Om Martin
Martin liker
Wikileaks og Datalagringsdirektivet
07.12.10 • 27 kommentarer
Hva har Wikileaks og Datalagringsdirektivet til felles? Alt for mye, dessverre.
Diplomater verden over snakker med hverandre og med myndighetene i hjemlandet. Denne korrespondansen amerikanske diplomater imellom har lekket ut på nettstedet Wikileaks, under det man kaller Cablegate. Jo mer man graver i korrespondansen, jo flere pinlige episoder får man høre om, og det hele begynner å bli temmelig pinlig for USA — ikke bare korrespondansen, men også forsøkene på å glatte over den.
Folk snakker
Det kjedelige med Wikileaks og Cablegate-saken er at det er en ikke-nyhet. Folk snakker, også diplomater. Folk snakker om det som gleder dem, det som kjeder dem, det som irriterer dem, det som plager dem, om jobben og alt annet som skjer i deres liv. Slikt snakk, enten det er positivt eller negativt, er en del av det å være menneske. Vi gjør det hver dag. Alle sammen. Og det skal vi ha lov til.
Nå kappes journalister verden over i å finne de mest graverende sakene i Wikileaks-dokumentene, om å lage de største og mest spektakulære overskriftene. Også de norske avisene, fra Dagbladet og VG, til Aftenposten, Dagens Næringsliv og Morgenbladet, har side opp og side ned hver eneste dag om Wikileaks.
Men hva hadde du sagt hvis plutselig dine data lekket ut?
Forestill deg en enorm database med data om alle dine bevegelser og korrespondanse. Hvor du var da du sendte SMS til kona. Hvem som «tilfeldigvis» var på samme sted som deg til samme tid. Hvilken lege du benytter. Eller psykolog. Eller når du ringte Snåsa-mannen sist.
Det er ikke så utenkelig som det høres ut.
I Norge diskuterer vi idag hvorvidt Datalagringsdirektivet (DLD) skal implementeres i norsk rett. DLD vil lagre all vår korrespondanse i minimum seks måneder. Innholdet skal ikke lagres, men hvem du snakker med, hvor du befinner deg, hvem du sender e-post til, når og hvor du er tilkoblet internett — alt skal lagres i en eller flere databaser som du ikke vet hvem som har tilgang til.
Tilhengerne av DLD sier at de skal beslutte at kun politiet skal få tilgang til slike data, dersom DLD innføres. Det er en utopi som kan sammenliknes med å beslutte at mobbing skal opphøre i morgen — helt umulig. Hvorfor fant Wikileaks-dokumentene med korrespondanse veien ut på internett? Fordi noen, før eller siden, lekker slik informasjon. Det er et spørsmål om når, ikke om noen lekker.
Dine data på Wikileaks
Og skulle DLD bli innført i Norge, og skulle slike data lekke ut — da kan du være helt sikker på at noen vil laste ned alt sammen og visualisere med Google Maps hvor hver eneste DLD-tilhenger har befunnet seg de siste seks månedene, hvem de har ringt, hvem de har sendt meldinger til og hvem de sender e-post til.
Og hvor dumpes resultatet? På Wikileaks, selvfølgelig.
27 kommentarer
-
-
Jeg tror heller ikke Wikileaks ville publisert slike data. Det er ikke deres mandat.
Men det er som du skriver avslutningsvis sammenlikningen som er viktig her.
-
-
Også har vi saken hvor Stortinget gav NAV tillatelse til å overvåke sine brukere. Unnskyldningen var at de ikke skjønte hva de gjorde.
Kan vi stole på at “kun politiet skal ha tilgang” når slikt kan skje?
-
Det korte svaret er nei. All empiri viser at data lekker i en eller annen form. Over de siste månedene har det jo lekket overalt; hos regjeringen, hos NAV, hos amerikanske myndigheter.
-
Det mange av oss ønsker, er en fullstendig og offentlig lekkasje av personnummere. Det ville ha fremprovosert nødvendige endringer. WikiLeaks ville neppe ha publisert dem, men heldigvis har vi noe som heter bit torrent. Det WikiLeaks gjør, er å fremprovosere åpenhet som bidrar til reelle demokratiske debatter. Jeg håper at noen publiserer alle norske personnummere over natten — gjerne via tusenvis av WikiLeaks-fans som bruker båndbredden sin til å spre informasjonen.
-
-
-
Glad for denne bloggposten!
Håper jeg hadde noe bidrag til at du valgte å skrive den (jf. tidligere diskusjon).Når det gjelder kommentaren til “B”, så vil jeg poengtere at det i stor grad er data og kommunikasjon fra privatpersoner som er lekket i “Cablegate”. Så Wikileaks gjør det, men kanskje ikke fra “meg og deg” så lenge vi ikke er offentlige personer.
Men den dagen Martin Bekkelund sitter som statsminister og Wikileaks kommer over en e-post med saftig innhold han skrev i 2011 så kommer det fort ut…
-
Det hadde du absolutt, Andreas! Det var faktisk din kommentar og mitt påfølgende svar som utløste denne artikkelen.
-
Det er forskjell på individer med og uten mandat fra en stat. Dersom du er diplomat, minister eller på annen måte en definert del av staten er det en iboende forventning om at det du sier og det du gjør er en del av offentligheten. Du taler og handler på vegne av andre, og de “andre” har både rett og plikt til å vite hva du gjør på deres vegne.
Selvsagt er det statlige anliggende som er følsomme.
Selvsagt påfører det en stat skade når dens representanter gjør seg skyldige i forbrytelser eller å forlede befolkningen med løgn. Men man kan ikke feie disse tingene under teppet fordi det påfører staten ubehag, og dermed legitimere disse handlingene.
Man må stille de som begår slike forbrytelser til ansvar og de må vite at de KAN bli stilt til ansvar.
Det er en påfallende motsetning mellom det at man i grunnskolen mange steder i Norge har verker som omhandler overgrep under annen verdenskrig som pensum. Men det er ikke en del av pensum at vi systematisk forsøker å kriminalisere alle mekanismer som kan avverge at historien gjentar seg simpelthen fordi politikere synes det er ubehagelig å bli tatt med buksene nede.
Det er livsfarlig å blande sammen den høyest legitime kontrollen man MÅ ha med “utøvere” i et demokrati og privatpersoner som ikke er “utøvere” i denne arenaen. Det er veldig langt fra samme ting.
-
“Det er forskjell på individer med og uten mandat fra en stat. Dersom du er diplomat, minister eller på annen måte en definert del av staten er det en iboende forventning om at det du sier og det du gjør er en del av offentligheten. Du taler og handler på vegne av andre, og de “andre” har både rett og plikt til å vite hva du gjør på deres vegne.”
Jeg er enig i at i de tilfellene hvor noen med mandat fra en stat taler på vegne av andre har disse andre rett til innsikt. Det betyr IKKE at disse andre har rett til innsikt i det man ikke sier på deres vegne, ei heller at uberørte parter har rett til innsikt.
Når jeg viser til at Wikileaks har lekket personlig informasjon er det fordi de har lekket kommunikasjon mellom individer som IKKE har snakket på vegne av andre enn seg selv i disse situasjonene. Selv om jeg skulle godta at de taler på vegne av sin stat her, vil fortsatt det bety at det er det amerikanske folk som har rett til å vite det, ikke verdenssamfunnet.
Hadde dette bare “lekket” til USA tviler jeg på at dette ville vært en sak i det hele tatt, men det lar seg heller ikke gjøre.
-
-
-
Synes du bommer udiskutabelt kraftig når du kaller cablegate en ikke-nyhet. Dessuten ville, som dere diskuterte tidligere i kommentarfeltet, neppe Wikileaks publisert privat info av Ola Dunk sånn uten videre.
Er selvsagt enig i at dataen på andre måter vil komme på avveie. Hvorvidt vi får noe bevis for det, gjenstår å se.
-
Vi får være uenige om nyhetens verdi, men det bør ikke komme som en overraskelse på noen som helst at diplomater snakker åpenhjertig og fortrolig når de rapporterer hjem.
Heldigvis lever vi ikke i et samfunn hvor man kan forutse hendelser. Derfor er det vanskelig å bevise idag noe som kan skje imorgen. All empiri tilsier imidlertid at data vil lekke. Enten hacker man det, eller så lekker det.
-
Ja, nyhetene hadde blandet verdi, men jeg anbefaler alle å lese denne artikkelen på nyemeninger.no.
Mht bevis, tenkte jeg på hvorvidt datalekkasjene vil bli offentlig kjent, eller om ukjente aktører eller stater bare vil benytte seg av den i det skjulte. Her er vi nok helt enige.
-
-
-
Hei Martin, Magne fra VG Nett her igjen. Nå har jeg lagt innlegget ditt inn som en av dagens anbefalinger under Lesernes VG på VG-forsiden.
-
Hei igjen Magne! Tusen takk! Igjen!
-
-
Helt enig i sammenligningen med DLD, men veldig uenig i at Cablegate ikke har nyhetsverdi. Jeg mener nyheten om USAs spionasje, også av diplomater, har offentlig interesse. Bekreftelser på bekymringene for Irans atomvåpenprogram likeså, og Kinas angrep på Google. Drukner litt i det som dessverre har blitt nyheten – jakten på Assange, og nå mulig straffeforfølgelse. Skrev litt om Wikileaks (og Julian Assange) som sosiale medier-nødvendighet på bloggen min.
-
Siden det er flere som reagerer på min påstand om at Cablegate er en ikke-nyhet, kan det være greit å redegjøre ytterligere.
Mitt poeng er ikke at de lekkede dokumentene ikke vil inneholde informasjon med nyhetsverdi. Det ser vi jo at de gjør. Mitt poeng var heller at slik korrespondanse, slik snakk, er noe som gjøres av alle, hele tiden. Dette er vår hverdag. Dette er våre liv. Cablegate er diplomatenes liv, og nå har den lekket ut, hvorpå enkelte fremstiller det som om det er en enorm overraskelse at slik korrespondanse finner sted, eller blir enda mer overrasket over innholdet i den.
-
-
Lekkasjene gir ikke balanse i verden. For å gi riktig bilde så skulle det ha kommet ut hva russere, kinesere, arabere, iranere, franskmenn og andre stats ambasseder sier om hverandre. Da hadde bildet blitt komplett. Men som mange ganger før er det USA som er målet og da amerikanere alltid er målet for de stempel som verdens skurkstat, selv om det finne sstørre skukrstater i verden.
Jeg tror verden hadde hatt godt av å vite hva som foregår bak lukkede dører i Iran, blant palestinske topper, pakistanere, russiske og kinesiske topper.
Lekkasjer er ikke alltid av det gode da det kan skape uro og splid blant stater som er enige om ting. Da har Wikileaks laget verdensuro.
Jeg har ikke i mot lekkasjer som er samfunnsnyttige, men er i mot sånne som skaper mer bråk enn fred. Og lekkasjene må komme fra alle de store landene.
Da Hussein levde så ble det tatt opp en hemmelig samtale mellom Hussein og den daværende franske presidneten der den franske lovte å støtte Irak om de fikk olje. I den samtalen som de viste på svt for mange år siden var det mye som ble sagt som senere ble dysset ned fordi det var mer interessant å hakke på USa enn å gjøre store oppslag på den franske presidentens falskspill.
Hvem husker ikke hva som har blitt sagt her i Norden når politikere har trodd at mikrofonen er av. Vi husker svensker som sa at Norge er den siste Sovjetstat, da forhanslinger med Telenor ikke gikk Sveriges vei. Det er irrelevant nå om folk er enig i det som ble sagt, poenget er at det er slike ting som blir sagt bak lukkede dører.
-
Jeg er enig i at lekkasjene ikke gir balanse i verden. Men må de det, da? Generelt skal kritikkverdige forhold publiseres når de forekommer eller kommer for dagen, man kan ikke vente på en ny sak som vil bringe den første i balanse.
Som jeg skrev i selve artikkelen er dette en ikke-nyhet nettopp fordi slik korrespondanse finnes overalt, også blant statene du omtaler. Men nå er det altså USA sin korrespondanse som har lekket ut.
I utgangspunktet er det lett å være enig i at lekkasjer «ikke alltid av det gode da det kan skape uro og splid blant stater som er enige om ting», slik du skriver. Men hva om enigheten er falsk? Hva om man sier én ting og mener noe annet?
-
-
“Jeg er ikke så sikker på om Wikileaks ville publisert lekkede data om privatpersoner. Det tjener ikke deres sak som er å være vaktbikja til staters overgrep og uskikkelighet.” b
Nå er ikke Wikileaks den eneste nettsiden på internett som publiserer fortrolig informasjon. Dette finnes en rekke andre nettsteder med en helt annen agenda enn det wikileaks har.
-
Lekkasjer av brukerdata har allerede skjedd tidligere. Søkedataene til AOL ble jo lekket ut, og mange fikk privatlivet lagt ut for hele nettet, og vel så det.
Du kan være sikker på at data som lagres et eller annet sted, og som kan inneholde interessant informasjon, vil være under stor risiko for lekkasje.
-
Å publisere personinformasjon, slik spørsmålet er med Datalagringsdirektivet, er ikke hva Wikileaks holder på med. Faktisk langt ifra.
Det er et faktum at aviser som The Guardian og The New York Times har gått igjennom hvert dokument og luket ut sensitiv informasjon. Dokumentene Wikileaks publiserer – faktisk ofte ETTER at disse avisene har gjort det – inneholder de samme sensureringene. Det er gjort for at personvern og sikkerhet skal bli ivaretatt, samtidig som det offentlige opplysningsidealet blir tilfredstilt.
DLD handler om å lagre kun personinfo og ikke innholdet i korrespondanser. Wikileaks holder på med det motsatte.
Vi må også huske på at staten i utgangspunktet skal være offentlig. Det er dine skattepenger de jobber på. Mye blir hemmeligholt uten god grunn, noe disse dokumentene viser (du sier selv at det er ikke-nyheter).
Til syvende og sist handler dette om at statens handlinger – kanskje særlig de som blir gjort bak lukkede dører – er i offentlighetens interesse. Informasjon om vanlige personers aktiviteter gjør det selvsagt ikke.
Beklager, men her bommer du ganske kraftig.
-
Poenget er å trekke paralleller mellom Wikileaks og Datalagringsdirektivet for å illustrere hvilke ubehageligheter vi kan imøtese hvis informasjon eller data som i utgangspunktet var tenkt som fortrolige lekker ut.
Å si at jeg bommer kraftig er derfor feil, du må bare forstå denne parallellen.
-
-
Når det gjelder AOL sine søkedata så ble ikke disse lekket: de ble publisert av AOL for å fremme forskning. Altså for å gi forskere et relevant datasett å leke seg med.
Dog illustrerte dette med all tydelighet at det ikke alltid er like lett å anslå konsekvensen av å publisere data. AOL trodde de hadde anonymisert søkene godt nok, men det viste seg å ikke være tilfelle. Man kan i etterkant si at de burde visst bedre, men faktum var at de gjorde ikke det. Vi lærte endel av dette.
Det viktige å merke seg var at disse menneskene i det minste visste endel om dataanalyse, og likevel klarte de å begå en tabbe. Jeg tviler på at det finnes politikere selv med overfladisk kunnskap om informasjonsanalyse. Hvilket forteller oss noe om hvor skremmende det er at politikerne mener seg kvalifisert til å mene noe om hva som er risikabelt og hva som ikke er risikabelt.
Det er en nesten militant anti-akademisk holdning til disse spørsmålene hos politikerne. De vil ikke engang snakke om kompetansegapet.
-
“Men hva hadde du sagt hvis plutselig dine data lekket ut?”
Tror du virkelig wikileaks har interesse å legge ut dine data, er du fullstendig paranoid.
Enkelte sammenligninger går ikke. Hva hvis mine data…. Det er å sette det så på spissen at du fremtrer som dum isteden, eller paranoid.
Dessuten er det bare bra at vi får se hva usa egentlig mener om sine allierte. At ytringsfriheten viser hvor mye dritt som er hos venner der borte. Bare bra at usa blir jekket ned noen hakk og kanskje de begynner å respektere andre land og ser at de må vise litt mer vennskaplighet enn å prøve å ha makt over alle andre.
-
Som jeg har skrevet flere ganger tidligere handler ikke dette om en direkte overførbar likhet, men en parallell for å illustrere hvilke ubehageligheter vi kan imøtese hvis informasjon eller data som i utgangspunktet var tenkt som fortrolige lekker ut.
Dette er en helt reell sammenlikning. Jeg har selvfølgelig liten tro på at DLD-data vil finne veien ut på Wikileaks, det er parallellen som er poenget. Det håper jeg du forstår.
-
“Hva hvis mine data…. Det er å sette det så på spissen at du fremtrer som dum isteden, eller paranoid.”
Du får si det til alle AOL-kundene som fikk hele søkehistorikken lagt ut på nettet fordi AOL lagret alle søk, og det enkelt kunne knyttes opp mot enkeltpersoner.
Poenget med blogginnlegget du har lest er at lagrede data er et mulig mål for datalekkasje. Ingen sier at WikiLeaks kommer til å gjøre det, men som vi ser med AOL-episoden er det nok av andre som gjerne gjør det, om så bare fordi de synes det er fryktelig gøyalt.
Med alle datainnbruddene som skjer, stoler du virkelig på at dataene om din personlige kommunikasjon aldri vil falle på gale hender og bli misbrukt på en eller annen måte?
-
-
Men ett av poengene er helt rett: der man har store mengder sensitive data vil man før eller siden oppleve lekkasjer. Og lekkasjer er for alltid.
Dette gjelder selvfølgelig data lagret med en eller annen form for politisk myndighet vil jeg anta. Da data uten politisk myndighet ikke er av diplomatisk betydning.
En lekkasje sier noe om myndighetene som har lagret denne dataen. Denne dataen er lagret for å forhindre at allmennheten skal få innblikk i hva det handler om. En slags autokratisk myndighet vil dette altså være.
Jeg synes wikileaks har kommet med meget viktige uttalelser, og det er Ingen bevis for anklagene om at de har lekket skadelige opplysninger i henhold til andre sfærer enn den politiske.
Kritikk er en nødvendighet for alle vestlige stater som ønsker å forholde seg til et internasjonalt samarbeid og ikke underbygge det.Det er lite trolig at jeg ville påtatt meg en myndighet om jeg skulle underbygge den med en løgn, eller om jeg måtte bruke løgn som personlig verktøy for å fremme politiske eller private interesser. Løgnaktig oppførsel vitner ikke om prestisjefulle posisjoner.
Hadde politiske saker som jeg personlig holdt skjult lekket ut via wikileaks, da ville nok skammen for å underbygge Norske politiske myndigheter vært straff nok.Men da må til gjengjeld denne saken dreie seg om vedtekter av politisk karakter som blir underbygget ved personlig eller politisk interesse.
Har du synspunkter? Legg igjen en kommentar!
RSS og trackback
Med RSS kan du abonnere på nye kommentarer som postes til denne artikkelen.
Du kan legge igjen et trackback fra ditt eget nettsted ved å benytte trackback-adressen til denne artikkelen. Eventuelle tracback ser du under.
Flere artikler
- Facebook på børs
- Lightroom og metadata
- Holder de ord
- The Greatest Bits 3
- Røde kjemper
- Fremdrift
- Skydebatten
- Supertankere og robåter
- IT-realitetsorientering
- Altinn-skandalen
Enda flere artikler? Besøk arkivet.
Bekkelund.net er en blogg av Martin Bekkelund, hvor han lufter sine tanker om IT og IT-politikk. Martin arbeider til daglig som seniorrådgiver, foredragsholder og skribent i IT-bransjen, hvor han veileder bedrifter og organisasjoner i strategisk bruk av IT. Les mer...
© 1995-2012 Martin Bekkelund
Opphavsrett • RSS • Kontakt
B
7. desember 2010 11.55
Jeg er ikke så sikker på om Wikileaks ville publisert lekkede data om privatpersoner. Det tjener ikke deres sak som er å være vaktbikja til staters overgrep og uskikkelighet. Transparens i staters forehavende er av stor viktighet for demokrati og menneskerettigheter. DLD og de datene som skal samles om privatpersoner representerer det motsatte: et middel som kan brukes til undertrykkelse og overgrep.
Det er veldig viktig å se disse forskjellene.
Men ett av poengene er helt rett: der man har store mengder sensitive data vil man før eller siden oppleve lekkasjer. Og lekkasjer er for alltid.