Om Martin
Martin liker
Wikileaks
06.12.10 • 9 kommentarer
Hvilke tanker bør vi gjøre oss om Wikileaks-lekkasjene og de påfølgende handlingene fra verdens myndigheter?
Varslerorganisasjonen Wikileaks har de siste ukene vært heftig debattert i media, grunnet publisering av lekkede dokumenter fra amerikansk offentlig sektor. Nylig ble driftleverandøren Amazon presset av USAs myndigheter til å ta ned nettstedet til Wikileaks. Er det akseptabelt å publisere ugradert informasjon som aldri var tiltenkt offentligheten? Er det akseptabelt med sensur og personforfølgelse?
Hva er kontroversielt ved Wikileaks?
Wikileaks ble først verdenskjent da de i april i år publiserte en video som viste USAs forsvarsstyrker i Irak ta livet av sivile. I juli publiserte Wikileaks litt over 76 900 dokumenter om USAs krigføring i Afghanistan, med tittelen Afghan War Diary. I oktober ble 400 000 dokumenter om krigføringen i Irak publisert under tittelen Iraq War Logs. Den virkelige kontroversen oppstod imidlertid først 29. november, da Wikileaks publiserte det som nå kalles Cablegate — korrespondanse fra det amerikanske diplomatiet.
Kontroversen i Wikileaks ligger i hvorvidt de lekkede dokumentene er sikkerhetsgraderte eller ei. Å publisere sikkerhetsgraderte dokumenter er uakseptabelt. Men å publisere ugraderte dokumenter er langt mer akseptabelt, hvis man ser vekk fra de moralske betenkelighetene man måtte ha med å lekke informasjon som aldri var tiltenkt offentligheten.
I all hovedsak består lekkasjene av ugraderte dokumenter. Dermed sitter man igjen med en enorm mengde dokumenter som per definisjon ikke utgjør en sikkerhetsrisiko hvis de kommer på avveie. Men det er et annet problem med dokumentene — innholdet i dem er pinlig for USA. Lekkasjene er for det meste dokumentasjon av diplomatiets hverdag, og selv om dokumentasjonen er ugradert kan den allikevel være avslørende og ikke minst svært pinlig når den brettes ut over forsidene på de største avisene verden over. El País, Le Monde, Der Spiegel, The Guardian og The New York Times er blant avisene Wikileaks har vært i kontakt med.
Reaksjonen
USAs myndigheter svarer først med å uttale at Cablegate-lekkasjen er et angrep på det internasjonale samfunnet. Deretter følger de opp med å presse internettleverandøren til Wikileaks til å ta ned nettstedet. Samtidig utsteder Sverige en internasjonal arrestordre på Wikileaks-redaktøren Julian Assange. Assange er anklaget for voldtekt, mens andre igjen kaller arrestordren en avledningsmanøver for å sverte Assange og Wikileaks. De siste dagene har også PayPal, som formidler betalinger til Wikileaks, blitt presset til å stenge Wikileaks-kontoen.
Hva skal man tro?
I lys av dette gjør man seg sine refleksjoner. Vårt vestlige samfunn fremholder på den ene siden fred, frihet, demokrati, ytringsfrihet og rettssikkerhet. På den andre siden ser vi at når nettopp disse verdiene utnyttes til det fulle, også gjennom handlinger som kritiserer vårt vestlige samfunn, så tyr man selv til midler vårt vestlige samfunn ikke vil være seg bekjent — sensur og personforfølgelse. Ytringsfrihet er åpenbart fint, men ikke når den benyttes til å brette ut pinlige diplomatiske korrespondanser.
Å publisere sikkerhetsgraderte dokumenter skal som nevnt ikke skje. Men å ta ned et helt nettsted som for det aller meste består av ugraderte dokumenter fordi man synes innholdet er pinlig, er en handling som kun brukes av regimer vi i den vestlige del av verden verdimessig ikke vil assosieres med.
I 1945 publiserte George Orwell novellen Animal Farm. Novellen beskriver hvordan dyrene på gården undertrykkes av bonden. I regi av grisene gjør dyrene opprør og jager bonden på dør. I det påfølgende styresettet som utvikler seg på gården kan man se hvordan de undertrykte opprørerne selv ender opp med å bli undertrykkere, ved at grisene utvikler et diktatur ikke ulikt kjente kommunistregimer. Om ikke likheten er slående, ser man om ikke annet hvordan de som proklamerer frihet selv tyr til metoder undertrykkere er kjent for.
Uansett hva man måtte mene om Wikileaks er det viktig at kritikk skjer der hvor kritikk er berettiget. Greit nok at dokumentene som ligger på Wikileaks er pinlige for USAs myndigheter, men de trenger ikke å gjøre det enda pinligere ved å sensurere egne pinligheter.
9 kommentarer
-
-
Kan vi forsvare at Wikileaks skaper konflikter mellom land og individer i ytringsfrihetens navn?
Ja, selvfølgelig! Så lenge motivasjonen ikke er å skape konflikt i seg selv, men å belyse viktige kritikkverdige forhold.Burde det ikke være et krav til de som benytter seg av ytringsfriheten at de ikke gjør det annonymt?
Nei, selvfølgelig ikke! Det er sunt og viktig at personer i maktposisjoner kan belyse forhold som er kritikkverdige. Det finnes mange gode grunner til at ytringer kan og bør være anonyme. Det er sant at anonyme kilder kan ha lavere troverdighet enn ikke-anonyme, men retten til ytringer berøres ikke av dette.Hva skjer med friheten og rettsikkerheten til diplomatene som har skrevet dokumentene?
Frihet og rettssikkerhet er alltid en balansegang. Skal man alltid vente med å avdekke forhold til det er 100% sikkert at alle berørte parter ikke vil bli unødig belastet? Er det viktigere at alt en diplomat sier holdes hemmelig, enn at vi kan avdekke at USA samler inn biometriske data fra ledelsen i FN?-
Alle dine tre svar legger til grunn at Wikileaks sin motivasjon er å avdekke kritikkverdige forhold som det er nødvendig å få frem i lyset.
Jeg har ikke inngående kjennskap til alt som er kommet gjennom Wikileaks, men når det gjelder Cablegate er det i hovedsak dokumenter som ikke avslører kritikkverdige forhold, men som setter amerikanske diplomater i et dårlig lys.
Dette er jo en diskusjonssak om individets sikkerhet og frihet er viktigere enn muligheten til å avsløre kritikkverdige forhold.
Når en mann som Martin Bekklund forsvarer Wikileaks vil jeg dog poengtere det motstridende mellom å forsvare Wikileaks og å samtidig kritisere datalagringsdirektivet. Begge deler handler jo om å sette restriksjoner på individuell frihet for det noen få individer mener er til det beste for “storsamfunnet”.
-
Takk til dere begge, Andreas og Gunnar, for innspill og betraktninger.
Jeg vil starte med å poengtere at jeg ikke har gjort meg opp en fullverdig mening om Wikileaks. Jeg forsvarer ikke Wikileaks, men jeg tar heller ikke avstand fra dem.
Er Wikileaks bra? Er Wikileaks dårlig? Jeg vet ikke. På meg virker det som om intensjonen er god, men at gjennomføringen tidvis feiler. Det ser ut til at avsløringene som har skjedd tidligere har vært til det positive, men at Cablegate kanskje fremstår som noe unødvendig.
Jeg kjenner ikke innholdet fullt ut i noen av Wikileaks-publikasjonene, derfor er det også vanskelig å ta skikkelig stilling til nettstedet.
Som jeg avslutningsvis skriver i artikkelen skal kritikk skje der kritikk er berettiget. Derom råder ingen uenighet.
Poenget mitt, som kanskje ikke kommer tydelig nok frem, er at USA tilsynelatende bedriver en langt større jakt på Wikileaks og Julian Assange enn hva de kritikkverdige forholdene skal tilsi. Å ta ned nettstedet, å stoppe finansieringskilden, å utstede en internasjonal arrestordre er helt legitimt hvis det er åpenbart at Wikileaks bedriver spionasje. Og det er som nevnt her kontroversen ligger.
Et av de mest interessante aspektene ved Wikileaks er hvordan teknologien nå muliggjør massedistribusjon av enorme mengder data, samt hvilke utfordringer dette bærer med seg. Teknologien gjør transparens enklere, men med teknologi kommer også ansvar.
Klarer Wikileaks å være ansvarlige nok til å publisere i henhold til intensjonene, slik jeg tolker dem — å avdekke sterkt kritikkverdige forhold i administrasjonen — samtidig som de ikke bedriver spionasje?
Når det gjelder definisjonen på (u)graderte dokumenter skal jeg ikke begi meg inn i en dyp fortolkning, det har jeg ikke god nok kunnskap til. Men det er som du skriver, Andreas, forskjell på offentlig tilgjengelig informasjon og informasjon som er unndratt offentligheten, men allikevel ugradert. Såvidt meg bekjent er Wikileaks-dokumentene det siste, og som jeg skrev i selve artikkelen skal slike dokumenter per definisjon ikke utgjøre en sikkerhetsrisiko for verken stater eller individer som er involvert. Hvis dokumentene er gradert Fortrolig, som faktisk er en egen sikkerhetsgradering, snakker vi raskt om spionasje, også slik jeg omtaler i artikkelen.
Parallellen til Datalagringsdirektivet (DLD) er også interessant. Gitt følgende:
1) Vi har enorme mengder data om korrespondanse
2) Dataene lekker utPunkt 1 og 2 gjelder for diplomatisk korrespondanse som nå har lekket ut på Wikileaks. Og nøyaktig det samme kan skje med data som lagres med DLD. Da blir det ikke bare pinlig for noen få, men for oss alle.
-
-
-
-
Ethvert land med respekt for seg selv har behov for å bli respektert slik at de kan føre en sikkerhetsmessig fri samtale uten fare for å bli avlyttet. Det Wikileaks står for er den totale overvåking hvor alt du sier og gjør kan og vil bli brukt mot deg i en “rettsak” hvor formålet er informasjon for enhver pris. Det minner sterkt om kommunistiske og facistiske regimer hvor overvåking var en sentral maktfaktor i undertrykkelsen av en egne borgere. På en annen side bør myndighetene ikke drive på med slik hvor man har svin på skogen å skjule. Det er uheldig for samfunnets utvikling. Men dokumentene avslører informasjon hvis spredning må anses som direkte spionasje og er straffbart med døden i visse tilfeller. Ergo er dette alvorlig, svært alvorlig. Men vil vi egentlig ha dype hemligheter? Jeg tror det er et tegn på undetrykkelse, kriminalitet og et samfunn i tilbakegang.
-
Takk for innspill og betraktninger, Terje!
Jeg er ikke sikker på om jeg er enig i at Wikileaks står for «den totale overvåking hvor alt du sier og gjør kan og vil bli brukt mot deg i en “rettsak” hvor formålet er informasjon for enhver pris».
Informasjonen Wikileaks publiserer finnes allerede. Overvåkingen skjer allerede, men det er ikke Wikileaks som står for den. De gjør den kun tilgjengelig. Dataene finnes allerede, Wikileaks er verktøyet for å vise dem frem.
Samtidig må slik diplomatisk korrespondanse som har forekommet også kunne skje. Diplomater må kunne føre en dialog med visshet om at det skjer i fortrolighet, hvis ikke blir de offer for chilling-effekten som Jon Wessel-Aas har skrevet mer om.
Hva man skal gjøre med slik diplomatkorrespondanse skal jeg ikke ta stilling til her, men når det gjelder parallellen til Datalagringsdirektivet (DLD), er Wikileaks og Cablegate et skoleeksempel på hvorfor DLD er en svært dårlig idé!
-
-
Ok, ser jeg tok feil der, og ser poenget ditt og er vel enig i det. Men jeg tror helt klart siden han har vært inne på Ambassaden i Oslo, ulovlig, kan dømmes og straffes etter paragraf 91A i straffeloven. Dersom norske myndigheter velger å overse disse lekkasjene stilelr det helt klart spørsmål med presedens i denen typen saker.
-
Mange av dokumentene belyser sider av internasjonale relasjoner som tydeligvis ikke tåler dagens lys. At sikkerhetsgraderte dokumenter publiseres får stå for amerikanernes egen regning. Sikkerhetsgraderte dokumenter har ingen internasjonal status som hellige. Det er kun amerikansk lovgivning som regulerer sikkerhetsgradering av interne amerkanske dokumenter og kommunikasjon. Bradley Manning må nok vente seg ganske røff behandling i det amerikanske rettssystemet, men Wikileaks er ikke et amerikansk foretak og er dermed heller ikke underlagt amerikansk lovgivning eller graderingsbestemmelser. Både Amazon og Paypal er derimot amerikanske foretak.
Man kan dog diskutere hvorvidt det er i USAs beste interesse at de tilsynelatende forsøker å løse denne saken med de samme virkemidlene som de later til å være litt flaue over å bruke.
Har du synspunkter? Legg igjen en kommentar!
RSS og trackback
Med RSS kan du abonnere på nye kommentarer som postes til denne artikkelen.
Du kan legge igjen et trackback fra ditt eget nettsted ved å benytte trackback-adressen til denne artikkelen. Eventuelle tracback ser du under.
-
[...] og med myndighetene i hjemlandet. Denne korrespondansen amerikanske diplomater imellom har lekket ut på nettstedet Wikileaks, under det man kaller Cablegate. Jo mer man graver i korrespondansen, jo [...]
Flere artikler
- Facebook på børs
- Lightroom og metadata
- Holder de ord
- The Greatest Bits 3
- Røde kjemper
- Fremdrift
- Skydebatten
- Supertankere og robåter
- IT-realitetsorientering
- Altinn-skandalen
Enda flere artikler? Besøk arkivet.
Bekkelund.net er en blogg av Martin Bekkelund, hvor han lufter sine tanker om IT og IT-politikk. Martin arbeider til daglig som seniorrådgiver, foredragsholder og skribent i IT-bransjen, hvor han veileder bedrifter og organisasjoner i strategisk bruk av IT. Les mer...
© 1995-2012 Martin Bekkelund
Opphavsrett • RSS • Kontakt
Andreas
6. desember 2010 11.21
Jeg kan være enig i hovedpoenget ditt, at hvis det var snakk om det du kaller “ugraderte” dokumenter ville det vært i orden. For det første vil jo alle dokumenter være graderte, fordi man graderer de på en skala fra offentlige/åpne dokumenter til strengt fortrolige/hemmelige dokumenter, eller for å være enda mer presis så graderer man informasjonen. Med “ugraderte” tolker jeg at du mener “åpne/offentlige dokumenter”.
MEN, per definisjon er ikke disse dokumentene i denne kategorien. Det ville ikke vært interessant for Wikileaks å lekke allerede tilgjengelige dokumenter, men de lekker da strengere graderte dokumenter, som minimum er unntatt offentlighet. I Cablegate-skandalen er det internkommunikasjon som er lekket. Denne er gjort under forutsetning av at den er fortrolig, og er derfor nettopp dette.
Wikileaks balanserer på en egg mot spionasje og det som i Treholt-saken ble definert som landsforæderi.
Kan vi forsvare at Wikileaks skaper konflikter mellom land og individer i ytringsfrihetens navn?
Burde det ikke være et krav til de som benytter seg av ytringsfriheten at de ikke gjør det annonymt?
Hva skjer med friheten og rettsikkerheten til diplomatene som har skrevet dokumentene?