03.10.10 • 15 kommentarer
Christer og Martin jobber samme sted. På vei til jobb går de forbi en kaffebar. Hver dag kjøper Martin med seg en dobbel americano til 26,- kroner. I løpet av et gjennomsnittlig arbeidsår utgjør dette 5720,- kroner.
Poenget er enkelt og lett å illustrere. Små, unødvendige ting vi kjøper i hverdagen utgjør i løpet av et år store summer. For å spare penger (og miljøet) er det enkelt å stille følgende kontrollspørsmål, uansett hva vi skal kjøpe: Trenger jeg egentlig dette?
Svaret er ofte nei.
Det er bare ikke alltid man vil innse det.
Et annet tips angående sparing, som jeg har plukket opp på Lifehacker, går ut på å prøve å halvere alt du forbruker. F.eks. kan dette brukes med hårsjampo – reduser mengden helt til det blir for lite, deretter går du tilbake til en akseptabel mengde.
I teorien kan du halvere mengden av mange forbruksvarer du bruker, som igjen betyr at du bruker halvparten så mye penger – uten at det koster deg noe særlig i dagliglivet.
Et velkjent triks, Einar. Grønn Hverdag reklamerer mye med dette. Spar miljøet, spar lommeboken.
True that. Men man må jo unne seg litt av og til, kanskje ikke hver dag, men hvorfor leve bare på ett minimum?
Enig, man må jo unne seg noe ut over sitt eksistensminimum. Herlighet, man kunne jo strengt tatt bodd i telt og kledd seg i sammensnurpede laken. Men det hadde jo ikke vært særlig morsomt.
Poenget er vel å eliminere alt som egentlig ikke er verdt prisen man betaler, men som man bare tankeløst bruker penger på. Så kan man heller bruke de pengene på noe annet man synes er mye mer stas
Selv har jeg kuttet ut morgenkaffen som før ble kjøpt i kaffebar med mitt eget, private espressorituale hjemme. Et lite kvarter dedikert meg selv, hjemmelaget espresso og noen minutter til å titte ut av vinduet eller ned i avisen. Tar man med kostnadene for å ha en espressomaskin, samt kostnadene for å kjøpe kvalitetskaffe med i regnestykket er det sikkert omtrent like dyrt som å kjøpe kaffe ute hver dag i et års tid. Men mye hyggeligere.
Ja, dette handler ikke om å kutte ut alt som befinner seg over nivået for å eksistere. Dette er kun et eksempel på små, usynlige elementer som kan kuttes ut og som vil gi synlige resultater. Det kan altså være hva som helst som man bruker penger på, uten å reflektere nevneverdig over det. Poenget er å være bevisst på at små kostnader også kan bli store over tid.
Sånn sett kan vi jo si at vi har finansiert espressomaskinen vår ved å avstå fra ett års kaffeforbruk på kaffebar.
Eventuelt kan dette gjøres motsatt, noe som funker for vår del. Sett et mål for sparing og lev deretter.
Trenger og trenger. Jeg liker heller å spørre meg “Har jeg glede av dette?”. Overraskende nok er ikke alltid svaret ja på det spørsmålet, og da er det bare å kutte ut. Men det er gjerne litt andre ting som kuttes enn hvis man lurer på om man trenger det. Noen ganger handler man snop av gammel vane, heller enn fordi man egentlig har lyst på det. Jeg har nok penger, og er flink til å spare (i betydningen sette penger til side), derfor kjøper jeg med god samvittighet de små tingene som gjør hverdagen lysere.
Jeg er skikkelig dårlig på å la være å ta den kaffekoppen eller bollen eller burgeren. Tror egentlig det handler om at jeg bare peiser på, istedenfor å tenke over om jeg egentlig trenger det jeg tenker på å kjøpe, selv om jeg kan gå i en time og planlegge hvor, hvordan og for hvor mye jeg skal handle for. Kanskje det enkleste er å la pengene ligge hjemme, med mindre man har planlagt å handle noe?
Det jeg har filosofert litt over er hvordan mange sparer. F.eks. bruker man lite på det som ikke er så viktig (f.eks. sikkerhetsprodukter), men mye på ting som er mer stas (f.eks. boblebad).
Tror dette er helt naturlig, statussymboler er f.eks. gjevere å kjøpe enn bruksgjenstander som ikke er så synlige. Og det er mer stas med produkter som gir underholdning eller velvære, enn andre.
Som du sikkert skjønner så er det en liten frustrasjon fra en som skulle ønske at sikkerhetsutstyr var mer “sexy” i folks sinn.
Når det er sagt, så tar jeg meg selv i å bry meg om hvor mye en ting koster, mens jeg gir totalt blaffen i hvor mye en annen ting koster (uten at det trenger å være “dyrt” eller “billig” i utgangspunktet). Skulle ønske jeg hadde noen gode eksempler for hånden akkurat nå. Men tar man ekstremene så har det skjedd at jeg har hatt mindre problemer med å kjøpe en ny gadget enn å kjøpe en flaske med juice til 70 kroner. Så skalaene matcher liksom ikke helt.
Ellers er den gamle regla om å sette tæring etter næring et godt tips, har etterhvert innsett at det er lurt og blitt forsiktigere med pengebruken. Men det er kanskje sånn det er å bli gammel
Snakker om sola… Avslørt, gitt.
Med RSS kan du abonnere på nye kommentarer som postes til denne artikkelen.
Du kan legge igjen et trackback fra ditt eget nettsted ved å benytte trackback-adressen til denne artikkelen. Eventuelle tracback ser du under.
Enda flere artikler? Besøk arkivet.
Bekkelund.net er en blogg av Martin Bekkelund, hvor han lufter sine tanker om IT og IT-politikk. Martin arbeider til daglig som seniorrådgiver, foredragsholder og skribent i IT-bransjen, hvor han veileder bedrifter og organisasjoner i strategisk bruk av IT. Les mer...
© 1995-2012 Martin Bekkelund
Opphavsrett • RSS • Kontakt
Nils Christian
3. oktober 2010 14.04
Jeg har tenkt litt over dette, og mitt – og sikkert mange andres – problem er at det å la være å kjøpe den kaffen ikke nødvendigvis fører til sparing, bare forbruk et annet sted. En venn av meg kjøpte akkurat Internett-abonnement etter flere år med å bruke naboens usikrede trådløse nettverk. Han regnet sammen hvor mange tusen kroner han hadde spart (og det var ganske mange), men hvor var disse pengene i dag?
Så lenge man ikke aktivt tenker at man skal sette av de sparte pengene til noe annet, er min erfaring at effekten er begrenset.