16.12.10 • 5 kommentarer
Ifølge Arbeiderpartiet er konsekvenser for EØS-avtalen et av de store argumentene for å innføre Datalagringsdirektivet (DLD). Hvor begrunnet er egentlig denne frykten?
Bjørn Jarle Røberg-Larsen sitter i Hedmark Fylkesting for Arbeiderpartiet og fremholder hvor store negative konsekvenser bruk av vetoretten mot innføring av DLD vil få for EØS-avtalen. Han har blant annet uttalt:
Jo, #DLD er et EØS-relevant direktiv som vi MÅ innføre, hvis ikke får det konsekvenser for EØS-samarbeidet.
og
De land som ikke innfører EØS-relevante direktiv (som #DLD er), mister retten til å delta i samarbeidet på det aktuelle området
Har han rett? Og i så fall, hvor relevant er DLD? Er det så relevant at vi ikke bør benytte vetoretten? Eller vil vi ødelegge for norske bedrifters muligheter til å konkurrere på det europeiske markedet hvis vi benytter den?
Dette er komplekse spørsmål å besvare, ikke bare for deg og meg, men også for politikere som Røberg-Larsen.
Nettopp disse spørsmålene ønsket interesseorganisasjonen IKT Norge svar på. Derfor kontaktet de to av Norges fremste eksperter på EU, professor dr juris Finn Arnesen og professor dr juris Fredrik Sejersted ved Senter for europarett ved Universitetet i Oslo. I deres betenkning kan man lese at
Det kan argumenteres materielt for at direktivet etter sitt innhold faller utenfor EØS-avtalens virkeområde, og dersom Norge ønsker å reservere seg er dette den mest naturlige og legitime begrunnelsen.
og
Dersom EU ikke er enig i at direktivet faller utenfor EØS-avtalens naturlige virkeområde vil dette kunne medføre suspensjonsvirkninger, men materielt sett synes det bare å være svært beskjedne deler av EØS-avtalens Vedlegg IX som vil bli direkte ”berørt” av dette.
Og hvis bruk av vetoretten hadde hatt så store konsekvenser for aktørene som skal operere i dette markedet, hvorfor sier da aktørene selv nei til innføring av DLD?
Hva Røberg-Larsen i Arbeiderpartiet vet om EU og EØS som ikke Arnesen og Sejersted vet, kan ikke jeg svare på. Det kan sannsynligvis ikke Røberg-Larsen selv heller, ettersom han aldri har tatt seg bryet med å dokumentere det. Derfor stoler jeg mer på Arnesen og Sejersted når de hevder at bruk av vetorett mot DLD vil få minimale konsekvenser.
Idag kan vi i Morgenbladet lese stortingsrepresentant for Høyre, Torbjørn Røe Isaksen uttale
— Jeg tror det er svært lite sannsynlig at vi setter EØS-avtalen i fare ved ikke å innføre DLD. Men dette er en så viktig sak at man må være villig til å ta den politiske prosessen som eventuelt måtte komme i etterkant av at man sier nei. Tvilen må komme personvernet til gode, sier Røe Isaksen.
mens partikollega Arve Kambe uttaler
Vi har sett at det er blitt innført sanksjoner mot medlemsland som ikke har innført direktivet. Da er svært naivt å tro at et nei ikke vil få konsekvenser for Norge og EØS-avtalen, sier Kambe.
F.eks. er Sverige er truet med bøter hvis DLD ikke gjennomføres i Sverige. Men all den tid Norge ikke er medlem av EU er det vanskelig å spekulere i, og vi sitter igjen med uttalelsene til rnesen og Sejersted som jeg refererer i selve artikkelen.
Faktum er at man ikke vet hva konsekvensene av å ikke vedta DLD kommer til å bli.
Jeg har for min del tenkt tanken om at EU ikke er så happy med EØS. Island er i medlemskapsforhandlinger og EØS blir da semi-skurke-staten Lichtenstein og Norge.
Om EU opphever EØS stiller det Norge i en vanskelig posisjon hvor debatten om fullt medlemskap er nødt til å komme.
Et Norge uten handelsavtaler med EU er umulig å tenke seg og er langt viktigere enn den gjennomsnittlige mannen i gata vet noe om. Eller for å si det sånn : Nordmenn er for internasjonalt samarbeid, men bare så lenge det passer oss selv.
Vi er for FN, bare de ikke legger seg opp i hvalfangst og selfangst, ikke sant ?
Avtaler med EU er så viktig at jeg tror vi kan se effekten av at folkeavstemminger er rådgivende og ikke bindende. Jeg tror ikke politikerne kan følge folket om vi er uten EØS og folket sier nei til EU en gang til.
Så alvorlig er dette.
Men hva er det motstanden mot DLD dreier seg om?
Om jeg sender en melding til en person så vil det bli lagret at min mobiltelefon sendte en melding. Ikke innholdet.
Hva er så galt i det?
Eller – for å spørre dere motstanderne : Hvor mange bomber må smelle før dere skjønner at verden ikke er ideell ?
Hei Haakon,
Takk for at du engasjerer deg i debatten! Vi er alle tjent med en grundig diskusjon rundt alle aspekter DLD medfører. Derimot er ingen av partene tjent med polarisering av debatten. Dine meningsmotstandere er oppegående, smarte mennesker som evner å tenke selv, sannsynligvis akkurat som deg. Vi forstår alle at verden ikke er ideell, så denne typen nedlatende debatteknikker kan du parkere umiddelbart.
Det er helt riktig at ingen vet hva konsekvensene av å benytte vetoretten vil være. Ingen evner å spå fremtiden. Det er derfor IKT Norge har konsultere landets fremste eksperter på området, slik at man kan få en mest mulig kvalifisert gjetning på hva konsekvensene vil være. Og når ekspertene mener at konsekvensene synes å bli “svært beskjedne”, vil jeg gjerne at du dokumenterer hva du legger til grunn når du tilkjennegir din uenighet med denne ekspertisen.
Du tillegger også nordmenn meninger de ikke nødvendigvis har når du hevder at “Nordmenn er for internasjonalt samarbeid, men bare så lenge det passer oss selv“. Du kan godt mene dette, men ikke forsøk å gjøre dette til andres meninger.
DLD impliserer langt mer lagring enn hva du gir inntrykk av. Jeg har tidligere skrevet om gjeldende lagringspraksis, hvilke endringer DLD medfører og hvorfor endringene er problematiske.
Med RSS kan du abonnere på nye kommentarer som postes til denne artikkelen.
Du kan legge igjen et trackback fra ditt eget nettsted ved å benytte trackback-adressen til denne artikkelen. Eventuelle tracback ser du under.
Enda flere artikler? Besøk arkivet.
Bekkelund.net er en blogg av Martin Bekkelund, hvor han lufter sine tanker om IT og IT-politikk. Martin arbeider til daglig som seniorrådgiver, foredragsholder og skribent i IT-bransjen, hvor han veileder bedrifter og organisasjoner i strategisk bruk av IT. Les mer...
© 1995-2012 Martin Bekkelund
Opphavsrett • RSS • Kontakt
Kjell Arne Brudvik
16. desember 2010 19.18
Jeg syntes at Norge bør henstille å la være å innføre DLD til tross for at det (i verste tilfellet) kan medføre noen sanksjoner. Det vises jo ovenfor at sanksjonene som eventuelt kan påføres vil være relativt små, og sannsynligheten for at dette vil gjennomføres eller skade EØS samarbeidet noe særlig stiller jeg meg heller tvilende til.
Det er viktig at man tør å ta prinsipielle standpunkter. Spesielt er dette en viktig sak å vise at man tør stå for de verdier som Norge er bygget opp rundt. Om man skal sette økonomi foran personvern så mener jeg at man beveger seg mot en skummel tankegang.
Etterhvert som saken skrider frem virker det mer og mer som at for-gruppen til DLD begynner å gå tom for gode argumenter og henstiller til fantasi og skremselspropaganda. Man kan jo sette ett tankekors ved at Røberg-Larsen debatterer rundt emner han har mindre forståelse for, og samtidig legger dette frem som fakta.
Men så er det jo akkurat det da, her ønsker man jo å hause temaet opp slik at menigmann tror at dette er veien å gå, at følger man ikke dette kan man risikere å få en flom av terrorister og andre storkriminelle ramlende inn i landet.
Dog, jeg er da selvfølgelig ingen ekspert, så hva vet vel jeg.