Om Martin
Martin liker
Politisk syretest
26.01.11 • 38 kommentarer
Kampen om Datalagringsdirektivet (DLD) skal avgjøres før påske og kan bli tidenes politiske syretest for Høyre. I denne saken settes deres ideologi på prøve. Vil Høyre bestå prøven?
Høyres stortingsrepresentant Ingjerd Schou ble 12. januar valgt som saksordfører for Stortingets behandling DLD. Schou representerer Østfold Høyre, et fylkeslag som har sagt nei til DLD.
I 2009 gikk Høyre til stortingsvalg med personvern og ytringsfrihet som viktige punkter i sitt partiprogram. I programmet kan man lese som følger:
9.4 For å sikre personvern og ytringsfrihet vil Høyre:
- utrede grunnlovsfesting av personvernet.
- sikre loggføring av hvem som sjekker personopplysninger i de store offentlige velferds-, justis- og pasientregistrene, samt gi den enkelte rett til å få vite hvem som vet.
- fjerne muligheten for å offentliggjøre de samlede søkbare skattelistene.
- etablere personvernombud ved alle de store offentlige institusjonene.
- styrke Datatilsynet.
- redusere overvåkingen i samferdselssektoren.
- hindre at offentlige postjournaler og lignende gjøres søkbare gjennom de store søkemotorene.
- legge til grunn en restriktiv praksis for bruk av overskuddsinformasjon.
- stille seg kritisk til innføringen av nye lover som øker adgangen til, eller omfanget av, overvåkning i samfunnet.
- oppheve blasfemiparagrafen.
- oppheve rasismeparagrafen når en ny universell antidiskrimineringslov er på plass.
Med en slik tekst bør man nærmest forvente at Høyre stemmer mot DLD. Høyre skriver eksplisitt at de vil stille seg kritisk til tiltak som fører til mer overvåking, og det er dokumentert at DLD både vil øke omfanget og mengden sammenliknet med dagens nivå.
Høyre vil også styrke Datatilsynet, vårt fremste ekspertorgan på personvern. Man kan tolke Høyre til å mene at Datatilsynet er et viktig organ som må tillegges større vekt og myndighet i personvernspørsmål. Derfor håper jeg Høyre lytter godt når Datatilsynet uttaler at
Å pålegge flere hundre tele- og internettaktører en plikt til å lagre enorme mengder opplysninger om hvem som kommuniserer med hvem, hvor lenge, og hvor man fysisk befinner seg når kommunikasjonen finner sted, innebærer ikke en styrking av personvernet!
Høyre har lange tradisjoner for å arbeide for personvern. En innføring av DLD vil medføre en betydelig svekkelse i personvernet. Høyre sitter på makten i spørsmålet om DLD. Et ja til DLD er for Høyre et ja til å forkaste 127 år gamle tradisjoner. Et nei til DLD vil forsterke Høyres integritet som et ledende parti på personvern og individets sikkerhet. Derfor er det en politisk syretest at det er Høyre selv som skal avgjøre hvorvidt deres ideologier og politiske grunnfjell vil bestå.
Jeg kjenner flere av Høyres stortingsrepresentanter, mennesker som nyter min største respekt for deres integritet og faglige tyngde. Høyre har klart seg gjennom hardt vær før, jeg håper de gjør det også når stormen skyller opp på deres politiske grunnfjell.
38 kommentarer
-
-
Supert, Magne! Tusen takk skal du ha!
-
-
DLD blir atskillig lettere å inføre, enn fullt EU medlemskap,uansett politisk ståsted.
-
Det må du nesten utdype.
-
-
Dette var fornuftige ord Martin, og en ellers god blogg. Med argumenter som dette mot DLD så er det vanskelig å skjønne at noen kan være for DLD i det hele tatt.
-
Meget bra blogginnlegg .. et ja til DLD fra Høyre vil jo da bli et direkte brudd på eget partiprogram. I så fall kan en ikke ta noen lovnader fra Høyre seriøst!
Meget, meget bra!!!
-
@Grimnir Finnes vel egentlig få argumenter mot DLD her, artikkelens hovedpoeng er en ensidig framstilling av Høyres politikk for å argumentere for hvorfor partiet skal si nei til DLD.
Forøvrig har vi en målkonflikt i denne saken; man vil forebygge/oppdage/oppklare kriminelle handlinger, men samtidig bevare personvernet og unngå å bli “plaget” av politiet og andre ordensholdere. Dette er kun mulig til en viss grad. Vet ikke hvordan det er med dere, men jeg er faktisk villig til å la offentlighetene snoke i hvilke Facebook-profiler jeg er inne på, eller lese smsene mine til mor om de har et brennende ønske om det, hvis det hjelper å pågripe i det minste én pedofil, én terrorist eller én overgriper.
Ville du vært villig til å gjøre det samme?
-
Nei, jeg ville ikke tillat at noen skulle “snoke” på mine sms’er eller annen digital infomasjon. Det jeg derimot ville sagt meg villig til er å gi tilgang til dette ved etterspørrsel.
Foreslår at du leser følgende lenker om du fortsatt mener DLD er en god idé:
http://www.hardware.no/artikler/dette_er_datalagringsdirektivet/80253
http://fyfaane.blogspot.com/2011/01/vi-er-alle-mistenkte.html
http://stoppdld.no/ -
Kall det gjerne en ensidig framstilling, men det er intet annet enn klipp-og-lim fra Høyres partiprogram. Hvis du mener det er ensidig må du gjerne utdype flere aspekter ved deres program.
Det er for øvrig lett å tro at å si nei til DLD er i konflikt med andre samfunnsmål, for eksempel å forebygge, oppdage og oppklare kriminelle handlinger, slik du eksemplifiserer med. Problemet med en slik holdning er at man tar det for gitt at DLD faktisk vil føre til mer kriminalitetsoppklaring. Vi vet at Kripos allerede uten DLD har det de trenger i 97,4 % av sakene, i tillegg foreligger det ingen evaluering som tilsier at oppklaringsprosenten går opp i de landene som har innført DLD. Evalueringsrapporten fra EU lar vente på seg, sannsynligvis fordi effekten av direktivet har uteblitt, noe lekkede dokumenter indikerer.
I kronikken Retten til å være alene skriver jeg hva jeg mener om argumenter som du her benytter. Hvis vi bare tar én pedofil, én terrorist eller én overgriper, så er alt greit, hevdes det. Det er et retorisk trumfkort det er umulig å være uenig i. Alle vil ta pedofile, terrorister og overgripere. Men hvorfor skal vi trekke grensen ved DLD? Innholdet lagres ikke med DLD, så ingen kommer til å lese SMS-ene til din mor. Hvorfor ikke lagre innholdet? Hvorfor ikke ha økt videoovervåking i hjemmet, hvor de fleste overgrep tross alt skjer? Og hvorfor skal vi gi politiet mer informasjon når de allerede henlegger saker hvor de kjenner gjerningsmannen?
Vi vil alle ha økt oppklaring av kriminelle handlinger, men DLD er ikke et egnet verktøy for formålet.
-
Forøvrig: det at man er i denne typen overvåkning betyr ikke at man har noe å skjule, eller at man er terrorist/pedofil/etc.
Argument av denne typen er bare med til å depolarisere debatten. -
Leo F. mener kanskje at vi like gjerne kan operere inn en sporingsenhet i alle nordmenn så deres bevegelser til enhver tid kan bli logget i minst 12 måneder? Da blir det jo veldig enkelt å oppklare forbrytelser.
-
Finurlig tanke, men det finnes fine linjer mellom hensynet til personvernet (jfr. mennskerettighet nr. 12, som meddebattant Sindre har vært så vennlig å sitere for oss) og ønsket om å oppklare forbrytelser.
Dessuten regner jeg med du skjønner at dette vil innebære altfor store omkostninger for staten til at det i det hele tatt er aktuelt å diskutere på det nåværende tidspunkt. Min mening er dermed irrelevant i denne sammenheng, og selv om jeg setter pris på nytenkende visjoner som denne, foreslår jeg at vi begge i stedet bruker vår energi på å diskutere realistiske politiske scenarioer.
-
Jeg er enig i at en slik sporingsenhet i denne sammenheng blir i overkant utopisk, men samtidig er det ikke veldig virkelighetsfjernt. Mange av oss går rundt med en mobiltelefon som kontinuerlig kommuniserer med omverdenen, og som vil bli gjenstand for lagring med DLD. Forskjellen er at vi har den i lomma og ikke som et implantat i nakken.
-
Nei, forskjellen her er at en mobiltelefon har man faktisk valgt å gå med i lomma. Hvis du virkelig synes tanken på at storebror skal vite hvor du befinner deg og hvilke uviktigheter du bedriver er så skrekkelig som mange gir uttrykk for, kan du legge den igjen hjemme.
-
Bruk av mobiltelefon er langt på vei frivillig. Mange har mobiltelefon som eneste telefon på jobben, da beveger man seg ut i en gråsone som grenser opp mot ufri vilje. Hva vil arbeidsgiver hvis man nekter å bruke mobiltelefon fordi DLD er innført?
Videre er mobiltelefonen et kommunikasjonsverktøy, og ifølge menneskerettighetene som tidligere er sitert, har jeg krav på å ha min kommunikasjon i fred.
-
-
-
-
-
Aldri om jeg ville tillatt offentligheten/staten å snoke i mine saker, på ingen måte over hode.
Dette fører til at staten får mer kontroll over ditt liv, og det er ikke ønskelig. Vi har rett til vår frihet!
At staten bruker dette kun for å spore opp pedofile og terrorister har man ingen garranti for, og det er en sjanse jeg ikke er villig til å ta.Folk må tenk selv! Folk bør ikke stole blindt på alt man hører av “altvitende” politikere i media. Å stille seg ukritisk til en sak, er den største tabben man kan gjøre.
-
-
Først, @Grimnir, svar på begge dine kommentarer:
Den første artikkelen var fin, informativ og nøytral. Den endret derimot ikke mitt syn på saken betraktelig.
Den andre artikkelen har jeg vært inne på før. Fånes argumenter blir avvist i kommentarfeltet, så viser bare til det.
Den tredje artikkelen var svært subjektiv, men jeg leste artikkelen kalt “Kunnskapsbank”. Bildet på en kontrollør bidro bare til å understreke hvor komisk redd man er for sitt eget privatliv. Hvorfor vil man på død og liv unngå at myndighetene veit når du ringte kompisen og spurte om å dra på kino, eller Peppes for å få en pizza på døren? Beklager, men om man har rent mel i posen, ser jeg virkelig ikke problemet.
Til din andre kommentar: Fin ordbruk, men noe sånt har jeg aldri implisert.
@Martin: Du argumenterer bedre, og synes til å ha mer kunnskap enn de andre her. Flott at du bidrar til samfunnsdebatten!
Oppklaringsprosenter og lignende har jeg ikke innblikk i, men stoler på at du har rett i det du sier. Allikevel skal du ikke bare ta utgangspunkt i dette, den preventive effekten må også tas med, og det tror jeg du skjønner.
Når det gjelder min mye omtalte melding, retter du meg korrekt, det jeg mente å si var når, hvor og hvordan jeg sendte en sms til min mor. Ikke at dette vipper saken nevneverdig i din favør.
-
Den preventive effekten skal absolutt tas med i betraktningen, men på en helt annen måte enn den du eksemplifiserer med. DLD vil sannsynligvis aldri ha noen preventiv effekt på de som ønsker å begå en kriminell handling. DLD virker derimot preventivt på deres kommunikasjon via de kommunikasjonsformene som omfattes av DLD, slik at de kommuniserer på helt andre måter, noe jeg tidligere har illustrert på en humoristisk måte. Dette vet de kriminelle, og vi har allerede sett eksempler på hvordan kriminelle har kommunisert via for eksempel Gmail og Skype, to tjenester som ikke omfattes av DLD.
Jeg er også litt overrasket over at du gir inntrykk av å være for DLD, men ikke har kunnskap om hvorvidt DLD gir den ønskede effekt eller ei. Skal man først være for et tiltak må man være sikker på at det gir tilstrekkelig effekt, før man dernest veier det opp mot de negative konsekvensene. I saken om DLD ser tilhengerne ikke ut til å ha gjort noen av delene. Senest igår kom en fersk rapport som viser at DLD ikke fungerer.
Vi kan heller ikke innføre DLD bare fordi det er kjekt å ha, sånn i tilfelle. Det reduserer personvernet, i tillegg vil det få store samfunnsmessige kostnader, anslått til mellom 207 og 261 millioner kroner over en femårsperiode.
Å innføre et tiltak som ikke fungerer, reduserer personvernet og får enorme kostnader er ingen tjent med.
-
Blir nødt til å sitere meg selv her.
Man finner seg alltid nye måter å bryte loven på. Hvis politiet hadde sluttet å innføre nye tiltak bare fordi man vet at kriminelle vil finne seg andre måter å bryte loven på, ville de vel fortsatt gått rundt med forstørrelsesglass og pipe.
Selvsagt vil forbryterne finne nye muligheter å kommunisere på; de finner alltid det. Det er en evig dragkamp, og det gjelder å hele tiden forsøke å finne nye måter å bekjempe kriminaliteten på.
Forøvrig synes jeg (for å ta et tall midt i) 230 millioner NOK over fem år ikke akkurat kvalifiserer til “enorme kostnader” ettersom dette hvert år vil utgjøre ikke mer enn 46 millioner per år. Tar du en titt på statsbudsjettet og tar i betraktning hvor unikt dette direktivet er, tror jeg dette er en kostnad staten ikke kommer til å ha noen problemer med å håndtere.
Når det gjelder linken du sendte meg: Å henvise til en partisk kilde fungerer lite troverdig. Si ifra når du kan peke på en nøytralt kilde som sier det samme. Det handler om hvordan man fremstiller det, vet du.
-
Hvem er egentlig disse forbryterne? En kjapp realitetsorientering med Joachim Hammerlins Terrorindustrien har mange DLD-tilhengere behov for.
Du trenger for øvrig ikke å henge deg opp i hvorvidt kilden til informasjon er partisk eller ei, da har du allerede gjort deg opp en mening. Prøv heller å se på argumentene og informasjonen du blir servert, og se om det er noe fornuft i det som formidles, istedet for å avfeie debatten om at informasjonen kommer fra ikke-nøytralt sted.
Å bagatellisere 230 millioner er for øvrig forakt for skattebetalernes penger. Å betale 230 millioner kroner for kanskje tidenes mest omstridte direktiv som i tillegg ikke fungerer, vil ingen akseptere.
-
-
-
-
Dette er vel et klassisk eksempel på “å møte seg sjøl i døra”?
Og for dagens politikere er det oftere blitt “regelen” enn unntaket. De har således lang erfaring i å definere seg bort fra en ubehagelig problemstilling.Faktum er vel at dagens terrorister og kriminelle for lengst har funnet ut hvordan de skal kommunisere dersom DLD blir vedtatt.
Dermed vil fangsten kunne bli helt marginal for våre politimyndigheter.
De som sitter igjen med “svarte-per” er de lovlydige borgere som nå må akseptere at ikke navngitte personer kan sitte å lytte inn på telefonsamtaler om forsikringsforhold, sykdomshistorikk, arve-diskusjoner, skolesaker og helsespørsmål som ellers hører familien til.Hverken Høyre eller Ap vil noen gang få min stemme dersom de presser igjennom dette. Her går grensen!!!
-
Man finner seg alltid nye måter å bryte loven på. Hvis politiet hadde sluttet å innføre nye tiltak bare fordi man vet at kriminelle vil finne seg andre måter å bryte loven på, ville de vel fortsatt gått rundt med forstørrelsesglass og pipe.
Det gjelder å forhindre det man kan, og i dette tilfellet virker DLD som en mulig løsning på problemet når det gjelder kommunikasjon pr. telefon eller over Internett som kan kobles til ulovlige handlinger.
Dessuten bør du, ettersom det allerede har blitt nevnt flere ganger i diskusjonen, ha fått med deg at det ikke er innholdet i kommunikasjonen som blir lagret, men tid, sted og hvordan den utføres. Du trenger altså ikke bekymre deg om at noen skal sitte og tyvlytte på deg som klager over utslettet ditt til legen.
Det å kaste seg inn i diskusjonen uten i det hele tatt å gidde å lese igjennom de tidligere kommentarene får dessverre det hele til å virke impulsivt og useriøst.
-
Jeg er stygt redd at også lagring av innhold kan bli en naturlig fortsettelse av DLD. Hva sier tilhengerne da? Først stemmer man for et tiltak, men når tiltaket man selv har vært med på å innføre tar en helt naturlig men uønsket retning, hva gjør man da?
Dessuten er det ikke alltid nødvendig å lagre innhold for å få en forståelse av hva som foregår. Det holder å se at leo.f@hemmeligadresse.no har sendt e-post til olafia@rikshospitalet.no. Jeg tviler på at det finnes de som synes lagring av slik info bør skje lenger enn nødvendig.
-
Sorry jeg er sein på å svare, har ikke planer om å stikke av riktig enda.
Det å sitte og spekulere i mulige fortsettelser av DLD blir for diffust. Den tid, den diskusjon.
Forøvrig har du nok rett i at det kan være mulig å trekke enkelte konklusjoner ut i fra de dataene som bli lagret. Det de fleste imot DLD dog tar for gitt i denne sammenheng, er at denne dataen på en eller annen måte skal komme på avveie. Etter alt dette oppstyret (gitt at DLD innføres) føler jeg meg svært trygg på at staten vil sikre oss for slike uheldige situasjoner.
Selvsagt kan man aldri sikre seg 100%, men hvis du er redd for at kona di skal få bekreftet mistanken sin om at du er utro, ville jeg heller fokusert på å ikke la mobilen min ligge ubevoktet enn å gå rundt og bekymre meg over en databank med millioner av bokstaver og tall i seg, høyst sannsynlig langt utenfor hennes juridiske rekkevidde.
Regner med du er klar over at fallende kokosnøtter er statistisk mer dødelig enn haier? En metafor å tenke over, med tanke på hvilke ting som virker mest fryktinngytende, og hvilke man faktisk bør være mest redd for.
-
Denne grenseløse troen på at staten skal forhindre alt som er vondt og fælt er litt naiv. Staten har ingen insentiver for å sikre dine data, fordi staten får ingen konsekvenser hvis slike data kommer på avveie. Det er operatørene som får jobben med sikring, og selv om de har langt bedre insentiver er det allikevel mange hundre desentraliserte databaser med svært personsensitiv informasjon de sitter på. Det vil før eller siden komme på avveie, noe vi har sett eksempler på før.
-
Leo F. skrev:
Det å sitte og spekulere i mulige fortsettelser av DLD blir for diffust. Den tid, den diskusjon.
Utvidelser av DLD er her allerede. Idag skriver Stavanger Aftenblad om hvordan EU vil lagre informasjon om flypassasjerer inn og ut av EU i fem år.
-
-
-
-
-
@Leo
“Hvorfor vil man på død og liv unngå at myndighetene veit når du ringte kompisen og spurte om å dra på kino, eller Peppes for å få en pizza på døren? Beklager, men om man har rent mel i posen, ser jeg virkelig ikke problemet.”
Jeg vil gjerne snu på dette litt. HVORFOR skal myndighetene vite om jeg har snakket med en kompis, og i så fall både hvor jeg og han var når vi gjorde det ?
La meg sitere Menneskerett nr 12
Ingen må utsettes for vilkårlig innblanding i privatliv, familie, hjem og korrespondanse, eller for angrep på ære og anseelse. Enhver har rett til lovens beskyttelse mot slik innblanding eller slike angrep.
Nå skal altså loven pålegge mine isp og telefonleverandører til å logge “all” min digitale kontakt med omverdenen. Er ikke det en vilkårlig innblanding i privatlivet mitt så vet ikke jeg …
-
Det er litt merkelig at det er så mange som er imot innføringen av DLD, når lignende metoder allerede blir utstrakt brukt i Norge. Trafikkdata som DLD rammer, blir i stor grad allerede logget av internettleverandører og lignende, men at det ikke er fastsatt minimums- og maks. lagringstid slik som DLD vil (henholdsvis 6 og 24 mnd.).
De som er opptatte av personvern burde være klar over følgende:
* Som sagt blir trafikkdata i stor grad allerede lagret.
* Det er kun tid, sted og involverte parter som blir loggført. Selve meldingene og annet blir ikke loggført.
* Trafikkdata blir ikke automatisk tilsendt politiet. Politiet må hente ut trafikkdata i begrenset omfang i forhold til rent konkrete saker.Til Sindre: det er ikke et vilkårlig inngrep i privatlivet ditt om informasjonen kun lagres, og som sagt gjøres dette allerede i stor grad i Norge.
-
Det er helt riktig at trafikkdata lagres allerede idag. De som ser på dette som et argument for å innføre DLD, bør være klar over følgende:
1. Formålet med DLD er overvåking.
2. Formålet med dagens lagring er fakturering.
3. Lagringens omfang utvides.
4. Man har allerede tilstrekkelig data.Jeg har tidligere skrevet detaljert om alle disse punktene, både hva gjelder trafikkdata og oppklaringsprosenter.
-
-
En av grunnen til at vi bør frykte DLD selv om vi har “rent mel i posen” er at myndighetene i dette tillfellet er representert som blant annet “flere hundre tele- og internettaktører”. Herunder finner vi utviklere, saksbehandlere, lærlinger, teknikkere osv.
Det er alt for mange mennesker som kan hente ut data – og som ikke nødvendigvis ønsker å bruke dette i en juridisk sammenheng.
Å noen av disse vil kanskje se muligheten til tjene penger på å selge opplysningene videre.
-
@Sindre: Som du sikkert vet er statens hensikt med DLD å gi politiet et nytt våpen i krigen mot den stadig mer teknologibaserte kriminaliteten i Norge. Det innebærer å lagre data- og mobiltrafikk slik at man kan – hvis man skulle trenge det – hente frem opplysninger om kommunikasjon og informasjonsutveksling.
Hvis du ringte kompisen din for å planlegge et attentat på statsministeren er det derfor i høyeste grad nødvendig at staten vet om når og hvordan samtalen fant sted.
Om du derimot ringte for nettopp å foreslå en tur på kino er dette en samtale helt irrelevant for noen som helst myndighet, og det at tid og sted for denne samtalen er lagret et sted i blant millioner av andre vilkårlige tall ser jeg ikke problemet med. Det får være grenser for hvor paranoid man skal være.
Argumentet om menneskerettighetene er derimot verre å parere; der må jeg vise til Wikipedia, som omtaler Personvernkommisjonens holdning til direktivet.
Den omfattende lagringsplikten som følger av direktivet kan etter Personvernkommisjonens oppfatning være problematisk i forhold til nødvendighetsprinsippet og proporsjonalitetsprinsippet. Kommisjonen etterlyser på denne bakgrunn en grundig konsekvensutredning og dokumentasjon for behovet for lagring (både lagringstid og omfanget av opplysninger)
Vi får altså vente og se hva EU svarer til dette.
@Mats: Hvis en går rundt med en slik mistro til folk rundt seg er jeg redd man ikke kommer langt i livet. Jeg kan berolige deg med at jeg tror myndighetene vil sørge for strenge retningslinjer rundt behandlingen av denne informasjonen, og ikke lar hvilken som helst deltidsarbeider eller lærling få en slik tilgang at den kan misbrukes.
Dessuten finnes det nok langt enklere måter å tjene penger på, lovlig eller ei.
-
@Leo F: Det er alt for mange eksempler på at både myndighetene og de private ikke får til det som er intensjonene.
DnB Nor: Ansatte ved DnB Nor har moret seg med kontoutskriftene til Ari Behn og andre kjendiser.
Wikileaks viser at folk vil dele opplysninger som ikke var ment for deling. Noen for samvittighetens del, andre for penger.
Som et lite apropo til “mistro til folk” så kjenner du vel til Enron, WorldCom, Bernard Madoff, Lehman brothers mm.
-
Hensikten høres nobel ut, men en slik tanke forkaster flere generasjoner god rettspraksis. Idag praktiseres det man på latin kaller In dubio pro reo, på norsk gjerne kalt uskyldspresumsjonen. Du er uskyldig inntil det motsatte er bevist. Det er ikke din jobb å bevise din uskyld, det er anklager som skal bevise din skyld. DLD legger opp til det motsatte.
Dette høres banalt ut, men det er et svært sentralt prinsipp. Se eksemplene i artikkelen jeg lenker til.
-
Jeg synes ikke uskyldspresumsjonen høres banal ut, tvert imot, det er et svært viktig prinsipp i en stat som ønsker å ha et fungerende rettsvesen. Argumentasjonen din, derimot, kunne jeg nok vært mer enig i.
Er det du prøver å si at med DLD vil alle nordmenn være “skyldige”? I hva?
DLD legger overhodet ikke opp til noe slikt, det kan faktisk hjelpe en med å bevise sin uskyld, ved å stadfeste f.eks. hvor vedkommendes mobiltelefon (og dermed oftest eieren) befant seg til en gitt tid.
-
Leo F. skrev:
DLD legger overhodet ikke opp til noe slikt, det kan faktisk hjelpe en med å bevise sin uskyld [...]
Det er nettopp det som er å snu uskyldspresumsjonen på hodet. Er jeg uskyldig skal ikke jeg ha behov for å bevise noe som helst.
-
Dere kan diskutere i det vide og brede om DLD vil fungere, om det vil bli for dyrt, om det vil ha store utslag på oppklaringsprosenten. Problemet er at hensikten så åpenbart er overvåkning av borgere i et fritt land, og dermed i utgangspunktet skal være forkastelig for enhver demokratibevist debattant.
DLD ville ikke ført til at Norge ble et overvåkningssamfunn over natten, men det sender skumle signaler, og er et uttrykk for en trend som er alt annet enn betryggende for min personlige rettsikkerhet og ytringsfrihet.
På samme måte som Leo sier at DLD kan ha en preventiv virkning på eventuell kriminalitet, kan den ha en negativ preventiv virkning på ytringsfriheten. Enkelte personer som har informasjon som absolutt burde komme ut kan velge å ikke gjøre dette, nettopp fordi de vet at myndigheten vet nøyaktig hvem de er, hvor de er, og deres bakgrunn få sekunder etter at informasjonen er ute. Retten til Anonymitet i samfunnsdebatten må forsvares for nesten enhver pris!
Sist men ikke minst vil den første rettsaken med informasjon fra DLD bli ekstremt problematisk da det hele faktisk skrider mot vår egen grunnlov § 100. ” Ingen kan holdes retslig ansvarlig for at have meddelt eller modtaget Oplysninger, Ideer eller Budskab” du holdes altså ikke rettslig ansvarlig for å ha motatt eller medelt informasjon.
-
-
-
-
-
Om det ikke er ille nok med det som allerede er en del av DLD så kan vi nok være ganske så sikre på at direktivet kommer til å bli utvidet.
EU kommer allerede med forslag som selvfølgelig skal benyttes i kampen mot terror og i etterforskningen av alvorlig kriminalitet. Og bare vent, det kommer til å komme mer. Lagring av flyreiser i 5 år – http://www.vg.no/reise/artikkel.php?artid=10021526
Man kan selvfølgelig si at jeg gjør ikke noe galt så da er vel ikke så farlig at denne informasjonen blir lagret. Det er selvfølgelig ikke så skummelt at man kan finne ut at jeg reiste mellom Oslo og Stockholm på et bestemt tidspunkt.
Det som derimot er verre er når man begynner å koble sammen all den informasjonen som etter hvert vil bli lagret. Hvem jeg ringer, sender e-post til, nettsteder jeg besøker, hva jeg googler, kredittkorttransaksjoner, flyreiser, hotell, hvilke varer du kjøper, bompasseringer med bil, reiser med annen offentlig transport (T-banen), når er TV’n min på, når husalarmen min er aktivisert og slik kan jeg fortsette å ramse opp ting som kan overvåkes.
Alt er selvfølgelig ikke så aktuelt å lagre med begrunnelse i kampen mot terror og kriminalitet, men politikerne kommer allikevel til å forsøke med samme argument. Dessuten kunne jo gjerne varehandel- og reklamebransjen gjerne ha tenkt seg tilgang på mer informasjon om hva forbrukerne foretar seg når.
Tror ikke jeg liker den retningen samfunnet vårt utvikler seg i…
La oss håpe at de første som “felles” av all denne informasjonen er de politikerne og byråkratene som har vært med å innføre DLD. Ja om de ikke sørger for at de selv ikke overvåkes. Det hadde vært noe for Wikileaks det.
-
He he, Höire holdt kun fast ved prinsippet om at *skal* inn i EU.
Linken din til programmet der de sier det stikk motsatte av vedtaket for DLD, er dessverre ikke lengre gyldig.
Har du synspunkter? Legg igjen en kommentar!
RSS og trackback
Med RSS kan du abonnere på nye kommentarer som postes til denne artikkelen.
Du kan legge igjen et trackback fra ditt eget nettsted ved å benytte trackback-adressen til denne artikkelen. Eventuelle tracback ser du under.
Flere artikler
- Facebook på børs
- Lightroom og metadata
- Holder de ord
- The Greatest Bits 3
- Røde kjemper
- Fremdrift
- Skydebatten
- Supertankere og robåter
- IT-realitetsorientering
- Altinn-skandalen
Enda flere artikler? Besøk arkivet.
Bekkelund.net er en blogg av Martin Bekkelund, hvor han lufter sine tanker om IT og IT-politikk. Martin arbeider til daglig som seniorrådgiver, foredragsholder og skribent i IT-bransjen, hvor han veileder bedrifter og organisasjoner i strategisk bruk av IT. Les mer...
© 1995-2012 Martin Bekkelund
Opphavsrett • RSS • Kontakt
Magne D. Antonsen
26. januar 2011 16.51
Hei, Magne fra VG Nett her. Nå har jeg lagt innlegget ditt på Lesernes VG som dagens anbefaling.