Om Martin
Martin liker
Et spørsmål om tillit
05.04.11 • 9 kommentarer
Ronny gjør brekk. Ronny er kriminell. Nylig har noen av naboene til Ronny fattet mistanke om Ronnys nattlige aktiviteter, og ringt politiet. En stille natt, mens Ronny er ute på et av sine nattlige tokt, slår politiet til og tar Ronny på fersk gjerning. De har overvåket Ronny i en kort periode, på bakgrunn av mistanke om kriminelle handlinger.
Martin, derimot, gjør ikke brekk. Martin er ikke kriminell. Politiet overvåker ikke Martin, fordi Martin ikke er mistenkt for noe kriminelt.
Forskjellen er åpenbar. Man overvåker personer mistenkt for kriminelle handlinger. Mennesker utenfor mistanke overvåker man ikke. Det har man ingen grunn til. Man er uskyldig inntil det motsatte er bevist, heter det i følge uskyldspresumsjonen, et av våre grunnleggende samfunnsprinsipper.
Prinsippet er enkelt. Jeg stoler på at du ikke er kriminell, ikke gjør brekk, og du stoler på det samme om meg, før det foreligger konkret mistanke om det motsatte, slik det gjorde med Ronny.
Tillit, kalles det.
Høyres tolkning av tillit
I Høyres prinsipprogram, som de gikk til valg på i 2009, kan man som aller første setning på side 3 lese følgende:
Høyre vil bygge samfunnet på tillit til enkeltmennesket.
Tillit til enkeltmennesket, reklameres det. Høyre stoler på at jeg ikke er kriminell. Høyre stoler på at jeg ikke gjør brekk. I hvert fall hvis man skal stole på Høyre.
Imidlertid stoler ikke Høyre på at jeg ikke er kriminell. Høyre stoler ikke på at jeg ikke gjør brekk. Det er derfor de nylig sa ja til å innføre Datalagringsdirektivet (DLD), et direktiv som lagrer informasjon om all din bruk av internett og mobiltelefon — hvor du er og hvem du snakker med — hele døgnet, hele året. Høyre synes det er viktig å overvåke Martin. Bare sånn i tilfelle Martin skulle bli kriminell. Bare sånn i tilfelle Martin skulle gjøre et brekk. Bare sånn i tilfelle.
Så hvis ikke Høyre stoler på deg, hvorfor skal du stole på dem?
Tillit til enkeltmennesket. Vakre ord. På papiret.
Høyre har bevist at de ikke stoler på meg.
Og vet du hva? De stoler ikke på deg heller.
9 kommentarer
-
Det forkjemperne av direktivet tenker er at DLD ikke er overvåkning. Med denne ideen kan de avfeie alle artikler, kronikker, kommentarer, brev osv. osv. fra motstanderne med og si at vi tar feil og de har rett. Dette har vist seg svært effektivt.
“Jeg ønsker og lagre informasjon om deg. Men slapp av, det er ikke farlig. Jeg lover at jeg ikke skal se på informasjonen, så derfor er ikke informasjonslagringen overvåking!”
Vi og forkjemperne har forskjellig syn på hva overvåkning er, noe som har gjort at forsvarerne har kunnet hoppe elegant over de viktige spørsmålene. Fordi vi er uenige, og siden begge parter vet det, hva med og akseptere at vi er uenige å si “tvangslagring av borgeres kommunikasjon” noen ganger i stede for overvåkning. Kanskje det med litt flaks kan trenge forkjemperne lengre inn i hjørnet, Bekkelund?
-
Flaks at denne saken ikke på noen måte er noe viktig, og ikke kommer til å ha noe betydning eller innvirkning i det hele tatt i samfunnet vårt. Annet enn at kanskje det blir noen flere demostrasjoner nå og da.
-
Skulle ønske du hadde rett!
Anonyme varslere og kilder til media i viktige saker har unektelig vært med å forme vårt samfunn. Fremtidens helter vil pga DLD føle større risiko til å bli eksponert. Vi må dessverre akseptere at en del av disse velger å “holde kjeft”.
Denne saken vil ha en betydning for samfunnet vårt, og vi kan ikke skylde på uflaks!
-
Flaks at du ikke er analytiker, da.
-
Ja, da ville jeg jo hatt rett. ;o)
-
La oss legge flåseriet til side.
Hvorfor mener du at du har rett?
-
-
-
-
Siden ingen klaget før innstrammingen (og utvidelsen) DLD medfører, så ser jeg ikke helt at konsekvensene av direktivet kan bli like høye som media og demonstranter skal ha det til.
Vi har lenge hatt overvåkning, og DLD gjør ikke annet enn å stramme inn reglene, og utvider overvåkningen. Siden ingen demonstrerte i gaten før, kan det tyde på at overvåkning er OK, så lenge det ikke blir for mye, og at DLD går over akkurat den grensen på hva som er OK. Jeg tror derimot ikke at det er tilfelle. Jeg symes det ser ut som folk demonstrer fordi de ikke visste om at det var overvåkning i det hele tatt, og at de hadde demonstrert like mye om det ble forlenget fra 1 uke til 1 måned.
Saken er fortsatt den at alt dette ikke vil ha noen konsekvenser for politikken i landet vårt. Utdanningspolitikken vår blir ikke rammet, økonomien blir den samme, og utenrikspolitikken kjører som før. Til og med om en skandale skulle komme, noe mange “ønsker”, så vil konsekvensene være ganske små sett i forhold til resten av den politiske agendaen vår.
Tiden vil vise =)
-
Du presenterer en subjektiv vurdering av DLD. Det er jo noe helt annet enn rett og galt, og åpner i langt større grad for uenighet og diskusjon. Og det er jo bra.
Du skriver at «[...] ingen klaget før innstrammingen (og utvidelsen) DLD medfører». Det er ikke helt riktig. For eksempel er det tidligere uheldige hendelser og påfølgende klager som gjør at vi frem til DLD innføres kun har tre ukers lagringstid på IP-adresser.
Når en faginstans som en ISP som Tele2 (og mange andre) velger å kutte ned lagringstiden på IP-adresser, er det nettopp av frykt for hva som kan skje med de. Utvidet lagringstid på slike data er ikke noe ISP-ene ønsker ansvar for — konsekvensene kan bli uheldige, slik motstanderne hevder.
Videre skriver du at «Vi har lenge hatt overvåkning, og DLD gjør ikke annet enn å stramme inn reglene, og utvider overvåkningen.» Det avhenger selvfølgelig av hvordan man definerer overvåking. I dag lagres trafikkdata for forretningsformål, ikke for overvåking. DLD er endrer formålet med trafikkdata fra den enkelte ISPs forretningsmessige behov til overvåkingsformål. Selv om man «bare» utvider eksisterende lagringspraksis betyr ikke det at formålet er det samme og at det er uproblematisk.
Du skriver også at få som har demonstrert i gatene før, noe som kan tyde på at dagens lagringspraksis er OK, men at du heller tror at folk ikke vet at de har blitt overvåket tidligere. Det kan vi bare spekulere i, men jeg tror mange folk — spesielt teknologer — har vært svært bevisst akkurat dette. Samtidig er det viktig å huske det jeg har skrevet tidligere i denne kommentaren at dagens lagringspraksis ikke har oppstått tilfeldig, men er etablert på bakgrunn mange års erfaring, behov, klager og dialog med kundene.
Hvilke politiske konsekvenser DLD vil få er usikkert. Så vidt meg bekjent er det ikke foretatt noen innenrikspolitiske analyser av DLDs konsekvenser. Det nærmeste vi har er en vurdering av konsekvensene for EU, hvilket skulle tilsi at vi like gjerne kunne sagt nei til DLD.
Derimot er jeg uenig i at de økonomiske konsekvensene forblir uendret. Utvidet lagring har sin kostnad, en kostnad ISP-ene selv må dekke og som igjen må dekkes av kundene. Faktum er at Arbeiderpartiet og Høyre, som stemte for DLD, ikke kjenner kostnaden. De aner ikke hva de kostnadsmessig selv har vedtatt.
Selv forventer jeg ingen synlige skandaler i kjølvannet av DLD. De er de usynlige skandalene som er problemet.
Så spørsmålet er ikke om du har rett, men om du får rett.
-
Har du synspunkter? Legg igjen en kommentar!
RSS og trackback
Med RSS kan du abonnere på nye kommentarer som postes til denne artikkelen.
Du kan legge igjen et trackback fra ditt eget nettsted ved å benytte trackback-adressen til denne artikkelen. Eventuelle tracback ser du under.
Flere artikler
- Facebook på børs
- Lightroom og metadata
- Holder de ord
- The Greatest Bits 3
- Røde kjemper
- Fremdrift
- Skydebatten
- Supertankere og robåter
- IT-realitetsorientering
- Altinn-skandalen
Enda flere artikler? Besøk arkivet.
Bekkelund.net er en blogg av Martin Bekkelund, hvor han lufter sine tanker om IT og IT-politikk. Martin arbeider til daglig som seniorrådgiver, foredragsholder og skribent i IT-bransjen, hvor han veileder bedrifter og organisasjoner i strategisk bruk av IT. Les mer...
© 1995-2012 Martin Bekkelund
Opphavsrett • RSS • Kontakt
Mats
5. april 2011 13.48
Det virker som om at direktivet skulle innføres uansett hva som ble sagt av motargumenter. Jeg skjønner bare ikke hvorfor? Hvem er det Høyre og Arbeiderpartiet jobber for? Hva får de igjen for dette?
Er det forresten noen av dere som sletter telefonloggen på mobilen i frykt for at noen nær dere skal kunne lese den? De som gjør det har som regel en veldig god grunn. Man trenger ikke å være kriminell for å ville holde noe “hemmelig”. Hvis(!) dataene kommer på avveie vil de teoretisk sett kunne bli et produkt. “Legg inn telefonnummer, dato, og kr. 100,- og du får vite hvem vedkommende snakket med denne dagen. Legg ved kr. 50,- ekstra og du får også vite hvor vedkommende har vært. Hvert tredje søk er gratis!“