28.04.11 • 4 kommentarer
I begynnelsen av april ble den norske nettjenesten Bokskya lansert og kritikken har ikke latt vente på seg. NRKbeta skriver at Bokskya er verre enn ingenting, Forbrukerrådet er skeptiske, Dagbladet kaller det en tung start og navnevalget harseleres med.
Jeg har lenge hevdet at det er bedre å lansere tidlig og halvveis enn alt for sent. Å lansere noe halvveis, noe uferdig, krever imidlertid aktiv oppfølging og pleie. Man må sjøsette skuta mens den fortsatt er en robåt og ikke en supertanker. Da kan man raskt og med enkle grep endre kurs for å utbedre feil, forbedre løsningen og ikke minst endre løsningen i henhold til kritikk og ønsker fra de første brukerne.
Tirsdag kunne man i Dagens Næringsliv (papir, s. 62) lese informasjonssjef i Gyldendal Norsk Forlag, Bjarne Buset, kommentere kritikken, hvor han blant annet skriver at
[...] prosjektet fikk fortjent kritikk, men mye ble også grundig misforstått. Det er synd, for løsningen er egentlig både åpen, enkel og forbrukervennlig.
(Uthevingen er min egen.)
Jeg har ikke prøvd Boksya, så for alt jeg vet har Buset rett. Det vil alltid være brukere med kompetanse under gjennomsnittet, som ikke klarer å bruke enhver løsning. Men bør ikke så massiv kritikk lede til selvkritikk utover de tekniske problemene? Har alle kritikerne misforstått? Hva med at det heller er det konseptuelle designet til Bokskya som ikke fungerer?
På nett er det ikke rom for misforståelser. På nett får man ikke anledning til å forklare brukerne hva løsningen egentlig gjør. Brukerne har dannet seg en oppfatning av hva løsningen er allerede før de kommer på besøk.
Enten må du klart og tydelig sette agendaen for en ny trend, eller følge brukernes forventningsmønster. Hvis ikke blir Bokskya fort til Boktåka hvor folk går seg bort og forsvinner.
Problemstillingen du skisserer er en av de mest omdiskuterte, ikke bare for digitalt innhold, men i hele IT-bransjen generelt; hva skal kundene akseptere av leverandørbindinger og hvorfor aksepterer vi dem i så stor grad som vi gjør?
To av de nærmeste eksemplene er Apple og Kindle. Hvorfor aksepterer vi så tett og nærmest uløselige leverandørbindinger?
Svaret ligger i brukeropplevelsen. Så lenge leverandørbindingen er usynlig og uproblematisk, og løsningen brukervennlig, reflekterer ikke kunder hvorfor leverandørbinding er et problem. De bruker jo produktet eller tjenesten slik de selv ønsker.
Med det oppfordrer jeg ikke til å lage en løsning full av leverandørbindinger, men heller fokusere på hvilke faktorer som er utslagsgivende for kundene. Skal man forsøke å oppsummere kritikken mot Bokskya kan man si at kritikken både er rettet mot leverandørbindingene så vel som brukervennligheten.
Jeg forstår konseptet med Bokskya, og jeg tror faktisk det er et godt konsept. Problemet er, som du også har tatt kritikk for, at konseptet ikke er kommunisert riktig. Selv om brukerne tar feil må Bokskya ta ansvaret.
Spørsmålet er hva som blir det neste for Bokskya? Blir det endringer i løsningen og konseptet, eller blir det endringer i kommunikasjonen?
Hvordan kan man si at bokskya egentlig er en god løsning? Og att det ikke er noe i veien med produktet, men med brukerveiledning og kommunikasjon?! Bokskya er lite intuitiv. Etter mye plunder og heft får du ned boka. Da overskygges beklageligvis alt dette av den forferdelige og uelegante brukeropplevelsen ved å faktisk forsøke å lese en bok.
For meg er diskusjonen om at man låser seg til en leverandør uinteresdant. Jeg bruker gjerne en eneste leverandør for resten av livet, så lenge det fungerer, er enkelt, brukervennlig og gir en god og elegant brukeropplevelse.
Løsningen er en gedigen skuffelse, og jeg er enig med NRK beta; dette er verre enn ingenting. Ikke et kjempeproblem for meg personlig, jeg klarer meg, og kjøper mine bøker fra Amazon. Da slipper man iallfall de hårreisende norske prisene
Seth Godin har i dag en fin kommentar om temaet: Share your confusions.
Med RSS kan du abonnere på nye kommentarer som postes til denne artikkelen.
Du kan legge igjen et trackback fra ditt eget nettsted ved å benytte trackback-adressen til denne artikkelen. Eventuelle tracback ser du under.
Enda flere artikler? Besøk arkivet.
Bekkelund.net er en blogg av Martin Bekkelund, hvor han lufter sine tanker om IT og IT-politikk. Martin arbeider til daglig som seniorrådgiver, foredragsholder og skribent i IT-bransjen, hvor han veileder bedrifter og organisasjoner i strategisk bruk av IT. Les mer...
© 1995-2012 Martin Bekkelund
Opphavsrett • RSS • Kontakt
Bjarne Buset
28. april 2011 14.05
Jeg tror ikke vi er uenige om dette, Martin. Kunden har alltid rett, og i digitaliteten mer enn noen gang. Likevel ville jeg i DN-artikkelen (som for øvrig fins på blogg her)minne folk om at de neppe mener alvor med å ønske seg EN butikk som er like lukket som Kindle. Artikkelen må leses på bakgrunn av at jeg allerede har lagt meg temmelig flat i offentligheten på vegne av Bokhylla-prosjektet. I et stort intervju i Dagsavisen (som dessverre ikke fins på nett) sa jeg blant annet dette:
“Jeg mener fortsatt Bokskya er en god løsning, men kundeveiledninger og kommunikasjon om det vi har levert er skandaløst dårlig. Vi legger oss flate og vil prøve å reparere det vi kan i løpet av kort tid”.
Så kan jeg selvsagt ikke forutsette at folk leser eller finner alle artikler, men sånn er’e når folk absolutt skal klamre seg til det papiret…