som blir uleselige etter noen dager i lomma/lommeboka.
-
Det er klart at butikkene sannsynligvis vil se på dette som uønsket. Og hvis bankene gjør det samme vil vi nok neppe se dette i drift.
-
-
-
Hvis man har lyst på et slikt system tror jeg ikke bankene er rette plassen å ønske seg det. De har nemlig ingen umiddelbar forretningsverdi i dette (med mindre de kan dra inn nye gebyrer da men jeg tror ikke det blir nok for de).
Jeg tror det er enklere å få en av lojalitetsprogrammene (Trumf, Coop, etc) til å hive seg på et slikt system. Tenk seg, hvis man bare bruker Trumfkortet sitt (som kan knyttes til et bankkort slik at det skjer automatisk) kan man senere gå inn på Trumf sine sider og hente ut kvitteringer, få oversikt over varegrupper (hvor mye bruker jeg på blader i måneden?), få historisk oversikt over forbruk, etc, etc. Mulighetene er endeløse.
Det kunne vært et konkurransefortrinn for kjedene og dermed en økonomisk grunn til å investere i et slikt system. I tillegg til at butikksystemene allerede er lagt opp til å sende deler av denne informasjonen inn sentralt, i motsetning til bankterminalene.
Naturligvis kunne jeg tenkt meg et åpent og standardisert API på disse dataene slik at jeg kunne samlet mine Kiwi, Coop Mega, IKEA og KappAhl kvitteringer på en plass (tredjepartstjeneste). Det tror jeg dessverre er lengre ute, men tenk så bra det ville vært da
-
Jeg deler fullt og helt din betraktning på at bankene ikke har noen som helst incentiver for å igangsette et slikt prosjekt.
Samtidig er også dette fraværet av incentiv mitt beste incentiv for å nettopp la bankene gjøre jobben, da de fortoner seg som mer nøytrale enn hva handelsstedene som står bak lojalitetsprogrammer gjør.
I dag konkurrerer bankene stort sett på pris. Den som leverer den billigste og mest brukervennlige nettbanken til forbrukermarkedet, sikrer seg flest kunder, som også er mest fornøyd.
Imidlertid er det lite som differensierer bankene i funksjonalitet. Mye av årsaken ligger selvfølgelig i utveksling av data med brukersteder (butikker) og betalingsmottakere i andre banker, men som vi begge er inne på er det slik jeg ser det få incentiver for å lage revolusjonerende tjenester for en nettbank. Det er kanskje derfor vi har sett så få av dem?
Noen burde definitivt snappet opp noen ideer fra SosialBanken.
-
SosialBanken så jo rett og slett genialt ut!
Veldig enig i at noen burde sett nærmere på den! Takk for den lenken.
-
-
-
Veldig god idé! Jeg har selv vært inne på tanken av dette. Hadde vært flott om nettbanken kunne tatt imot kvitteringer og at salgstedene selvfølgelig aksepterte dette som gyldige kvitteringer.
I samme slengen kunne jo miljøet blitt spart for noen hundre kilometer med papir.
-
Helt klart veldig greit med kvitteringer i nettbanken, og det burde være enkelt nok å innføre. Spørs bare om bankene ser noe verdi drivere ved å innføre et slikt system. Virker ikke som de er så opptatt av å innføre nye tekniske løsninger i nettbanken. Jeg har ihvertfall mye jeg ønsker meg i forhold til hva Sandnes Sparebank tilbyr
-
e-kvittering har jo store likheter med eksisterende e-faktura, så det er jo en videreføring/utvidelse av e-faktura. Så bankene har jo langt på vei deler av systemet så må til ferdig.
Når det gjelder personvern så er ikke det et større problem enn det allerede er. Det er jo flere kjendiser som har fått kontoutskrifter lekket til pressen, bla Ari Ben.
-
Spørsmålet er hvor heldig det er at de samme personene nå får tilgang til hvilke produkter Ari Behn kjøper, og ikke bare hvor han handler.
-
-
Spørsmålet er vel egentlig hvor heldig det er at det finnes folk som bryr seg om hvilke produkter Behn kjøper
-
https://www.dsafe.no/ <– har sykt lyst på at de her skal ha suksess. I tillegg har jeg MEGET lyst på en bank hvor det er mulig å hente ut transaksjonsdetaljer.
Å selge forebyggende visualiseringstjenester av kredittkortgjeld er både samfunnsnyttig og et potensielt vekstmarked!
Har du synspunkter? Legg igjen en kommentar!
RSS og trackback
Med RSS kan du abonnere på nye kommentarer som postes til denne artikkelen.
Du kan legge igjen et trackback fra ditt eget nettsted ved å benytte trackback-adressen til denne artikkelen. Eventuelle tracback ser du under.
Flere artikler
- Facebook på børs
- Lightroom og metadata
- Holder de ord
- The Greatest Bits 3
- Røde kjemper
- Fremdrift
- Skydebatten
- Supertankere og robåter
- IT-realitetsorientering
- Altinn-skandalen
Enda flere artikler? Besøk arkivet.
Bekkelund.net er en blogg av Martin Bekkelund, hvor han lufter sine tanker om IT og IT-politikk. Martin arbeider til daglig som seniorrådgiver, foredragsholder og skribent i IT-bransjen, hvor han veileder bedrifter og organisasjoner i strategisk bruk av IT. Les mer...
© 1995-2012 Martin Bekkelund
Opphavsrett • RSS • Kontakt
Stian T.
9. august 2010 10.40
Jeg skulle mer enn gjerne hatt elektroniske kvitteringer på alt jeg handlet – det ville vært en glimrende måte å holde en vesentlig bedre oversikt på. Men personvern-spørsmålet blir selvfølgelig veldig aktuelt her – hvordan skal databasene sikres, hvem skal ha tilgang og hvordan kan jeg vite at en eller annen IT-smarting hos DnB ikke sitter og fråtser i hva jeg har handlet på Rimi? (Når jeg kjøper Allers er det til mora mi, altså, jeg lover!)