Om Martin
Martin liker
Same shit, new wrapping
07.02.11 • 16 kommentarer
Dette er en videokassett. Den hadde sin storhetstid på 80- og 90-tallet, for så å avgå en stille død en gang etter 2000. Men hva gjør vi med innholdet?
Akkurat som med videokassetten, avgikk min videospiller en stille død en gang for lenge siden, og har ikke vært savnet. Før nå. Nylig kom jeg over en eske med gamle videokassetter som var ryddet vekk. Videokassetter jeg brukte mine surt oppsparte penger på å kjøpe.
Nå sitter jeg i stua og stirrer på en voksen mengde videokassetter som jeg ikke får spilt av. Problemet avstedkommer umiddelbart to alternative løsninger:
- Kjøpe en ny videospiller
- Laste ned de samme filmene fra nettet
Det første er ikke spesielt aktuelt. Teknologien er utdødd og jeg vet ikke en gang om det er mulig å få kjøpt videospillere lenger. Nå går det i DVD og Blu-ray.
Dermed lar jeg meg friste av alternativ 2. Spørsmålet er, gjør jeg meg til lovbryter ved å laste ned filmene fra nettet? Filmindustrien vil sannsynligvis si ja. Jeg, derimot, har reflektert litt rundt akkurat dette.
Da jeg kjøpte videokassetten du ser på bildet var det fordi jeg ønsket filmen som ligger på kassetten. Det var derfor jeg kjøpte akkurat den kassetten og ikke en tom en. Det var også derfor den kostet litt mer enn en tom videokassett.
Ergo har jeg altså betalt for innholdet og ikke det fysiske mediet, det vil si videokassetten.
Ergo eier jeg også en rettighet til å holde et eksemplar av innholdet, altså filmen.
Ergo kan jeg laste ned filmen fra nettet.
Tankerekken er i hvert fall besnærende. Om det faktisk er gjennomførbart rent juridisk er heller tvilsomt. For alt jeg vet kan det være det står en bitteliten tekst på videokassetten om at jeg kun har eierskap til innholdet på det mediet jeg har kjøpt det på.
16 kommentarer
-
Neste skritt i den tankerekken (jeg har også fundert på det der) er muligens slik:
Jeg har lov til å ta en kopi av media jeg har kjøpt/fått. Det er loven i dag.
Så er det rettighetene til å ta en kopi av en hvilken som helst versjon av filmen/boken/plata (Nattevagten, dansk VHS, ser jeg), eller til den faktiske versjonen du har fysisk handa de på.
Det er en merverdi i kommentarspor/ekstramateriale/teksting/kvalitet osv. Du har en dansk VHS som sikkert har engelsk språk og dansk tekst. Det er den versjonen du har kjøpt.
Så kan du i så fall digitalisere denne?
- Ja. Helt klart.Kan du laste ned en hvilken som helst versjon av denne filmen på nett?
- Kanskje ikke. Neppe. Nei.
Den utvidede versjonen med regissørens kommentarer, norske undertekster og bedre bildekvalitet (DVD/HD) har du muligens ikke kjøpt retten til. Den versjonen koster vanligvis mer.Så det vanskelige spørsmålet:
Kan du laste ned en digitalisering av den danske versjonen av denne VHSen? (altså: noen har gjort just det samme som du setter opp som alternativ 1, jeg antar det er digitalisering som er formålet med VHS-spilleren)
- Det er kanskje lov? Det burde nok være det i alle fall.
Rettighetene for media er ikke rettighetene til konsepter, men til produkter. Produkter kan segregeres og kategoriseres til ulike betalere, og den digitale økonomien må gjenspeile dette. Oversettere må også betales, ekstramateriale er fortsatt noe noen av oss synes det er greit å betale ekstra for.
-
Filmindustrien vil at du skal betale for samme innholdet flere ganger. Derfor ville de ha motsagt deg i denne logikken.
Men uansett, piratlivet er et godt liv. Iallfall frem til film- og TV-industrien klarer å faktisk tilby meg innholdet for salg på nettet. Det er iallfall et bedre liv enn å skulle krangle med å fylle opp huset med ‘engangs’ plater.
-
Jeg har tenkt en del på dette, og spesielt mer konkret i forhold til musikk. Jeg har uten dårlig samvittighet lastet ned musikk jeg har kjøpt på vinyl, som er et mye hyggeligere format å ha hjemme, men lite praktisk på tur.
Jeg er nok enig i at ikke er juridisk helt greit, men det virker jo så enkelt og rett frem.
Men i forhold til videokassettene dine – og sikker også vinyl – kan et poeng være at innholdet ikke er det samme. Det er ikke bare en kvalitetsforskjell, men ofte forskjellig redigering og lydmiks, og også forskjellig ekstrainnhold. Og viktigst av alt er det kanskje utgitt av en helt annen distributør. Så det er nok dessverre ikke så helt enkelt.
Men det hadde vært spennende å tenke litt rundt løsninger i forhold til eierskap av film og musikk som ikke er koblet mot eierskap av konkrete disker, kassetter eller liknende.
-
Hej Martin
Du får faktisk stadig købe en videospiller her i Danmark
endda en kombineret VHS/DVD-afspiller…Jeg mener det var i Bilka eller Føtex jeg så den… måske I har en lignende butikskæde i Norge?
Hilsen
-
I Norge er det lov med privatkopiering. Se http://www.norwaco.no/Privatkopiering. Kompenseringsordningen er finansiert over statsbudsjettet, så en digital kopi vil ha bidratt like mye til denne ordningen som f eks en blank dvdr eller vhs.
-
Ta med deg alle filmene og en overgang fra Scart-USB nordover, så kan vi digitalisere. Jeg har fortsatt en VHS-spiller stående i kjelleren..
-
Har samme scenario selv. Etter flere rydde- og kasteøkter, sitter jeg fortsatt igjen med noen meter VHS-filmer av en viss kvalitet.
VHS-spilleren døde for noen år siden, reparerte den for 1600,- året før den vandret til de evige kretskortmarker.
De få VHS-spillerene det er mulig å kjøpe i dag, er av ganske laber kvalitet. Bilde er rett og slett dårlig, så som kilde for digitalisering er det elendig.
En del kvalitetsfilmer kjøpte jeg på nytt fra Canada (DV-Depot anyone?). Godt utvalg, grei pris og kjapp levering med DHL. De ble kjøpt opp av et annet selskap, rotet såpass at de mistet meg som kunde.
Noe er derfor også kjøpt i butikk i Norge. En del av klassikerne til en hyggelig pris i “kassa på Rema”.
Neste milepæl ble overgangen til mediasenter i stua. Først en gammel XBOX med XBMC, så en AppleTV med XBMC. Kjørte en periode amerikansk iTuneskonto for å kjøpe og leie filmer via Apple, men det er for mye styr å shoppe amerikanske iTunes gavekort på eBay. For nei, du kan ikke bruke norske/europeiske gavekort på amerikansk konto.
Satt meg så ned for å rippe mine egne DVDs, for jeg synes et mediabibliotek på en NAS-enhet XBMC når er vakkert. Søkbart, katalogisert og lett tilgjengelig på TV, iPad og andre PC’s. Men, hvordan skal jeg rippe? Hva? For å ha en reell backup av mine fysiske plater, startet jeg å rippe til image, dvs. inkl. alle lydspor og ekstramateriale. Det. Tar. Lang. Tid. Veldig. Lang. Tid. Rett og slett så lang tid at jeg orker ikke.
Så, da bedriver man torrenteri da. Rett og slett fordi det er enklest. Problemet er grenselandet man setter seg selv i. Jeg blir neppe saksøkt for å laste ned en film jeg eier fysisk på BÅDE VHS og DVD. Men, greier man å falle for fristelsen til å klikke på linken til de filmene man ikke har “rettigheter” til da? Det er jo så altfor enkelt!
Selvfølgelig har de fleste av oss selvbeherskelse nok til å unngå dette.
Så er jo spørsmålet heller om man må anse det å kjøpe samme film nok en gang i elektronisk format er en “fee” for å slippe formatproblem/konverteringsjobb. Men, med DRM risikerer man fort å havne i en lignende situasjon i det øyeblikket man velger annen tjenesteleverandør.
-
Slik jeg ser det presenterer du faktisk ett market:
- Konvertering av gamle, analoge medier (i.e. VHS og kassettbånd) til digitale medier (DVD og CD, evt datafiler for video og lyd).Slik konvertering må ansees som lovlig, så lenge man bare gjør det til eget bruk (spredning av mediet er ikke lov).
Jeg vil tro det er mange som sitter på gamle VHS og kassetter, kanskje nok til at det å bedrive konvertering kan være en kommersiell lønnsom idé?
-
Det er vel nettopp denne problemstillingen filmbransjen prøver å adressere ved Ultraviolet. Fant en artikkel jeg skrev på det her: http://www.dinside.no/847419/ultraviolet-drm-er-paa-vei-tilbake
-
Aner ikke hvordan dette forholder seg rent juridisk, men jeg vil tro at intensjonen i “avtalen du inngikk” da du kjøpte filmen neppe var at du hadde fri tilgang til alle versjoner av filmen i fremtiden. I så fall tror jeg kanskje du ville måtte betale litt mer enn 69,95
Jeg skal ikke hevde jeg aldri har lastet ned filmer og musikk selv, men som hovedprinsipp liker jeg å gi mitt bidrag til de som har laget produktet ved å betale det det koster, også ved å kjøpe nye eksemplarer når det er ny teknologi tilgjengelig. Dersom jeg ikke synes det er verdt prisen bruker jeg heller min forbrukermakt til å la være å kjøpe produktet. Hvis en film ikke er verdt 50-100 kroner er den neppe verdt to timer av ditt liv uansett
Jeg reflekterte litt over dette for et års tid siden da jeg for første gang kjøpte en film for fjerde gang. Først kinobillett, så VHS, deretter DVD, og til slutt Blu-ray. Produktet ble bedre for hver gang (muligens med unntak av kino/VHS, men da fikk jeg fleksibiliteten av å se filmen hjemme), og jeg tror jommen prisen ble lavere for hver gang også. Filmen var forøvrig Starship Troopers…
Ellers kjøpte jeg meg en ny VHS-spiller omtrent rett før de sluttet å selge de, for å unngå å havne i den fellen der
-
Noe av den samme prolemstillingen hadde jeg for en ukes tid siden. Samboeren har fått seg ny pc, og jeg insisterte på linux på den.
Så kom oppfordringen om å “legge inn The Doors Cdene mine”. Jepp, rippe noen CDer, det er vel lett tenkte jeg. Men neida, etter å ha slitt i flerfoldige timer fant jeg ut at disse CDene hadde en slags kopibeskyttelse. Rippe andre CDer gikk greit, men The Doors var bare å glemme. Jeg prøvde å google litt, men gav opp.. To søk på diverse BT-steder og jeg hadde lasta ned alle CDene i 192 kbps mp3. Dvs, akkurat samme kopien jeg ville sittet igjen med om jeg faktisk fikk rippa cdene (så skal det nevnes at jeg også laste ned et par vi ikke eide, som et slags “plaster på såret” for alle “problemene).
Poenget er: jeg vil selv anse det som helt ok å laste ned en rip av en cd jeg allerede eier. Problemet med torrents er jo at du bidrar til å redistribuere materialet til andre, som (sannsynligvis?) ikke eier produktet i utgangspunktet. Der tror jeg rettsvesenet ville tatt meg om det noen gang ble noen sak av dette.
Og, når det gjelder gamle VHSer kontra blueray-rips er det vel egentlig snakk om en ny versjon, med bedre kvalitet, flere kommentarspor etc. Det blir vel sidestillt med å hevde man har “lov” til å laste ned en rip av en remastered CD når du eier orginal LPen fra 1970? Noe må jo finansiere denne “nyproduksjonen” det er å gå fra LP til CD, eller VHS til blueray?
-
Det virker som at det filmindustrien vil, er at du kjøper en ny digital kopi, på et nytt “engangsformat” hver eneste gang filmen blir utgitt på et nytt fysisk medium de kan forurense (plastproduksjon, emballasje, søppel, frakt til butikk, osv) verden med.
Jeg tror imidlertid at forbrukerne begynner å få nok av denne prehistoriske tankegangen. Don’t Make Me Steal er et eksempel på nettopp dette; en underskriftskampanje som forsøker å få filmindustrien til å våkne på samme måte som musikkindustrien endelig ser ut til å ha gjort (selv om de ikke er helt i mål enda, spesielt med tanke på å ha eierskap til digitalt materiale i CD-kvalitet uten å også måtte eie en en fysisk CD).
Vi får håpe filmindustrien våkner. Krigen de kjemper mot fildeling skaper bare tapere, kanskje i særdeleshet nettopp filmindustrien selv. Det er både trist og frustrerende at de ikke evner å begripe dette selv.
-
Har ikke finlest alle kommentarene, men Toshiba kom nettop med en ny maskin som spiller av både DVD, VHS og Blu-ray og har en innebygd harddisk på 320GB som kan ta opp alle disse formatene. Den heter D-BW500 og du kan se bilde av den her:
http://www.crunchgear.com/2011/02/02/toshiba-d-bw500-blu-raydvdvhs-recorder-and-320gb-hdd-rolled-into-one/
I første omgang så er den kun tilgjengelig i Japan, men havner sikkert fort på eBay.Så da kan alle de som har gamle familiefilmer på VHS bruke denne for å digitalisere dem.
-
Et relatert problem (for meg) er at wimp.no som jeg er kunde hos har en god del plater der man kun kan streame dersom man har kjøpt platen i høykvalitets mp3 først, f.eks. alle albumene til Peter Gabriel. Jeg har nesten alle på CD, så hvorfor skulle jeg betale tilnærmet full pris enda en gang?
Dette med å ta betalt for innhold er fryktelig vanskelig. Man kunne jo tenkt seg en slags lisensmodell der man kjøper seg retten til å se et verk mange ganger, og kun betale for eventuelle merkostnader i distribusjonsform. Slike lisenser burde være lov å arve, gi bort eller selge. Dersom du f.eks. har sett en film på kino så er det registrert, og du kan kjøpe DVD-en litt rabattert slik at du ikke betaler for selve filmen om igjen, kun for kostnader for media, distribusjon, ekstraspor, m.m. Når jeg har kjøpt Gabriels plater på CD synes jeg hvertfall at jeg burde ha rett til å streame dem i wimp, kanskje ved å ta dem med meg til Platekompaniet og vise dem fram og bli registrert som eier.
Dersom man lagde et veldig enkelt opplegg rundt dette og hatt et fornuftig prisnivå så ville kanskje bransjen faktisk fått mer penger fra kundene sine, som ikke lenger føler de blir behandlet som kriminelle.
-
Det er liten grunn til å tvile på at et mer åpent og tilgjengelig og copyright-system vil kunne gi et mye større salgsvolum enn dagens begrensende regime. Johanna Blakleys TED-foredrag Lessons from fashion’s free culture underbygger dette på en veldig overbevisende måte, ved å sammenligne salgstall og modeller for henholdsvis moteindustrien og underholdningsindustrien.
Moteindustrien tjener ufattelig mye mer enn underholdningsindustrien, uten noen av de samme “beskyttelsene” som underholdningsindustrien har i copyright o.l. Det finnes ikke copyright på klær, vesker, sko, osv., (det finnes imidlertid merkevarebeskyttelse) men allikevel tjener moteindustrien mer enn underholdningsindustrien kan drømme om. Det er derfor meget gode grunner til å sette spørsmålstegn ved hele copyrightsystemet og hvorvidt det er formålstjenlig eller om det rett og slett virker mot sin hensikt.
-
Har du synspunkter? Legg igjen en kommentar!
RSS og trackback
Med RSS kan du abonnere på nye kommentarer som postes til denne artikkelen.
Du kan legge igjen et trackback fra ditt eget nettsted ved å benytte trackback-adressen til denne artikkelen. Eventuelle tracback ser du under.
Flere artikler
- Facebook på børs
- Lightroom og metadata
- Holder de ord
- The Greatest Bits 3
- Røde kjemper
- Fremdrift
- Skydebatten
- Supertankere og robåter
- IT-realitetsorientering
- Altinn-skandalen
Enda flere artikler? Besøk arkivet.
Bekkelund.net er en blogg av Martin Bekkelund, hvor han lufter sine tanker om IT og IT-politikk. Martin arbeider til daglig som seniorrådgiver, foredragsholder og skribent i IT-bransjen, hvor han veileder bedrifter og organisasjoner i strategisk bruk av IT. Les mer...
© 1995-2012 Martin Bekkelund
Opphavsrett • RSS • Kontakt
Veronica
7. februar 2011 13.10
er det ikke nettopp dette industrien selv sier da? Så det er et veldig godt poeng. Du har jo kjøpt filmen. Og da kan du jo lage kopier av den. Men den teknologien finnes ikke mer og du bruker et alternativ. Kunne du fått VHS-filmen over på PC-en så ville du jo kanskje gjort det.