04.02.11 • 11 kommentarer
Leste du Storebror dreper? Nå er oppfølgeren Idealistene her, en bok om norsk venstresides flørt med regimer som har tatt livet av 100 millioner mennesker.
Rundt 100 millioner mennesker ble drept eller sultet til døde som følge av kommunistiske eksperimenter, hovedsaklig utført av Lenin, Stalin og Mao. Nazismen kritiseres — med rette — for å ha tatt livet av rundt 20 millioner mennesker, og uten å bagatellisere størrelsesforholdet står nazismen for en femtedel av antall døde sammenliknet med kommunismens ofre. Det heldigvis uakseptabelt å være nazist i dagens samfunn. Men med slike dødstall bak seg, er det stuerent å være kommunist, eller sosialist for den saks skyld?
Idealistene er underholdende på en småbisarr måte, men samtidig desto mer opplysende for oss som kun gjennom trøtte timer på ungdomskolen ble forsøkt formidlet politisk historie fjern fra vår egen virkelighet. Boken har fått gode anmeldelser i både Dagens Næringsliv og Aftenposten (anmeldelse ikke på nett), blant annet på grunn av det grundige arbeidet Bård Larsen har lagt ned i å formidle detaljene på en presis måte.
Jeg anbefaler Idealistene varmt for alle som alle som ønsker å lære mer om den norske venstresidens omgang med kommunistiske stater. Som det står på baksiden av boken: Venstreorienterte medløpere valgte bort friheten til fordel for dogmene. Men de valgte aldri bort sin egen frihet.
Jeg må jo si at jeg blir litt overrasket hvis en bokanbefaling er alt som skal til for å miste din respekt. Jeg har fortsatt respekt for deg, uansett hvor uenig jeg måtte være i dine meninger eller eller eventuelle feil du måtte begå.
Jeg er helt enig i at det har skjedd mye på venstresiden i norsk politikk. Mitt poeng, og poenget med boken, er ikke nødvendigvis å kritisere dagens politikk som føres av venstresiden, men å belyse historikken.
Samtidig er det jo interessant at for eksempel Sosialistisk Venstreparti i sitt program omtaler regimer med svin på skogen i varme ordlag. Imidlertid ser vi at også Sosialistisk Venstreparti har beveget seg mot sentrum i politikken, og fremstår idag som et alternativt sosialdemokratisk parti, i motsetning til hva det gjorde før det kom i regjering.
Regimer med det vi kaller høyrepolitikk har også sine svin på skogen, slik jeg også skriver i selve artikkelen. Lengst til høyre har man nazismen, og enkeltindivider nærmere sentrum har flørtet med nazismen. Disse enkeltindividene ble da også ekskludert fra sine respektive partier for denne flørtingen. Det er altså en vesensforskjell på hva enkeltindivider foretar seg og mener på egenhånd, kontra representanter for hele partier.
Partinavnet Venstre har for øvrig ikke sin opprinnelse i å være et parti på venstresiden i politikken, men er begrunnet med sin fysiske plassering til høyre og venstre. Venstre er Norges eldste parti og har helt siden starten vært tuftet på liberalismen som ideologi, og ingen venstrevridde ideologier.
Det er tydelig at du tar bokanbefalingen som en personlig kritikk av det å være kommunist eller sosialist. Det er ikke tilfelle. Forsøk heller å fokusere på bokens innhold — hvordan kommunistiske og sosialistiske regimer har tatt livet av rundt 100 millioner mennesker i jaktene på å oppfylle kommunistisk eller sosialistisk politikk.
For det første – i hvilket program nevner SV regimer med svin på skogen i varme ordelag? Arbeidsprogram, prinsipprogram, handlingsprogram? Jeg kan ikke huske å ha lest noe om det i verken noen av delene, og kan ikke skjønne hvor det skulle stått.
Grunnen til at det heter “venstresiden” og “høyresiden”, er jo nettopp den fysiske plasseringen Venstre ble oppkalt etter. Dersom venstresiden skal kalles venstresiden, må vi huske hvorfor det er slik. Fra wikipedia: “Begrepene venstre- og høyresiden stammer fra den franske revolusjon der Ludvig 16 i 1789 plasserte sine konservative støttespillere til høyre for seg, og de liberale og revolusjonære til venstre i den franske nasjonalforsamlingen som var dette året.”
Jeg tolker boken som en kritikk av sosialisme (og kommunisme, men jeg forsvarer ikke kommunisme). At du anbefaler boken for folk som vil lære mer om “den norske venstresidens omgang med kommunistiske stater”, ser jeg som en fremstillelse av at dette handler om dagens venstreside. Dette er kanskje noe som handler om AKP (ml) og NKP, men jeg vil ikke si det handler om hele den norske venstresiden. AP har nok sine svin på skogen, men både Rødt og SV ble dannet på 70-tallet, og man kan neppe si at en samlet venstreside har leflet med diktaturiske regimer.
Tja, etter alt godt Even sa om deg kan jeg nok aldri miste respekten for deg totalt, men jeg mener at en slik bokanmeldelse er respektløs og ganske provoserende (derav mine sterke ord).
I SVs arbeidsprogram for perioden 2009-2013, kan man i Kapittel 11: Fred og solidaritet lese følgende:
SV ønsker en aktiv politisk dialog med Cuba for å styrke demokratiet og for å støtte Cubas unike rolle blant utviklingsland som eksempel på offentlig helsetjeneste, utdanning og katastrofeforebygging.
En vag formulering, men dog. Selv om det ikke er relevant for dette temaet, er det allikevel interessant å se hvordan forholdene egentlig er på Cuba. Når man videre kjenner historien om hvordan den cubanske revolusjon ble gjennomført i 1959, er Cuba et regime man ikke ønsker å assosiere seg med.
Du må gjerne bedrive polemikk rundt navnet Venstre, men det endrer på ingen måte det faktum at Venstre helt siden stiftelsen i 1884 har vært et politisk parti tuftet på liberale verdier. At både liberale og revolusjonære ble plassert til venstre, trenger ikke å bety at de representerte samme politiske syn.
Idealistene er på ingen måte en kritikk av en samlet venstreside, men av enkeltindivider, deres handlinger og derigjennom påvirkning av de politiske partiene de på den tiden var medlem av. Selv om Idealistene er utydelig på enkelte områder, er dette allikevel en tydelig tråd gjennom hele boken.
Jeg anbefaler deg å lese Idealistene, så kan vi diskutere videre de punkter i boken du deretter måtte være uenig i, eller mener er feil. Kan hende kan jeg kanskje skaffe deg et gratiseksemplar også.
Dette er tendensiøst, usaklig og med en helt forskrudd historisk vinkling. Ren politisk skittpakke. Sletter abonnementet nå.
Da jeg anbefalte Storebror dreper var du like kritisk da som nå, og like lite spesifikk.
Hadde du enda bare tatt deg bryet med å forklare hvorfor du mener dette er «tendensiøst, usaklig og med en helt forskrudd historisk vinkling», så hadde vi hatt et langt bedre utgangspunkt for diskusjon enn det du legger opp til.
Hver gang vi har hatt politiske uenigheter har jeg bedt deg om å utdype nærmere, for å skape forståelse for ditt standpunkt og for å dokumentere dine påstander. Det har aldri skjedd.
Historieskrivning forankret i Civita, tankesmien smidd etter Milton Friedmans lest bør man i det minste nærme seg med et kritisk blikk. Og, linken du antyder til dagens venstreside er, som forrige innsender påpeker, tendensiøs.
Forøvrig: dersom Civita ønsker at dagens sosialister skal stilles til ansvar for Stalin et al’s herjinger (evt. ta lærdom av osv) bør nok nevnte tankesmie også ta en selvransakende timeout foran speilet. Augusto Pinochet, anyone?
All politisk lektyre leses med kritisk blikk. Bård Larsen har gjort en grundig jobb med dokumentasjonen i Idealistene, noe han har fått ros for både i Dagens Næringsliv og Aftenposten. Hvis det er noe av innholdet du er uenig i, mener er feil eller på annen måte fortjener ekstra oppmerksomhet i et kritisk lys, er du hjertelig velkommen til å lufte tankene dine her.
Jeg tviler for øvrig sterkt på at Civita ønsker at dagens sosialister (og kommunister) skal stilles til ansvar for hva sosialister og kommunister har foretatt seg i andre land. Dette ble for øvrig diskutert på Civitas frokostmøte hvor boken ble lansert.
Ser for øvrig at Bård Larsen, forfatter av Idealistene, kom meg i forkjøpet med en fin kommentar til balansen mellom kritikken mellom høyre- og venstresiden.
Nå skal jeg på ingen måte påberope meg å være nøytral. Men hva angår Civita så er du i det minste en smule upresis. Om du for eksempel hadde lest Civitas utgivelse “Marked og moral” ville du finnet mye (berettiget) kritikk av Milton Friedman. Du vil nok forøvrig oppdage at de fleste i Civita er større tilhengere av Friedrich Hayek.
Og så vidt jeg vet har aldri Civita støttet totalitære regimer av noen farge. Selvsagt mye fordi tankesmien fremdeles er ganske ung (ca. 10 år). Kanskje du mener at det finnes mennesker på høyresiden i norsk politikk som støttet Pinochet? Ja, det var et par stykker i Unge Høyre en gang. De ble visst ekskludert. Se ellers “Høyres historie” for en god selvransakelse fra høyresiden.
Med RSS kan du abonnere på nye kommentarer som postes til denne artikkelen.
Du kan legge igjen et trackback fra ditt eget nettsted ved å benytte trackback-adressen til denne artikkelen. Eventuelle tracback ser du under.
Enda flere artikler? Besøk arkivet.
Bekkelund.net er en blogg av Martin Bekkelund, hvor han lufter sine tanker om IT og IT-politikk. Martin arbeider til daglig som seniorrådgiver, foredragsholder og skribent i IT-bransjen, hvor han veileder bedrifter og organisasjoner i strategisk bruk av IT. Les mer...
© 1995-2012 Martin Bekkelund
Opphavsrett • RSS • Kontakt
CingT
4. februar 2011 11.01
Jeg hadde aldri trodd jeg skulle si dette til en så respektabel mann som deg, men du mistet nettopp min respekt.
Den norske venstreside var noe annet for femti år siden enn det den er i dag, på samme måte som det er under to hundre år siden ditt eget parti ble regnet som venstresiden i Norge (derav navnet). Mye har skjedd siden den tid.
Regimer med det vi vil kalle høyrepolitikk i dag har sine svin på skogen de også. Likevel har vi i dagens norske venstreside en forkjærlighet for å fokusere på den elendige politikken den norske høyresiden vil føre i Norge i dag, når vi først skal kritisere. Livet til dagens afghanere har mer betydning for den politikken vi vil føre enn livet til de 20 millionene som døde i Sovjet, selv om det selvsagt er en tragedie, det også.
Men hvis dere vil kritisere oss for å følge de som vi forlengst har forlatt og fjernet som forbilder (for ikke å snakke om de nye generasjonene, meg inkludert, som aldri har hatt og aldri kommer til å ha de som sine forbilder), i stedet for å fokusere på vår faktiske politikk, må dere jo for all del det.
Jeg er fortsatt en stolt sosialist.